Forskjell mellom versjoner av «Østre Nøklegård»
| (44 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''56 Østre Nøklegård''' | '''56 Østre Nøklegård''' | ||
| − | + | '''Navnet''' uttales ''nø'kklegå'''l''''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre. | |
| − | '''Navnet''' uttales nø' | ||
'''Bålag:''' | '''Bålag:''' | ||
| Linje 97: | Linje 96: | ||
| | | | | | ||
|} | |} | ||
| + | |||
'''Matrikulerte bruk.''' | '''Matrikulerte bruk.''' | ||
| − | * 1838: 3 | + | * 1838: 3 |
| − | * 1888: 9 | + | * 1888: 9 |
| − | * 1904: 9 | + | * 1904: 9 |
| − | * 1950: 19 | + | * 1950: 19 |
'''Antall personer.''' | '''Antall personer.''' | ||
| − | * 1711: 4 | + | * 1711: 4 |
| − | * 1801: 11 | + | * 1801: 11 |
| − | * 1845: 24 | + | * 1845: 24 |
* 1865: 2 | * 1865: 2 | ||
| − | * 1891: 27 | + | * 1891: 27 |
| − | |||
'''Andre opplysninger.''' | '''Andre opplysninger.''' | ||
| Linje 119: | Linje 118: | ||
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg. | * 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg. | ||
| − | + | '''Sag og kvern.''' | |
| − | |||
I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget». | I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget». | ||
| Linje 128: | Linje 126: | ||
Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne. | Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne. | ||
| − | + | '''Seter.''' | |
| − | |||
| − | |||
Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år. | Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | + | __TOC__ | |
| − | |||
| + | ==Eiere== | ||
| + | Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står Even Torp som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren Nils Evensen Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av Erik Amundsen, som bodde her en kort tid; han flyttet til Lerskall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester Just Schiøller ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til Ole Jensen fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods. | ||
| − | == Brukere == | + | ==Brukere== |
Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. | Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. | ||
| Linje 157: | Linje 152: | ||
''Ole Jensen'' 1721—44. Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se [[Gusland]]. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2. | ''Ole Jensen'' 1721—44. Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se [[Gusland]]. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2. | ||
| + | ===Bruk 1=== | ||
| − | + | ''Sivert Olsen'' 1744—86. F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i Gusland; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]]). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn | |
| − | |||
| − | |||
| − | ''Sivert Olsen'' 1744—86. F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i Gusland; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[ | ||
''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. Sukke(søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til [[Tolsrød]] (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror, | ''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. Sukke(søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til [[Tolsrød]] (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror, | ||
| Linje 171: | Linje 164: | ||
''Nils Nilsen'' 1817—51. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i Sagrønningen. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2). | ''Nils Nilsen'' 1817—51. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i Sagrønningen. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2). | ||
| − | === Bruk 2 === | + | ===Bruk 2=== |
| − | |||
''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. Kjærås, f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. Ådne, f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i Nedre Ambjørnrød. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn | ''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. Kjærås, f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. Ådne, f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i Nedre Ambjørnrød. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn | ||
| Linje 180: | Linje 172: | ||
''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[Vestre Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i Sagrønningen, g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. Ø. Nøklegård (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. Sjue, f. 1811; de ble husmannsfolk i Saga u. [[Østre Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6). | ''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[Vestre Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i Sagrønningen, g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. Ø. Nøklegård (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. Sjue, f. 1811; de ble husmannsfolk i Saga u. [[Østre Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6). | ||
| − | == | + | ==Bruksnumre== |
| + | === '''Bruksnr. 1''' (skyld 89 øre)=== | ||
| + | Kalles '''Nedistua.''' | ||
''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til | ''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til | ||
| Linje 193: | Linje 187: | ||
''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på Bjuerød og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene | ''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på Bjuerød og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene | ||
| − | ''Johan og Rolf Christiansen | + | ''Johan'' og ''Rolf Christiansen'' 1936–49. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror |
| − | ''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, | + | ''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d. 1994. Barn: 1. Kjell Einar, f. 1946, forpakter nå gården, personalia se ndfr. |
| − | |||
| − | ''Kjell Einar Christiansen'' | + | I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog fra bnr. 6, Ragnar og Svein Tveit. Denne skogteigen fikk bnr. 30. Eiendommen ble i 1994 overtatt av sønnen [[Fil:056 001 Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.1 fra gardskart.skogoglandskap.no]] |
| + | |||
| + | ''Kjell Einar Christiansen'' 1994–2019. F. 1946, d. 2026, g. m. Henny Askedal, ektesk. oppl. 2 barn: 1. Roger f. 1967, d. 2018 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972 (personalia se bnr. 32). Gården blir overdratt til dattersønnene: | ||
| + | |||
| + | ''Emilie Næss Knutzen'' (¼) og ''Michael A. Knutzen'' (¼) + ''Joachim K. Knutzen'' (½) 2019–26. De selger til | ||
| + | |||
| + | ''Steffen Bergum Hauglid'' og ''Maren Emilie Leegaard'' 2026–. Steffen f. 1999 og Maren Emilie f. 2003 (se [[Stålerød]] bnr. 27). | ||
Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss. | Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss. | ||
| − | '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter. | + | '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter. |
====Oppdatering 2012==== | ====Oppdatering 2012==== | ||
| − | '''Besetning 1960-åra | + | * '''Drift:''' Besetning 1960-åra var 0 dyr. Traktor ca.1965. Tresker 1980–85. |
| − | + | * '''Bebyggelse:''' Fjøs gjort om til verksted i 1990. | |
| − | |||
| − | Traktor ca.1965. Tresker 1980–85. | ||
| − | + | ==='''Bruksnr. 2''' (skyld 91 øre).=== | |
| − | + | Kalles '''Bortistua.''' | |
| − | ===Bruksnr. 2 ( | ||
''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i Granasne, d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Ådne, f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror | ''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i Granasne, d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Ådne, f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror | ||
| Linje 221: | Linje 217: | ||
''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn | ''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn | ||
| − | ''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. [[Stålerød]] kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til | + | ''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, d. 2001, se bnr. 19. [[Stålerød]] kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til |
''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av | ''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av | ||
| − | ''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. | + | ''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Barn: 1. (Tor Anders) Staffan,'' f. 1956, d. 2021. 2. Hilde Kristin f. 1960 (se ndfr.). Gården drives nå av sønnen Staffan. |
| − | + | ||
| − | + | ''(Tor Anders) Staffan Lindstrøm'' 1979–93. F. 1956, d. 2021. Han overtok gården ved arveoppgjør og hadde den fram til 1993. Da beholdt han bnr. 7 og 11 og solgte bnr. 2 og 3 til sin søster m/ektefelle | |
| + | |||
| + | ''Hilde Kristin Lindstrøm'' og ''Knut Hammer'' 1993–2010. Hilde f. 1960 (se også [[Gusland]] bnr. 8) og Knut f. 1963 i Horten, er pelebas/maskinfører. 3 barn: 1. Tord Ingemann Lindstrøm Hammer, f. 1988, bosatt Andebu. 2. Endre Olav Lindstrøm Hammer, f. 1990, bosatt Andebu. 3. Iver Johan Lindstrøm Hammer, f. 1992, bosatt Andebu. I 2010 solgte Hilde sin part i bnr. 2 og 3 til | ||
| + | |||
| + | ''Knut Hammer'' 2010–. | ||
Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grisehus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt. | Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grisehus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt. | ||
| Linje 233: | Linje 233: | ||
Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein. | Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein. | ||
| − | Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken. | + | Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle [[Fil:056 002-Bortistua-Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.2 fra gardskart.skogoglandskap.no]](en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken. |
Det står ei stor eik som tuntre på gården. | Det står ei stor eik som tuntre på gården. | ||
| − | Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet. | + | '''Antikviteter:''' Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet. |
| − | Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot. | + | '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot. |
| + | ====Oppdatert 2013==== | ||
| − | + | * '''Drift:''' Besetning 2013 0 dyr. | |
| − | Lagt nytt låvetak. Kledd om skjul og bryggerhus | + | * '''Bebyggelse:''' Lagt nytt låvetak. Kledd om skjul og bryggerhus. |
| − | |||
===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)=== | ===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)=== | ||
| − | |||
Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). | Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). | ||
| Linje 258: | Linje 257: | ||
Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter. | Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter. | ||
| − | |||
| − | |||
===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre=== | ===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre=== | ||
| − | |||
| − | |||
Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se Langevannstua, [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til | Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se Langevannstua, [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til | ||
| Linje 274: | Linje 269: | ||
''Hans Kristian Mathisen'' 1918—37. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, Tolsrød, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum ([[Nes]], bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan]] i Høyjord, bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas ([[Nes]], bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød, som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til | ''Hans Kristian Mathisen'' 1918—37. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, Tolsrød, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum ([[Nes]], bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan]] i Høyjord, bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas ([[Nes]], bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød, som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til | ||
| − | ''Reidar Tolsrød'' 1939—70. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, Ellefsrød, f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn: | + | ''Reidar Tolsrød'' 1939—70. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, Ellefsrød, f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, d. 2019, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen, seinere Åsgårdstrand. 2. Berit Synnøve, f. 1938 (se ndfr.). Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna |
| − | 1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer | + | |
| − | + | ''Magnar Tolsrød'' og ''Berit Stange'' 1974–2000. Magnar Tolsrød solgte i 2000 sin halvdel til sin søster | |
| + | |||
| + | ''Berit Synnøve Stange'' 2000–. F. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934, d. 2002, bosatt Ramnes. 3 barn: 1. Magne f. 1958 Ramnes d. 2008 Oslo. 2. Rainer f.1964 Ramnes (se ndfr.). 3. Irene f. 1968 Ramnes, g.m. Andrea Vargiu. Bosatt Sardinia i Italia. | ||
| + | Berit solgte år 2000 ¼ av gården til sin sønn ''Rainer Stange''. F. 1964 Ramnes, bosatt Oslo, samboer med Per Olav Hagen, Oslo. Rainer er professor i landskapsarkitektur. Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo. | ||
Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk. | Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk. | ||
| − | '''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter. | + | '''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 800 kg korn, ca. 15 t poteter. |
| − | Fra 1996,beitedyr og skogdrift. | + | |
| + | ====Oppdatering 2014==== | ||
| + | |||
| + | * '''Drift:''' Fra 1996, beitedyr og skogdrift. | ||
===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)=== | ===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)=== | ||
| − | |||
''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til | ''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til | ||
| − | ''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på | + | ''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på Bakke, d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m. |
| − | ''Kristen Andersen 1843—84. | + | ''Kristen Andersen'' 1843—84. F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i Ambjørnrød. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i Trolldalen. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor Solstua (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.). |
Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. | Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. | ||
| − | ===Bruksnr. 6 ( | + | ==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 1,51)=== |
| − | + | Kalles '''Nordistua.''' | |
''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn | ''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn | ||
| − | ''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård; de bodde i Sagrønningen (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på Ø. Høyjord; se bnr. 1, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen | + | ''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård; de bodde i Sagrønningen (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på Ø. Høyjord; se bnr. 1, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen Kristian, som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000. |
| − | [[Fil:056.006.001.jpg|mini|Mathilde (Tilla) Nøklegård.]] | + | [[Fil:056.006.001.jpg|mini|200px|Mathilde (Tilla) Nøklegård.]] |
''Kristian Abrahamsen'' ca. 1910—42. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster | ''Kristian Abrahamsen'' ca. 1910—42. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster | ||
| Linje 306: | Linje 306: | ||
''Inga Bakke'' 1942-53 g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn | ''Inga Bakke'' 1942-53 g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn | ||
| − | ''Harald Tveit'' 1953—74. F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moa-feltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene | + | ''Harald Tveit'' 1953—74. F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g. m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moa-feltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene |
| + | |||
| + | ''Ragnar'' og ''Svein Tveit'' 1974–90. Gården ble forpaktet av faren Harald Tveit. Svein er f. i Borre og arbeidet i næringsmiddelindustrien. Han og Torunn, (var husmor/butikkmedarbeider), har barna: 1. Monica Hynne Tveit, f. 1975, d. 2008. Arbeidet som drosjesjåfør. 2. Roger Hynne Tveit, f. 1972, prosessoperatør og g. m. Monica Røyne Tveit, f. 1973. I 1990 fradelte og solgte Ragnar og Svein Tveit en skogteig på 128 mål til Aranka Christiansen se bnr. 1. Ragnar og Svein Tveit solgte i 1990 bnr. 6 til | ||
| − | '' | + | ''Ruth Børresen'' og ''Erling Sem'' 1990–2014. Ruth Børresen f. 1950 i Sandefjord. Datter av Astri Bakkeland f. 1915 i Våle d. 2007 i Sandefjord. og John H. Holtan, f. 1923 Tønsberg, d. 1984 i Sandefjord. G.m Børre Børresen, f. 1946 i Ulefoss, d. 1994. Ekts. oppl. 3 barn. 1. Thomas Børresen f.1971, g.m Kristin Vorvik, f. 1970 i Trondheim. Bosatt i Sandefjord. 2. Heidi Børresen f. 1972, g.m Finn Ødegård, f. 1968. Bosatt i Sandefjord. 3. Linda Børresen, f. 1975, bosatt Bakkedammen Andebu. |
| − | + | Erling Sem, f. 1947 i Sandefjord. Sønn av Ragnhild Pettersen, f. 1915 i Larvik, d. 1991 i Sandefjord, og Erling Sem, f. 1903 i Sandefjord, d. 1979 i Sandefjord. G.m. Nina Asbjørnsen, f. 1949 i Sandefjord. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Henning Andre Sem f. 1976, bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f. 1977, bosatt Oslo. | |
| − | |||
| − | |||
| − | Ruth Børresen'' og ''Erling Sem'' | ||
| − | Ruth Børresen f. 1950 | ||
| − | Erling Sem, f. 1947 i Sandefjord. Sønn av Ragnhild Pettersen, f.1915 i Larvik, | ||
Ruth Børresen og Erling Sem solgte eiendommen i 2014 til | Ruth Børresen og Erling Sem solgte eiendommen i 2014 til | ||
| + | [[Fil:056 006-Nordistua-Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.6 fra gardskart.skogoglandskap.no]] | ||
| + | ''Cathrine Borghild Grøner'' og ''Kjeld Fredrik Noel Backen'' 2014–. Cathrine f. 1986 i Asker. Datter av Christian Fredrik Grøner, f. 1953 i Oslo og Ragnhild Stagnes, f. 1954 i Bergen. Kjeld Fredrik, f. 1975 i Oslo. Sønn av Ragnar Backen, f. 1947 og Lillian Kari Ødegaard, f. 1947. | ||
| + | Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor. | ||
| − | + | '''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år gammelt. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | '''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år | ||
'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku. | '''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku. | ||
| − | |||
==== Oppdatering 2013 ==== | ==== Oppdatering 2013 ==== | ||
| − | Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal. | + | * '''Areal:''' Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal. |
| − | + | * '''Bebyggelse:''' Framhuset ble totalrenovert i 1991. Uthuset totalrenovert i 1992. Gammel tømmerlåve revet, samt annen liten bygning. | |
| − | Framhuset ble totalrenovert i 1991. Uthuset totalrenovert i 1992. Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning. | + | * '''Drift:''' Innlagt borevann i 2005. Besetning: Fra 1991-2003 2 hester. Fra 1996-2006 sauedrift. 30 sau på vinterfor. Fra 2006 2 hester på beite. Fra 2014 5 hester. Driver aktivt med dressurridning. |
| − | Innlagt borevann i 2005. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | Fra 1991-2003 2 hester. Fra 1996-2006 sauedrift. 30 | ||
| − | Fra 2014 5 hester. Driver aktivt med dressurridning. | ||
===Sagrønningen=== | ===Sagrønningen=== | ||
| + | Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til Store Ambjørnrød og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i Ambjørnrød (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i Hvitstein-Rønningen og flyttet dit (se ''Hvitstein'', bnr. 16, hvor alle personalia finnes). | ||
| − | Sagrønningen | + | Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, Bredine Sofie Johansdtr., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på Bakke (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen Ole. |
| − | + | I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Østre Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes). | |
| − | + | Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på Ø. Nøklegård, d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6). | |
| − | |||
| − | Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på | ||
I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning». | I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning». | ||
| − | |||
===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)=== | ===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)=== | ||
| − | Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger. | + | Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger til 1993 da Staffan selger bnr. 2 men beholder bnr. 7 og 11. |
| + | ''(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1993–. F. 1956, d. 2021. Gift 2015 m. Pichchakorn fra Thailand. Hun hadde ei datter fra før som han adopterte: Stang Lindstrøm. | ||
| − | + | ===Bruksnr. 8 (skyld 10 øre)=== | |
| − | ===Bruksnr. 8 ( | + | Kalles '''Østistua.''' |
Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til | Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til | ||
| − | ''Ivar Iversen 1861—80. | + | ''Ivar Iversen'' 1861—80. F. 1823 i S. Slettingdalen, d. 1917 på Solvang i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se [[Sukke]] i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til |
| − | ''Kristian Nilsen | + | ''Kristian Nilsen'' 1880—98. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. Stålerød, f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til |
| − | [[Fil:056.006.002.jpg|mini|Kristian Kristoffersen Nøklegård.]] | + | [[Fil:056.006.002.jpg|mini|200px|Kristian Kristoffersen Nøklegård.]] |
| − | ''Kristian Kristoffersen | + | ''Kristian Kristoffersen'' 1898—1912. F. 1864 på Vestre Hallenstvedt, styrmann og skipsfører, drev også som bygde slakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 på Gulli (jfr. Askedal, [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearbeider. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli ([[Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til |
| − | ''Johan A. Nøklegård | + | ''Johan A. Nøklegård'' 1912–36. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til |
''Jacob Holtan 1936-40'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14). | ''Jacob Holtan 1936-40'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14). | ||
| − | + | I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til | |
| − | I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til | + | |
| + | ''Dagny Jespersen'' 1940–47, Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen, var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til | ||
| − | '' | + | ''Johan Skaug'' 1947–50, (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg]] i Høyjord, bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til |
| − | '' | + | ''Ingvald Næss'' 1950—95. Kom hit fra [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug. |
| − | '' | + | ''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—2023. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f. 1952 Oslo. De solgte til |
| − | '' | + | ''Heidi Sabine Kaltvedt'' og ''Markus Kaltvedt'' 2023–. Heidi f. 1984 (se [[Store-Dal]] bnr. 19). Markus f. 1984. Barn: 1. Tristan f. 2010. 2. Kornelia f. 2011. |
==== Oppdatering 2015 ==== | ==== Oppdatering 2015 ==== | ||
| − | + | * '''Drift:''' Hestehold. | |
| − | Ny | + | * '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning i 2006. |
===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)=== | ===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)=== | ||
| Linje 403: | Linje 389: | ||
===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).=== | ===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).=== | ||
| − | Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 | + | Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 følger til 1993 da Staffan selger bnr. 2 men beholder bnr. 7 og 11. |
| + | ''(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1993–. F. 1956, d. 2021. se bnr. 2 og 7 for personalia. | ||
===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).=== | ===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).=== | ||
Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.). | Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.). | ||
| − | |||
| − | |||
===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).=== | ===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).=== | ||
Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.'' | Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.'' | ||
| − | |||
| − | |||
===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).=== | ===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).=== | ||
| Linje 422: | Linje 405: | ||
Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord. | Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord. | ||
| − | + | ===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).=== | |
| − | + | Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt som boligtomt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, | |
| − | + | ''Svein Kalleberg'' 1973–2019. | |
| + | ''André Moen'' og ''Annika Sander'' 2019–. André f. 1986 og Annika f. 1987. | ||
===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).=== | ===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).=== | ||
| − | + | Hyttetomt utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til | |
| − | ''Torbjørg Hammer'' | + | |
| + | ''Edvard Skontorp'' 1942–70. Bosatt Tønsberg. I 1970 kjøpt av | ||
| + | |||
| + | ''Torbjørg Hammer'' 1970–96. Solgt til | ||
| + | |||
| + | ''Ingar Dagfinn Balto'' 1996–2023. Personalia se bnr.8. | ||
| + | ''Heidi Sabine Kaltvedt'' og ''Markus Kaltvedt'' 2023–26. Personalia se bnr.8. De solgte til | ||
| + | ''Robin Fevang Fjellstad'' 2026–. F. 2003. | ||
=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 === | === Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 === | ||
| − | + | Hyttetomt utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til | |
| + | |||
| + | ''Edvard Skontorp'' 1942–70. Bosatt Tønsberg. I 1970 kjøpt av | ||
| − | ''Torbjørg Hammer'' | + | ''Torbjørg Hammer'' 1970–96. Solgt til |
| + | |||
| + | ''Ingar Dagfinn Balto'' 1996–2023. Personalia se bnr.8. | ||
| + | |||
| + | ''Heidi Sabine Kaltvedt'' og ''Markus Kaltvedt'' 2023– | ||
===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).=== | ===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).=== | ||
Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt. | Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt. | ||
| − | I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen, f. 1958 i Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie, f. 1923 og Knut Larsen, f. 1919. Samboer med Ragna Haugan, f. 1972 i Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydahl, f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan, f. 1951, bopel Haugan i Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche, f. 2002 | + | I 1995 kjøpt av |
| + | |||
| + | ''Bent Adler Gebeche Larsen'' 1995–2018, f. 1958 i Stavanger/Tønsberg, d. 2017. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie, f. 1923 og Knut Larsen, f. 1919. Samboer med Ragna Haugan, f. 1972 i Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydahl, f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan, f. 1951, bopel Haugan i Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche, f. 2002. 2. Johanna Haugan Gebeche, f. 2007. Etter dødsfallet tar samboeren over: | ||
| + | |||
| + | ''Ragna Haugan'' 2018–. | ||
===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).=== | ===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).=== | ||
| − | Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. | + | Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til |
| + | |||
| + | ''Henrik Stålerød'' 1947–53 (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen | ||
| + | |||
| + | ''Gunnar Stålerød'' 1953–64, f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Neste eier var | ||
| + | |||
| + | ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'' 1964—77, deretter | ||
| + | |||
| + | ''Torbjørn'' og ''Inger Hagen''1977–2013 . | ||
| + | |||
| + | ''Frank Hansen'' og ''Pauline Ward'' 2013. Frank f. 1958, Pauline f. 1960. | ||
| + | |||
| + | Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte. | ||
| + | |||
===Bruksnr. 21, Fjellheim, Nøklegårdsvn. 90=== | ===Bruksnr. 21, Fjellheim, Nøklegårdsvn. 90=== | ||
| − | Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til | + | Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til |
| + | ''Hans Kristian Olsen''.1951–77. Han solgte i 1977 eiendommen til | ||
| + | |||
| + | ''Trond Harald Sommerud'' 1977–2018. F. 1949 i Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud, f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud, f. 1974. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud, f. 1975., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud, f. 1981, gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes. | ||
| + | |||
| + | ''Åge Lima'' 2018–2025 | ||
| + | |||
| + | ''Alexander David Hurst'' og ''Annica Sofie Hurst-Wika'' 2025–. Alexander David f. 1992 og Annica Sofie f. 1991. | ||
| + | |||
| + | ===Bruksnr. 22 === | ||
| + | Utskilt i 1951 fra bnr. 6. | ||
| + | |||
| + | ''Morten Johan Spiten'' 2025–. F. 1956. | ||
| + | |||
| + | ===Bruksnr. 23 === | ||
| + | Utskilt i 1955 fra bnr. 2 | ||
| + | |||
| + | ''Lars Kristian Kirkeby'' 1969–. F. 1942. | ||
| + | |||
| + | ===Bruksnr. 24 === | ||
| + | Utskilt i 1958 fra bnr. 6. | ||
| + | |||
| + | ''Morten Johan Spiten'' 2025–. F. 1956. | ||
| + | |||
| + | ===Bruksnr. 26 === | ||
| + | Utskilt i 1958 fra bnr. 6. | ||
| + | |||
| + | ''Stine Gunn Konglevo'' 2012–. F. 1965. | ||
| + | |||
| + | ===Bruksnr. 27, Lillekollen, Nøklegårdsvn. 60=== | ||
| − | + | Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr. 5 og solgt fra Rolf Christiansen til broren | |
| − | + | ''Georg-Martin Christiansen'' 1967–1972. Bosatt i Åsgårdstrand, f.1901, d. 1987. Gaveskjøte i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen'', f. 1934, ''Grethe Knapp Christiansen'', f. 1940, og ''Åse Christiansen'', f. 1940. Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann | |
| − | + | ||
| − | Gaveskjøte | + | ''Rolf Jarl Solberg'' 1973–87. F.1945, d. 2017, bosatt i Åsgårdstrand. Solberg solgte i 1987 eiendommen til |
| − | + | ||
| + | ''Henrik Grore'' 1987– F. 1957. Bosatt på Tjøme. Han har arbeidet i postverket. | ||
| + | |||
| + | ===Bruksnr. 29, Nøklegårdsvn. 95=== | ||
| + | Hyttetomt på 0,4 mål, utskilt i 1989 fra bnr. 6 . | ||
| + | |||
| + | 31.05.2025 - solgt fra ''Per Ivar Andersen'' til | ||
| + | |||
| + | ''Renate Svendsen'' 2025–. F. 1987. | ||
===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68=== | ===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68=== | ||
| − | Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' | + | |
| + | Utskilt 1999 fra bnr. 1 og solgt til sønnen | ||
| + | |||
| + | ''Roger Christiansen'' 1999–2018. F. 1967, d. 2018. Distriktsleder på betongstasjon (se også bnr. 1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl., 2 barn: 1. Mathea Christiansen, f. 1998. 2. Einar Christiansen, f. 1999. Etter Roger dør i 2018 blir eiendommen overført til barna. Einar Christiansen selger 2024 andelen sin til søsterens samboer Andreas Ruggesæter. | ||
| + | |||
| + | ''Mathea Haugan Christiansen'' og ''Andreas Ruggesæther'' 2018–. Mathea f. 1998 og Andreas f. 1995. | ||
===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54=== | ===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54=== | ||
| − | |||
| − | Johnny Hoff | + | Utskilt 1999 fra bnr. 1 og solgt til dattera |
| + | |||
| + | ''Hilde Askedal Christiansen'' 1999–2015. F. 1972 (se også bnr. 1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen, f. 1970 i Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn: 1. Michael Aleksander, f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim, f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst. Ny samboer kjøper seg inn i 2015: | ||
| + | |||
| + | ''Hilde Askedal Christiansen'' og ''Johnny Hoff'' 2015–. Hilde f. 1972 og Johny f. 1968. | ||
===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61=== | ===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61=== | ||
| − | Utskilt fra bnr. 1 til ''Tore Theodorsen''. Solgt | + | |
| + | Utskilt fra bnr. 1 i 2002 og solgt til | ||
| + | |||
| + | ''Tore Theodorsen'' 2002–04. Solgt til | ||
| + | |||
| + | ''Anita Haugbjørg'' 2004–. F. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn: 1. Mats Haugbjørg, f. 1987. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth, f. 1990, bosatt i Andebu , far Svein Erik Falleth. 3. Simen Haugbjørg Falleth, f. 1993, bosatt i Andebu, far Svein Erik Falleth. | ||
==Husmenn== | ==Husmenn== | ||
| Linje 477: | Linje 541: | ||
''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på Tolsrød, var senere en kort tid i Stein og kom til slutt til Ådnestua, hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. Kristine Amundsdtr., f. 1771 på Ellefsrød, d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania, Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i Stein, g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i Einarsrød. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813. | ''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på Tolsrød, var senere en kort tid i Stein og kom til slutt til Ådnestua, hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. Kristine Amundsdtr., f. 1771 på Ellefsrød, d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania, Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i Stein, g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i Einarsrød. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813. | ||
| − | Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på Nøklegårds-eie; g.m. Kari Evensdtr. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825. | + | Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på Nøklegårds-''eie''; g.m. Kari Evensdtr. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825. |
| − | Damsrønningen var husm.plass under Ø. Nøklegård (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra Trevland, f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. Marte Sofie, f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på Hallenstvedt. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. Kristoffer fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3). | + | '''Damsrønningen''' var husm.plass under Ø. Nøklegård (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra Trevland, f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. Marte Sofie, f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på Hallenstvedt. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. Kristoffer fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3). |
Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under Torp, bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.). | Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under Torp, bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.). | ||
Det er mulig at også Engerønningen i tidligere tid har vært husmannsplass u. Ø. Nøklegård, men vi har ingen sikre opplysninger om dette. | Det er mulig at også Engerønningen i tidligere tid har vært husmannsplass u. Ø. Nøklegård, men vi har ingen sikre opplysninger om dette. | ||
Nåværende revisjon fra 13. jun. 2026 kl. 15:46
56 Østre Nøklegård
Navnet uttales nø'kklegål og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se Rygh NG, Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.
Bålag: Ådne, Bakke, Ambjørnrød, Tolsrød, Nøklegård, i gammel tid også Torp.
Skylden. Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Geiter | Svin | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 1 | 1 | 4 | 3 | 7 | 3 | 1 | |||
| 1667 | 1 | 1 | 5 | 2 | 5 | 20 | Sår 5 t, trær 2 t |
|||
| 1723 | 1 | 1 | 6 | 4 | 16 | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre |
||||
| 1820 | 2 | 1 | 4 | 3 t havre | ||||||
| 1835 | 3 | 2 | 5 | 3 | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter |
|||||
| 1865 | 7 | 2 | 19 | 9 | 104 skpd. | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter |
5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5 | |||
| 1875 | 6 | 2 | 15 | 8 | 7 | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 3
- 1888: 9
- 1904: 9
- 1950: 19
Antall personer.
- 1711: 4
- 1801: 11
- 1845: 24
- 1865: 2
- 1891: 27
Andre opplysninger.
- 1661: Skog til smålast.
- 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
- 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
- 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
- 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.
Sag og kvern.
I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».
Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.
Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.
Seter.
Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.
Innhold
- 1 Eiere
- 2 Brukere
- 3 Bruksnumre
- 3.1 Bruksnr. 1 (skyld 89 øre)
- 3.2 Bruksnr. 2 (skyld 91 øre).
- 3.3 Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)
- 3.4 Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre
- 3.5 Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)
- 3.6 Bruksnr. 6 (skyld mark 1,51)
- 3.7 Sagrønningen
- 3.8 Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)
- 3.9 Bruksnr. 8 (skyld 10 øre)
- 3.10 Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)
- 3.11 Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).
- 3.12 Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).
- 3.13 Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).
- 3.14 Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).
- 3.15 Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).
- 3.16 Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).
- 3.17 Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).
- 3.18 Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46
- 3.19 Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).
- 3.20 Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).
- 3.21 Bruksnr. 21, Fjellheim, Nøklegårdsvn. 90
- 3.22 Bruksnr. 22
- 3.23 Bruksnr. 23
- 3.24 Bruksnr. 24
- 3.25 Bruksnr. 26
- 3.26 Bruksnr. 27, Lillekollen, Nøklegårdsvn. 60
- 3.27 Bruksnr. 29, Nøklegårdsvn. 95
- 3.28 Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68
- 3.29 Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54
- 3.30 Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61
- 4 Husmenn
Eiere
Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står Even Torp som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren Nils Evensen Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av Erik Amundsen, som bodde her en kort tid; han flyttet til Lerskall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester Just Schiøller ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til Ole Jensen fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.
Brukere
Første oppsitter vi kjenner til er Søren, som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.
Etter Søren ble gården overtatt av Kristen Sørenssøn, f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.
En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger
Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700. F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.
Jens Olsen 1707—21 er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.
Ole Jensen 1721—44. Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene Sivert og Even; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.
Bruk 1
Sivert Olsen 1744—86. F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. Vestre Hotvedt, f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen Tolsrød (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i Gusland; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se Brekke, Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av Nedre Ambjørnrød (se Torp). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn
Ole Sivertsen 1787—93. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. Sukke(søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,
Nils Sivertsen 1798—1809. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. Langebrekke, f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på Kolkinn (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen Sletholt mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.
Guttorm Jakobsen 1811—21. F. 1774 på M. Sønset, d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen Nils halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.
Nils Nilsen 1817—51. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i Sagrønningen. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn Thor Nilsen, som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til Maren Katrine Nilsdtr. og hennes sønn Mathias Amundsen (se bnr. 2).
Bruk 2
Even Olsen 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. Kjærås, f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. Ådne, f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i Nedre Ambjørnrød. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn
Abraham Jensen 1795—1800. F. 1774 på Døvle. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. Skarsholt, f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til Øvre Gjermundrød (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til Mikkel Bentsen (personalia, se Svindalen), som året etter solgte videre til Anders Halvorsen (se Vestre Nøklegård). Denne avhendet bruket 1802 til Trond Arnesen Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til
Anders Hansen 1803—26. F. 1775 på Vestre Nøklegård (s. d.), d. 1845 i Sagrønningen, g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen Haugberg (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. Ø. Nøklegård (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. Sjue, f. 1811; de ble husmannsfolk i Saga u. Østre Flåtten (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen Vestre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen Vestre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til Bakke (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. Anders Hansen lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til Anders Abrahamsen Bakke (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn Abraham Andersen (se videre bnr. 6).
Bruksnumre
Bruksnr. 1 (skyld 89 øre)
Kalles Nedistua.
Thor Nilsen solgte bruket i 1854 til
Torger Olsen 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på Vestre Nøklegård (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.
Thor Nilsen 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. N. Sønset, f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.
Torger Nilsen 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til Anton Klaveness, Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til Lars Hansen Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til Johan A. Nøklegård (personalia, se Stålerød, bnr. 2). Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til
Carl M. Christiansen 1919—36. Kom hit fra Gran (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på Bjuerød og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene
Johan og Rolf Christiansen 1936–49. Johan solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror
Rolf Christiansen 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d. 1994. Barn: 1. Kjell Einar, f. 1946, forpakter nå gården, personalia se ndfr.
I 1990 kjøpte Aranka 128 mål skog fra bnr. 6, Ragnar og Svein Tveit. Denne skogteigen fikk bnr. 30. Eiendommen ble i 1994 overtatt av sønnen
Kjell Einar Christiansen 1994–2019. F. 1946, d. 2026, g. m. Henny Askedal, ektesk. oppl. 2 barn: 1. Roger f. 1967, d. 2018 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972 (personalia se bnr. 32). Gården blir overdratt til dattersønnene:
Emilie Næss Knutzen (¼) og Michael A. Knutzen (¼) + Joachim K. Knutzen (½) 2019–26. De selger til
Steffen Bergum Hauglid og Maren Emilie Leegaard 2026–. Steffen f. 1999 og Maren Emilie f. 2003 (se Stålerød bnr. 27).
Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.
Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.
Oppdatering 2012
- Drift: Besetning 1960-åra var 0 dyr. Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.
- Bebyggelse: Fjøs gjort om til verksted i 1990.
Bruksnr. 2 (skyld 91 øre).
Kalles Bortistua.
Mathias Amundsen 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i Granasne, d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Ådne, f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror
Nils Amundsen ca. 1870—1912. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på Hynne, d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i Dalen. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se Bråvoll, bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på Bråvoll; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. Nils Amundsen kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til
Kristian Kristoffersen 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn
Henrik Stålerød 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, d. 2001, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til
Martin Kirkeby 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til Bjarne Hynne. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av
Kristian R. Lindstrøm, Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Barn: 1. (Tor Anders) Staffan, f. 1956, d. 2021. 2. Hilde Kristin f. 1960 (se ndfr.). Gården drives nå av sønnen Staffan.
(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1979–93. F. 1956, d. 2021. Han overtok gården ved arveoppgjør og hadde den fram til 1993. Da beholdt han bnr. 7 og 11 og solgte bnr. 2 og 3 til sin søster m/ektefelle
Hilde Kristin Lindstrøm og Knut Hammer 1993–2010. Hilde f. 1960 (se også Gusland bnr. 8) og Knut f. 1963 i Horten, er pelebas/maskinfører. 3 barn: 1. Tord Ingemann Lindstrøm Hammer, f. 1988, bosatt Andebu. 2. Endre Olav Lindstrøm Hammer, f. 1990, bosatt Andebu. 3. Iver Johan Lindstrøm Hammer, f. 1992, bosatt Andebu. I 2010 solgte Hilde sin part i bnr. 2 og 3 til
Knut Hammer 2010–.
Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grisehus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.
Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.
Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle
(en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Østre Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.
Det står ei stor eik som tuntre på gården.
Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.
Oppdatert 2013
- Drift: Besetning 2013 0 dyr.
- Bebyggelse: Lagt nytt låvetak. Kledd om skjul og bryggerhus.
Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)
Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).
Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av Thor Nilsen solgt til Kristoffer Pedersen (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til Vestre Hallenstvedt, bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til
Søren Olsen 1860—94. F. 1823 på Ø. Gjermundrød, d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i Ambjørnrød, d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer A. Ljosnæs, Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til Johan A. Nøklegård, som året etter avhendet parten for kr. 2500 til Ole K. Norendal. Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av Henrik Stålerød. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.
Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.
Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.
Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre
Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til Paul Jensen (personalia, se Langevannstua, Østre Hallenstvedt, bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til
Nils Nilsen ca. 1863—96. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på N. Sønset, d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se Lille-Dal, bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn
Edvard Nilsen, som flyttet til Nordre Slettingdalen (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til Mathias Larsen 1898—1904. Hadde tidligere vært i Øvre Heia(Vestre Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter Lovise Mathisen, f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på Bråvoll, ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror
Hans Kristian Mathisen 1918—37. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, Tolsrød, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang (Kleppan i Høyjord, bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til Anton Hynne, Tolsrød, som snart etter solgte videre til Jakob Stavdal. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til
Reidar Tolsrød 1939—70. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, Ellefsrød, f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, d. 2019, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen, seinere Åsgårdstrand. 2. Berit Synnøve, f. 1938 (se ndfr.). Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna
Magnar Tolsrød og Berit Stange 1974–2000. Magnar Tolsrød solgte i 2000 sin halvdel til sin søster
Berit Synnøve Stange 2000–. F. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934, d. 2002, bosatt Ramnes. 3 barn: 1. Magne f. 1958 Ramnes d. 2008 Oslo. 2. Rainer f.1964 Ramnes (se ndfr.). 3. Irene f. 1968 Ramnes, g.m. Andrea Vargiu. Bosatt Sardinia i Italia. Berit solgte år 2000 ¼ av gården til sin sønn Rainer Stange. F. 1964 Ramnes, bosatt Oslo, samboer med Per Olav Hagen, Oslo. Rainer er professor i landskapsarkitektur. Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.
Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.
Besetning (ca. 1950): 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Oppdatering 2014
- Drift: Fra 1996, beitedyr og skogdrift.
Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)
Anders Hansen solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til
Anders Abrahamsen 1826—42. F. 1803 på Bakke, d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på Bakke (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.
Kristen Andersen 1843—84. F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i Ambjørnrød. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i Trolldalen. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til Kristian Nilsen, eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor Solstua (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til Kristian Kristoffersen (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til Johan A. Nøklegård og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av Carl M. Christiansen (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).
Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.
Bruksnr. 6 (skyld mark 1,51)
Kalles Nordistua.
Anders Hansen beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn
Abraham Andersen 1833—83. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. Berg i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård; de bodde i Sagrønningen (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på Ø. Høyjord; se bnr. 1, 5 og 8 og Stålerød, bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen Kristian, som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.
Kristian Abrahamsen ca. 1910—42. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster
Inga Bakke 1942-53 g.m. Olaf Bakke (personalia, se Bakke, bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn
Harald Tveit 1953—74. F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g. m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moa-feltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene
Ragnar og Svein Tveit 1974–90. Gården ble forpaktet av faren Harald Tveit. Svein er f. i Borre og arbeidet i næringsmiddelindustrien. Han og Torunn, (var husmor/butikkmedarbeider), har barna: 1. Monica Hynne Tveit, f. 1975, d. 2008. Arbeidet som drosjesjåfør. 2. Roger Hynne Tveit, f. 1972, prosessoperatør og g. m. Monica Røyne Tveit, f. 1973. I 1990 fradelte og solgte Ragnar og Svein Tveit en skogteig på 128 mål til Aranka Christiansen se bnr. 1. Ragnar og Svein Tveit solgte i 1990 bnr. 6 til
Ruth Børresen og Erling Sem 1990–2014. Ruth Børresen f. 1950 i Sandefjord. Datter av Astri Bakkeland f. 1915 i Våle d. 2007 i Sandefjord. og John H. Holtan, f. 1923 Tønsberg, d. 1984 i Sandefjord. G.m Børre Børresen, f. 1946 i Ulefoss, d. 1994. Ekts. oppl. 3 barn. 1. Thomas Børresen f.1971, g.m Kristin Vorvik, f. 1970 i Trondheim. Bosatt i Sandefjord. 2. Heidi Børresen f. 1972, g.m Finn Ødegård, f. 1968. Bosatt i Sandefjord. 3. Linda Børresen, f. 1975, bosatt Bakkedammen Andebu. Erling Sem, f. 1947 i Sandefjord. Sønn av Ragnhild Pettersen, f. 1915 i Larvik, d. 1991 i Sandefjord, og Erling Sem, f. 1903 i Sandefjord, d. 1979 i Sandefjord. G.m. Nina Asbjørnsen, f. 1949 i Sandefjord. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Henning Andre Sem f. 1976, bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f. 1977, bosatt Oslo. Ruth Børresen og Erling Sem solgte eiendommen i 2014 til
Cathrine Borghild Grøner og Kjeld Fredrik Noel Backen 2014–. Cathrine f. 1986 i Asker. Datter av Christian Fredrik Grøner, f. 1953 i Oslo og Ragnhild Stagnes, f. 1954 i Bergen. Kjeld Fredrik, f. 1975 i Oslo. Sønn av Ragnar Backen, f. 1947 og Lillian Kari Ødegaard, f. 1947.
Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.
Antikviteter: 1 skap, ca. 180 år gammelt.
Besetning: Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.
Oppdatering 2013
- Areal: Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.
- Bebyggelse: Framhuset ble totalrenovert i 1991. Uthuset totalrenovert i 1992. Gammel tømmerlåve revet, samt annen liten bygning.
- Drift: Innlagt borevann i 2005. Besetning: Fra 1991-2003 2 hester. Fra 1996-2006 sauedrift. 30 sau på vinterfor. Fra 2006 2 hester på beite. Fra 2014 5 hester. Driver aktivt med dressurridning.
Sagrønningen
Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til Store Ambjørnrød og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 Anders Hansen (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger Kristian Johansen, f. 1856 i Ambjørnrød (sønn av Johan Berntsen, se Torp, bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i Hvitstein-Rønningen og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).
Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, Bredine Sofie Johansdtr., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer Hans Olaf Olsen, f. 1868 på Bakke (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen Ole.
I 1900 eies Sagrønningen av Johan A. Nøklegård og h. Marie; om dem, se Østre Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt Stålerød, bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).
Senere bodde her en tid sjøm. Anders Abrahamsen, f. 1866 på Ø. Nøklegård, d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av Kristian og Tilla Nøklegård (se bnr. 6).
I dag bor Thorvald Vestby her (personalia, se Stein, bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».
Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)
Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av Kristen Andersen solgt til Mathias Amundsen, eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger til 1993 da Staffan selger bnr. 2 men beholder bnr. 7 og 11.
(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1993–. F. 1956, d. 2021. Gift 2015 m. Pichchakorn fra Thailand. Hun hadde ei datter fra før som han adopterte: Stang Lindstrøm.
Bruksnr. 8 (skyld 10 øre)
Kalles Østistua.
Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til
Ivar Iversen 1861—80. F. 1823 i S. Slettingdalen, d. 1917 på Solvang i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen Sukke i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i Nedre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til Sukke i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til
Kristian Nilsen 1880—98. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. Stålerød, f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til
Kristian Kristoffersen 1898—1912. F. 1864 på Vestre Hallenstvedt, styrmann og skipsfører, drev også som bygde slakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 på Gulli (jfr. Askedal, Vestre Hotvedt, bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearbeider. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli (Tolsrød, bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til
Johan A. Nøklegård 1912–36. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er Johan A. Nøklegård igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til
Jacob Holtan 1936-40 (personalia, se Lakskjønn, bnr. 14).
I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til Henrik Stålerød på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til
Dagny Jespersen 1940–47, Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen, var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til
Johan Skaug 1947–50, (personalia, se Østre Høyjord, bnr. 28, og Berg i Høyjord, bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til
Ingvald Næss 1950—95. Kom hit fra Vestre Hallenstvedt, bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.
Ingar Dagfinn Balto 1995—2023. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f. 1952 Oslo. De solgte til
Heidi Sabine Kaltvedt og Markus Kaltvedt 2023–. Heidi f. 1984 (se Store-Dal bnr. 19). Markus f. 1984. Barn: 1. Tristan f. 2010. 2. Kornelia f. 2011.
Oppdatering 2015
- Drift: Hestehold.
- Bebyggelse: Ny driftsbygning i 2006.
Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)
Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til Nils Amundsen på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da Martin Kirkeby for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til Bjarne Hynne, Tolsrød. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.
Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).
Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til Johan A. Nøklegård. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. 13(s.d.).
Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).
Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til Kristian Kristoffersen, som i 1932 solgte parten til svigersønn Henrik Stålerød, eieren av bnr. 2, som bnr. 11 følger til 1993 da Staffan selger bnr. 2 men beholder bnr. 7 og 11.
(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1993–. F. 1956, d. 2021. se bnr. 2 og 7 for personalia.
Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).
Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til Carl M. Christiansen; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).
Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).
Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til Andebu kommune, som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til Odd Gleditsch, Sandefjord. I 1965 overtatt av Odd Gleditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.
Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).
Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av Jakob Holtan solgt til Henrik Stålerød, eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til Bjarne Hynne, Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.
Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).
Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt som boligtomt til Kristian Kristoffersen (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til Håkon Lene. Følgende eiere: Borghild Kverne 1960—62, Bjørn Haave 1962—64, Nelson Karlson 1964—71, Andebu kommune 1971—73,
Svein Kalleberg 1973–2019.
André Moen og Annika Sander 2019–. André f. 1986 og Annika f. 1987.
Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).
Hyttetomt utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til
Edvard Skontorp 1942–70. Bosatt Tønsberg. I 1970 kjøpt av
Torbjørg Hammer 1970–96. Solgt til
Ingar Dagfinn Balto 1996–2023. Personalia se bnr.8.
Heidi Sabine Kaltvedt og Markus Kaltvedt 2023–26. Personalia se bnr.8. De solgte til
Robin Fevang Fjellstad 2026–. F. 2003.
Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46
Hyttetomt utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til
Edvard Skontorp 1942–70. Bosatt Tønsberg. I 1970 kjøpt av
Torbjørg Hammer 1970–96. Solgt til
Ingar Dagfinn Balto 1996–2023. Personalia se bnr.8.
Heidi Sabine Kaltvedt og Markus Kaltvedt 2023–
Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).
Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier Axel Thv. Marthinsen, Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. Reidar Halvorsen fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt. I 1995 kjøpt av
Bent Adler Gebeche Larsen 1995–2018, f. 1958 i Stavanger/Tønsberg, d. 2017. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie, f. 1923 og Knut Larsen, f. 1919. Samboer med Ragna Haugan, f. 1972 i Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydahl, f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan, f. 1951, bopel Haugan i Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche, f. 2002. 2. Johanna Haugan Gebeche, f. 2007. Etter dødsfallet tar samboeren over:
Ragna Haugan 2018–.
Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).
Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til
Henrik Stålerød 1947–53 (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen
Gunnar Stålerød 1953–64, f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Neste eier var
Anne Margrethe Hammelow-Berg 1964—77, deretter
Torbjørn og Inger Hagen1977–2013 .
Frank Hansen og Pauline Ward 2013. Frank f. 1958, Pauline f. 1960.
Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.
Bruksnr. 21, Fjellheim, Nøklegårdsvn. 90
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til Hans Kristian Olsen.1951–77. Han solgte i 1977 eiendommen til
Trond Harald Sommerud 1977–2018. F. 1949 i Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud, f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud, f. 1974. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud, f. 1975., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud, f. 1981, gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.
Åge Lima 2018–2025
Alexander David Hurst og Annica Sofie Hurst-Wika 2025–. Alexander David f. 1992 og Annica Sofie f. 1991.
Bruksnr. 22
Utskilt i 1951 fra bnr. 6.
Morten Johan Spiten 2025–. F. 1956.
Bruksnr. 23
Utskilt i 1955 fra bnr. 2
Lars Kristian Kirkeby 1969–. F. 1942.
Bruksnr. 24
Utskilt i 1958 fra bnr. 6.
Morten Johan Spiten 2025–. F. 1956.
Bruksnr. 26
Utskilt i 1958 fra bnr. 6.
Stine Gunn Konglevo 2012–. F. 1965.
Bruksnr. 27, Lillekollen, Nøklegårdsvn. 60
Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr. 5 og solgt fra Rolf Christiansen til broren
Georg-Martin Christiansen 1967–1972. Bosatt i Åsgårdstrand, f.1901, d. 1987. Gaveskjøte i 1972 til døtrene Inger Johanne Johansen, f. 1934, Grethe Knapp Christiansen, f. 1940, og Åse Christiansen, f. 1940. Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann
Rolf Jarl Solberg 1973–87. F.1945, d. 2017, bosatt i Åsgårdstrand. Solberg solgte i 1987 eiendommen til
Henrik Grore 1987– F. 1957. Bosatt på Tjøme. Han har arbeidet i postverket.
Bruksnr. 29, Nøklegårdsvn. 95
Hyttetomt på 0,4 mål, utskilt i 1989 fra bnr. 6 .
31.05.2025 - solgt fra Per Ivar Andersen til
Renate Svendsen 2025–. F. 1987.
Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68
Utskilt 1999 fra bnr. 1 og solgt til sønnen
Roger Christiansen 1999–2018. F. 1967, d. 2018. Distriktsleder på betongstasjon (se også bnr. 1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl., 2 barn: 1. Mathea Christiansen, f. 1998. 2. Einar Christiansen, f. 1999. Etter Roger dør i 2018 blir eiendommen overført til barna. Einar Christiansen selger 2024 andelen sin til søsterens samboer Andreas Ruggesæter.
Mathea Haugan Christiansen og Andreas Ruggesæther 2018–. Mathea f. 1998 og Andreas f. 1995.
Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54
Utskilt 1999 fra bnr. 1 og solgt til dattera
Hilde Askedal Christiansen 1999–2015. F. 1972 (se også bnr. 1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen, f. 1970 i Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn: 1. Michael Aleksander, f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim, f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst. Ny samboer kjøper seg inn i 2015:
Hilde Askedal Christiansen og Johnny Hoff 2015–. Hilde f. 1972 og Johny f. 1968.
Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61
Utskilt fra bnr. 1 i 2002 og solgt til
Tore Theodorsen 2002–04. Solgt til
Anita Haugbjørg 2004–. F. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn: 1. Mats Haugbjørg, f. 1987. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth, f. 1990, bosatt i Andebu , far Svein Erik Falleth. 3. Simen Haugbjørg Falleth, f. 1993, bosatt i Andebu, far Svein Erik Falleth.
Husmenn
Anders Jansen er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på Tolsrød, var senere en kort tid i Stein og kom til slutt til Ådnestua, hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. Kristine Amundsdtr., f. 1771 på Ellefsrød, d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania, Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i Stein, g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i Einarsrød. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av Ole Jansen, muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på Vestre Hotvedt (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.
Ca. 1815—25 er Lars Halvorsen husm. på Nøklegårds-eie; g.m. Kari Evensdtr. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.
Damsrønningen var husm.plass under Ø. Nøklegård (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 Kristoffer Pedersen. Kom hit fra Trevland, f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. Marte Sofie, f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på Hallenstvedt. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. Kristoffer fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).
Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp til husm.-plass under Torp, bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. Ole Olsen Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på Bakke (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. Torp (s. d.).
Det er mulig at også Engerønningen i tidligere tid har vært husmannsplass u. Ø. Nøklegård, men vi har ingen sikre opplysninger om dette.