Endringer

==='''16 Andebu Prestegård'''===

Angående navnet Andebu henvises til Kulturbindet, s. 5. Foruten de der gjengitt forsøk på forklaring anfører [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] også flere andre muligheter, men konkluderer med at navnets opprinnelse er usikker. En av disse muligheter er å anta at første ledd i den gamle form Andabu skulle være eieform av et personnavn Andi; NG finner dog en slik forklaring mindre rimelig, da ingen av de andre bygdenavn på -bu synes å inneholde et personnavn. Imidlertid har, som påpekt av Kåre Lunden (i Maal og Minne 1970, s. 136 ff), en rekke gårdsnavn på -bu et personnavn som første ledd, og bygdenavn er i mange tilfelle opprinnelig gårdsnavn. Derfor kan det godt tenkes at vi også i Andabu har et personnavn som første ledd. Den amerikanske forsker Christopher S. Hale, som i sin avhandling «Place Names in the Parish of Andebu» (Chicago 1972), studerer stedsnavnene i vår bygd, er av samme oppfatning, og han heller til at vi har å gjøre nettopp med navnet Andi, som også ellers finnes i norske stedsnavn. Lignende meninger forfektes av cand. philol P. A. Nordseth i «Tbg. Blad» for 4/9 1976 og i «Maal og Minne» h. 3/4 for 1979; han mener dog at Anund er det personnavnet som snarest kommer i betraktning.

*1820: I god drift. God havn, skog til behov og noe til salg. Endel rydningsjord på havnens bekostning.

*1869: Har 884 mål åker og eng [heri innbefattet alle husmannsplassene], mest av god og middels beskaffenhet; endel myr kan oppdyrkes. Noe tungdrevet. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bok selges for 45 spd.

__TOC__

Som et kuriosum kan nevnes at presten Michael Crøger i 1739 har fanget 4 ulveunger i en av ham oppsatt ulvestue.

I 1801 hadde presten Faye 2 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.

==Forskjellig om bygningene på prestegården og gårdsdriften==

[[Fil:Andebu_presteg%C3%A5rd_1890.jpg|mini|Fra Andebu prestegård ca. 1890.]]

Det gamle stabburet ble revet i 1968/69. I 1949 ble også anlagt trykkvannsanlegg og nytt elektrisk pumpeanlegg; utgiftene ble delt mellom kommunen og Kirkedepartementet. Ellers har det i de senere år vært foretatt en rekke større og mindre reparasjoner. Ny silo er bygd, og betydelige arealer drenert. Ny forpakterbolig ble bygd i 1971.

==Reduksjonen av prestegårdens areal==

I 1907 var gårdens areal 266,5 mål dyrket jord (mot i 1865 oppgitt til 884 mål, da iberegnet alle husmannsplassene) og 1973 mål skogmark og havn. I 1970 var det dyrkede areal 200 mål, kulturbeite 50 mål, heimeskog 50 mål, skog under skogvesenets forvaltning 1280 mål. Før første verdenskrig besto gårdens besetning av 4 hester, 15 storfe og 10—12 ungfe. Av omtrent samme størrelse var besetningen ca. 1950. I 1905 ble avlingen oppgitt til 80 hl havre, 20 hl rug, 25 hl hvete, 60 hl poteter, 160 hl turnips og fôr til en reisehest, og det ble solgt melk for kr. 2000 i året. Ca. 1950 var avlingen ca. 20 tonn korn, 50 tonn poteter og 60 tonn kålrot, dessuten ca. 200 lass høy. I dag er driftsmåten ensidig korndyrking.

==Forpaktere==

I det følgende omtaler vi de enkelte bruksnr. i nummerorden, bortsett fra bnr. 4, som er plassert under Østre Flåtten. Kullerød, Moland, Skjeggerød, Hagen og Ødegården har tidligere vært husmannsplasser; om dette, se særskilt avsnitt ndfr.

[[Fil:016.001.001.jpg|mini|Håsken. Andebu prestegård]]

==Bruksnummere==

==='''Bruksnr. 1''', Prestegården (skyld 1762 øre)===

(I matrikkelen kalt «Ødegården».) Se Østre Flåtten gnr. 15, bnr. 2, som egentlig er gnr. 16, bnr 4.

[[Østre_Flåtten#Bruksnr._2.2C_se_under_bnr._1_.28e.g._Gnr._16.2C_bnr._4.29|Østre Flåtten bnr. 2(Solberg)]].

===Bruksnr. 5, Ødegården (skyld 88 øre)===

* '''Drift:''' Småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser.

===Bruksnr. 6, Skjeggerød (skyld mark 1,78)===

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

===Bruksnr. 8, Moland (skyld mark 1,10)===

Festet i 1947 av ''Hans Bleika Olsen''.

===Bruksnr. 11, Åsgård (skyld 2 øre)===

* '''Drift:''' Driften er opphørt for bnr. 11, men gjenværende jorder blir drevet under gnr. 18 bnr. 10 "Tunheim" da mye av den opprinnelige gården er blitt assimilert av sentrumsaktiviteter som Andebu varesenter, posthus, bibliotek, vinmonopol og bensinstasjon m. flere.

===Bruksnr. 12, Kullerød nordre (med Kirkeåsen) (skyld mark 1,05)===

''Einar Nyhus'' overtok alene i 1995. Areal 1,3 mål.

===Bruksnr. 16, Granheim (skyld 11 øre)===

2012 '''Bygg C.''' Nytt bygg mot riksvei inneholdende SFO og avd. for elever med spesielle behov. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.003.jpg|C-blokka]].

Skolen hadde en klasse på hvert trinn fram til midt på 90-tallet. Etter den tid har tallet økt til 13-14 klasser.

Torp Skole ble nedlagt 2003.

Den 11. august 1937 ble det holdt et møte av de 4 komitemedlemmene fra sykepleieforeningen, foreningens styre og andre interesserte hvor det ble bestemt å danne foreninger rundt om i Andebu, Høyjord og Kodal for å skaffe penger til gamlehjem. Foreningene skulle hver for seg arbeide på den mest formålstjenlige måten. Disse foreningene gjorde et imponerende arbeid og var gode ambassadører for gamlehjemssaken. Da bygget sto ferdig i desember 1959 kunne foreningene overføre i alt kr. 124 000 til kommunekassen øremerket inventar. Et betydelig beløp etter den tids kroneverdi.

'''1959–1989 Hentet fra jubileumsberetningen og Andebu kommunes historie ved Nils Grytnes.'''

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:

|}

I begynnelsen av 1700-tallet finner vi første gang nevnt husmenn på Moland. Det er ''Peder Øvre Moland'' og ''Jens Kristoffersen Nedre Moland'', som i åra 1716—18 hver betaler årlig 1 daler i krigsskatt. I 1723 er det likeså to husmenn på Moland; de sår tils. 8 t havre og før 6 naut og 4 sauer. ''Jens'' var g.m. Kari Knutsdatter, søster av Kristen Knutsen Østre Flåtten; 9 barn som levde opp: Kristoffer, g.m. Anne Jensdatter, d. 1742, 33 år gl.; Kristoffer giftet seg igjen 1743 m. enken Marte Abrahamsdatter Ektvedt, men døde alt året etter på Ektvedt, 28 år gl.; Mari, g.m. Anders Sørensen Bakerød i Vivestad; de øvrige søsken var: Anne, Knut, Ellef, Jakob, Ingeborg, Kristen (d. 1750) og Berte. Jens selv d. 1746, 54 år gl.; skiftet viste en netto på 4 rdl. — ''Lars Borgersen'', Nedre Moland, g.m. Kari, fikk 1756 datteren Edel; han d. 1765, 62 år gl. — Fra nå av følger vi Øvre og Nedre Moland hver for seg.

====Øvre Moland====

''Jens Pedersen'' var husmann ca. 1760—1802. D. 1802, 66 år gl., bror av Erik Pedersen Hogsrød (se Ø. Flåtten, Bruk 3). G. 1760 m. Kari Torstensdatter Brekke, f. 1727, d. 1802. 4 barn, som alle døde små.

Øvre Moland ble 1895 utskilt fra prestegården og i 1897 solgt til ''Anton Josefsen'' (se videre ovfr., bnr. 10).

====Nedre Moland====

''Jakob Pedersen'' var husmann ca. 1760—1800. D. 1800, 72 år gl.; g.m. Gunhild Jensdatter, d. 1813, 91 år gl. 5 barn: 1. Peder, f. 1759, se ndfr. 2. Jens, f. 1761, bodde i Kristiania; korporal ved artillerikorpset. 3. Hans, f. 1763, g. 1814 m. Johanne Marie Kristoffersdatter, tjenestepike på Andebu pgd., f. ca. 1774. 4. Anne, f. 1766, g. 1821 m. husmann, em. Knut Eriksen, Kullerød. 5. Else, f. 1769, d. 1802. Jakob etterfulgtes som husmann av sønn