Prestegården
79. Prestegården
Navnet uttales præ'stegålen og skrives 1593 Prestegaard, 1604 Presterud, 1668 og senere Præstegaarden eller Prestegaarden. Dette er antagelig ikke noe gammelt navn, da gården ser ut til å være en utskilt part av Høyjord. Navnet tyder på at det i den katolske tiden virkelig har bodd prester (underprester) her, eller at gården alt i middelalderen var geistlig gods. Og gården tilhørte jo senere i lange tider Andebu prestebord.
Underbruk (senere husmannsplass) var Klosteret, også kalt Klosteret seter. Skrives 1575 Klaustrem (= latin claustrum «kloster»), 1629 Klaastret, 1661 Klostrett sætter, 1701 Kloster-Seter, 1739 og 1834 Klosteret. Opprinnelsen til dette navnet er usikker. Men det er ikke utelukket at det i middelalderen kan ha ligget et lite kloster eller en annen mindre geistlig institusjon her langt borti skogen (om et slikt klosters mulige forbindelse med Mindre-Alv, se Kultur-bindet, s. 510). Noen har satt navnet i forbindelse med et gammelt sagn om en jomfru som i kjærlighetssorg trakk seg tilbake hit og levde her i ensomhet (se «Kloster-Jomfruæ å Jonker'n», Kulturbindet, s. 500). Men dette lyder for meget som et «opphavssagn», dvs. et sagn som er laget senere for å forklare navnet; det er ikke sannsynlig at bygdefolket ville falle på å bruke et fremmed ord som kloster om et sted bare fordi noen bodde der alene. Se også ndfr. om Klosteret i særskilt avsnitt.
Bålag. For Nedre Prestegården: Høyjords-Enga, Øvre Prestegården og Østre Skjelbred. For Øvre Prestegården: Skjelbred, Høyjord og Nedre Prestegården.
Skylden. Prestegården ble i gammel tid regnet som fullgård. Skylden var for hovedbølet 3 bpd. smør, for underbruket Klosteret ½ bpd. I matrikkelen av 1667 ble skylden uforandret, men gården ble satt ned til halvgard. Senere har ikke Klosteret hatt særskilt skyld. 1838: 4 daler 2 ort 16 skill. 1888 og 1904: 10 mark 4 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Svin | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 1 | 2 | 5 | 3 | 7 | 4 | |||
| 1667 | 1 | 2 | 6 | 3 | 6 | 24 | 8 t, trær 3 t |
||
| 1723 | 2 | 2 | 8 | 6 | 20 | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, |
|||
| 1820 | 2 | 2 | 6 | 5 à 6 t havre | |||||
| 1835 | 2 | 1 à 2 | 7 | 7 | 2 | 1 t bygg, 9 t havre, |
|||
| 1865 | 2 | 3 | 19 | 6 | 136 skpd. |
1 t hvete, 1 t rug, |
6 à 7 8 |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 2
- 1888: 2
- 1904: 2
- 1950: 4
Antall personer.
- 1711: 6
- 1801: 13
- 1845: 7
- 1865: 13
- 1891: 23
Andre opplysninger.
- 1667: Skog til hustømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage.
- 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Ringe fehavn hjemme; seter i gårdens utrast. Middelmådig jordart.
- 1803: Skog bare til gjerdefang og brenne; utilstrekkelig havn.
- 1820: Skog til husbehov. Lider stundom av flomvann og høstkulde. Er i god drift. Tung jordvei.
- 1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Bnr. 1 er frostlendt og lider betydelig av vann. Skog til husbehov; av gran og furu kan årlig selges produkter for tils. 18 spd.
Setrer.
I 1723 heter det at der er «Sætter i Udrasten til Gaarden». Hermed menes antagelig Klosteret, som helt fra 1500-tallet hadde vært kalt «Klosteret seter», og her var det seterdrift helt fram til siste århundreskifte. De to gårdene hadde hver sin seter. Den til Øvre Prestegården ble revet straks etter 1900. Setra til Nedre Prestegården sto til ca. 1920, da den ble revet. Avstanden fra gårdene til setra var ca. 4 km.
Se også ndfr. om Klosteret i særskilt avsnitt.
Innhold
Eiere
Prestegården må temmelig sikkert nokså sent vært utskilt fra Høyjord. I Pouel Huitfeldts stiftsbok fra 1575 kalles gården nemlig enda Hougierdt (dvs. Høyjord). Vi har ikke sikre opplysninger om Prestegården tidligere enn 1575, men da tilhører både den og Klosteret Andebu prestebord, dvs. landskylden inngikk i sogneprestens inntekter. Slik var det også senere, helt fram til 1851, da oppsitteren fikk kjøpt gården og ble selveier.
Ifølge Christian den Femtes Norske Lov av 1687 skulle hvert prestegjeld ha sitt enkesete, dvs. en av de gårder som tilhørte prestebordet, skulle kunne disponeres av presteenkene. Presten Peder Crøger hadde valgt Prestegården i Høyjord til enkesete, og 15. sept. 1780 ble det holdt en besiktelse av gården. Istedenfor sogneprest Crøger møtte hans sønn, kapellan Johannes Crøger. Vi gjengir det vesentlige av besiktelsen:
Fremhusbygningene: Den første og største består av en stue, kammers og bryggerhus samt derover øde lofter. Den annen og mindre på vestsiden av denne, er en fire-laftet bygning, i hvilken er en stue og et lite kammers eller kave derved. Uthusbygningen består av lade og fehus, hvori tillike to låver. Disse tre bygninger var foreldet og ganske forråtnet, ja tømmeret etter anseende over et par hundre år gammelt. De har kunnet stå så lenge p.g.a. godt vedlikehold. Lagrettet har selv sett hvor omhyggelig sognepresten har vært. Han har denne sommer satt nytt tak på uthusene, men det kan ikke bære. Tømmeret i de tre bygninger er ikke verdt å opphugges til brenne, da opphuggingen ville overstige verdien i denne bygd, hvor trær av sådan beskaffenhet ei regnes for noe. Av verdi er bare tre fag vinduer i den første fremhusbygning, hvorav hvert fag er verdt 1 rdl., samt taket på uthusbygningen (6 à 7 rdl.).
Hvis gården skal være enkesete, må nye bygninger oppføres. – Skogen er dels opptørket og dels av vindfang nedblåst, så at bare 9 à 10 tylfter kan skaffes derfra. – To dørlåser av jern ble taksert til 1 rdl. 2 ort.
Johannes Crøger nevnte det kongl. reskript, men gjorde oppmerksom på at der i manns minne ikke hadde vært enkesete i Andebu. Faren hadde valgt denne gård, da den var benefisert, men han var ikke skyld i dens tilstand, så han burde få erstatning for bekostning av etterkommere i kallet.
I 1792 nevnes i kallsboken at det da ikke bodde noen presteenke i Prestegården. Vi har heller ikke funnet opplysninger om at det senere noen gang har bodd presteenker her.
Grenseoppgang holdtes 1930, utskiftning 1941, overutskiftning 1942.
Brukere
Hans bor her i 1593 og 1604. Fra 1611 til 1628 finner vi Ole, som i 1623 får datteren Synil, i 1626 sønnen Even. Etter Oles død 1628 driver enken gården et par år. Fra 1630 til sin død i 1658 er Peder oppsitter; hustruen Anne d. 1666. De hadde visstnok 12 barn, hvorav 8 døde små. Fra nå av er Prestegården delt, og vi følger de to bruk hver for seg.
Bruk 1
Ole Helgessøn er oppsitter 1658–71, da han døde. Sønnen Kristen f. 1668, datteren Anne f. 1670. Mari, antagelig enken etter Ole, var i 1673 stevnet til tinge fordi hun skyldte Høyjords kirke 1 ort 8 skill, for leie av ei ku. Helge Sønset svarte for henne og sa at pengene var rede, men hun visste ikke hvem hun skulle levere dem til. Mari døde 1678.
Mads er neste leilending, 1679–1720. Visstnok innflytter. 6 barn: 1. Anne, f. 1679, d. 1695. 2. Gulbrand, f. 1680. 3. Jon, f. 1682, se ndfr. 4. Truls, f. 1684. 5. Halvor, f. 1687, d. 1699. 6. Randi, f. 1689, g. m. Tarald Kristoffersen på Bruk 2 (s.d.). Mads d. 1720 og etterfulgtes som bygselmann av sønnen
Jon Madsen 1720–39. F. 1682, d. 1746. G. m. enken Guri Ellefsdatter Langebrekke, d. 1750, 81 år gl. Barn: 1. Kristoffer, f. 1710, se ndfr. 2. Berte, f. 1712. 3. Gunhild, g. m. Kristen Hansen Svendsrød. De bodde først noen år på Langebrekke (s.d.), hvor barna Kristoffer og Berte ble født. I 1739 overga Jon bygselen til sønnen
Kristoffer Jonsen 1739-66. F. 1710, d. 1779. G. 1) m. enken Kari Augrimsdatter, d. 1743, 54 år gl., ingen barn. 2) 1744 m. Signe Olsdatter Kleppan, f. 1720, d. 1757. Av Kristoffers og Signes 6 barn vokste de 5 opp: 1. Kristen, f. 1745, g. 1781 m. Anne Hansdatter. 2. Jon, f. 1748, g. 1782 m. enken Jøran Larsdatter Søndre Sønset. 3. Berte, f. 1751. 4. Gullik, f. 1754, g. 1798 m. Kari Hansdatter Øvre Vivestad; han døde 1820 på Borgen- eie i Arnadal. 5. Signe, f. 1757. G. 3) 1761 m. enken Åse Olsdatter fra Kjær i Vivestad; ingen barn med henne. I 1766 bygslet sogneprest Peder Crøger bort hele Prestegården (altså både Bruk 1 og Bruk 2) til
fenrik Michael Rothe 1766–80. F. 1733 på Askjem, g. m. Engel Larsdatter Berg, d. 1779, 33 år gl. Ved skiftet etter hustruen i 1780 oppgis følgende barn: 1. Joseph Friderich, 12 år. 2. Anne Malene, 9 år; disse to var hjemme hos faren. 3. Else Sophie, 8 år, var hos lensmann Stangeby (på Stavnum i Stokke). 4. Judith Simoline, 5 år, var hos Simen Orrevål i Vivestad; hun ble 1791 g. m. Anders Kjeldsen Nordre O i Vivestad, de kom til Nordre Berg i Vassås. 5. Anne Sophie, 3 år, var hos presten Crøger. Ved skiftet benevnes Rothe «avskjediget fenrik», og det fremgår at han satt i stor gjeld. Boets løsøre var solgt et halvt år tidligere for å dekke gjeld og utgifter. Men dette strakk ikke til, og Rothe ba om at den resterende gjeld måtte dekkes av hans farsarv (234 rdl.) og resten tilfalle ham selv. Dette ble godtatt av skifteretten. Til barna ble det altså ingen arv igjen; som vi hørte, var flere av disse blitt plassert hos andre. Michael Rothe flyttet nå vekk.
Kort etter dette skifte var det at den ovfr. refererte besiktelse av Prestegården fant sted.
Neste leilending var
Sander (Aleksander) Jakobsen 1781-1806. Også han bygslet hele Prestegården. F. på Kleppane i Kjose, d. 1806, 48 år gl. G. 1) 1781 m. enken Kristine Olsdatter fra Fetja (Nordby) i Sandar., som tidligere hadde vært g. m. Ålve (Ølve) Mikkelsen Vestre Vittersen i Tjølling; hun døde 1800, 48 år gl.; med Ålve hadde hun sønnene Ole, f. 1778, som kom til Sjue, og Mikkel, f. 1780. Sander og Kristine fikk 5 barn sammen, hvorav 3 levde opp: 1. Kari, f. 1782, g. 1802 m. Ole Evensen Sjue; de kom først til Øvre Ruteig i Våle, senere til Vestre Kile i Ramnes. 2. Anne Marie, f. 1785, d. 1800. 3. Jakob, f. 1789, se ndfr., Bruk 2. Sander giftet seg igjen 1802 m. Anne Larsdatter fra Vestre Høyjord, d. 1835, 65 år gl. 2 barn: 4. Kristen, f. 1802, skoleholder, d. 1824. 5. Lars, f. 1804, g. 1832 m. Marie Hansdatter Holt; de kom til bnr. 1 på Gravdal (s.d.). I 1807 bygslet pastor Faye bort ¼ av Prestegården til Sanders sønn Jakob (se bruk 2). Sanders enke giftet seg igjen 1808 m. Hans Jakobsen, som s.å. bygslet de resterende ¾ av gården.
Hans Jakobsen 1808–49. F. på Gran 1778, d. 1849. Hans og Anne fikk 1809 sønnen Sander, som døde alt 1813. Jakob Sandersen bygslet i 1811 Honerød og flyttet dit, og Hans har nok da overtatt driften også av Jakobs fjerdepart; bygselseddel på denne fikk Hans av pastor Faye i 1821. Dermed har han nå bygselen av hele Prestegården. Hans giftet seg igjen 1836 m. Anne Kirstine Andersdatter Aulesjord, f. 1814. 3 barn: 1. Anne Sofie, f. 1838, g. 1858 m. Mathias Olsen Herre-Skjelbred. 2. Maren Andrea, f. 1842. 3. Andreas, f. 1849, g. 1872 m. Elen Andrine Nilsdatter fra Kjærås; de kom til Sjue (s.d.). Hans' enke Anne Kirstine giftet seg igjen 1851 m. Andreas Syvertsen Herre-Skjelbred. Ved kgl. skjøte av s.å. ble Prestegården solgt til
Lars Kristoffersen, som altså er den første selveier og nå har hele Prestegården til 1858. Kongeskjøtet av 1851 påla «den nuværende og efterfølgende Eiere af Gaarden Forpligtelse at modtage og fodre Prestens Hest naar han er i Embeds-forretninger i Høyjords Anneks Kirke». I forbindelse med kjøpet utstedte Lars i 1851 en obligasjon på 3 100 spd. til «Det ved Salg af Enkesæder oprettede Fond for geistlige Enker». I 1858 delte Lars gården, solgte den ene halvpart til Hans Kristian Larsen (se videre bnr. 2) og beholdt den annen selv (se videre bnr. 1).
Vi går så tilbake til ca. 1660, da gården første gang ble delt, og følger Bruk 2's skjebne.
Bruk 2
Asgaut (Asgut) Torstenssøn ca. 1665-98. F. 1643, d. 1698. Kom hit fra Nordre Sønset. G. m. Ingeborg Pedersdatter, d. ca. 1700. 10 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Peder, f. 1667, ble husmann under Andebu prestegård. 2. Torsten, f. 1670, se ndfr. 3. Anne, f. 1672, 4. Ole, f. 1679, i 1703 soldat. Ved skiftet etter Asgaut i 1703 sto boet i netto 27 rdl.
Torsten Asgautsen var bygselmann etter faren fra ca. 1704 til 1716, da han døde. G. m. Else Guttormsdatter fra Gjennestad i Skjee, f. ca. 1681 (en søsterdatter av den kjente Nils Evensen Skarsholt (Bugården). 5 barn: 1. Asgaut, f. 1705, kom til Sukke (s.d.) og deretter til Bøen. 2. Randi, f. 1708. 3. Ingeborg, f. 1711, g. 1744 m. Nils Hansen Myre, kom senere til Bångunnerød (s.d.). 4. Guttorm (tvilling), f. 1715. 5. Dorte, f. 1715, g. 1739 m. Kristen Nilsen Bleika i Ramnes. Enken giftet seg igjen med
Nils Larsen 1718-20. Sønnen Torsten f. her 1718. Nils flytter snart til Nordre Sønset (s.d., hvor personalia finnes) og etterfølges av
Peder Hansen 1720-27. 4 barn: 1. Live, f. 1721, g. 1747 m. leilending Ole Olsen, se ndfr. 2. Marte, f. 1723. 3. Hans, f. 1724. 4. Berte, f. 1726. Deretter bygsles bruket av
Tarald Kristoffersen ca. 1728–47, brorsønn av Ivar Iverssøn Gjerstads hustru Ingeborg Taraldsdatter; han døde 1755, 74 år gl. G. m. Randi Madsdatter fra Bruk 1 (se ovfr.). 2 sønner; begge døde som barn. Ved skiftet etter Tarald i 1755 viste boet en underbalanse på 29 rdl. Enken døde 1765, 76 år gl.
Ole Olsen 1747-66. Var fra Kleppan. G. 1747 m. Live, f. 1721, datter av ovennevnte Peder Hansen. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1747. 2. Berte, f. 1749. 3. Olea, f. 1755. 4. Randi, f. 1757. 5. Pernille, f. 1759. 6. Sibille, f. 1762.
I åra 1766-80 ble hele Prestegården (begge bruk) bygslet av fenrik Michael Rothe og 1781–1806 av Sander Jakobsen; om disse se Bruk 1.
I 1807 bygslet sogneprest Faye Bruk 2 (utgjørende ¼ av Prestegården) til Sanders sønn
Jakob Sandersen 1802–21. F. 1789, g. 1810 m. Kirsti Halvorsdatter Honerød, f. 1794, d. 1813. Jakob flyttet til Honerød og bygslet også denne gård fra 1811-21; hans og familiens øvrige personalia, se under Honerød. Han flyttet 1821 til Sukke i Fon.
I tiden 1821–49 bygsler så Jakobs stefar Hans Jakobsen hele Prestegården, og 1851-58 eier hans etterfølger Lars Kristoffersen hele gården; om disse to, se henholdsvis Bruk 1 og bnr. 1.
Bruksnumre
Bruksnr. 1, Nedre Prestegården
Lars Kristoffersen 1858–64. Som ovenfor nevnt, hadde Lars i 1851 ved kongeskjøte fått kjøpt hele Prestegården, som han hadde til 1858, da han delte gården, idet han solgte den ene halvdel til sønnen Hans Kristian Larsen (se bnr. 2) og selv beholdt heromhandlede bnr. 1. Lars var f. på Våle i Andebu 1799 og kom hit fra Bråvoll, hvor han hadde hatt gård i mange år; hans og familiens personalia, se under Bråvoll. Han kjøpte i 1862 bnr. 12 på Herre-Skjelbred (1/8 i fossen). Lars døde 1864, og enken Anne Sofie Olsdatter, som levde helt til 1893, fikk uskiftebevilling. Hun solgte 1875 gården til sønnen
Preben Larsen 1875-81. F. 1850 på Bråvoll, d. 1881. G. 1873 m. Grete Andrine Andreasdatter fra Berg i Andebu, f. 1849. Preben kjøpte i 1875 også Søndre Skjeggestad i Ramnes og flyttet dit, mens moren Anne Sofie Olsdatter og broren Kristoffer Larsen sto for driften i Prestegården. Preben og Grete Andrine, som var barnløse, inngikk 1881 gjensidig testamente, og ved Prebens død s.å. gikk da Prestegården over til Grete Andrine. Hun giftet seg igjen 1883 m. Hans Kristian Helgesen, f. 1847 på Kjærnes i Sem. Hans Kristian, som altså bodde på Skjeggestad, solgte i 1883 Prestegården samt bnr. 12 på Herre-Skjelbred (s.d.) for kr. 12 000 til Anders Johannessen Rud. Denne solgte igjen de to eiendommer s.å. for kr. 10 500 til
Olaus Johansen 1883-1906. F. 1857 på Søndre Sønset, d. i Prestegården 1940. G. 1883 m. Johanne Marie Kristiansdatter, f. 1862 på Gran, d. 1944. Barn: Johan, f. 1884, se ndfr. Olaus var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1896–1903. Ved auksjonsskjøte av 1906 ble gården for kr. 9 648 solgt til sønnen
Johan Olausen 1906-19. F. 1884, d. 1965 på Ektvedt. G. 1912 m. Hanna Agnete Halvorsdatter fra Søndre Ektvedt i Vivestad, f. 1889. Barn: 1. Olaf, f. 1912, d. ugift 1942 etter en arbeidsulykke (ble truffet i hodet av en smergelrem). 2. Signe Marie, f. 1920 på Ektvedt. I 1919 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). S.å. kjøpte Johan svigerfarens gård på Ektvedt og flyttet dit; Prestegården solgte han s.å. for kr. 46 500 til
Nils Skjauff 1919-27. F. 1897 på Tveitan i Kodal, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord. Barn: 1. Josefine, f. 1926, g. 1944 m. gårdsbest. Laurits Skjelbred, f. 1917; se Berg i Høyjord, bnr. 5. 2. Trygve Ragnar, f. 1935, g. m. Solbjørg Gjermundrød, f. 1938; bopel Moland, Andebu. 3. Edvin Georg, f. 1937, g. m. Marit Gunnerengen fra Hønefoss; ektesk. oppløst. 4. Haakon Frank, f. 1945, g. m. Gerd Nordal fra Sem, f. 1945; bopel Falkensten ved Horten. Nils Skjauff bodde senere i Solbakken og på Moland. Skjauff solgte Prestegården i 1927 for kr. 23 700 til John Upsahl; han var fra Setesdalen, kom senere som forpakter til Snippen (Lille-Dal, bnr. 4, s.d.). Gården ble i 1932 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken for kr. 15 000. Ved auksjonsskjøte s.å. ble Prestegården kjøpt for kr. 19 000 av
Thorvald Nordby 1932-53. F. 1886 på Nordre Holtung i Fon, d. 1969. G. m. Gustava Sjue, f. 1888 på Sjue i Fon, d. 1957. Barn: 1. Alfhild, f. 1914, g. 1938 m. Nils Næss, Østre Høyjord (s.d.). 2. Ingjerd, f. 1922, d. 1976. 3. Kristian, f. 1924 på Skotvedt i Fon, overtok gården, se ndfr. 4. Marthin, f. 1926, bor på Moa, Høyjord. 5. Ruth, f. 1931, g. m. Kristian Lakskjønn. I 1950 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Thv. Nordby solgte gården i 1953 for kr. 45 000, samt husvær for seg og sin hustru (5-årlig verdi kr. 1 500) og bruksrett i Klosterskogen (5-årlig verdi kr. 1 500), til sønn
Kristian Nordby 1953-66. F. 1924, d. 1969. G. m. Annie Synnøve Bakke, f. 1934 i Nyhus på Skjeggerød i Ramnes. Barn: 1. Thor Arne, f. 1951. 2. Sven Erik, f. 1955. Nordby var 1954-56 formann i Høyjord Bondelag. Gården ble i 1966 solgt til følgende bruker, og fru Annie Nordby har etter mannens død bygd hus i Ramnes.
Thoralf Bjønnes 1966- . F. 1939 på Herre-Skjelbred.
Bruksnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 4,74. Gården har ca. 170 mål innmark og ca. 350 mål skog, vesentlig granskog, men også endel furu- og lauvskog. Klosterskogen ligger rett vest for Honerød og Hundsrød. Ca. 35 mål innmark er utlagt til beiter. Heimehavna ligger like vest for eiendommen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker; det dyrkes gulrot til salg og humle.
Bebyggelsen består av våningshus og uthus bygd ca. 1840, uthuset reparert ca. 1936, stabbur, ved- og vognskjul, grisehus; hytte ved Klosteret. I uthuset innlagt vann for lengere tid siden, i framhuset først i 1942. Har vært hestevandring, som enda ca. 1950 ble benyttet til hakkelsmaskinen. I tidligere år ble brukt treskemaskin og rensemaskin, senere ble leid treskeverk med elektrisk motor.
Antikviteter: Treplog med stålskjære.
Marknavn. I innmarken: Dragon (dette jordet skal i gammel tid ha vært benyttet av militæret til hestene); i skogen: Klosteret.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 6 griser, 20 høns. Avling: 2 500 kg hvete, 8 000 kg havre, 200 t poteter, 12 000 kg kålrot.
Bruksnr. 2, Øvre Prestegården
Hans Kristian Larsen 1858-83. F. 1832 på Bråvoll, d. 1883. G. 1858 m. Anne Elisabet Kristoffersdatter Kjærås, f. 1828, d. 1904. Barn: 1. Andrea Marie, f.1858 på Kjærås, g. m. Hans Larsen Herre-Skjelbred, som overtok etter svigerfaren, se ndfr. 2. Gunhild Sofie, f. 1860, d. 1873. 3. Kristine Lovise, f. 1863, g. 1887 m. Nils Kristian Kristoffersen Halum, f. 1864. 4. Lars, f. 1866, d. 1885 (druknet). 5. Kristoffer, f. 1869, d. 1883. Etter Hans Kristians død fikk enken uskiftebevilling. I 1888 solgte hun gården for kr. 9 200 til svigersønnen
Hans Larsen 1888-1919. F. 1859 på Herre-Skjelbred, g. 1883 m. foregående brukers datter Andrea Marie, f. 1858. Barn: Hans Kristian, f. 1885, se ndfr. Hans Larsen solgte i 1919 Prestegården for kr. 18 000 til sønnen
Hans Kristian Hansen 1919-21. F. 1885, g. 1911 m. Hanna Bredine Knapstad, f. 1889 i Undrumsdal; ingen barn, men pleiesønnen Leif Kristian Kihle, f. 1920. Hans Kristian kjøpte i 1921 gård på Nordre Holt i Fon og flyttet dit sammen med sine svigerforeldre; s.å. solgte han Prestegården for kr. 45 000 til Lars A. Sjue og Kristoffer Halum. Ved skjøte av 1923 solgte Lars A. Sjue sin halvpart for kr. 22 500 til
Kristoffer Halum 1923-50. F. 1888 på Halum, d. 1980, g. 1914 m. Karen Johanne Luhr fra Våle, f. 1891, d. 1975. Som eldste sønn overtok han også farsgården Halum (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). I 1938 ble utskilt bnr. 4 (s.d.). Ved skjøte av 1950 solgte Kristoffer Halum Prestegården for kr. 40 000 (hvorav for løsøre kr. 6 000) til sønnen
Peder Halum 1950-87 . F. 1917, d. 2005, g. 1) 1941 m. Aslaug Regine Himberg fra Ramnes, f. 1917, d. 1946. 3 barn, hvorav 1 døde som ganske liten; de øvrige: 1. Kari Merete, f. 1945, g. m. Kai Erik Larsen, f. 1943; bopel Loftseik. Barn: 1. Merete f. 1970, 2. Elisabeth f. 1974. 2. Aslaug Regine, f. 1946, se ndfr. G. 2) 1949 m. Margrethe Liland fra Amundrød i Undrumsdal, f. 1914 i Evanger. Barn: 3. Ingeborg, f. 1956, g.m. Torbjørn Fadum, f. 1953, død 2012. Barn, Jacob f. 2000.
Aslaug Regine Grytnes 1987-2011. G. m. Jan-Erik Grytnes, f. 1942 i Våle, d. 2020; de bodde tidligere på Presterød i Sem.
Eiendommen blei i 1987 overdratt til Aslaug Regine, g. i 1969 m. Jan Erik Grytnes, f. 1942 i Våle, død 2020, sønn av Erik Grytnes f. 1888 og Gunda Andrine Ekenes, f. 18987. Aslaug og Jan Eriks barn: 1. Regine, f. 1970, g.m. Jacob Rosvoll, Hillerød i Danmark. (barn 1. Anne Regine 03, Eva Line 08). 2. Renate f. 1973, g.m. Gunnar Grytnes (f. Pedersen), (barn 1. Matilde f. 98, 2. Johanne f. 01, 3 Selma f. 05). 3. Erik f. 1979, forlovet med Maria Bjørndal.
Erik Grytnes 2011 –. Han er miljøterapeut, f. 1979. Han har vært i Telemarksbataljonen og tjenestegjorde bl.a. i Irak og Kosovo. Erik var med på TV-2 programmet "Jakten på kjærligheten" i 2017. Han valgte Maria Bjørndal, f. 1982, de ble kjærester. Hun er datter av Roar Bjørndal, f. 1959, og Anne Kristin, f. Ludvigsen 1958. Maria er sykepleier på Diakonhjemmet, hun flytta inn på gården i 2018, de forlovet seg samme året. 11. april 2019 blei odelsgutten Peder født. Bryllup var planlagt juni 2020, men utsatt p.g.a. korondapandemien.
Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,87. Gården har ca. 110 mål innmark og ca. 250 mål skog, vesentlig granskog, men også endel furu- og lauvskog (ikke bok). Heimeskogen benyttes som havn. Klosterskogen ligger i sydvestlig retning fra eiendommen. Ca. 10 mål er utlagt til kulturbeiter. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker dyrkes til eget behov. Det er merker etter humlehage.
Våningshuset bygd ca. 1740; uthuset ca. 1870, Kristoffer Halum forlenget det og bygde nytt fjøs. Bryggerhus med ved- og vognskjul, grise- og hønsehus. Tidligere var det kjone på gården. Sirkelsag satt opp i 1930. Det er tufter etter hus rett nord for bebyggelsen. Dette huset ble revet ca. 1898 og flyttet til Dimle (Myre). Det beboddes av Kristoffer Larsen Bråvoll, og antagelig hadde han selv bygd det; han døde på Heian i Ramnes.
I 1929 ble det innlagt nytt vannanlegg. Pumpehus ble bygd og elektrisk pumpe anskaffet. Spring overalt, automatiske drikkekar i fjøset. Elektrisk motor til gårdsbruket og saga ble kjøpt 1930. Tidligere hadde eieren treskemaskin og rensemaskin; i 1942 ble treskeverk anskaffet. Grasfrø dyrkes til eget behov samt litt til salg.
Marknavn: Bingerovennæ, Bråvællvennæ, Rothøgstæ, Kjonehauen.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 30 høns, 5 bikuber. Avling: 5 000 kg hvete, 5 000 kg havre, 100 t poteter, 10 000 kg kålrot.
Oppdatering 2020
- Drift: Jan Erik brøyt opp 25 da. noe ved gamle hoppbakken i 1995, blir kalt Halumvenna, og resten mot Skilbred. Erik kjøpte Haugan, g.nr. 81, i 2006, solgte husene med 6 da. jord og 10 da. annet til Rolf Therkelsen i 2007. Samlet areal er gården nå på 166 da. jord, 568 da. skog og annet 134 da.
"Erik" forpakter Nes-Bergan, g.nr. 93, br.nr. 4. I tillegg til jord og skog har han 20 vinterfora gammelnorsk spelsau og 30 lam. De beiter i skogen v. Klostervann, han bruker NOFENCE gps-basert gjerdeteknologi. Sauene har på seg klave med innebygd gps. Første traktor er kjøpt i 1956 , tresker kjøpt ca. 1980.
- Bebyggelse: Bolighuset er totalrenovert i 1990, taket lagt om i 2011. Bryggerhuset er restaurert i 1990, det er lagt inn bad i 2011. Uthuset er restaurert over flere år, taket bytta i 2009. Støpt golv med smøregrav i 2009.
Bruksnr. 3, Presterød (skyld 22 øre)
Denne part, som utgjør ca. 30 mål innmark, ble utskilt fra bnr. 1 i 1919; Johan Prestegården holdt den av for seg da han solgte gården og flyttet til Ektvedt. Parten er nå slått sammen med bnr. 1 (s.d.).
Bruksnr. 4, Bjerkheim (skyld 15 øre)
Parten, som utgjør ca. 5 mål innmark, ble utskilt fra bnr. 2 i 1938 og av Kristoffer Halum solgt til sønnen Peder Halum (se ovfr.). Denne solgte i 1950 for kr. 1 000 tilbake til faren, Kristoffer Halum, som da satte opp villa her. I 1977 ble eiendommen solgt til Knut Ljosland og Constanse Blom.
Bruksnr. 5, Grindebakken (skyld 6 øre)
Denne part, som utgjør ca. 6 mål skogmark, ble utskilt fra bnr. 1 i 1950 og solgt til Lars Wangensten Berge.
Bruksnr. 6, Høyjord Kirkegård 2 (skyld 2 øre)
Utskilt 04.05.1960 fra bnr. 2 av Peder Halum til Andebu kommune for Høyjord kirke.
Bruksnr. 7, Granli - Herre-Skjelbred 5 (skyld 1 øre)
Utskilt 11.01.1964 fra bnr. 2 av Peder Halum til Bjarne Gunnar Abrahamsen
Bruksnr. 8, Soltun - Herre-Skjelbred 3 (skyld 2 øre)
Utskilt 19.06.1964 fra bnr. 2 av Peder Halum til Ivar Sommerstad
Bruksnr. 9, Brekkebo - Herre-Skjelbred 1 (skyld 1 øre)
04.07.1964 - Utskilt .fra bnr. 2 av Peder Halum til Kristen Aulsjord
1 kv. 1977 - Overdratt til Mary Irene Sommerstad
1 kv. 1980 - Overdratt til Sissel Sommerstad Gustavsen
04.03.1986 - Overdratt til Anne L. Olsen og Roy Olsen
10.04.1989 - Overdratt til Marianne Sommerstad og Magne Ivar Sommerstad
09.08.1995 - Overdratt til Magne Ivar Sommerstad
02.03.2015 - Overdratt til Jo Inge Wathne Svendsen og Deirdre Beauclerc Hanan
Bruksnr. 10, Halumbakken Utgått - (0,06 mål)
17.08.1968 - Utskilt fra bnr. 9 av Kristen Aulsjord Utgått matrikkelenhet.
Bruksnr. 11, Klosteret - (1,13 mål)
28.11.1968 - Utskilt fra bnr. 1 av Thoralf Bjønnes
Juli 1969 - Dødsbo til Thorvald Nordby
4 kv. 1969 - Overdratt til Martin Nordby
- Overdratt til Morten Nordby
Bruksnr. 12, Granli II - Utgått (mål)
23.04.1985 - Sammenføyd med bnr.7
Bruksnr. 13, Solvoll - Herre-Skjelbred 11 & 13 (6,00 mål)
24.01.1969 - Utskilt fra bnr. 2 av Peder Halum til Arnt Bøe
30.03.1998 - Overdratt til Thor Henrik Bøe
Bruksnr. 14, Høyjord Kirkegård 3 (3,00 mål)
29.11.1989 - Utskilt fra bnr. 2 av Aslaug Grytnes til Andebu kommune for Høyjord kirke. Sammenføyd med øvrig kirkegård. Utgått matrikkelenhet.
Klosteret – Husmenn
Under omtalen ovenfor av navnet Klosteret nevnte vi at det ikke er umulig at det i middelalderen kan ha ligget et lite kloster el.l. her ute i skogen. I denne formodning blir vi bestyrket når vi leser hva Chr. C. A. Lange skriver i sitt grunnleggende skrift «De norske Klostres Historie» (særlig s. 69-77 i 2. utg. fra 1856), som tross sin alder fremdeles er en kilde med stor autoritet. I denne boken nevner han, blant en stor mengde lignende navn fra hele landet, også Klosteret (Klosterseter) i Høyjord. Navn som Munkeby, Klosteret o.l. kan, mener han, bety at det der har ligget, ikke et virkelig stort kloster (da måtte vi ha kjent til det fra middelalderkildene), men et hospits eller herberge for veifarende, hvor det også kan ha foregått en viss pleie av syke, alt under geistlig ledelse (munker). Eller også, sier han, det kan ha vært en avlsgård under et hovedkloster, slik som f.eks. Abbediengen ved Oslo tilhørte Hovedøya kloster, men en slik mulighet er vel ikke så sannsynlig i vårt tilfelle. For vår del mener vi at også den latiniserte skrivemåte Klaustrem (1575) peker i retning av at det i middelalderen har ligget en slags geistlig institusjon her inne. Terrengforholdene her og tradisjonen om ferdselsveiene gjennom dette distriktet i eldre tid gjør det ikke urimelig å anta at det her har ligget et hospits eller herberge, drevet av munker.
Lange nevner i sin bok at det i Norge finnes en mengde sagn om «klostre», som vi ellers ikke kjenner til. Han mener at da mye av virksomheten ved et hospits av den art som vi ovenfor har omtalt, må ha hatt samme karakter som virksomheten i de egentlige klostre, så er det ikke så merkelig at også slike steder i sagnene kan ha blitt kalt «klostre». Lange mener at klostersagnene for det meste er oppstått forholdsvis sent, og blitt til for å forklare slike navn som vårt Klosteret o.l., at altså de fleste av dem er «opphavssagn». Dette gjelder nok vel også for Høyjordsagnet om «Kloster-Jomfruæ å Jonker'n».
Etter reformasjonen hørte Klosteret, likesom hovedbølet Prestegården, under Andebu prestebord fram til ca. 1850. Det har hele tiden fulgt Prestegården-brukene, og var ikke særskilt skyldsatt.
Som ovenfor nevnt, må det ha vært seterdrift i Klosteret fra langt tilbake i tiden. Tidligere berget de også høyet i Klosteret, og til det bruk hadde de et uthus her. Så kjørte de høyet fram på vinterføret.
Det var også husmannsplass i Klosteret, og til tider må det ha vært flere husmenn samtidig. Men det ser ikke ut til at det har vært husmannsfolk her før i slutten av 1700-tallet, og de forsvinner for godt før 1850.
Abraham Mathiassen, «husmann med jord», døde her i 1800, 68 år gl.; g. m. Idde Kristoffersdatter, d. 1807, 77 år. Datteren Agnete, d. 1795, var g. m. Svend Olsen, som først bodde i Klosteret og senere kom til Viulsrød-eie i Borre. En datter av dem, Olea, som tjente på Østre Høyjord, døde 15 år gl., kort tid etter mormoren. – Mattis Villumsen Klosteret, g. m. Helene Olsdatter, fikk i 1810 sønnen Villum.
Hans Nilsen, skredder, var «jordløs husmann» i Klosteret omtrent samtidig med Abraham Mathiassen. Kom hit fra Berg i Høyjord (se d.g., Bruk 2, hvor nærmere personalia finnes). Hans døde her 1805, 61 år gl. Hustruen het Edel Kristoffersdatter, d. 1804, 56 år gl.
Kristoffer Kristoffersen, g. m. Barbro Iversdatter, bor her 1812, da de får en datter, som døde året etter. - I åra 1814-19 finner vi som husmann Hans Larsen, g. m. Helene Kristensdatter. I denne tiden får de 3 barn, hvorav 2 døde små; den tredje var Mari, f. 1819.
Ole Østensen, g. 1816 m. Mari Mattisdatter fra Skjelbred, hadde tidligere vært husmann på Store-Dal og i Lakskjønn. Han var i Klosteret (kalles her «inderst») først fra 1826 til ca. 1829 og så på ny ca. 1840–44, da han døde her, 52 år gl.; i mellomtiden hadde han eid en part av Lakskjønn (s.d., Bruk 2, hvor videre personalia finnes).
Johannes Jørgensen, g. m. Ingeborg Isaksdatter, finner vi som husmann i Klosteret i 1833, da de får datteren Inger Kristine.