Åpne hovedmenyen
Andebu bygdebok 2026

Endringer

Stålerød

287 byte lagt til, 28. jan. 2018 kl. 18:44
ingen redigeringsforklaring
'''47 Stålerød'''
 '''Navnet''' uttales ''stå'lere '' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli '' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne '' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.
'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.
'''''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, '' Logne og halve ''Åmot '' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrik-kelen matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.
{| class="wikitable"
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6. *1888: 7. *1904: 7. *1950: 16.
'''Antall personer.'''
*1711: 3. *1801: 32. *1845: 32. *1865: 36. *1891: 29.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.
'''Sag og kvern.'''
==Sag Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og kvern==«Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.
Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, I 1816 var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En ''besiktelse'' av dem kalles til dels Holkesaga : Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sagvår, visst Holkesagadog med noen innskrenkning, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur da eieren ikke kunne demme noe videre opp på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre grunn av naboenes enger og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bordåkrer. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på Åmot-eie Skogen var som alle de andre i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723sognet uthugget, lå vel på Torpe-parten men var av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag «temmelig vidløftighet» (se under Torpdvs. vidde). På Holkesaga synes det lenge Fremmed tømmer levertes ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen Holkesaga. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse da nesten hver gård hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga)egen sag. Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810Dersom skogen ikke skulle forhugges, var også ? i Holkesaga med i salgetkunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.
I 1816 var 1820 heter det besiktelse av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vårat Stålerød har et vannfall, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» hvori sag (dvs. viddemå være Holkesaga)og kvern. Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver gård hadde egen sag1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer1930 og dammen revet i 1931 eller 32.
''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1820 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12 Holkesaga ble nedlagt caen flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. 1930 og dammen revet Kverna er nevnt også i 1931 eller 321820.
Kvern på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på Amot-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.
__TOC__ 
==Eiere==
Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.
Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.
 
==Brukere==
''Erland '' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren '' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn '' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624. Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen Kristen Helgessøn. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til Kolkinn (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.
Etter 1660 bygslet sønnene Jens Kristenssøn og Helge Kristenssøn gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; Fra 1621 til han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge døde i 1655 brukes gården sammen med Hans Ingebretssøn fra Kolkinn (d. ung 1676). Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, sønnen ''Kristen Ingebretssøn (dHelgessøn''. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen TorForuten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, som senere overtok Kolkinn (se dog Stein og en liten lodd i V.gNøklegård.). Etterfølges av Anders (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da var en ansett mann i bygda; han oppkaller ham; g.mvar lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne, 2 hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: Rasmus Hansen (flyttet 1699 Hustruen Anne levde til Bakke, se d1666.g., hvor personalia finnes), broren Torger Hansen (hadde tidligere vært på Tolsrød (s. d.), Sønnen Ingebret kom senere til Haugberg [[Kolkinn]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og Jakob. Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.
Som ovfrEtter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. nevntung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, ble Stålerød antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og ½ Åmot i 1698 kjøpt Hans følger ca. 1680—85 en bror av Nils Evenssøn SkarsholtHans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som da bodde på Bråvoll senere overtok [[Kolkinn]] (sse d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d.1688). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier antagelig sønn av storgården Bugården ved SandefjordKristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, se nærmere under Skarsholt2 barn. Nils solgte 1703 I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød : ''Rasmus Hansen'' (men beholdt parten i Åmotflyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på Fossnes[[Tolsrød]] (s. d.) , kom senere til en numedøling[[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.
Amund Eriksen 1703—09Som ovfr. Han var fra Gåsum i Svene anneksnevnt, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt ble Stålerød og ½ Åmot i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', og eide et skogstykke som da bodde på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små[[Bråvoll]] (s. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, se ndfr. 2. Jakob, se ndfr. 3. Jøran, f. ca. 1693, g.m. Ivar Jensen Stein (se d.g.). Amund d. ca. 1709Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen Bråvoll (Sandefjord, se dnærmere under [[Skarsholt]].g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll Nils solgte 1703 Stålerød (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd men beholdt parten i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Ståle-rødparten ver mere verdÅmot, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn som senere ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2Fossnes) til en numedøling.
  ''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, se ndfr. 2. Jakob, se ndfr. 3. Jøran, f. ca. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Ståle-rødparten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Ole Amundsen '' 1709—20.'' Ole var soldat og vel ute i krigen, i 1709 dessuten visst ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland ]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal ]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m. ''Peder Asgautsen 1712—41.'' D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen
''Amund Olsen 1741—82.Peder Asgautsen'' F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små1712—41. GD. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød1746, d. 1753, 38 nær 80 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen Torp (se ; Sønnau d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr62 år gl. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. DøvleDe fikk sammen datteren Mari, f. 1734, dca. 17591722. 2 barnPeder og hans svoger på nabobruket, hvorav 1 vokste opp: 3. JakobAmundsen, f. 1755, kom til Vegger (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Kleppanmoen. 8 barnStålerødparten av Åmot, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til Berg og i Andebu (se d.g.1724 innløste de, bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket»hver med en halvdel, men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket Helge Amundsens og kunne derfor ikke gi noen forklaringJøran Amundsdtr. Saken ble ordnet s lodder i minnelighetStålerød. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv Peder skjøt i et bryllup på Mellom-Holt1735 en bjørn. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru Han tok opphold i 1782 1741 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2).stesønnen
''Ole Amundsen 1782—1802.Amund Olsen'' 1741—82. F. 17441713, d. 18021791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, g2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1774 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. EllefsrødRød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. Ektesk1742, g. barnløst1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ved skiftet etter Ole sto boet , f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i 1048 rdlKleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. netto; gården Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (halve Stålerødse d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), som deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble taksert i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til 1800 rdlham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for denne pris utlagt enken Idde å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og arvingeneoverlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. Idde giftet seg igjen i 1805 1794 m. Jørgen Hansen HallenstvedtKristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., som i 1808 for 1500 rdlBruk 2). solgte videre til Oles bror
''Jakob Ole Amundsen 1808—21.'' Hadde tidligere hatt gård i Øvre Vegger (se 1782—1802. F. 1744, d.1802, g., hvor alle personalia finnes)1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Jakob tok opphold Ved skiftet etter Ole sto boet i 1821 1048 rdl. netto; gården (d. 1833halve Stålerød) , som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og overlot gården til sønn Hans Jakobsenarvingene. Se videre bnrIdde giftet seg igjen i 1805 m. 5Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl.solgte videre til Oles bror
''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.
'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''
Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med ? 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.
Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.
Anlis-ho
4 691

redigeringer

Hentet fra «http://andebubygdebok.no/index.php/Spesial:MobileDiff/15641»