Store-Dal

97 Store-Dal

Navnet uttales sto'redæl. Kalles i eldre tid ofte Søndre Dal.

Bålag: Einarsrød, Lille-Dal, Norendal, Hynne og Lakskjønn, i gammel tid også Lien.

Skylden. Store-Dal var før 1667 fullgård, enda skylden var så lav som 2 ½ bpd. smør (før 1650 oftest angitt enda litt mindre, 2 ¼ bpd.). I 1667-matrikkelen ble gården satt ned til tredingsgård, men skylden økt til 4 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler 3 ort 9 skill. 1888 og 1904: 9 mark 87 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	8	2	6	5
1667	2	2	8	4	8		40	Sår 10 t, trær 4 t
1723	1	2	7		6		30	½ skj. hvete, 1 skj. bl.korn, 8 t 4 skj. havre
1803	2	2	8					10 t
1820	2	2	8					6 t
1865	3	4	17		15		138 skpd.	⅞ t hvete, 1 ¼ t bygg, 19 ½ t havre, 12 ½ t poteter	5 à 6 6 3 à 4 4 à 5
1875	3	3	12	6	10			1 ¼ t hvete, ¾ t rug, 2 t bygg, 12 t havre, 11 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3
• 1888: 6
• 1904: 7
• 1950: 15

Andre opplysninger.

• 1667: Skog av furu og gran til noe ringe sagtømmer, dog en del derav ved vådeild oppbrent. Noe rydningsland til engens forbedring, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Humlehage has.
• 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Skarp jordart, tungdrevet.
• 1803: Fornøden husskog, men mangler havn, og sæden utsatt for nattekulde. 1820: Skog til husbehov, litt til salg. God havn.
• 1865: Jorda mest over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn, men stenig grunn. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 55 spd.

Sag og kvern

Vi har opplysninger om saga på Store-Dal fra et stykke ut på 1600-tallet av. I 1633 er det her skåret 180 bord, i 1635 er tallet steget helt til 480, men året etter igjen nede i 120, og det samme i 1643. I 1645 heter det at saga er nedlagt. Men i åra 1661-62 er det tilsammen skåret 1080 bord, og «bonden (Mikkel) skjærer selv». Saga kalles «en ringe bekke-sag». Antagelig er den snart etter blitt nedlagt, da vi ikke finner den nevnt, hverken i listen over skyldsatte sager i 1681, i 1723-matrikkelen eller under sagbesiktelsene fra 1816. Men vi hører på slutten av 1700-tallet og utover i 1800-åra at Store-Dal har ½ part i Trolldalens sag- og kvernfoss. Det er antagelig dette det siktes til når det i 1863 heter at gården har «andel i vannfall».

I 1820 angis at Store-Dal har «et ubetydelig vannfall med kvern».

Seter

Store-Dal hadde seter ved Svartevann.

Eiere

Vi har på Store-Dal i den første tiden vi har kilder fra, en lignende utvikling av eierforholdet som ellers i Dalsroa. Gården tilhørte i 1625 Gunde Lange, som i 1639 sees å ha pantsatt den til rådmann Anbjørn Larssøn i Tønsberg. I 1649 synes Ida Lange å ha innløst Store-Dal, men snart etter er den kjøpt av Preben von Ahnen på Fossnes, som legger den under Skjelbredgodset. Sammen med dette pantsettes Store-Dal ca. 1660 til Anders Madsen, som snart blir eier, deretter hans enke, Karen Olufsdatter (Stranger). Mads Gregersen eier så gården. Store-Dal kom senere til hans svigerinne Kirsten Jensdatter (d. 1758), enke etter Anders Gregersen. Ved skiftet etter henne gikk gården til prost Henrich Gerners fosterdatter Elisabeth. Gerner solgte i 1759 Store-Dal for 400 rdl. til Anders Jørgensen. Oppsitterne var nå en tid selveiere, men i slutten av århundret og først på 1800-tallet var parter av gården på fremmede hender. Fra ca. 1835 til ca. 1910 er oppsitterne helt ut selveiere, men deretter glir flere av brukene over til utenbygdsboende, og i dag er det meste av Store-Dal i familien Treschows eie. Se ellers under Brukere.

Brukere

Oppsitterne var fra den tiden kildene begynner å flyte til langt ut i 1700-tallet leilendinger, og satt nok i nokså små kår.

I 1593 og 1605 heter brukeren Kristen. Fra 1611 og utover til 20-åra Halvor. Omkr. 1630 var det en Kristoffer her. Han fikk 1628 datteren Live og 1631 datteren Gunhild. Etterfølges av

Mikkel Erikssøn 1633—ca. 1666. D. 1679, ca. 75 år gl. Sikkert innflytter. Hustruen het Vivike, d. 1653, hun var datter av lensmann Jakob Kjærås, og med henne arvet Mikkel derfor en part i Vestre Gallis. Hadde 14 barn, hvorav 3 ganger tvillinger; 8 av barna døde små. Av dem som levde opp nevnes følgende: Nils, f. 1634 (se ndfr.), Jens (d. 1657), Erik, Else og Jakob «Øffste Borge» (i Stokke?); en datter var g. m. Kristoffer Dal, se ndfr. I 1657 brente husene for Mikkel, og han hadde vanskelig for å klare skattene. Ca. 1666 blir gården delt for en stund.

Sønnen Nils Mikkelssøn overtar den ene del. Han fikk 1664 datteren Vivike. Nils flytter snart vekk, og i hans sted kommer en fremmed, Guttorm. Han hadde 4 barn: Hans, f. 1667, Kristoffer, f. 1669, Mari, f. 1671 og Birgitte, f. 1674. I 1674 herjet i denne grenda en farsott som presten kaller «blodsott». Ofre for den ble Guttorm og 2 av hans barn, hustruen på Lille-Dal og 3 jenter på Hynne. Den andre parten ble overtatt av en innflytter, Kristoffer Jenssøn, en svoger av Nils Mikkelssøn; han hadde sønnene Erik og Nils; de innrulleres som soldater i henholdsvis 1689 og 1691. Kristoffer døde alt i 1676.

Store-Dal synes så å være glidd over til ettbruksgård igjen. I 1680-åra finner vi Ole som bruker; han fikk 1682 datteren Else. Utover i 1690-åra heter oppsitteren Anders; han fikk 1694 sønnen Erik og 1695 sønnen Gulbrand, som kom til Honerød (s. d.).

I 1699 heter det at Store-Dal står «øde», og i den følgende tid bygsles gården av brukere på nabogårdene. I 1704 utsteder Mads Gregersen bygselseddel til Tollef Bøen, Åsmund Nes, Jens Einarsrød og Anders Hynne på ⅔ av Store-Dal. I 1711 hører vi fortsatt at Store-Dal (og Lille-Dal) «bruges af andre Bønder» (vel de samme som ovenfor er nevnt) og gården ligger øde, bortsett fra «en Huusmand og hans quinde». I 1714 får vi en ny leilending,

Jakob Kristoffersen 1714—ca. 45. Hadde minst 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1717. 2. Ingeborg, f. 1723. 3. Kristoffer, f. 1727. 4. Randi, f. 1732. 5. Gunhild, f. 1734. Neste bruker var

Jørgen Svendsen ca. 1745—59. D. 1773, 83 år gl. En bror av Jørgen, Lars, bodde i Trolldalen, halvbroren Mathias på Lerskall. Hustruen Marte var fra Lakskjønn; d. 1763, 50 år gl. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1737, se ndfr. 2. Tarald, f. ca. 1739, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1741. 4. Idde, f. 1749. 5. Live, f. 1751. I 1759 fikk Jørgens eldste sønn, Anders, for 400 rdl. kjøpt Store-Dal. Boet etter Jørgens hustru i 1763 var fallitt for 29 rdl.

Anders Jørgensen 1759—62. I forbindelse med kjøpet lånte han 300 rdl. av skipper og reder Elias Føyen i Tønsberg. Anders ble altså selveier. F. 1737, g. 1762 m. Anne Pedersdatter Rønningen. De fikk 5 barn på Store-Dal; av disse døde de 4 som spedbarn, den femte var Anne, f. 1769. Anders delte i 1762 gården, idet han solgte halvparten for 200 rdl. til broren Tarald (se Bruk 1) og foreløbig beholdt resten selv (se Bruk 2).

Bruk 1

Tarald Jørgensen 1762—91. F. ca. 1739, g. 1768 m. Inger Sørensdatter Sørby fra Skjee. Barn: 1. Marte, f. 1769. 2. Søren, f. 1771. 3. Jakob, f. 1775. 4. Anne, f. 1777. 5. Isak, f. 1782. Tarald lånte i 1762 150 rdl. av Samuel Føyen i Tønsberg, betalte tilbake igjen seks år senere. Tarald solgte i 1791 sin halvpart av Store-Dal for 320 rdl. til

Ole Olsen 1791—1803. Var fra Lien-eiet (antagelig Rolighet) og f. 1769. G. 1791 (kalles da Ole Olsen «Tolsrød») m. Mari Iversdatter, f. 1768 på Lerskall. De fikk på Store-Dal 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob, f. 1793. 2. Kari, f. 1797. 3. Ole (tvilling), f. 1801. 4. Maren Elisabet, f. 1801. Søren Taraldsen og Jakob Taraldsen solgte i 1793 og 1797 sin odelsrett til denne gård til Ole Olsen for henholdsvis 40 og 199 rdl. Ole Olsen flyttet til Stein (se d.g.), deretter til Gusland (se d.g.). I 1803 solgte Ole bruket for 980 rdl. til Peder Mathiassen Hynne (på hans umyndige datter Anne Pedersdatters vegne), som året etter for 999 rdl. solgte videre til

Halvor Sørensen 1804—33. D. 1833 på Ellefsrød, 70 år gl. Halvor var fra Telemark, bror av Torjus Rolighet (Lien, s. d.), hadde en tid bodd i Rolighet hos Torjus. G. 1815 m. Idde Kristensdatter Ådne, f. 1789. 5 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1835 m. Abraham Johannessen Haugberg, f. 1810. 2. Samuel, f. 1819, overtok gården på Store-Dal, se bnr. 1. I 1810 lot Halvor broren Torjus forpakte gården. Han kjøpte i 1812 for 135 rdl. et skogstykke av Tov Torgrimsen Bjertnes i Lardal. I 1821 kjøpte Halvor Ellefsrød av Kristen Nilsen, men bygslet gården til Kristen. Halvor beholdt altså både Store-Dal og Ellefsrød til sin død. Ved skiftet etter ham i 1833 ble Store-Dal med ⅛ i Trolldalen sagfoss (som Niels Bull hadde forært ham ved gavebrev av 1811) for 850 spd. utlagt sønnen Samuel; se videre bnr. 1. Ellefsrød ble utlagt enken Idde Kristensdatter, som i 1834 hadde giftet seg igjen med Ole Helliksen Moen; denne overtok da Ellefsrød.

Bruk 2

Anders Jørgensen (se ovfr.) beholdt selv denne part til 1769, da han for 590 rdl. solgte til

Tor Torgersen 1769—74. Han var bror av Rasmus Torgersen, se ndfr. D. 1774, 35 år gl., ugift. Gården må etter Tors død være blitt solgt til Peder og Nils Pederssønner Meltvedt fra Solum pr.gj. (om dem jfr. også Einarsrød og Hynne), som visstnok har bygslet bort gården til Tors bror,

Rasmus Torgersen 1775—99. Kom hit fra Trolldalen, g. 1) 1770 m. Mari Hansdatter fra Vennelrød i Andebu, f. 1746, d. 1789. 9 barn sammen, derav var 3 født i Trolldalen, 4 på Store-Dal og 2 på Vennelrød. Av de 9 døde 4 små, de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1770, d. 1789. 2. Kari, f. 1772, d. 1789, 3. Tonette, f. 1775, g. 1797 m. Ole Arnesen Skjersnes i Stokke. 4. Tor, f. 1781, drev gård på Borgen i Arnadal og på Vinnelrød (s.d.). 5. Anne, f. 1786. G. 2) ca. 1790 m. Kari Jonsdatter. 5 barn med henne, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 6. Jon, f. 1792, g. 1823 m. Kristine Marie Paulsdatter, f. 1806; kjøpte 1810 av halvbroren Tor Rasmussen et bruk på Borgen i Arnadal. 7. Kirstine, f. 1801. Rasmus Torgersen kjøpte i 1778 7 mk. smør i Store-Dal av svogeren Ole Kristoffersen Rønningen u. Bårnes i Hedrum, som var g. m. Rasmus's halvsøster Kirsten Torgersdatter (de var foreldre til Arne Olsen Hallenstvedt). I 1787 kjøpte Rasmus av Peder og Nils Meltvedt heromhandlede halvdel av Store-Dal med ¼ i Trolldalsaga. Han hadde alt i 1780 bygslet Vennelrød (som tilhørte Anders Madsens legat) og flyttet nok snart dit. Det ser ut til at Rasmus' halvbror Abraham Torgersen, som døde på Store-Dal i 1797, har drevet gården der for Rasmus i 1790-åra. Abraham var g. m. Anne Johannesdatter og hadde med henne sønnene Torger og Jakob og datteren Kirstine. Rasmus kjøpte ca. 1800 for 2000 rdl. halve Borgen i Arnadal, som han året etter for 2799 rdl. solgte videre til sønnen Tor Rasmussen. Store-Dal med ¼ i Trolldal-saga solgte Rasmus i 1799 for 1200 rdl. til.

Ole Jakobsen 1799—1842. Det ser ut til at Peder Mathiassen Hynne har styrt gården her de første årene, da Ole jo enda var svært ung. F. 1782 i Lakskjønn, d. 1851 i Einarsrød. G. 1808 m. Mari Jakobsdatter fra Trolldalen, f. 1789, d. 1868 på Store-Dal. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Jakob, f. 1809, se bnr. 3. 2. Maren Andrea, f. 1813, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Lille-Dal (se d.g.), f. 1812. 3. Johan, f. 1816, se bnr. 4. 4. Ellef, f. 1818, g. 1844 m. Mari Helgesdatter Lakskjønn, f. 1816; de kom til Einarsrød (s. d., hvor personalia finnes), se også ndfr., bnr. 1. 5. Ole, f. 1820, tømmermann, d. på Store-Dal 1897, ugift. 6. Elen Olea, f. 1823, g. 1842 m. Samuel Halvorsen Store-Dal, se ndfr., bnr. 1. 7. Bredine, f. 1825, g. 1846 m. Johan Andersen Kirkerønningen, f. 1820 i Bergsrønningen i Høyjord. 8. Mathias, f. 1829, g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter fra Berg i Høyjord, f. 1835; de kom til Einarsrød (s.d., hvor personalia finnes). Ovennevnte Tor Rasmussen søkte å få tatt gården igjen på odel, men ga ved odelsskjøte av 1807 mot 750 rdl. avkall på odelsløsning. I 1810 solgte Ole til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg for 1200 rdl. gran- og furutrærne (bortsett fra de som var «tørre og utjenlige») på sin halvdel av Store-Dal; salget omfattet ikke havneretten. Den solgte skog ble skyldsatt til 18 mk. smør (= ⅓ av gården), hva der viser skogens betydelige omfang og verdi; se videre bnr. 6. I 1811 kjøpte Ole ⅜ av Hynne med ⅛ i Trolldalsaga og solgte to tredjedeler av dette 4 år senere til broren Torger Jakobsen, idet han holdt igjen «Østre Hynne-åsen» (uten havnerett). Dette skogstykke inngikk senere i Store-Dal. Ole Jakobsen lånte i 1811 600 rdl. av Torsten Nirildsen Mørken mot pant i gården og belånte også senere gården flere ganger både mot 2. og 3. prioritet, for å finansiere sine eiendomskjøp. I 1835 kjøpte han av Niels Bull Einarsrød, som han senere lot sønnene Ellef og Mathias overta hver sin del av, og i 1838 av samme Niels Bull et jordstykke unna Hynne (5 mål, se Hynne, bnr. 2). I 1842 delte Ole gården og solgte en halvpart til hver av sønnene, Jakob Olsen (se videre bnr. 3) og Johan Olsen (se videre bnr. 4); prisen på hver halvpart var 600 spd. Sin eiende del av Hynne-skogen solgte han s.å. til sønnene Jakob og Johan med ½ på hver; disse parter inngikk dermed i Store-Dal. Ole selv flyttet nok nå til sin eiendom i Einarsrød.

Delingsforretning på Store-Dal ble holdt 12. sept. 1842. Vi gjengir noen detaljer: Av innmarken fikk Jakob Olsen vestre side av Sætu-jordet, søndre stykke av «Haugen» og vestre og søndre del av Vassenga. Videre fikk han nordre del av hamna eller utmarken. Det var umulig for retten denne dag å foreta noe dele av «Østre Hynne-ås», så den ble foreløbig felles eiendom. Gardsrommet skulle også være felles. Av framhusbygningen fikk Jakob den vestre del midt etter gangen og vestre del av uthusbygningen midt etter ladet. Han skulle yte erstatning for tomt, hvis broren flyttet sine hus. De øvrige husbygninger forble felles. Videre var det bestemmelser om veirett og brønner. Hver av partene fikk dessuten 5 skill, skyld i Trolldalsaga.

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,93)

Samuel Halvorsen 1835—67. F. 1819 på Store-Dal, d. 1888 på Sjue, g. 1842 m. Elen Olea, f. 1823, d. 1896, datter av Ole Jakobsen Store-Dal. 9 barn: 1. Hans, f. 1842, g. 1874 m. Mathilde Sofie Kristensdatter Myre, f. 1851; de hadde Sjue, bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes). 2. Inger Martine, f. 1844, g. m. tømmermann Jørgen Kristoffersen Pisserød, f. 1845; personalia, se Pisserød (Solberg), gnr. 61, bnr. 2, de kom senere til Sjue, bnr. 9 (s. d.), hvor Inger Martine døde 1894. 3. Ole, f. 1846, kom til Gislerød i Ramnes; personalia, se Ramnes Bygdebok. 4. Karen Sofie, f. 1849. 5. Olava Andrine, f. 1851, g. 1873 m. Klaus Hansen Vestre Høyjord (se d.g., bnr. 2). 6. Elen Mathilde, f. 1853, g. ca. 1895 m. em. Jørgen Kristoffersen, som bodde på Sjue, bnr. 9 (s. d.). 7. Tilla Kristiane, f. 1856, g. 1886 m. Andreas Jakobsen Aulesjord. 8. Johan, f. 1859, g. 1882 m. Anne Martine Andreasdatter, f. 1858 på Nes; de hadde bnr. 4 og 5 på Sjue (s. d.). 9. Bredine Johanne, f. 1864, g. 1882 m. Anders Andersen, Gunnerød (Brekka) i Ramnes, f. 1852 på Aulesjord. — Samuel solgte i 1867 bnr. 1 og parten i Trolldalsaga til Ellef Olsen Einarsrød (personalia, se Einarsrød, bnr. 3), som i 1873 flyttet til Valmestad og solgte bnr. 1 til sønnen Torger Ellefsen. Denne overdro ved makeskifteskjøte året etter gården til onkelen Jakob Olsen (personalia, se bnr. 3), som til gjengjeld overlot Torger bnr. 2 og 3 i Honerød, og Torger flyttet da dit. Jakob døde i 1876.

Ved auksjonsskjøte av 1881 ble gården solgt til Johan Jakobsen fra Plassen (Lien, bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes) og hans sønn Nils Johan Johansen i fellesskap. I 1886 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Johan Jakobsen og sønnen Nils Johan flyttet etter noen år til Kamfjord i Ramnes og solgte ca. 1889 bnr. 1 til Johan Jakobsens svigersønn

Lars Andrisen ca. 1889—97. F. 1855 på Bøen, d. 1935 på Haugberg, g. m. Marthine Johansdatter, f. 1852 i Plassen (Lien), d. 1929 på Haugberg. 8 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ellen Sofie, f. 1875, g. 1899 m. Lars Johansen Haugberg, f. 1873. 2. Andris, f. 1879. 3. Hilda Olette, f. 1882, g. 1910 m. Johan Halvorsen Stålerød, f. 1886; de kom til Hallenstvedt. 4. Anna Elisabeth, f. 1885, g. 1909 m. fabr.arb. Nils Oskar Jakobsen, f. 1885 på Skaug. 5. Johan, f. 1887. 6. Hjalmar, f. 1889. — Lars Andrisen flyttet til Sjue (se d.g., bnr. 6) og derfra til Sem, hvor han arbeidet på Sem trevarefabrikk. Midt i 20-åra flyttet de så til svigersønnen på Haugberg i Andebu. Gården på Store-Dal ble i 1897 ved auksjonsskjøte solgt for kr. 3000 til

Nils Nilsen 1897—1904. F. 1835 på Østre Nøklegård, d. 1904, g. 1865 m. Maren Olea Olsdatter, f. 1843 på Nordre Sønset, d. 1874; øvrige personalia, se Østre Nøklegård, gnr. 56, bnr. 4, Engerønningen. Ved skjøte av 1904 solgte Nils gården for kr. 3000 til Halvor Jørgensen, f. 1875, sønn av Jørgen Halvorsen Plassen (Lien), skogsarb. på Store-Dal. Halvor, som flyttet til Sandar og ble formann på Svines Dampsag, solgte igjen i 1910 bnr. 1 for kr. 12 000 til fru Sigrid Wankel, Kambo pr. Moss. Ved skjøte av 1913 solgte Sigrid, Charlotte og I. Wankel bnr. 1, 2, 4, 8 og 9 for tils. kr. 30000 til fru Anna Treschow, f. Faye, som hadde særeie iflg. ektepakt av 1911. I 1923 solgte fru Anna Treschow de samme bruksnr. til sin mann, godseier F. M. Treschow. Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av 1924 ble denne ervervelse kjent ikke konsesjonspliktig. I 1952 solgte F. M. Treschow de nevnte eiendommer til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Forpaktere i Treschow-tiden:

Første forpakter, fram til ca. 1925, var visstnok Ludvig Dahl (personalia, se bnr. 12).

Arnt Flåtten 1925—58. F. 1894 på Flåtten i Styrvoll, d. 1978, g. m. Bertha Karoline Mathisen, f. 1901 på Steinsholtmoen i Styrvoll, d. 1976. De hadde tidligere vært i Rennesik i Hvarnes. Barn: 1. Thordis, f. 1920 i Lardal, g. m. Kolbjørn Holt, f. 1921, sagmester ved Hvåra sag; bopel Hvarnes. 2. Synnøve, f. 1921 i Lardal, g. 1939 m. Leif Dahl, se ndfr., bnr. 7. 3. Arne, f. 1922 i Styrvoll, snekker, g. 1944 m, Inger Berg, f. 1924; bopel Sukke. 4. Borghild, f. 1924, g. m. snekker Olaf Sørlie, f. 1918 i Andebu; bopel Sandefjord. 5. Irene, f. 1925, g. 1946 m. skogbetjent Hans Lofstad, f. 1915 i Styrvoll; bopel Styrvoll. 6. Astrid, f. 1928, g. m. Arthur Bukten, f. 1933 i Hvarnes, arb. i veivesenet; bopel Hvarnes. 7. Gerda, f. 1932, g. m. Kåre Gran fra Ramnes, se ndfr., bnr. 9. 8. Randi, f. 1942 d. 1960, g. m. Rolf Enge, Sandefjord. Arnt Flåtten flyttet herfra til Askeli (utskilt fra Store-Dal), hvor han bygde hus.

Anton Gran 1958—ca. 65.

Senere var Arne Hansen bosatt her, i dag Magne Olav Lien (sønn av Nils Lien).

Bnr. 1, 2, 4 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,92. Eiendommen har ca. 40 mål innmark og hadde visstnok ca. 1100 mål skog; til bnr. 1 skal det ha hørt ca. 300 mål, mens bnr. 2 og 4 (Andris Dahls gård) hadde ca. 300 mål hjemmeskog og ca. 500 mål seterskog. I Andris Dahls skog sto et av landets største grantrær; det var over 40 m høyt og inneholdt ca 13 m3; grana ble felt ca. 1960. Våningshuset bygd 1919, uthuset 1939. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Jorda er i dag bortforpaktet, dels til naboen Oddvar Smedsrud, dels til Magne Olav Lien.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,74)

Utskilt 1886 fra bnr. 1 og av Johan Jakobsen og Nils Johan Johansen ved skjøte av 1887 for kr. 3000 solgt til Andris Johansen, eieren av bnr. 4 (s. d., hvor personalia finnes). Denne solgte i 1911 bnr. 2 og 4 for tils. kr. 11 000 til Erland Johannessen, som året etter solgte partene for samme pris til godseier I. Wankel, Kambo pr. Moss. I 1913 kom de to parter i familien Treschows eie. Senere følger de bnr. 1, hvortil henvises.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,59)

Gårdskart fra skogoglandskap.no

Oppstod ved delingen av Bruk 2 i 1842, da Ole Jakobsen solgte heromhandlede halvpart til sønnen

Jakob Olsen 1842—76. F. 1809, d. 1876, g. 1) 1842 m. Gunhild Marie Hansdatter fra Deie-Borge i Skjee, d. 1847, 25 år gl. 1 barn, d. som spedbarn. G. 2) 1848 m. Karen Kristine Kristoffersdatter, f. 1819 på Vestre Hallenstvedt, d. 1870. Ingen barn. Jakob lånte i 1843 225 spd. i Norges Bank. Ved revers av 1847 lånte han av sin svigerfar Hans Guttormsen Deie-Borge 150 spd., «der tilbakebetales 2 år fra utstedelsen, hvorfor han forbinder seg til at levere kreditor høsten 1847 en rød og hvit kollete ko, som hans avdøde kone medbragte til Store-Dal, samt en dragkiste med utskjæringer på». Jakob var 1863-66 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved skjøte fra skifteforvalteren i Jakob Olsens bo ble gården i 1878, sammen med bnr. 6 på Store-Dal og bnr. 2 på Einarsrød (s. å., et skogstykke) solgt til broren Mathias Olsen Einarsrød (personalia, se Einarsrød, bnr. 1). I 1892 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Mathias avhendet ved skjøte av 1894 (tgl. 96) bnr. 3 og 6 for kr. 8000 til

Olaus Olsen 1894—1904. F. 1850 på Bøen, d. 1919 på Nes-Bergan, g. 1890 m. Martine Hansdatter Kleppan, f. 1858 i Lien, d. 1933 på Kleppan. Hadde tidligere bodd i Lien (Plassen). Barn: 1. Karen Olette, f. 1892, ugift. 2. Ole, f. 1895, ugift; de eide senere sammen et bruk på Kleppan (se d.g., bnr. 4). Olaus flyttet til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4); enken Martine kom til slutt til Kleppan (se d.g., bnr. 4). Ved auksjonsskjøte av 1904 ble bnr. 3 og 6 for kr. 5400 solgt til Thorvald Tidemansen 1904—12. F. 1869 på Hynne (Hynne-Enga), d. 1912, g. 1903 m. Marie Anette Jørgensdatter, f. 1873 i Honerød (datter av Jørgen Halvorsen Plassen, som senere bodde på Store-Dal), døde 1953. De bodde først en tid på Gran. Anettes første barn var Elen Matea, født 1898, (personalia se Lakskjønn, gnr.99, bnr. 10). Thorvald og Anettes barn var: 1. Olaf, f. 1903, se ndfr. 2. Toralf, f. 1905, hvalf., g. 1935 m. Dagmar Dalen, f. 1908 i Sandefjord; bopel Fjellstad ved Bråvoll. 3. Jørgen, f. 1906, hvalf., g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916 på Ådne. De kom til Stålerød (se d.g., gnr. 47, bnr. 5, hvor personalia finnes). 4. Anna Martine, f. 1909, se ndfr. 5. Helge, f. 1911, hvalf., g. 1936 m. Marie Hynne, f. 1912; personalia, se Kleppan, gnr. 91, bnr. 6. I 1911 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Etter Thv. Tidemansens død 1912 satt enken Anette Jørgensdatter i uskiftet bo. I 1939 solgte hun bnr. 3 og 6 for kr. 11 000 til to av barna,

Store-Dal, Olaf og Marthine Dahls gård‎

Olaf Dahl og Marthine Dahl , d. 2001, 1939—1995. Bnr. 3 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,88. Eiendommen har ca. 50 mål innmark, en havnehage på ca. 15 mål (hustomten innbefattet) og ca. 80 mål skog, mest gran, beliggende øst for husene; tidligere skal skogvidden ha vært ca. 200 mål. Resten av skogen ble frasolgt gården til godseier Treschow i 1911. Grønnsaker ble avlet til eget bruk. Ingen merker etter kull- eller tjærebrenning. Våningshuset bygd ca. 1800, restaurert og påbygd i 1860-åra av Jakob Olsen, som i 1871 oppførte en uvanlig vakker tram foran huset, med oppgang fra begge sider; den er ferdig oppsatt av huggen granitt fra Strandaskogen. Uthuset meget glt. (tømret), ellers finnes hønsehus og vedskjul. Fra ca. 1915 har det vært avlet grasfrø. Separator kjøpt 1925. Har hatt hestevandring, senere ble brukt bensinmotor til tresking. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, nå brukes skurtresker.

Marknavn: Setoæ, Sikæ, Hølmen.

Besetning ca. 1950: 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 20 høns. Kuene er senere blitt solgt. Avling: Ca. 5000 kg bygg, poteter til husbehov.

Opdatering 2012

Andebu kommune 1995-2012. Kommunen kjøpte i 1995 eiendommen for 250 000,- kr. Overdragelsen omfatter også gnr. 97, bnr. 6. Overdragelsen omfatter også andel av gnr. 97, bnr. 28. Overdragelsen omfatter også andel av gnr. 97, bnr. 29. Etter jordskifte i 1998 går gnr. 97, bnr. 6 over til gnr. 99, bnr. 3, (Lakskjønn). Gnr. 97, bnr. 28 går til gnr. 98, bnr. 15, (Hynne). Gnr. 97, bnr. 29 går til gnr. 97, bnr. 8. Eiendommen er nå på 29 da. 12 da dyrkbar mark, 14 da skog og 3 da annet areal.

Dalsroaveien 295 (gnr. 97, bnr 3) er overdradd fra Andebu kommune til Stiftelsen Store Dal 27.02.2012.

Bruksnr. 4 (skyld mark 1,00)

Oppstod ved delingen av Bruk 2 i 1842, da Ole Jakobsen solgte heromhandlede halvdel til sønnen

Johan Olsen Store-Dal

Johan Olsen 1842—76. F. 1816, d. 1893 på Sønset, g. 1) 1843 m. Elen Marie Torstensdatter fra Nordre Steinsholt i Lardal, f. 1818, d. 1870. De fikk 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1844, d. 1879, ugift. 2. Timan (Tideman), f. 1847. 3. Maren Andrine, f. 1850, g. 1874 m. Hans Larsen Trolldalen, f. 1846 (personalia, se under Trolldalen). 4. Andris, f. 1853, se ndfr. 5. Jakob, f. 1859, g. 1882 m. Hella Kristiane Johansdatter, f. 1860 i Lien (Plassen); de kom til Kamfjord i Ramnes. Johan Olsen eide også bnr. 4 i Einarsrød (s.d.). Han var medlem av Andebu formannskap 1872—75. I 1876 solgte han Store-Dal bnr. 4 og Einarsrød bnr. 4 til sønnen Andris. Selv kjøpte han noe senere bnr. 3 på Nordre Sønset (s.d.) og flyttet dit. Han giftet seg 2) 1884 m. Sara Petersdatter, f. 1829 i Sverige, d. 1899 på Sønset, enke etter Ole Andreassen Sønset.

Andris Johansen Store-Dal og hustru Elen Mathea Hansdatter

Andris Johansen 1876—1911. F. 1853, d. 1928 på Gjersø i Arnadal, g. 1881 m. Elen Mathea Hansdatter, f. 1860 i Sandar (datter av Hans Eriksen fra Hynne), d. 1916. Barn: 1. Johan, f. 1881, utvandret tidlig til USA; nærmere opplysninger savnes. 2. Hans, f. 1882, d. 1969, g. m. Amunda Gusland, f. 1875, d. 1942; de bodde først på Hallenstvedt, senere i Dalen i Andebu. 3. Ellen Marie, f. 1884, d. 1941 på Gjersø, hvor hun stelte for sin far; ugift. 4. Magda Karoline, f. 1886, d. 1967, g. 1911 m. Mathias Nilsen Lien, f. 1881 (personalia, se Lien, bnr. 2). 5. Olaf, f. 1887, d. 1956 på Tori i Skjee, hvor han hadde gård; g.m. Konstanse Thorød, f. 1899. 6. Albert Martin, f. 1890, d. 1917 på Gjersø; ugift. 7. Elise Marie (tvilling), f. 1892, d. 1918 på Gjersø; ugift. 8. Otmar, f. 1892, d. 1976, g. m. Hanna Løken fra Skjee, f. 1890, d. 1969. Otmar var maskinist til sjøs, hadde en tid Ringshaug hotell i Sem og bodde lengste tiden på Eik. 9. Mathilde, f. 1895, g. m. Per Gustav Borg, f. 1885 i Los i Sverige (personalia, se Lakskjønn, bnr. 11). 10. Fredrik Kristian, f. 1897, d. 1970 på Gjersø, som han tok over etter foreldrene; g. m. Gudrun F. Thorød, f. 1903. 11. Thorstein, f. 1902, d. 1974 på Tori i Skjee, skogsarb., bodde lengste tiden på Gjersø; ugift. — Andris J. Dahl kjøpte i 1887 også bnr. 2 (s. d.). Likeså eide han Einarsrød bnr. 7 (⅛ i Trollsvannsdammen) og Hynne, bnr. 6 (2/8 i Trollsvannsdammen); begge disse parter solgte han i 1906 til A/S Larviks Dampsag og Høvleri. I 1877 skilte han ut bnr. 5 (s. d., hvori inngikk part av Hynneskogen), i 1911 bnr. 9 (s. d.). Andris var 1896—1903 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han flyttet til Gjersø i Arnadal og solgte ved skjøte av 1911 bnr. 4 og 2 for tils. kr. 11000 til Erland Johannessen, som året etter for samme pris solgte videre til godseier I. Wankel, Kambo pr. Moss. I 1913 kom de to parter i familien Treschows eie og følger senere bnr. 1, hvortil henvises. — I 1937 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 12 (s. d.).

Bruksnr. 5 (skyld 23 øre)

Denne del, hvori inngikk part av Hynneskogen, ble utskilt 1877 fra bnr. 4 og solgt til Johan Olsen (personalia, se bnr. 4), som i 1890 avhendet den for kr. 200 til sønn Andris Johansen (personalia, se bnr. 4). Denne solgte i 1911 bnr. 5 (og bnr. 9) til godseier I. Wankel, Kambo pr. Moss. I 1913 ble bnr. 10 («Nordre Hynneåsen») fraskilt bnr. 5, «som nu kun består av elven med forbygninger». Bnr. 5 ble i 1915, sammen med Hynne, bnr. 13 («Hynneelven»), for tils. kr. 500 solgt til godseier F. M. Treschow, som i 1952 solgte videre til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Bruksnr. 6 (skyld 29 øre)

Utskilt 1810 fra Bruk 2 (s. d.) og av Ole Jakobsen for 1200 rdl. solgt til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg. Parten utgjorde gran- og furutrærne på Oles halvdel av Store-Dal (altså ikke havneretten). Bull solgte parten igjen i 1834 til Tor Rasmussen Vennelrød. Senere ble Jakob og Johan Olssønner (se ovfr., bnr. 2 og 4) eiere av parten. Jakob er så åpenbart blitt eneeier (hjemmel manglet visstnok), for ved skjøte av 1878 fra skifteforvalteren i hans bo ble parten solgt til broren Mathias Olsen Einarsrød. Den følger senere bnr. 3, hvortil henvises.

Bruksnr. 7 (skyld 3 øre)

Utskilt 1892 fra bnr. 3 og tilhørte først Mathias Olsen Einarsrød. Etter hans død i 1904 ble parten ved auksjonsskjøte s.å. for kr. 200 solgt til godseier F. M. Treschow. I 1913 ble utskilt bnr. 11, «Søndre Hynne-åsen» (s. d.).

Treschow forpaktet bort gården til

Ole Jakobsen Tuften. F. 1877 på Tuften i Vivestad, d. 1949, g. 1903 m. Anne Sofie Andersdatter fra Herre-Skjelbred (se d.g., bnr. 13), f. 1881, d. 1962. Barn: 1. Hjalmar, f. 1903, hvalf. og gbr., g. m. Karoline Møyland, f. 1913; bopel Stålerød. 2. Gunda, f. 1905, g. m. Gerhard Bøe, f. 1908, arb. på Vestfold Flatbrødfabrik; bopel Barkåker. 3. Karen, f. 1907, d. 1945, g. m. Nils Bø, f. 1905, d. 1957; bopel Slagen. 4. Agnes, f. 1914, d. 1956, g.m. maskinist Einar Ring; bopel Nøtterøy. 5. Oddbjørg Synnøve, f. 1921, g.m. yrkessjåfør Nils Sundby, f. 1917; bopel Tolvsrød, Slagen. I 1925 kjøpte Ole Tuften bnr. 2 på Stålerød og flyttet dit. — Forpakter 1925—37 var

Ludvig Dahl, f. 1889 i Lakskjønn, d. 1972; hans far var Ingvald Lorentsen, f. 1867. G. 1909 m. Henrikke Hansdatter fra Kalleberg i Lardal, f. 1885, d. 1961. Barn: 1. Ragnhild Alvilde, f. 1909 i Lakskjønn, g. 1938 m. hvalf. Erling Hynne, f. 1904; bopel Kleppan (se d.g., bnr. 3 og 15). 2. Håkon Ingolf, f. 1911, hvalf., g. 1935 m. Solveig Myhre, f. 1916; bopel Nøtterøy. 3. Arthur, f. 1914, g. 1943 m. Karen Lovise Sønset, f. 1913; bopel Hamre (Nes, gnr. 93, bnr. 33, s. d.). 4. Aslaug, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Kristian Gjermundrød, f. 1917; se ndfr., bnr. 13. 5. Leif Haldor, f. 1918, se ndfr. 6. Signe Borghild, f. 1920, g. 1941 m. skogsarb. Asbjørn Ragnvald Johannessen, Frogn pr. Drøbak, f. 1917. 7. Kåre, f. 1921, d. 1938. 8. Arne, f. 1924, tidligere hvalf., arb. nå på Kaldnes mek. Verksted, g. m. Marith Brudal, f. 1932; bopel Tønsberg. 9. Åsa, f. 1927, g. m. Håkon Janshaug fra Lardal, f. 1913, arb. på Horten Verft; bopel Sandefjord. I 1937 kjøpte Ludvig Dahl bnr. 7 og 12 (s. d.) av Treschow for tils. kr. 13000. I 1960 overdro han eiendommen til sønn

Leif Dahl 1960—. F. 1918, en tid hvalf., g. 1939 m. Synnøve Flåtten, f. 1921 i Lardal (dtr. av Arnt Flåtten, se bnr. i). Ytterligere personalia, se Kleppan, bnr. 15.

Kåre Dahl 1974-1981.

Sven Åge Dahl 1981—83.

Den norske stat ved Vestfold fylkeslandbruksstyre 1983—1987. Eiendommen deles opp i 7 parseller og tillegges gnr. 98 bnr. 15, gnr. 97, bnr. 13 og gnr. 99, nr. 3.

Bnr. 7 og 12 har en samlet matrikkelskyld på 91 øre. Eiendommen har 75 mål innmark og 100 mål skog. Våningshus bygd ca. 1840, nylig restaurert; uthuset glt.; bryggerhus, ved- og vognskjul.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 5 ungdyr.

Bruksnr. 8, Aspeli (skyld mark 1,25)

Gårdskart fra skogoglandskap.no

Utskilt 1911 fra bnr. 3 og av Thorvald Tidemansen for kr. 2900 solgt til frk. Charlotte Wankel, Kambo pr. Moss. Wankel-familien solgte i 1913 bnr. 8 m. fl. til fru Anna Treschow, som i 1923 solgte videre til sin mann, godseier F. M. Treschow. Denne overdro i 1952 parten til sønn brukseier G. A. Treschow.

Forpakter var her fra 1917 til 1965.

Oskar Smedsrud 1965-1967. F. 1895 på V. Toten, g. 1916 m. Inga Ingvaldsdatter, f. 1897 i Lakskjønn. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Aslaug, f. 1916, g. m. veiarb. Hans Åsenden, f. 1917; bopel Moland, Andebu. 2. Ragnvald, f. 1918, malermester, g.m. Inger Johanne Antonsen fra Bergen; bopel Dal. 3. Oddvar, f. 1922, se ndfr. 4. Borghild, f. 1924, g. m. gbr. Rolf Skatvedt, Langebrekke, f. 1919, d. 1971. 5. Solveig Ingerd, f. 1926, g. m. politikonstabel Nils Fritzø, f. 1921 på Barkåker; bor der. 6. Reidar, f. 1928, kaptein, g. m. Audrey Malstone fra South Africa; bor ved Johannesburg, South Africa. 7. Sverre, f. 1931, murer, g. m. Bjørg Helene Fjellheim; bopel Møylandfeltet. 8. Arnhild, f. 1934, g. m. veiarb. Sverre Mehammer, f. 1926; bopel Sjue. 9. Bjørg Jorunn, f. 1936, g. m. elektriker Karsten Solberg, f. 1934; bopel Østre Flåtten. I 1965 fikk Oskar Smedsrud kjøpt eiendommen av Treschow. Han solgte den to år senere til sønn

Oddvar Smedsrud 1967—1989. F. 1922, maskinentreprenør, g. 1) m. Solfryd Margrete Eriksen, f. 1928 i Vardø; ekteskapet oppløst. 2) m. Ruth Aas fra Nordre Slettingdalen, f. 1940. Han solgte til sin sønn

Jan Oddvar Smedsrud 1989-.

Bnr. 8 har ca. 30 mål innmark.

Besetning (ca. 1950): 4 kuer, 4 ungdyr

Bruksnr. 9, Granly (skyld 75 øre)

Utskilt 1911 fra bnr. 4 og solgt til Anton Magnussen Granly, som straks etter solgte videre til godseier I. Wankel, Kambo pr. Moss. Wankelfamilien solgte i 1913 bnr. 9 m. fl. til fru Anna Treschow, som i 1923 solgte videre til sin mann godseier F. M. Treschow; denne overdro i 1952 parten til sønn brukseier G. A. Treschow.

Ca. 1917 ble her bygd våningshus og uthus for sagmesteren på Storedal sag og høvleri (om denne bedrift, se ndfr.). Sagmester helt fra starten til han døde var Hans Laurits Pauler, f. 1883 i Brunlanes, d. 1947, g. m. Maren Marie Andersen, Brathagen, f. 1882 i Brunlanes, d. 1919. Sønnen

Karl Pauler, f. ca. 1913, var sagmester etter faren fra 1947 til 1960, da saga ble revet. Han flyttet da til Larvik og arbeider fortsatt hos Treschow.

Bnr. 9 ble i 1969 solgt til Kåre Gran fra Ramnes, f. 1933, skogsarb., HV områdesjef, g. m. Gerda Flåtten, f. 1932 (dtr. av Arnt Flåtten, se bnr. 1).

Areal ca. 10 mål.

Bruksnr. 10, Nordre Hynneåsen (skyld 23 øre)

Utskilt 1913 fra bnr. 5. Godseier I. Wankel, Kambo pr. Moss, eide først parten. Ved skjøte av 1922 ble den (sammen med Hynne, bnr. 1 og 7) solgt til Kristian og Hilmar Hynne. I 1959 overtatt av Knut Hynne.

Bruksnr. 11, Søndre Hynneåsen (skyld 12 øre)

Utskilt 1913 fra bnr. 7. Solgt 1922 av godseier F. M. Treschow til Kristian og Hilmar Hynne. I 1959 overtatt av Henry Hynne.

Bruksnr. 12 (skyld 88 øre)

Utskilt 1937 fra bnr. 4. Godseier F. M. Treschow solgte ved skjøte s. å. bnr. 12 og 7 (s. d.) for tils. kr. 13 000 til Ludvig Dahl. Bnr. 12 danner videre en enhet sammen med bnr. 7 (s. d.).

Bruksnr. 13, Eik (skyld 1 øre)

Utskilt 1943 fra bnr. 12 og solgt til

Kristian Gjermundrød 1943— . F. 1917, hvalf., senere lastebileier, g. 1938 m. Aslaug Dahl, f. 1916. Barn: 1. Solbjørg, f. 1938 på Dal, g. m. gbr. Trygve Ragnar Skjauff, f. 1935; bopel Moland. 2. Leif Johnny, f. 1940 på Kleppan, lastebilsjåfør, g. m. Eva Gran, f. 1945; bopel Moafeltet, Høyjord. 3. Gerd, f. 1942 på Kleppan, g. m. stuert Svein Brynjulfsen, f. 1938; bopel Prestegårdsfeltet, Andebu. 4. Arne Kristian, f. 1945 på Eik, lastebileier, g. m. Marit Kristensen fra Barkåker; bopel Barkåker.

Bruksnr. 14, Aureknatten (skyld 1 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og solgt til Th. Egeberg. Solgt ca. 1948 til Håkon Janshaug (som senere var forpakter i Snippen (Lille-Dal) s. d.), og 1957 solgt videre til Asbjørn Wang.

Ligger ved Lakskjønnvannet.

Bruksnr. 15, Askeli (3,5 dekar)

En part av eiendommen ble 1955 utskilt til G. A. Treschow fra bnr. 1 (?) som solgte den til Arnt Flåtten 1956. Bjørn Hugo Ark overtok i 1977 som solgte til Bjørn Haugbjørg 1984. Hans Petter Øksenholt 1985—88, solgte til Jan Oddvar Smedsrud og Marianne Moen 1988—89, (personalia se bnr. 8,Aspeli). Han solgte eiendommen til sin bror Svein Widar Smedsrud, 1989—, født 1969, selvstendig næringsdrivende og sønn av Rut og Oddvar Smedsrud, (se bnr. 8, Aspeli). Gift med Mette Smedsrud, født 1973, barnehageassistent og datter av Elisabeth og Trond Myhre, Høyjord. Svein Widar og Mette har barna: 1. Anniken, født 1996, og 2. Helene, født 1999.

Bruksnr. 23, Siljeåsen (0,1 dekar)

G. A. Treschow skilte ut denne fra bnr.9 i 1978 og solgte til Jan Erik Gran, 1979-1983, Jan Erik, født 1954, (se bnr. 9, Granly) solgte 1983 til

Oddveig og Leif O. Olsen 1983 - 1991.

Trond Einar Smedsrud 1991 -

Olaf Dahl

Rune Olafsen 2011—. Terminalarbeider, født 1979, gift 2008 med Rebekka Halvorsen Brøther Olafsen, født 1984, datter av Anita Brøther, Larvik og Jan Thore Halvorsen, Kodal. Rune og Rebekka har barna: 1. Nathalie og 2. Michelle Brøther Olafsen, født 2007 i Tønsberg. 3. Ludvik Brøther Olafsen, født 2009 i Tønsberg.

Bruksnr. 24, Dalstunet (4 dekar)

kart fra skogoglandskap.no

Eiendommen ble fradelt bnr. 12 i 1983 og kjøpt av

Sven Åge Dahl 1983—86.

Steinar Dahl 1986—90.

Sven Åge Dahl 1990—97. Eiendommen ble kjøpt for 875 000,- kr av

Hans Halvor Røyne 1997—2003. Han selger eiendommen for 1 330 000,- kr til

Camilla Wulff Bergland og Jørn Roger Bergland 2003—10. De selger eiendommen for 1 335 000,- kr til

Anders Helge Heian 2010—. Han er født 1985 på Kongsberg. Foreldre er Ragnar og Tone Heian.

Bruksnr. 26 Dal øvre (2 dekar)

kart fra skogoglandskap.no

Denne eiendommen ble etablert fra bruksnr. 1 i 1985 av Mille-Marie Treschow og solgt til Ruth og Jan Oddvar Smedsrud i 1986, i 1987 sitter Rut Smedsrud med eiendommen alene. I 2005 selger hun til sønnen

Trond Einar Smedsrud og Inger Lise Fredriksen Smedsrud, hun fra Åsgårdstrand. Inger Lise overdrar eiendommen til Trond Einar i 2009 som selger til

Birgitte Ruud, 2010 - f. 1976 på Østerøya i Sandefjord. Foreldre er Jan A. Ruud, f. 1937, og Inger Marion Ruud, f. Johannesen 1947. Birgitte er birøkter og eier eiendommen sammen med Kenneth Haraldsen Nødset, f. 1977 i Tønsberg, er mekaniker. Hans foreldre er Nils Magne Nødset, f. 1954, og Vigdis Nødset, f. 1953. Birgittes og Lasse Sanner har barna: Michelle Ruud Alfheim, f. 1993, og Magnus Ruud Sanner, student f. 1996. Birgitte driver med birøkt og har egen facebook-side med navnet "Store Dal gård". De har også noen høner.

Husmenn

Hans Dals-eie fikk i 1697 sønnen Simen. I 1711 heter det at siden Store-Dal brukes av andre bønder, står gården øde, bortsett fra at det her bor «1 Huusmand og hans Qvinde». Antagelig er dette den Ole Hansen Dals-eie som nevnes fra 1713 og utover til 1750, da han døde, 66 år gl.; han kan være en sønn av ovennevnte Hans. Ole fikk i 1713 datteren Kari, som i 1748 ble g. m. Ingebret Olsen. Kari døde s.å., antagelig i barselseng, kort etter også det nyfødte barn. I 1757 døde Mari Henriksdatter på Dals-eie, 55 år gl.

Østen Helgesen var husmann på Store-Dal først på 1800-tallet, d. ca. 1816, g. 1794 m. Margit Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1776. Barn: 1. Ole, f. 1794, se ndfr. 2. Hans, f. 1797 på Høyjord. 3. Elling, f. 1799 på Dal, kom til Sjue (se d.g., bnr. 7, hvor personalia, finnes), deretter til Lakskjønn. 4. Gunhild, f. 1802. 5. Mari, f. 1805.

Ole Østensen etterfulgte faren noen få år som husmann. G. m. Mari Mattisdatter fra Bøen. De fikk her barna Else Marie, f. 1817 og Anne Helene, f. 1819. Ole var deretter husmann i Lakskjønn (s. d., hvor ytterligere personalia finnes) og kom til slutt til Klosteret (Prestegården, s. d.).

Jakob Olsen er husmann her ca. 1825; g. m. Marte Kristensdatter. Sønnen Torger ble født her 1826; det var den Torger Jakobsen som i 1875 kjøpte Lykkja (Stålerød). Datteren Inger Andrea døde her 1828, 7 år gl.

Blautebekk

Her bodde fra ca. 1820 og utover Lars Andersen, som snart kalles «husmann», snart «inderst». D. 1834, 59 år gl.; g. m. Ingeborg Rasmusdatter, d. 1843, 49 år gl. De fikk her 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Kristine, f. 1821. 2. Rise Olea, f. 1824. 3. Nils, f. 1826, sjømann, d. 1903 i Tønsberg som enkemann. 4. Elen Andrea, f. 1829.

I folketellingen av 1845, hvor personnavn ikke er angitt, står det at Store-Dal har «1 husmann med jord og 1 husmann uten jord». Vi vet ikke hvem det her siktes til eller hvor de har bodd.

Store-Dal sag og høvleri

Denne bedriften ble oppsatt og drevet av Treschow. Bygd ca. 1917. Den lå på østsiden av elva mellom Hynne og Einarsrød. Det var en gammel dam der som hadde hørt til Hynne-gårdene, og hvor det hadde vært både sag og kvern. Snart etterat Treschow hadde kjøpt Hynne-skogen, ble Hynne-saga revet (ca. 1915), og Store-Dal sag og høvleri ble oppført på østsiden, samtidig som ny dam ble bygd. På denne tid ble det montert et aggregat som forsynte gårdene i grenda med strøm, og Dalsroa-grenda fikk således elektrisk lys noen år før Andebu Elektrisitetsverk kom i drift.

Sagbruket med høvleriet ble drevet helt til 1960, da det ble solgt til nedriving til Hjalmar Skjauff og Arne Skaug. Det ble hovedsakelig produsert høvellast, og virksomheten ga i hvert fall sesongmessig sysselsetting for mange i grenda. Sagmestre, se ovfr., bnr. 9 (Granly).