Ruelsrød

10. Ruelsrød

Skrives i alm. Rivelsrød.

Navnet, som uttales ru`lse, skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. Rygh NG gno. Reiðulfsruð, av mannsnavnet Reiðulfr og ruð «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet Ruald (gno. Hróaldr).

Sukke (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — Elta (utt. æ`lltæ) av elte «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

Oldtidsminner. På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

Bålag: Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

Skylden. Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

Husdyr, høyavling og utsædHusdyr, høyavling, utsæd.  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	10	3	8	4
1667	1	2	11	6	12			48	Sår 11 t, trær 4 t
1723	2	2 ½	13		10			40	2 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 12 t havre
1803	2	3	10						10 a 12t
1820	2	2	10						8 t havre
1835	2	3	13		5	2			1/4 t rug, 1/4 t bygg, 18 t havre, 5 t poteter
1865	2	4	17		9	1		194 skpd.	⅞ t hvete, ⅞ t bygg, 16 t havre,, 12 t poteter	6 6 4 5
1875	2	4	11	9	12				⅝ t hvete, ⅝ t rug, 1⅛ t bygg, 17 t havre,, 9 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3
• 1888: 5
• 1904: 5
• 1950: 8

Antall personer.

• 1711: 4 (Sukke: 6)
• 1801: 18
• 1845: 25
• 1865: 13
• 1891: 20

Andre opplysninger.

• 1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
• 1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
• 1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
• 1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
• 1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

Sag og kvern. Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om saga hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

Eiere

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

Brukere

Ole var oppsitter i 1593, i 1604 Jon, i 1605 Truls. Deretter finner vi 1612 og 1618 Mattis; han døde snart etter. Enken Live har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

Erik Mattissøn 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Marte Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød : 4 ½ bpd. smør

i Sukke : 10 mk. smør

i Gallis : 3 bpd. smør

i Kjærås : ¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

Mattis Erikssøn 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød : 1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen : 16 skålpd. mel

i Østre Høyjord : 15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau):12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten i Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33 rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

Anne Klausdatter 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

Halvdel A

Hans Jakobsen Myre ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

Halvdel B

Ole Guttormsen ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

Hele Ruelsrød 1735—59

Hans Jakobsen eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

Hans Rasmussen 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)

Tidligere kalt Oppistua.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren Hans Thilligner. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, Even Eriksen (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

Even Eriksen 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

Erik Evensen 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

Even Eriksen 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Ole A. Tolsrød 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

Anders O. Rivelsrød 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

Ole Reidar Rivelsrød 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Anne Berit Gran og Magne Gran 2012–2019. De overdrar til

Øystein Gran og Ann-Karin Gran 2019–.

Kart fra NIBIO over Ruelsrød, bnr. 1

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

Det tidligere framhuset, som var meget gammelt, ble revet i 1914; alderen ble anslått til ca. 400 år (se hosstående foto, samt foto i Kulturbindet, s. 400). Det lå ca. 50 m lenger mot nordvest oppå haugen, bestod av 1 stor stue i 1. etasje og 2 store rom i 2. etasje. Nytt framhus bygd 1913, videre has driftsbygning og redskapshus med skjul. Gården har hatt smie. Nytt vannanlegg ved boring i 1950, sammen med naboen. Hestevandring brukt til ca. 1920, senere elektrisk motor. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboen.

Marknavn: Bjønnåsen, Kremmæren.

Antikviteter: 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

Oppdatering 2016

Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei til Rønningen. I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

• Bebyggelse: Våningshus fullrestaurert i 1977. Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.
• Drift. Det ble drevet med sau i en del år, traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til Magne Gran og Anne Berit Gran som også eier gården Gran brn. 11. Sønnen deres bor på Rivelsrød i dag.

Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23).

Het Solbakken fra 1922 til 1946.

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

Kart fra NIBIO over Ruelsrød, bnr. 2

Klaus Jakobsen 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til Andris Sørensen, som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var Karl Brynildsen og David Larsen, som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer Thorvald Gran, Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul H. J. Ørsted-Falck. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder Ragnar Halle, Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til

Leif Oddvar Aske 1968-90. F. 1932 i Brunlanes, d. 2020, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Torbjørn Aske 1990-2020.

Andreas Vivestad Aske 2020-.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

Marknavn: Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

Antikviteter: 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

Guttorm Olsen Lefsrød 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se Langbrekke, hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

Kristian (Kristen) Guttormsen 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere 1/8 i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

Guttorm Kristiansen 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn Lorents Guttormsen, som s. å. solgte videre til broren

Olaus Guttormsen 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagåsen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til Johan S. Holand, Torvastad, og Eirik Danielsen Galta. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken Amalie Galta satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til Per S. Becker, som s.å. solgte videre til Anders Ravndal (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

Aadne Ravndal 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble rammet av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

Arne Ravndal 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn: 1. Tormod, f.1956, g. m. Ann Jorun, f.1957; bor på Nøtterøy. 2. Marianne f.1959, g. m. Trond Lepsøe, f. 1960; bor på Nøtterøy. 3.Else Liv, f. 1960, g. m. Svein Arild Lunde, f. 1963 (ekteskapet oppløst); bor på Nøtterøy. 4. Heidi, f. 1967, g. m. Morten Johnsen, f.1963; bor i Stokke.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet ca.100 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

Marknavn: Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagåsen.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns.

Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

Oppdatering 2012

• Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)

Parten utgjør 1/16 i Ruelsrødsaga, hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av Kristoffer Guttormsen Myre solgt til Jakob Jørgensen Myre. Dennes enke ble g.m. Lars Andersen Myre, som i 1839 solgte parten til Ole Hansen Nordre Sønset, hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til Even Eriksen. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til Merkedamselvens senkningslag (verdi kr. 100).

Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. Dennes enke, Ragnhild Christensen, solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4 Aadne Ravndal. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til Johan Ødegården (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til W. Butler Wang, som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til Johan Nilsen. I 1959 solgt til Gunhild Ødegården (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter Margit Ødegården.

Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til Andebu kommune, som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder Ragnar Halle, Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av Oddvar Aske.

Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål

Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007. Arne Ravndal solgte dette i 2009 til Tone Helen Slettvold, som i 2011 solgte vidre til Knut Ragnar Solheim.

Husmenn

Elta var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang Anders, kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden selv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.

Lars Olsen er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

Erik Jensen er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann Kristen Amundsen og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann Ole Jakobsen og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Østre Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi Halvor Pedersen, f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

Erik Jensen, f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

Gulbrand Olsen nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vinnelrød (s. d., hvor personalia finnes). Kristen Eriksen, sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.