Bakke

64 Bakke

Navnet, som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.

Bålag: Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.

Skylden. Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	5	2	6	3	1
1667	1	1	4	2	5			16	Sår 5 t, trær 1 t
1723	1	1	7		4			16	7 t havre
1803	2	1	3						4 t
1820	3	2	4 à 5						4 t havre
1835	3	2	6		4				¼ t bygg, 5 t havre, 3 t poteter
1865	3 (+ 2 plasser)	2	11		6			122 skpd.	⅜ t hvete, ¾ t bygg, 10 t havre, 7 t poteter	4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
1875	4 (+ 2 plasser)	3	5	2	2				¼ t t hvete, ⅞ t bygg, 8 t havre, 5 ¾ t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3
• 1888: 5
• 1904: 6
• 1950: 10

Antall personer.

• 1711: 4
• 1801: 16
• 1845: 12
• 1865: 23
• 1891: 27

Andre opplysninger.

• 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
• 1803: Fornøden skog og havn.
• 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt.
• 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.

Sag og kvern.

Vi hører ikke om sag på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var besiktelse på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer. I 1820 nevnes både sag og kvern.

Eiere og brukere

I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.

Helge er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av Arne, visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645. Lars Halvorssøn, også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.

Ole var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke kjøpt av

Rasmus Hanssøn 1699—1728. Hadde fra ca. 1690 bodd på Stålerød (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.

PART 1. Anne Asgautsdatter ca. 1730—39. Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).

PART 2. Peder Rasmussen ca. 1730—51. Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i Vestre Skorge (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.

Lars Rasmussen, som altså i 1751 var blitt eier av hele Bakke, hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen Ådne (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen Svindalen (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Rasmus Larsen 1789—99. Kom hit fra Tolsrød (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til Abraham og Isak Pederssønner fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.

BRUK 1 a.

Isak Pedersen 1799—1859. F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen Østre Nøklegård (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se Svindalen, bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.

BRUK 1 b.

Abraham Pedersen 1799—1818. Han bodde på Ådne (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.

Bruk 2

Abraham Larsen 1789—1826. F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se Svindalen, Bruk 2. 5. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn

Lars Abrahamsen 1826—63. F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av Svindalen (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til

Abraham Andersen 1863—87. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til Ellefsrød (se d.g., bnr. 3).

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16).

Kalt Bakkedammen.

Jakob Isaksen 1859—69. F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra Skarsholt (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn

Lars Anton Pedersen 1894—1937. F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til

Karl Grønoset 1947—54. F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til

Gunnar Framnæs 1954—1978. Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til

Kari og Ingar Aadne. Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård, Ådne, gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggelse og ca. 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se Ådne, gnr. 66, bnr. 10.

Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.

Marknavn: Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).

Besetning (ca. 1950): 3 kuer, 1 gris og noen høns.

Oppdatering 2014

Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med gnr. 66, bnr. 2, Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.

Bruksnr. 2 (skyld 70 øre).

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til

Johan Andersen 1871—76. F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til

Karl Johan Johansen 1878—85. G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til

Gullik Larsen 1885—1914. F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til Ingeborg Bakke (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).

Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1966—.

Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67).

Peder Abrahamsen (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.

Bruksnr. 4 (skyld mark 1,91).

Abraham Andersen solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen

Peder Kristensen 1887—1909. F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke Ingeborg Bakke satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn

Hjalmar Bakke

Hjalmar Bakke 1920—26. F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror

Ingvald P. Bakke 1926—35. F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på Kleppan, bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken Mathilde Bakke i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til

Lars Holmen 1948—66. F. 1911 i Holmen (Vestre Skorge, bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til Vidaråsen Landsby.

Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.

Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1966—.

Vidaråsen Landsby.

Vidaråsen Landsby.

Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.

Vidaråsen Landsby

Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)

Oppdatering 2013

Potetopptaging

I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert. Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.

Gårdskart Vidaråsen Landsby.

I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet «Water, Science and Technology».

Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.

Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen.

Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene.

Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.

Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.

Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).

Abraham Andersen solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn

Anders Abrahamsen 1887—96. F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 Ellefsrød bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt Skarsholt, bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til

Torger Olsen 1896—1909. F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i Svindalen (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. Askjem; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se Skarsholt, bnr. 5 og Øvre Skjelland, bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn

Olaf T. Bakke 1915-47. F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen (Østre Hallenstvedt, bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen (Andebu prestegård, bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se Østre Nøklegård, bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til Østre Nøklegård, bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til Anders Karlsen, som året etter for samme pris solgte videre til

Albert Bager 1948—57. F. 1912, skogsarb. (en tid veivokter), g.m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se Ådne, bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til Anders Døvle (personalia, se Døvle, bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med Lars Holmen på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til Vidaråsen Landsby. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn

Rolf Døvle 1968—2016. (personalia, se Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen)). Overtatt av

Roar Døvle 2016— .

Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre).

Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av

Anton Eriksen 1894—97. Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til Abraham Jensen Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til

Anton Larsen 1906—35. F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn

Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.

Ludvig A. Bakke 1935—57. F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til Johan J. Bråthen, som i 1964 solgte videre til

Knut Haukjem 1964—1995. F. 1924 i Veggli, d. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927, d. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, styrm., bor på Hvittingfoss. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen og bosatt i Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954; bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes.

Bertha Johanne Haukjem 1995—2006. Etter Bertha`s død i 2006 ble gården overtatt av sønn

Kjell Vidar Haukjem 2006—2018.Se ovenfor.

Kristoffer Husby 2018–

Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921.

Bebyggelse: Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.

Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre).

Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.

Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til Johan Anton Olsen Dalen (hans og familiens personalia, se Dalen (Trolldalen, bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til

Johan Ellefsrød 1929—71. F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900, d. 1992. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, d. 2015, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar, d. 2014; bosatt Ljøsterød, bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn

Ingar Ellefsrød 1971–2015, (personalia, se bnr. 10).

17.07.2020 - overdratt fra Asta Ellefsrød til Steinar Ellefsrød

18.11.2022 - solgt til Mathias Gram Ellefsrød

Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier nydyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler.

Bebyggelse: Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944.

Besetning (ca. 1950): 4 kuer, 15—20 høns.

Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre).

Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av

Peder Bakke 1948—57. F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til

Albert Bager 1957-1966, (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til Vidaråsen Landsby (se ovfr.).

Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre).

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til Henry Jahnsen, som i 1954 solgte igjen til Odd Andersen. Personalia, se Ellefsrød bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til Phyllis Jacobsen (bodde her), som i 1971 solgte det til Vidaråsen Landsby (se ovfr.).

Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre).

Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen

Ingar Ellefsrød 1949—2015. Han bygde her s.å. F. 1921, snekker og tømmerm., g.m. Asta Møyland, f. 1927, d. 2020. Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: – 1. Steinar, f. 1950, g.m. Irene (Skatvedt), f. 1951. Deres barn er: Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum; (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo; (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002, og Mathea, f. 2004.). – 2. Kjell, f. 1951, g.m. Rita (Ormestad), f.1951. Deres barn er: Cathrine, f.1972, g.m. Sigmund Berg, f.1968; (barn: Eilev, f. 2006.); de bor i Andebu. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Marker. f. 1976; (barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016); de bor i Skien. – 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. – 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992. Etter Ingars død overtok enken Asta eiendommen.

Asta Ellefsrød 2015—2020.

Overdratt 2.12.2020 til Steinar Ellefsrød, Kjell Ellefsrød, Bjørn Ellefsrød og Terje Ellefsrød.

02.12.2020 - Solgt til Ivar Myhre og Gunn Ambjørg Solvang.

Oppdatering 2017

Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange av de litt eldre husene i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd. Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:

• Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus ,Bjarne Hynne på Torpehagan.

• Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badestua på Bråvold. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.

• Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.

• Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18 , Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.

• Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll , det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammerlov Berg på Nøklegård.

• Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.

• Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet: 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.

• Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008.

• Flyttet et gammelt tømmerhus fra Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.

• Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.

• Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen, ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad

• Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.

• Innredet 2 etg. hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etg. Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etg. hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.

• I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabburnøkkelhus i finer som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.

• Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garasje for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.

• Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård. Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.

• Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen, nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.

• Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.

Bruksnr. 11, - (skyld).

Lars Holmen 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.

Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1966—.

Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål).

Utskilt 1959 fra bnr. 4.

Anders Døvle 1959—1968.

Rolf Døvle 1968—2016.

Roar Døvle 2016— .

Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål).

Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.

Gunnar Framnes1969—1969.

Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969—.

Bruksnr. 18 & 19, utgått.

Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.

Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre).

Utskilt 1973 fra bnr. 5

Rolf Døvle 1973—1973

Albert Bager 1973—1975

Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1975—.

Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål).

01.08.1979 - Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes.

15.08.1979 - Er overdratt til Steinar Ellefsrød. Personalia, se bnr. 10 ; Skaubo og bnr 23 nedenfor.

Bruksnr. 22, Utgått.

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.

Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS - (3,1 mål).

Andebu Mekanikk AS pr. 19/2-17.

Andebu Mekanikk AS

Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.

Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.

Dermed ble Liftman funnet opp.

Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver. Etter noen år så overtok Holger Elvstedt, (som vi hadde jobbet sammen med på Securus), salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.

Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene, og Steinar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC-styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum og driver med smådeleproduksjon med flere CNC-styrte fresemaskiner.

I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet. Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.

• 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.
• 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.
• 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.
• 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.
• 2002 ble et nytt bygg på 20×15 meter satt opp på nordsiden.
• 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.

Liftman

Wallman

I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr. 7, verkstedet fikk bnr. 23. Produksjonen har ligget på ca. 35—40 Liftman og ca. 100—150 Wall-man i året. De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieprodusert kommer fra Kina.

Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik. Pr. febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften. I de siste årene har de hatt praksistimer med 20—25 stk. tiendeklassinger fra Andebu ungdomsskole, fordelt på 3—4 stk. en ettermiddag i uka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.

20.07.2021 - overdratt til Stirell AS

Husmenn

Fransrønningen (tidligere også kalt Bakkerønningen) var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.

I 1698 ble et barn f. på Bakke-eie. — Johannes Bakke-eie og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.

I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.

Abraham Hansen er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen (Ødegården, bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — Anders Rasmussen og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.

Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):

Erik Isaksen er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.

Johan Isaksen var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se Nes, bnr. 11). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se Nes, bnr. 11).

Ole Olsen var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. Østre Nøklegård, bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se Vestre Hotvedt, bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se Torp, Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se Østre Nøklegård, Husmenn) til forbi århundreskiftet.

Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.

I «Bakkeskogen», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 Hans Martin Hansen, f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.