Øvre Skjelland

26 Øvre Skjelland

Navnet, som uttales sjĕlænn, skrives 1440 i Selandæ, 1593 Seeland, 1664 Siæland, 1667 Sielland, 1723 Schielland med Agernrøed, 1801 Siæland, 1820 Schelland, 1838 Skjeland, 1865 Skjeland, 1888 og 1904 Sjeland, 1950 Skjelland. Ordets opprinnelse ikke sikkert forklart. Rygh mener det kunne være et gammelt Seljaland, av trenavnet selja, «silje». Sophus Bugge formoder at navnet kan gå tilbake på et opphavlig Serland «jordeiendom som ligger for seg selv». Hale (Place-Names) mener ingen av disse forklaringer er overbevisende; tenker seg oppkalling etter den danske øya Sjælland (i eldre dansk Seland) som en mulighet. — Akernrød (underbruk, nå forsvunnet) kommer iflg. Rygh av gno. akarn «eikenøtt».

Skjelland må være blitt delt (i øvre og nedre) allerede lenge før middelalderens slutning. I et diplom fra 1440 (DN I, s. 558) hører vi at Sigmund Rolfsson til sin bror Vivil Rolfsson har solgt det han eier i «begge gårdene på Skjelland» (i badhom gardhenom Selandæ) for halve Kjerrafisket og 2 lauper land i Helgeland i Lardal.

Oldtidsminner. Både på Øvre og Nedre Skjelland finnes en rekke gravhauger. Vi gjengir i hovedtrekk den beskrivelse O. Bodahl gir av dem etter sin befaring i 1932 (inntatt i Vestf. Oldt.):

På Øvre Skjelland, bnr. 2, omtrent 200 m syd for husene ligger på «Skjellandshaugen» et lite gravfelt på 5 hauger. De to største er henholdsvis 9 m og 11,5 m i diameter, runde og ganske lave, stort sett urørt; avstanden mellom dem er ca. 4 m. Ca. 6 m vest for sistnevnte ligger en lav urørt haug, ca. 6 m i diameter, ca. 5 m vest for foregående en haug av samme størrelse og utseende. Omkr. 2 m syd for dem igjen en lignende haug, ca. 7,5 m i tverrmål.

På Nedre Skjelland, bnr. 1, ca. 70 m sydvest for husene, fantes 10 gravhauger. Den første er 8 m i diameter og 1 m høy; ca. 100 m vest for denne en haug, 11 m i diameter, og like sydvest for denne igjen to gravhauger, 10 og 8 m i tverrmål. Like øst for førstnevnte haug ligger to mindre hauger, 6 og 8 m i tverrmål.

Et par meter lengre nord en haug, 8 m i tverrmål. Det er gravd i toppen av de tre siste haugene. Omtrent 5 m syd for husene ligger tre gravhauger, den ene avlang og 12 x 8 m; de to andre er mindre og runde.

På Øvre Skjelland, bnr. 2, er funnet en liten skafthulløks av stein, visstnok fra steinalderen.

Bålag (for bnr. 2): Skjellandsgårdene, Vike, Sommerstad, Løverød og Rød.

Skylden. Fullgård med 6 bpd. smør i skyld, som ble uforandret i 1667. 1838: 7 daler, 4 ort, 17 skill. 1888 og 1904: 13 mark 46 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	3	9 (+3 stuter)	6	12	4
1667	1	2	10	5	8		48	Sår 15 t, trær 5 t
1723	1	2 1/2	15		11		48	1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 16 t havre
1803	2	3	12					12 t
1820	2	2 à 3	10					10 t havre
1835	2	3	10		7	1		3/4 t bygg, 16 t havre
1865	3	6	19		6		178 skpd.	1 t hvete, ½ t rug, 4 t bygg, 13 t havre, 9 t poteter	6 8 7 à 8 5 5
1875	3	6	17	11	9			1 t hvete, 1 1/4 t rug, 2 t bygg, 14 t havre, 90 skålpd. grasfrø, 10 t poteter

Matrikulerte bruk

• 1838: 2
• 1888: 4
• 1904: 5
• 1950: 10

Antall personer

• 1711: 4
• 1801: 13
• 1845: 10
• 1865: 17
• 1891: 12

Andre opplysninger

• 1667: Skog til hustømmer og smålast, samt bok til ved. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
• 1723: Skog til gjerdefang og brenne og noe husreparasjon. Fehavn hjemme. Middels jordart, noe «tungvunden» til eng.
• 1820: Måtelig havn. Skog litt til salg.
• 1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet. Noe knapp havn. To av brukene noe frostlendte. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

Gården er oppført som dragonkvarter i 1720-åra.

Sag.

I 1860-åra leide Øvre Skjelland skur ved Svartefoss-saga på Øde Hotvedt og til dels også på Skarsholt. I senere tid hadde de part i Svartefoss. Der var det først oppgangssag; for ca. 90 år siden kom sirkelsag, nå nedlagt. Deretter en liten gårdssag.

Eiere

Øvre Skjelland er hele tiden selveiergård, bortsett fra første del av 1600-tallet, da utenbygdsboende bønder eier betydelige parter i gården; muligens hører de til slekten. Asbjørn Gravdal i Sandsvær står 1612—15 som eier av 4 bpd. smør her. I 1617 og 24 har Hans Kalleberg i Lardal 3 bpd. i gården. Oppsitteren har samtidig 1 ½ bpd., men i 1650 er han blitt eier av hele Øvre Skjelland, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

Åsulv nevnes som oppsitter mellom 1593 og 1605.

Kjøl nevnes som oppsitter i perioden 1612—14.

Nils var bruker 1617—18.

Ole Nilssøn, d. 1658, var bruker 1620—58. G. 1) m. Live, d. 1628, muligens enke etter foregående bruker. G. 2) m. Mari Olsdatter, d. 1676, fra Bjørndal. Mari stevnet 1668 broren Torger Olssøn på Bjørndal angående en del sagtømmer han skulle ha hugget i Tveitans skog. Saken endte i forlik. Barn av Ole og Live: 1. Nils, se nedenfor. 2. Barbro, g. m. Kristen Anderssøn på Skjeau. 3. Berte, f. og d. 1625. 4. Gunhild, f. og d. 1627. Barn av Ole og Mari: 5. Live, f. 1630, g. m. Hans Trulssøn på Døvle. 6. Nils, f. og d. 1633. 7. Jørgen, f. 1637, bruker på Prestbyen. 8. Iver, f. 1639, bruker på Kolkinn, senere på Haugtuft i Våle. 9. Anders, f. og d. 1641. 10. Kari, f. 1643, g. m. Trond Børgessøn på Vergenes i Hvarnes. 11. Eli, f. 1646, g. m. Pros Knutssøn på Døvle.

Ole eide i 1624 «med sin quinde» 4 bpd. smør i Øvre Skjelland, 20 mrk. smør i Voll i Undrumsdal og 2 skilling i Amundrød, trolig Amundrød i Undrumsdal. Ole kan ha vært sønn av Nils på Aker i Sem, som i 1618 blant annet eide 1 ½ bpd. smør i Voll i Undrumsdal.

Nils Olssøn, 50 år i 1664 (men nok noen år yngre), d. 1679, var bruker 1658—79. G. m. Gunhild Andersdatter fra Skjeau, d. 1716. Barn: 1. Marte, f. 1649, g. m. Hans Torgerssøn fra Berge, bodde på Nedre Solberg i Sandar. 2. Live, f. 1652, g. m. Erik Henrikssøn på Askjem. 3. Anders, f. 1657, se nedenfor.

Nils eide 1661 2 lispd. tunge i Loftsbøen under Skjeau. Han var lagrettemann, og han møtte ved prins Christians hyldning 1656. Etter hans død var Øvre Skjelland en tid delt i flere bruk.

Gunhild Andersdatter, NIls Olssøns enke, fortsatte noen år som bruker av ¼.

Den ene halvpart gikk til sønnen Anders Nilssøn 1679—1716. F. 1657, d. 1716, g.m. Mari Eriksdatter Ruelsrød, f. 1657, d. 1729; med henne arvet han lodder i det betydelige Ruelsrødgodset. 5 barn, hvorav visst de 3 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1688. 2. Kari, f. 1692, g.m. Nils Mikkelsen, se ndfr. Anders var kirkeverge i Andebu. I 1708 solgte han 2 bpd. 17 mk. smør i Nedre Solberg i Sandar til søstersønnen Ole Hansen Øvre Solberg, og s.å. makeskiftet han med sin søster Marte Nilsdatter og hennes sønn Ole Hansen, begge på Solberg, slik at Marte avsto til sin bror Anders de 1 ½ bpd. smør hun eide i Skjelland, mot at Anders til Marte avstår de 1 ½ bpd. han eier i Solberg. Det kunne nok av og til gå litt varmt for seg mellom Anders og slektningene på Solberg, for i 1711 stevnet han Ole Hansen for overfall og hugg siste vinter hos Marte på Nedre Solberg.

Ole hadde bl. a. gitt Anders en ørefik. Partene ble dog forlikt i retten. Ole måtte betale en betydelig bot, mens omkostningene ble fordelt på partene.

Den annen halvpart gikk til Anders' to søstre Marte og Live og deres menn, Hans Torgerssøn Solberg (d. ca. 1700) og Erik Henrikssøn Askjem, med en fjerdepart på hver. De bygslet bort de to partene 1683—1704 til Ole Kristensen, g.m. Mari Larsdatter; de hadde 4 barn som vokste opp: Lars, Randi, Mari og Signe. Lars ble 1724 g.m. Berte Torstensdatter Bergan i Skjee. Ole kjøpte 1704 gård på Søndre Sande på Nøtterøy og flyttet dit. Erik Askjem og Marte Solberg solgte henholdsvis 1708 og 1709 sine parter til Anders Nilsen. Han ble dermed eneeier til Øvre Skjelland, som nå var ett samlet bruk fram til 1790. Etter Anders' død gikk gården over til svigersønnen

Nils Mikkelsen ca. 1716—30. D. 1730. Var av den rike Nord-Gjone-slekten i Hedrum (se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). G.m. Kari Andersdatter, f. 1692, d. 1763. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1719, g. 1739 m. Kristoffer Larsen Nedre Holand (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Marte, f. 1722, g. 1747 m. Halvor Gulbrandsen Gravdal, f. 1721; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem (se d.g., Bruk 2, hvor personalia er inntatt). 3. Mikkel, f. 1725, se ndfr. 4. Anders, f. 1729, g. 1754 m. Idde Jakobsdatter Skarsholt; de kom til Østre Hasås (s. d.). Etter Nils' død giftet enken Kari seg igjen m.

Hans Amundsen ca. 1732—41. D. 1741, 41 år gl. Var av den velstående Fjæreslekten i Hedrum og nestsøskenbarn til Nils Mikkelsen. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1732, g. 1752 m. Jakob Kristoffersen Kjærås (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Nils, f. 1735, se ndfr. Hans lånte ut betydelige summer til sambygdinger mot pant i gårdene deres. I 1734 kjøpte han sag- og kvernefossen «Svartefoss» av Kristen Åsmundsen Øde Hotvedt for 22 rdl. Hans var kirketjener. Kari overlevde sin mann i over 20 år. Ved skiftet etter Hans viste boet en meget høy netto, 908 rdl. Ved hans død var eldste stesønn, Mikkel, ennå mindreårig, og enken Kari Andersdatter styrte gården videre sammen med ham. Kari hadde selv betydelige midler, kjøpte i 1745 halve Sommerstad og lånte ut store beløp mot pant. I 1753 giftet Mikkel seg m. Kari Hansdatter fra Huseby i Våle. I 1756 kjøpte han for 600 rdl. halve Askjem og flyttet dit (hans og familiens videre personalia, se Askjem). Øvre Skjelland solgte så han og moren Kari s.å. til Mikkels halvbror

Nils Hansen 1756—79. F. 1735, d. 1779, g. 1758 m. Mari Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1737, d. 1807. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anne, f. 1762, g. 1783 m. Jørgen Torgersen Oserød i Skjee; senere Øvre Horntvedt. 2. Hans, f. 1765, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1770, se ndfr. 4. Kari, f. 1772, g. 1799 m. em., gbr. og klokker Kristoffer Kristoffersen Daler i Arnadal. 5. Mari, f. 1776. 6. Inger, f. 1777, g.1) 1798 m. Anders Halvorsen Gjerla i Skjee, f. 1770; 2) 1840 m. Jørgen Svendsen Løkje i Skjee, f. 1804. Nils fortsatte slektens tradisjon som bank for bygdefolket og drev pengeutlån i stor stil. I 1763 solgte han sin lodd i Nordre Haugan til svogrene Jørgen og Anders Haugan. I 1765 kjøpte han for 308 rdl. et bruk på Bettum i Skjee og solgte det igjen året etter for 400 rdl. til Henrik Iversen fra Bjørndal.

I 1768 reiste Nils' halvbror Mikkel Askjem odelssak mot Nils, idet han som eldste sønn protesterte mot at Nils ville selge Skjelland til en fremmed (Ole Hesby) uten lagbydelse; han ville hindre at gården gikk ut av ættlegget. Saken ble ordnet ved forlik på den måten at Mikkel (for 1500 rdl.) kjøpte Øvre Skjelland tilbake fra Nils og så straks etter igjen solgte den til ham (for 1820 rdl.). Det var nå virkelig rikdom på Øvre Skjelland, det sees av boet etter Nils, som viste en netto på hele 1540 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1780 m.

Peder Halvorsen 1780—90. F. 1752 på Nedre Løkje i Skjee, d. 1831. Ingen barn i dette ektesk. Peder og Mari tok opphold i 1790 og delte gården mellom Maris sønner av første ektesk., Hans (se videre Bruk 1) og Jørgen (se Bruk 2) ; prisen var 550 rdl. For hver halvpart.

Bruk 1

Hans Nilsen 1790—1838. F. 1765, d. 1842, g. 1789 m. Sibille Halvorsdatter Løkje (søster av Peder Halvorsen, se ovfr.), f. 1759, d. 1838. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1789. 2. Nils, f. 1790, se ndfr. 3. Mari, f. 1792, g. 1814 m. em. Kristen Kristensen Gjein. 4. Marte, f. 1794, visst gift til Dyrsø. 5. Halvor, f. 1797, g. 1824 m. enken Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen; de kom til Møyland (se d.g., Bruk 2). 6. Anne Marie, f. 1799, g. 1837 m. em. Nils Simensen Gjerla, f. ca. 1801 i Tønsberg. Hans lånte i 1790, 300 rdl. av Hans Mikkelsen Askjem. Han solgte i 1811 halve bruket for 1900 rdl. til sønn Nils Hansen (se ndfr.) og beholdt selv resten til 1838, da han for 600 spd. solgte også dette til Nils.

Nils Hansen 1811—46. F. 1790, d. 1867 på Tuften i Vivestad. G. 1) 1812 m. Olea Hansdatter Rise, d. 1819, 28 år gl. 2 barn: 1. Hans, f. 1813, g. 1843 m. enken Barbro Olsdatter på Skravestad i Sandar; bodde der. 2. Henrik, f. ca. 1815, hadde først bnr. 1 på Øvre Skjelland (se ndfr.), kom så til Møyland (personalia, se d.g., Bruk 2). G. 2) 1821 m. Lene Marie Halvorsdatter Rømminga i Skjee, f. 1800, d. 1873 på Jerpekjønn. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Halvor, f. 1826, g. 1851 m. Karen Marie Hansdatter Vestre Høyjord, f. 1831; bodde en tid på Holt i Ramnes, ektesk. oppløst. 4. Mathias, f. 1829, g. 1855 m. Maren Lovise Paulsdatter Valmestad, f. 1830; kom til Lunde i Vivestad. 5. Ole, f. 1832, d. 1907 på Lunde i Vivestad. 6. Lovise, f. 1837, g. 1863 m. Ole Halvorsen Vestre Jerpekjønn, f. 1836 på Stålerød. 7. Nils, f. 1840, g. 1868 m. Maren Gunelia Mathiasdatter fra Hem i Lardal; overtok farens gård på Tuften. — Nils Hansen kjøpte i 1845 gård på Tuften i Vivestad og flyttet dit. Skjellandgården solgte han året etter til Abraham Larsen Gjerstad (personalia, se Gjerstad), som straks delte gården og solgte den ene halvdel til Nils' sønn Henrik Nilsen (se bnr. 1) og den annen til Abraham Jakobsen Haugberg (se bnr. 3), hver for 1000 spd. Delingsforretning ble holdt 5/5 1846.

Bruk 2

Jørgen Nilsen 1790—1844. F. 1770, d. 1846, f. 1803 m. Anne Marie Haraldsdatter Kroken i Skjee, f. 1780, d. 1853. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1804, g. 1852 m. Hans Vebjørnsen Østre Jerpekjønn i Fon, f. 1811. 2. Hans, f. 1811, g. 1843 m. Idde Kristine Jørgensdatter Vike; bodde på Vike (s. d.). 3. Mari, f. 1814, g. 1844 m. Martinius Rasmussen Holmen, f. 1807 på Rørkoll i Stokke. 4. Nils, f. ca. 1817, se ndfr. 5. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Anders Hansen Øde Hotvedt (se d.g.). Jørgen lånte i 1790, 350 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås, og belåner også senere, særlig i 1820-åra, sin gård ganske sterkt, helt opp til 4. prioritet. I 1844 solgte Jørgen sin gård for 1000 spd. samt opphold for seg og sin hustru til sønn Nils Jørgensen; se videre bnr. 2.

Bruksnr. 1

(skyld mark 3,06).

Henrik Nilsen 1846—53. F. 1815 på Øvre Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie Halvorsdatter Skjelland, f. 1829. De flyttet 1853 til Møyland (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes). Henrik solgte s.å. til

Lars Eriksen 1853—83. F. 1810 på Nordby i Våle, gbr. og skredder, d. 1883, g. 1851 (tidligere fraskilt) m. Karen Sofie Kristensdatter, f. 1820 på Kolkinn, d. 1869. Etter Karen Sofies død ble huset styrt for Lars av Inger Andrea Hansdatter, f. 1832 i Moen. Ved auksjonsskjøte av 1883 ble gården for kr. 8820 solgt til Johan Anton Nilsen Øvre Skjelland (personalia, se ndfr., bnr. 2), som ved skjøte tgl. 1888 solgte bnr. 1 til

Kristoffer Kristensen Halum 1888—1902. Hadde tidligere hatt gård på Halum (s. d., hvor personalia finnes). Solgte Skjellandgården 1902 for kr. 8000 til Klaus (Klas) Jakobsen Myhre(personalia, se Myre, bnr. 4), som solgte igjen i 1905 for samme pris til Anders Hansen Gjermundrød (personalia, se Nedre Gjermundrød, bnr. 1). Denne avhendet i 1910 gården for kr. 9500 til Anton Olsen Skjelland, som tidligere først hadde hatt Nedre Skjelland, bnr. 2 (s. d., hvor Antons og familiens personalia finnes), deretter Mellom Holt (s. d.), I 1927 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Anton O. Skjelland solgte Øvre Skjelland, bnr. 1 i 1928 til

Odd Trygve Feen 1928—37. F. 1901 i Sandefjord, d. 1981, g. 1925 m. Lina Marie Kjærås, f. 1893, d. 1936. Barn: 1. Odd Halvard, maskinist, f. 1926, g.m. Berit Jonassen fra Sandar, f. 1930; bosatt Slagen. 2. Marit, f. 1929, g.m. skipskaptein Egil Jenberg Hansen fra Tromsø, f. 1927; bosatt Oslo. 3. Arne, f. 1932, d. 1979, stuert, reiste til U.S.A. ca. 1954. G.m. finskfødt Ethel Kari (Kari er etternavn), f. 1929 i Brooklyn; bosatt New Jersey. I 1933 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Feen flyttet til Sandefjord og solgte gården i 1937 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 2500) til

Hartvik Olsen 1937—71. F. 1891 i Kristiania, d. 1971, tidligere sjømann, g. 1916 m. Marte Marie Torgersdatter Bakke, f. 1895. Hadde tidligere hatt gård på Skarsholt (se d.g., bnr. 5). Barn: 1. Marta, f. 1917, d. 1971, g.m. em. skipper og hvalfangstbestyrer Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974; bopel Sandefjord. 2. Anni, f. 1923, g. 1948 m. Håkon Skjelland; se Nedre Skjelland, bnr. 2. Hartvik Olsen var medlem av formannskapet 1946—47. Gården ble i 1971 overtatt av dattersønn

Nils Håvard Skjelland 1971—. F. 1953, maskinfører.

Bnr. 1 har 70 mål jord og 180 mål skog, mest gran og noe bok, beliggende nord for gården, langs riksveien. Inngjerdet hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Våningshuset bygd ca. 1860, uthuset ca. 1920; ellers has ved- og vognskjul og et annet lite hus, som tidligere ble brukt til korntørke, nå redskapshus. Boret etter vann i 1952 sammen med bnr. 3; trykkvannsanlegg. Tidligere hatt hestevandring. Treskeverk anskaffet 1939 sammen med bnr. 3.

Marknavn: Skolehusbakken — navnet kommer av at det var her den gamle Skjellandskolen sto. Skolehuset ble revet 1895 og flyttet til Høyjord, hvor det ble brukt til Høyjord ysteri.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 à 4 kuer, 3 à 4 ungdyr.

Tilsådd areal: 8 mål hvete, 12 mål havre, ca. 4 mål poteter.

Bruksnr. 2

(skyld mark 6,30).

Kalt Nordistua

Nils Jørgensen 1844—58. F. 1817, d. 1858, g. 1851 m. Maren Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1829, d. 1907 i Undrumsdal. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Martine, f. 1852, g. 1871 m. gbr. Thor Martin Tholfsen, Sandar, f. 1845; de bodde på Søndre Haukerød og Nordre Haughem. 2. Johan Anton, f. 1856, se ndfr. Enken Maren Andrea giftet seg igjen 1861 m.

Nils Kristian Helgesen 1861—82. F. 1833 på Rise i Skjee, d. 1896. Barn: Karen Olava, f. 1862, d. 1959, g. 1888 m. Mathias Hansen Søndre Sollerød i Undrumsdal, f. 1852 på Fuske (personalia, se Våle Bygdebok, s. 1308). Nils Kristian eide samtidig halvparten i farsgården på Rise. I 1882 kjøpte han også den annen halvpart av broren Johan Martin og flyttet dit. Skjellandgården solgte han s.å. til stesønnen

Johan Anton Nilsen 1882—99. F. 1856, d. 1938, g. 1878 m. Elen Sofie Larsdatter Trolldalen, f. 1856, d. 1930. Barn: 1. Nils, f. 1881, g. 1912 m. Sofie Hansdatter Laane, Sem; overtok farens gård på Aker. 2. Mina Sofie, f. 1883, g. 1909 m. Morten Hansen Laane, Sem. Johan Anton eide 1883—88 også bnr. 1 (se ovfr.). I 1882 ble utskilt bnr. 4, i 1888 bnr. 5 (se disse nr.). I 1892 kjøpte han et bruk på Aker i Sem og flyttet dit (se Sem og Slagen Bygdebok, s. 286—87). 1902—16 eide han skogstykket «Sameien» på Stulen (se d.g., bnr. 2). Øvre Skjelland bnr. 2 solgte han ved skjøte tgl. 1899 for kr. 10 000 til

Anders Olsen 1899—1956. F. 1874 på Østre Hotvedt, d. 1966, g.m. Inga Kristiane Hansdatter, f. 1877 på Bratte-Kverne i Arnadal, d. 1960. Barn: 1. Inger Otilde, f. 1904, g. 1930 m. sjåfør Ole Kristian Askjem, f. 1898, d. 1968; bopel Barkåker. 2. Ole, f. 1905, se ndfr. 3. Harald Adolf, f. 1907, se ndfr., bnr. 9. 4. Karoline Marie, f. 191 o, g. 1) 1931 m hvalf. Ingar Stålerød, Solbakken (Våle, bnr. 3, s. d.); g. 2) m. verkstedarb. Oskar E. Svanevik, Sem, d. 1978. 5. Signe, f. 1912, g. 1934 m. gbr. Lars Kjærås, Struten, f. 1909. 6. Kristoffer, f. 1915, se ndfr., bnr. 7. 7. Magnhild, f. 1917, sangerinne, g.m. pianostemmer og musiker Sigurd Kjæraas, f. 1913; bopel Haug (Våle, bnr. 2, s. d.). I 1941 ble utskilt bnr. 9, i 1946 bnr. 10 (se disse nr.). Anders Olsen drev også 1921—31 en liten landhandel i gårdens bryggerhus; deretter handlet Aksel Skjelland her et par år. Anders spilte fele og var flink til å fortelle fra gamle dager. Han solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1956 for kr. 45 000 (hvori løsøre for kr. 30 000) + fritt husvær (5-årlig verdi kr. 10 000) til sønn

Ole A. Skjelland 1956—82. F. 1905, d. 1987, ug. Forpaktet bort gården de siste åra.

Bnr. 2 har 140 mål jord og 250 mål skog, beliggende nordøst for husene, mest gran, men også noe bok og bjerk. Det står en barlind i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Spor etter kullbrenning. Det finnes tydelige merker etter hustomter i et utmarkstykke («Haugen») syd for gården, med rester av murer og skorstein. Framhuset er glt., påbygd ca. 1840 (se foto i Kulturbindet, s. 403), uthus bygdt 1878, ellers has bryggerhus, redskapshus og smie. Vann innlagt ca. 1900. I 1951 boret etter vann sammen med bnr. 7 og satt opp elektrisk pumpeanlegg. Har hatt hestevandring og før det hjulvandring. Treskemaskin hadde de en tid sammen med Nedre Gjermund-rød. I 1925 anskaffet el. motor til treskemaskinen. Treskeverk kjøpt 1934.

Marknavn: Hestehøle, Hermandæl, Kølæåsen, Stillingsrønningen (her var det stilling til sag).

Antikviteter: Glt. «kirkeskap», visstnok fra middelalderen, i 1951 solgt til Vestfold fylkesmuseum. Skapet skal være kommet til Kristen Åsen, som var kirkeverge, deretter skal Kristian Kolkinn ha hatt det på Gulli. Han satte det opp på auksjonen etter Jakob Hotvedt, og Anders Skjelland kjøpte det for halvannen krone. — 2 gl. krus, det ene med sølvlokk, fra 1745, merket O.M.S. — I.T.D., fått det av Anders Gjermundrød. 2 utskårne smørtrinser fra 1800-tallet. Gl. karaffel fra 1818 med inskripsjon. 1 glt. rosemalt og utskåret høvre av tre og et annet glt. trehøvre. Gl. brødtrinse fra 1624, merket D.J.H. — P.F.K. A.Ø. Høvrer av bein med beslag. Gl. andaktsbok («Fruentimmers åndelige Contrafeyes») fra 1682.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 7 ungdyr, 5—6 griser, 20 høns.

Tilsådd areal: 10 à 15 mål hvete, 20—30 mål havre, 6 à 8 mål poteter, 2 à 3 mål kålrot.

Bruksnr. 3

(skyld mark 3,66).

Kalt Oppigården.

Lars Henriksen Skjelland og h. Karen Anne Skjelland.

Abraham Jakobsen 1846—74. F. 1810 på Døvle, d. 1874, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdatter fra Haugberg, f. 1794 på Sletholt, d. 1878 (hun hadde tidligere vært g.m. Henrik Kristensen Haugberg). Ingen barn i dette ektesk. Abraham solgte gården ved skjøte tgl. 1874 til stesønn,

Lars Henriksen 1874—1903. Kom hit fra Nedre Gjermundrød (s. d.). F. 1827 på Haugberg, d. 1908 på Skjelland, g. 1866 m. Karen Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1823, d. 1894. Ingen barn. Lars kjøpte i 1822 også bnr. 4, i 1888 bnr. 5 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1903 solgte han bnr. 3, 4 og 5 for tils. kr. 12 000 til

Kristian Olsen 1903—27. Kom hit fra Nordre Haugan (se d.g., bnr. 1). F. 1869 på Sommerstad, d. 1937, g.m. Ragna Rasmusdatter fra Borgen i Arnadal, f. 1875, d. 1925. Barn: 1. Astrid Margrete, f. 1897, d. 1970, ug., bodde i Sandefjord, arb. som hushjelp m.v. 2. Ruth, f. 1900, g. 1930 m. hvalf. og gbr. Anders Larsen Haugberg, f. 1906; de kom til Løverød (s. d., hvor personalia finnes), deretter til «Sokka» (V. Hotvedt, bnr. 33, s. d.). 3. Otmar, f. 1902, gbr. m.m., g.m. Bertha Løvås fra Bergan i Skjee, f. 1907; bor på Stavnum. 4. Ragnhild Kristine, f. 1905, sykesøster, ug., bosatt Nøtterøy. 5. Aksel, f. 1908, se ndfr., bnr. 7, 8 og 10. 6. Martine, f. 1911, g. 1938 m. Johan Aadne, f. 1910; de fikk gård på V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 7. Ingrid, f. 191 j, butikkdame, g.m. Olaf Dahl fra Jevnaker, f. 1910, d. 1966, verkstedarb.; bosatt Tønsberg. Kristian Olsen solgte eiendommen i 1927 for kr. 27 500 til brorsønn

Bredo Sommerstad 1927—47. F. 1898 på Sommerstad, gbr. og slakter, d. 1947. G. 1926 m. Agnes Rød, f. 1902, d. 1975. Barn: 1. Henny, f. 1927, g.m. byggm. og entreprenør Anton Hillestad, f. 1922, se Ilestad, bnr. 2. 2. Lena Merete, f. 1929, ug.; hun og broren Ole Martin har bygd hus i Askjemfeltet og bor der. 3. Johan, f. 1933, se ndfr. 4. Ole Martin, f. 1938, elektriker, ug. I 1940 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Gården ble i 1947 overtatt av enken Agnes Sommerstad, som i 1960 overdro den til sønn

Johan Sommerstad 1960—91. F. 1933, g.m. Synnøve Johansen fra Solli i Arnadal, f. 1935.

Bnr. 3, 4 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,89. Gården har 100 mål innmark og 150 mål skog, beliggende nord for jordene, vesentlig granskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. En stor del av gården nylig grøftet. Framhus bygd ca. 1840, rest. 1947, uthus bygd 1903, videre has redskapshus med grise- og hønsehus og en gl. smie. Potetkjeller bygd under uthusene. Uthuset sto et annet sted tidligere, og endel av de gamle gråsteinsmurene av fjøset står enda. Vannledningen forbedret i 1944. I 1951 boret etter vann sammen med bnr. 1 og satt opp trykkvannsanlegg. Har hatt hestevandring, senere el. motor sammen med Sommerstad. Kjøpt treskeverk i 1939 sammen med bnr. 1. Vært med på felles opprensking av elva «Sprena».

Antikviteter: Gl. rosemalt, jernbeslått kiste fra 1794, merket E.M.D.B., kommet fra Askjem.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 30 høns.

Avling: 30 à 40 t hvete, 40 t havre, 100 à 150 t poteter, litt kålrot.

Bruksnr. 4

(skyld 13 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1882. Har senere fulgt bnr. 3 (s. d.).

Bruksnr. 5

(skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1888. Har senere fulgt bnr. 3 (s.d.).

Bruksnr. 6, Sørhaug

(skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1927 og solgt til Anton Olsen Skjelland (personalia, se Nedre Skjelland, bnr. 2). I 1953 solgt til Asbjørn Skjelland, som i 1963 solgte videre til bror Håkon Skjelland.

Bruksnr. 7, Norheim

(skyld 3 øre).

Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til Aksel Skjelland 1933—40. F. 1908, kjøpmann, disponent, d. 1977 i Tønsberg, g. 1934 m. Anna Kjær, f. 1912 i Vivestad. Drev 1933—40 forretning på bnr. 7, deretter 1940—47 på bnr. 8 (se ndfr.). Barn: 1. Kristian, f. 1935, disponent, eier og driver Tønsberg Varelager A/S, g.m. Britt Sørensen fra Oslo, f. 1937; bosatt Borgheim, Nøtterøy. 2. Bodil, f. 1937, g.m. Willy Årdahl fra Slagen, f. 1936, disponent i firmaet Skjelland A/S, som han eier og driver; bosatt Ringshaug. Aksel Skjelland flyttet 1947 til Tønsberg, hvor han etablerte firmaet Skjelland A/S (konfeksjon og sportsklær); var disponent der til sin død, hvoretter firmaet ble overtatt av svigersønnen. Skjelland solgte bnr. 7 i 1940 til

Edvard O. Hotvedt 1940—68. Var fra Damrønningen u. Vestre Hotvedt (gnr. 33, bnr. 23), hadde deretter bodd i Støvsrød. Hvalf. og veiarb. F. 1895, d. 1968 (ved en bilulykke). G. 1919 m. Hilda Othilde Hotvedt (dtr. av Preben Edvard Olausen, Støvsrød), f. 1893, d. 1979. Barn: 1. Aranka, f. 1919, g.m. Rolf Christiansen, Nøklegård (se d.g.). 2. Bergljot Eline, f. 1929, g.m. gbr. Thales Samuelsen, f. 1929; bosatt på Lista. Etter Edv. O. Hotvedts død hadde enken Hilda Hotvedt parten til 1976, da hun solgte til

Kristoffer Skjelland, f. 1915, (se bnr. 2) verkstedarb., ug.

Bruksnr. 8, Skåtun

(skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1940 og solgt til kjøpmann Aksel Skjelland (personalia, se bnr. 7), som bygde her og drev forretningen Skjelland Landhandleri fra 1940 til 1947. Solgte 1947 til

Sverre Krømke-Larsen (fra 1962: Krømke), f. 1914, d. 1998, disponent, g.m. Randi Pedersen fra Sandar, f. 1915, d. 2007. Barn: 1. Grete, f. 1936, g.m. salgssjef Birger Reinfjord fra Trøgstad, f. 1931; bosatt Sandefjord. 2. Sverre, f. 1945, divisjonssjef, g.m. Åse Berge fra Orkanger, f. 1944; flyttet 1978 til Sandefjord. Sverre Krømke startet i 1953 på et feste av gnr. 26, bnr. 2 Varmluft A/S, som senere har hatt store utvidelser. Firmaet er nå overtatt av A/S Securus, Solbergelva. Bnr. 8 (Skåtun) blir brukt til kontorer for Varmluft A/S.

Bruksnr. 9, Haugen

(skyld 3 øre).

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og solgt til

Harald A. Skjelland 1941—90. F. 1907, (se bnr. 2) d. 1990, driver vannboringsfirma. G. 1930 m. Inga Elise Hallenstvedt, f. 1910, d. 1988. Hadde tidligere noen år vært forpakter på Fuske i Arnadal. Barn: 1. Anders Adolf, f. 1930, interiørarkitekt, driver forretning i Oslo; g.m. Helene Gallis fra Kodal, f. 1932; bosatt Oslo. 2. Thorbjørn, f. 1932, vannborer, g.m. Rikke Sjøblom fra Larvik, f. 1936. 3. Svein Otto, f. 1938, restaurantsjef (driver Le-Ni i Tønsberg), g.m. Else Røren fra Hovin i Telemark, f. 1939; bosatt Slagen. 4. Egil, f. 1940, revisor, g.m. Else Mari Næss fra Høyjord, f. 1945; bosatt Vear, Stokke. 5. Inger Johanne, f. 1942, g.m. fabrikkform. Halvdan Næss, f. 1939; bosatt Sprenebakken (Ø. Høyjord). 6. Ole, f. 1943, vegbas, g.m. Anne Britt Karlsen, f. 1941 i Kirkenes; bosatt Barkåker. 7. Knut Harry, f. 1947, stuert, g.m. Randi Sølversen Håvet fra Vivestad, f. 1943; bopel Sandefjord. 8. Gunnar, f. 1948, lærer, g.m. Bente Almenning fra Barkåker, f. 1948; bosatt Nøtterøy.

Bruksnr. 10, Myrvang

(skyld 8 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 2 og solgt til Aksel Skjelland (personalia, se bnr. 7). Solgt

• 1948 til Marcus Myhre.
• Edith Aall 1957—68
• Birger Mecklenburg 1968—70
• Knut Halvorsen 1970—73
• A/S Varmluftanlegg 1973—