Vestre Hallenstvedt

51. Vestre Hallenstvedt

Navnet, som uttales hæ`llstvett, skrives 1399 HallenÞueith, 1593 Hallindstued, 1604 og 05 Hallingstuedt, 1667 Hallenstved, 1723 og senere Hallenstvedt. Opprinnelsen til navnet er uklar. Rygh hadde ment at det skulle komme av mannsnavnet Haddingr (og tveit «utskilt gård»), en forklaring L. Berg overtar. A. Kiær, som i sin utgave av Rygh NG kan støtte seg på et fyldigere materiale, finner Ryghs forklaring mer enn tvilsom. Kiær er selv usikker, men antyder at første ledd i navnet kunne være et oppr. Hallendis-, av gno. hallendi «bakkehell». Hale (Place-Names) mener navnet kanskje kan komme av Halling «mann fra Hallingdal».

Hallenstvedt, som i dag er delt i Østre og Vestre, må opprinnelig ha vært én gård. Når delingen fant sted, vet vi ikke, men antagelig har den foregått i slutten av middelalderen. Skylden må ha vært 4 huder for det hele, etter delingen 2 huder på hver. Begge gårdene skaffet seg underbruk; ca. 1650 hadde Ø. Hallenstvedt 3 underbruk, Vestre 1 (senere 2). Både Ø. og V. Hallenstvedt var fra gammelt regnet for fullgårder. Iflg. L. Berg må det langt tilbake her i grenda ha ligget 5 selvstendige gårder: 1. Hallenstvedt. 2. Tranum. 3. Bakke. 4. Vegger. 5. Åmot. Tranum gikk under V. Hallenstvedt og kalles nå Ødegården (men et jorde og en ås har ennå Tranum-navnet). Bakke gikk inn under Ø. Hallenstvedt (jfr. «Bakke-vannet»). Åmot ble delt mellom Stålerød ( ½ ), Ø. Hallenstvedt ( ¼ ) og Torp ( ¼ ).

I et diplom dat. Lagardal (dvs. Lardal) 13/1 1399 (DN XIV, s. 16) kunngjøres at Svein Gunnarsson ved et forlik har avstått til Gunleik Eivindsson bl.a. 2 markebol i Hallenstvedt.

Gården hadde på 1600-tallet og forbi 1700 Tranum og etter 1660 en tid også Stranda (skyld ½ bpd. smør) som underbruk.

Bålag: Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda, Vegger og Tolsrød.

Skylden var fra gammelt for V. Hallenstvedt og Tranum 2 huder og 5 lispd. malt. Ble i 1667 satt ned til tredingsgård, med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge; senere finner vi dog også delvis smørskyld brukt. 1838: 6 daler 4 ort 1 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	6	3	9	3	3
1667	1	2	7	5	7			24 (+12 på Tranum)	Sår 10 t, trær 3 t
1723	1	2 ½	12		8			38
1803	2	2	8						10 t
1820	4	2	12 à 13						8 à 9 t havre
1835	6	4	10		8				12 t havre, 4 t poteter
1865	7	6	20		8			146 skpd.	1 ⅜ t hvete, ⅛ t rug, 1 ⅞ t bygg, 14 ¾ t havre, 13 ½ t poteter	6 8 6 à 8 3 à 5 4 à 5
1875	6	4	19	9	12		1		1 ⅝ t hvete, ⅛ t rug, 4 ¼ t bygg, 20 ¼ t havre, 1/16 t vikker, 15 ½ t poteter ¾ mål til andre rotfrukter, 26 skålpd. grasfrø

Matrikulerte bruk.

• 1838: 10
• 1888: 10
• 1904: 11
• 1950: 15

Antall personer.

• 1711 (Østre og Vestre): 5
• 1801: 14
• 1845: 23
• 1865: 30
• 1891: 12

Andre opplysninger.

• 1667: «Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang, ettersom den av vådeild er oppbrent». Ingen rydningsjord. Har humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
• 1803: Skog til husbehov, havn til kreaturene.
• 1820: Hovedbrukene har skog til husbehov, men Ødegården mangler skog. Alle bruk har havn til behov.
• 1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningen; noen mangler dog helt havn. Bare noen av brukene har nok skog til husbehov. I alt kan det av skogsprodukter av gran og furu årlig selges for 17 spd.

Sag og kvern.

V. Hallenstvedt hadde sag, som var i gang i første del av 1600-tallet. I 1612 ble det skåret 600 bord, i 1615 360 bord. Men i 1617 ble den «avdømt», da kronen hadde part i gården. Likevel var det litt skur i 1630-åra, men så holder det opp; riktignok skar oppsitteren på denne tid også noe på Heiesaga. Senere brukte V. Hallenstvedt visst hele tiden Ø. Hallenstvedt-saga, hvor de fikk halv skurrett (se ellers under Østre Hallenstvedt). — Har hatt bekkekvern, den nevnes iallfall i 1621.

Seter.

Gården har antagelig hatt seter sammen med Østre Hallenstvedt (s. d.).

Eiere

Hovedparten, 2 huder, var i første halvdel av 1600-tallet iallfall delvis i fremmede bønders eie. Således eier Hans Nedre Kalleberg i Lardal i 1624 1 hud; i 1630-åra oppføres oppsitteren med dels 2 huder, dels 1, og i 1647 bare ½ hud. I 1650 har Tønsberg-borgeren Henrik Klaussøn ervervet begge de 2 huder og dermed bygselretten. I 1661 har Even Torp kjøpt hovedparten, og han lot sønnen Kristen overta gården; Kristen kjøpte av Henrik Klaussøn også Stranda, som dermed ble underbruk under V. Hallenstvedt.

Kronen eide fra gammelt en lodd på 5 lispd. malt. Den gikk i 1673 ved kongeskjøte over til Jarlsberg grevskap. Lodden ble i 1751 kjøpt av oppsitteren. Siden var hele V. Hallenstvedt alltid i hovedsaken selveiergods. Se ellers under Brukere.

Brukere

I 1593 og videre til ca. 1620 er Hans oppsitter; i 1611 måtte han bøte 13 ½ rdl. for slagsmål. Etter ham følger Knut, antagelig sønn av Hans, da hans eldste sønn heter Hans. Knut eier en tid en betydelig del i gården, men det gikk nedover med ham, og i 1649 oppføres han blant de «forarmede» og kan ikke betale skattene. Ved sin død i farsottåret 1651 er han helt ut leilending.

Hans Knutssøn driver nå gården utover i 50-åra, en tid med en Torsten som medbruker, muligens hans svoger. Men begge disse må flytte da Even Torp ca. 1660 kjøper gården og overdrar den til sin sønn

Kristen Evenssøn d.e. ca. 1661—1707. F. 1635 på Torp, d. 1707. G.m. Randi Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1638, d. 1719. Med henne fikk han i medgift over 2 bpd. smør i Rånerød i Våle samt mindre lodder i Sørby og Jonsrud i samme bygd. Som nevnt kjøpte Kristen også Stranda; han brukte dessuten en part av Øvre Ambjørnrød. Dessuten fikk han en betydelig arv etter sin far, og ble en meget velstående mann. Kristen var lagrettemann i 1670-åra. Han og Randi fikk 6 barn, 3 sønner og 3 døtre. To sønner d. unge, men den eldste, Kristoffer, ble g.m. datteren på Ø. Hallenstvedt, Inger Larsdtr., og brukte lenge denne gård. Snart etter farens død overtok han farsgården. Av Kristens døtre ble Ingeborg (f. 1667) g.m. Knut Mikkelsen Vegger (se d.g.), Mari (f. 1673) og Edel (f. 1679) ektet brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arnadal.

Kristoffer Kristensen 1710—42. Hans og familiens personalia, se under Østre Hallenstvedt. Foruten hovedbølet innløste han i 1710 også Stranda fra sine søsken; moren Randi fikk opphold. Han solgte Stranda igjen s.å. til Knut Mikkelsen Vegger. Det var fortsatt velstand på V. Hallenstvedt. Kristoffer betalte i 1720 hele 5 rdl. i krigsskatt, og ved skiftet etter ham i 1743 sto boet i hele 690 rdl. netto. Av sølvtøy nevnes 1 sølvstøp m. føtter, 4 rdl. 1 ort 12 skill.; 1 do. uten føtter, 4 rdl.; 1 lite sølvstøp, 2 rdl. 1 ort; 1 sølvkjede 2 rdl. 1 ort; 1 brudekrone, 8 skill.; 3 sølvskjeer, 3 rdl. 3 ort 18 skill. Av fast eiend. eide han foruten V. Hallenstvedt også i Ø. Hallenstvedt m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot 1 bpd. 10 mk. smør. Gården gikk over til sønn

Kristen Kristoffersen 1743—66. F. 1711, d. 1766. Hadde fra 1739—41 eid Skarsholt (se d.g.). Innløste ved skjøter av 1743 og 1750 sine medarvingers gods i begge gårder og lånte 170 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Solgte igjen i 1751 parten i Ø. Hallenstvedt m.v. for 255 rdl. til Åsmund Gulbrandsen. Jarlsberg-greven hadde i 1737 blant mange andre eiendommer pantsatt sin part i V. Hallenstvedt til Oslo Hospital; i 1751 kjøpte Kristian parten ved auksjon for 27 rdl. (meget rimelig!). G. 1742 m. klokkerdatteren Idde Eriksdtr. Gåserød, f. 1723, d. 1777. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1744, se ndfr. 2. Erik, f. 1747, kom til Østre Hallenstvedt (se d.g., Bruk 2). 3. Abraham, f. 1751, se ndfr., Bruk 1. 4. Kristen, f. 1756, se ndfr., Bruk 2. 5. Jørgen, f. 1760, d. 1771. 6. Jakob, f. 1763, kom til Døvle (se d.g., Bruk 2). Som sin far og bestefar var Kristen meget velsituert. Boet etter ham viste den meget betydelige netto 1200 rdl.; selve gården taksertes til 900 rdl. og den halve part i Ø. Hallenstvedt sag til 100 rdl. Enken Idde Eriksdatter satt med gården til 1775, da den for 513 rdl. ble solgt til eldste sønn

Kristoffer Kristensen 1775—96. F. 1744, d. 1826 på Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal. G. 1) 1786 m. Anne Jakobsdtr. Skjeau, f. 1767, d. 1788. 1 barn: (1.) Idde, f. 1787, g. 1815 m. Hans Paulsen Rye, Nyerød, f. 1783. G. 2) 1790 m. Anne Kristine Arnesdtr. Nyerød, f. 1759, d. 1833. 1 barn: 2. Anne Kirstine, f. 1798, g. 1822 m. Ole Gundersen Nyerød, f. 1791. Kristoffer solgte i 1780 halve gården for 740 rdl. til broren Abraham (se ndfr., Bruk 1), kjøpte selv i 1791 gård på Nyerød i Undrumsdal, og solgte 1796 den annen halvdel av V. Hallenstvedt for 1280 rdl. til broren Kristen (se ndfr., Bruk 2).

Bruk 1

Abraham Kristensen 1780—1809. F. 1751, d. 1809, g. 1776 m. Edel Helliksdtr. Berg, f. 1753, d. 1806. De hadde 1776—80 et bruk på Nordre Haugan (s. d.). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1780, se ndfr., Bruk 1 a. 2. Hellik, f. 1785, se ndfr., Bruk 1 b. Abraham delte i 1802 gården, solgte den ene halvdel til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv.

BRUK 1 a

Kristen Abrahamsen 1802—34. F. 1780, d. 1834, g. 1802 m. Sibille Henriksdtr., f. 1781 på Haugberg, d. 1832. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1803, se bnr. 1. 2. Henrik, f. 1806, d. 1820. 3. Kristen, f. 1810, se bnr. 2. 4. Hellik, f. 1817, kom til Lerskall (se d.g., bnr. 4). Kristen, som i 1825 opprettet delebrev med broren Abraham, solgte i 1830 ifra et betydelig jordstykke (over ¼ av eiend.) for 400 spd. til Kristen Eriksen Østre Hallenstvedt (se d.g., Bruk 2 a), og i 1834 nok et jordstykke for 200 spd. til samme kjøper; partene inngikk i det senere bnr. 7 på Ø. Hallenstvedt. Ved skiftet etter Kristen Abrahamsen i 1835 ble gården delt mellom de to eldste sønner, Abraham Kristensen (se bnr. 1) og Kristen Kristensen (se bnr. 2).

BRUK 1 b

Abraham Kristensen beholdt dette bruk til sin død i 1809. Ved skiftet ble det utlagt sønn

Hellik Abrahamsen 1810—46. F. 1785, d. 1846. G. 1) 1814 m. Anne Jakobsdtr. Lakskjønn, f. 1786, d. 1820. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Abraham, f. 1815, se bnr. 4. G. 2) 1821 m. enke Else Olsdtr. fra Berg i Andebu, f. 1792 på Bråvoll, d. 1847. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 2. Anne Helene, f. 1822, g. 1850 m. Andreas Abrahamsen, Hynne, f. ca. 1818. 3. Elen Olea, f. 1825, d. 1899 på Hallenstvedt; ug. 4. Ole, f. 1828, se ndfr., bnr. 2. 5. Kristen, f. 1831. 6. Berte Sofie, f. 1834, g. 1862 m. Nils Larsen Hynne, f. 1822; de kom til Lerskall (se d.g., bnr. 3). Ved skiftet etter Hellik sto boet i 298 spd. netto. Ved auksjonsskjøte av 1846 ble bruket solgt til eldste sønn Abraham Helliksen. Se videre bnr. 4.

Bruk 2

Kristen Kristensen 1796—1807. F. 1756, d. 1830. G. 1) 1785 m. Tonette Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1768, d. 1812. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788 i Hanedalen (sinnsyk), d. 1872 i Honerød; ug. 2. Idde, f. 1792, g. 1813 m. Kristoffer Kristensen Honerød; de bodde i Honerød (se d.g.). G. 2) 1813 m. Edel Paulsdtr. 3 barn: 3. Paul, f. 1814, hadde ca. 1860 et bruk på Reva i Fon, d. 1882 som em. på Ektvedt i Vivestad. 4. Anne Tonette, f. 1816, g. 1847 m. Jakob Sørensen, f. 1817 på Rød-pl. 5. Karen Kristine, f. 1822, d. 1881 på Ektvedt. Kristen kjøpte i 1804 for 140 rdl. brordatteren Iddes odelsrett til gården. Han solgte i 1807 ifra det meste av gården for 2180 rdl. til Amund Mathiassen Torp (se videre Bruk 2 a). I 1811 solgte han hugstretten i Strandeskogen for 1300 rdl. til skipsreder Otto Føyn på Teie (se Bruk 2 b) og i 1813 resten av sin gård («Ødegården») til svigersønn Kristoffer Kristensen (se Bruk 2 c).

BRUK 2 a

Amund Mathiassen Torp 1807—08; personalia, se under Torp. Etter Amunds død 1808 ble gården i 1809 ved auksjon for 1405 rdl. solgt til Abraham og Jakob Ellefssønner Ådne, som forpaktet den bort til faren Ellef Pedersen Ådne. De solgte i 1812 tilbake igjen til ovennevnte Kristen Kristensen, som året etter solgte videre til svigersønn Kristoffer Kristensen (senere til Honerød.) Denne avhendet bruket i 1821 for 1000 spd. til førnevnte Abraham og Jakob Ellefssønner Ådne. I 1831 makeskiftet Abraham sin halvdel til broren Jakob. Se videre bnr. 8.

BRUK 2 b

Denne part, som utgjorde hugstretten i Strandeskogen, ble utskilt i 1811 og for 1300 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn på Teie (jfr. lignende handel på samme tid på Stålerød, Vegger og Ø. Hallenstvedt). Føyn solgte i 1821 retten til faren Mathias Føyns dødsbo, som utla den til dennes datter Bodil Marie, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald. Denne solgte i 1822 hugstretten til tre kjøpere, Hans Jakobsen Stålerød, Kristoffer Kristensen og Halvor Andersen Stålerød, med 1/3 på hver; prisen var henholdsvis 500 spd., 425 spd. og 275 spd. De to førstnevntes parter ble i 1824 solgt til Kristen Eriksen og Erik Kristensen Ø. Hallenstvedt. Kristens part inngikk i Ø. Hallenstvedt bnr. 7. Eriks part skiftet eier en rekke ganger, i 1872 ble den kjøpt av Strandas eier Anders Kristoffersen, sammen med en annen part, utskilt 1854 fra bnr. 4. Halvor Andersens part ble av sønnen Anders Halvorsen i 1868 solgt til Ole Ellefsen, og parten inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.).

BRUK 2 c

Kristen Kristensen (se Bruk 2) solgte i 1813 denne resten av sin gård (kalt «Ødegården») til svigersønn Kristoffer Kristensen, som i 1818 solgte tilbake igjen til svigerfaren og flyttet til Honerød (se d.g., hvor personalia finnes). Kristen Kristensen delte bruket i 1822, solgte det halve for 300 spd. til Hans Hansen (se videre bnr. 10) og beholdt resten selv (se videre bnr. 9).

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld 39 øre)

Kalles Ødegården (utt. Ø`ggårn).

Abraham Kristensen 1835—44. F. 1803, g. 1828 m. Maren Elisabet Olsdtr. fra Gusland, f. 1801 på Store-Dal. 5 barn f. på Hallenstvedt, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1836. 2. Maren Sofie, f. 1841. Abraham solgte parten i 1844 til Jakob Ellefsen (personalia, se bnr. 8), som i 1849 solgte videre til Johan Andersen. Denne solgte igjen i 1851 til Ellef Olsen Einarsrød (personalia, se Einarsrød). Ellef, som også kjøpte bnr. 5 og 6 (se disse nr.), solgte i 1860 alle tre parter (i 1863 oppgitt til i alt 56 mål jord og noe skog) til

Kristoffer Pedersen 1860—69. Kom hit fra Østre Nøklegård (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes). Solgte partene igjen i 1869 til Ole Gulbrandsen Gusland (personalia, se Stranda). Denne solgte igjen 1886 til Lars Kristian Andersen (personalia, se Vestre Hotvedt, bnr. 25), som i 1888 for kr. 2400 solgte videre til Hella Elise Larsdatter.

Ved auksjonsskjøte tgl.1908 ble bnr. 1, 5 og 6 for kr. 1890 solgt til Andris A. Hallenstvedt (personalia, se Østre Hallenstvedt, bnr. 11). I 1929 ble utskilt bnr. 13 og 14 (se disse nr.). Andris solgte i 1936 de tre brukene sammen med Ø. Hallenstvedt bnr. 11, for tils. kr. 13 000 til sønn

Anton A. Hallenstvedt (personalia, se Østre Hallenstvedt, bnr. 11). Bnr. 1, 5 og 6 ble i 1954 formelt sammenføyd til (nytt) bnr. 1. Gården overdratt til

Jarlsberg Fellesforening 1988. Samme år kjøper

Bjørn Johan Knippen 1988—2002. Personalia se videre bnr. 9

Bnr. 1, 5 og 6 (= nytt bnr. 1) har en samlet matrikkelskyld på mark 1,16. Eiend. har 16 mål jord og 75 mål skog. Ingen besetning ca. 1950.

Oppdatering 2018

I følge NIBIO gårdskart har bnr. 1 nå 180 dekar skog, 70 dekar jord og 10 dekar annet. Nytt bnr. 1 omfatter tidligere bnr. 1, 2, 9, 13, 17 og 18.

• Drift: Melkedrift opphørte 31.12.2000. Kjøpt 16 dekar skog og 75 dekar skog (bnr. 1).

Bruksnr. 2 (skyld 35 øre)

Kristen Kristensen 1835—39. F. 1810, d. 1839, ug. Arvedes av bror Abraham Kristensen, som i 1843 for 170 spd. solgte parten til bror Hellik Kristensen. Denne flyttet snart til Lerskall (personalia, se d.g., bnr. 4) og solgte bruket i 1845 til Erik Amundsen (kom til Ellefsrød, se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes), som i 1847 for 200 spd. solgte videre til Andreas Helliksen Berg (se d.g., bnr. 3). Denne avhendet parten året etter til

Ole Helliksen (sønn av Hellik Abrahamsen, se Bruk 1 b) 1848—52. F. 1828, g. 1848 m. Ingeborg Andrine Andersdtr., f. 1818 på Ø. Nøklegård. De fikk her 1849 et tvillingpar, som begge d. straks; året etter sønnen Hellik. Ole solgte igjen 1852 til Andreas Helliksen Berg, som to år senere solgte videre til Johan Olsen Store-Dal. Fra ham gikk parten i 1864 til Ole Helliksens bror Abraham Helliksen (personalia, se bnr. 4). Denne kjøpte s.å. også bnr. 9, som bnr. 2 senere følger. Se videre bnr. 9.

Bnr. 2 utgjorde i 1863 10 mål jord og noe skog.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,48)

Dette bruk oppsto ved forening av 4 forskjellige parter: 1) en part i hugstretten i «Strandeskogen», utskilt fra Bruk 2 b i 1822 (se ovfr.) og i 1868 av Anders Halvorsen solgt til Ole Ellefsen; 2) også en part i hugstretten i «Strandeskogen», utskilt 1822 fra samme bruk (se ovfr.), gikk først til Ø. Hallenstvedt, i 1850 solgt til Ole Ellefsen; 3) en part utskilt 1854 fra bnr. 5 og i 1868 av Ole Hansen solgt til Ole Ellefsen; 4) en part utskilt 1861 fra bnr. 9 og 1868 av Mathias Olsen Einarsrød solgt til bror Ellef Olsen, som s.å. solgte videre til

Ole Ellefsen 1850—99. F. 1819 på Skatvedt-pl., d. 1899, g. 1846 m. Karen Marie Kristoffersdtr., f. 1819 i Lardal, d. 1893. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Edvard, f. 1846 på Skatvedt, d. 1931, g. 1896 i Tønsberg m. enken etter broren Anton; flyttet til Tønsberg, hvor han sammen med brødrene Kristian og Anton drev smie og deretter mekanisk verksted. 2. Sofie, f. 1848 på Skatvedt, g. 1883 m. Lars Pedersen Gravdal (se d.g., bnr. 2). 3. Kristian, f. 1852, mekaniker, d. 1893 i Tønsberg, g. 1885 m. Mathilde Karine Larsdtr. fra S. Venås-Ødegården i Ramnes, f. 1866, d. 1897. 4. Olava Andrine, f. 1854, g. 1882 m. gbr. Mathias Hansen Askjem (se d.g., bnr. 1). 5. Hella Mathilde, f. 1854, g. 1880 m. gbr. Mathias Henriksen Torp (se d.g., bnr. 6). 6. Anton, f. 1857, d. 1893, byggmester i Tønsberg, g. 1893 m. Josefine Martine Johansdtr. Ilestad, f. 1872, d. 1952. Ole Ellefsens arvinger solgte i 1914 for kr. 2800 bnr. 3 til Ole Andersen Tolsrød. Denne eide også bnr. 4 og 10 (se disse nr.), som bnr. 3 senere følger. Se videre bnr. 10.

Bnr. 3 var på 30 mål jord og endel skog, og de fødde ca. 1870 2 kuer.

Bruksnr. 4 (skyld 35 øre)

Parten, som fortsetter Bruk 1 b (se ovfr.), ble i 1846 solgt til

Abraham Helliksen 1846—62. F. 1815, d. 1872, g. 1841 m. enken Mari Olsdtr. fra Berg (jfr. d.g., bnr. 2), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. Ingen barn i dette ektesk. I 1846 ble utskilt bnr. 5, i 1854 bnr. 6, i 1862 bnr. 7 (se disse nr.). Abraham flyttet til «Ødegården» (se bnr. 9), som han kjøpte i 1864. Bnr. 4 solgte han i 1862 til

Johan Eriksen 1862—81. F. 1827, gbr. og hjulmaker, d. 1881, g.m. Elen Karine Korneliusdtr., f. ca. 1825 i Ramnes, d. 1875. 2 barn: 1. Karen Andrea, f. 1861, d. 1881; ug. 2. Edvard, f. 1865, d. 1886; ug. Bnr. 4 ble ved auksjonsskjøte tgl. 1891 for kr. 2342 solgt til enken Gunhild Marie Andersdtr., enearving etter sin mann Ellef Andersen, eieren av bnr. 10. Gunhild Marie solgte s.å. bnr. 4 og 10 til Lars Kristian Andersen (jfr. bnr. 1), som i 1900 solgte bnr. 4 for kr. 1000 til Ole Andersen Tolsrød. Se bnr. 10, som bnr. 4 senere følger.

Bnr. 4 var på 16 mål jord og litt skog; de fødde ca. 1870 1 ku og 1 ungfe.

Fra bnr. 4 ble i 1889 utskilt bnr. 11 (s. d.), som ble solgt til Ø. Hallenstvedt, bnr. 1.

Bruksnr. 5 (skyld 17 øre)

Utskilt 1846 fra bnr. 4 og av Abraham Helliksen solgt til Jakob Olsen Store-Dal, som i 1856 solgte videre til bror Ellef Olsen Einarsrød, eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger og hvortil henvises. Bnr. 5 var på 6 mål jord og fødde ca. 1870 2 sauer.

Bruksnr. 6 (skyld 60 øre)

Utskilt 1854 fra bnr. 4 og kjøpt av Ellef Olsen Einarsrød. Videre som bnr. 1. Bnr. 6 var på 23 mål jord, uten skog og havnegang. Kreaturhold ca. 1870: 1 ku, 1 sau.

Bruksnr. 7 (skyld 7 øre). 1/12 i sag- og kvernebruk

Utskilt 1862 fra bnr. 4 og solgt til Jørgen Jakobsen, eier av Ø. Hallenstvedt, bnr. 7, som parten senere følger.

Bruksnr. 8 (skyld mark 4,22)

Kalles Vestigården.

Fortsetter Bruk 2 a (se ovfr.).

Jakob Ellefsen 1831—61. F. 1793 på Ådne, d. 1861, g. 1824 m. Kirstine Nilsdtr. fra Tolsrød, f. 1795 på Ø. Hallenstvedt (dtr. av Nils Jørgensen), d. 1829. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1824, se ndfr. Gården ble overtatt av sønnen

Johan Jakobsen 1861—80. F. 1824, d. 1880, g. 1850 m. Karen Andrea Jakobsdtr. Skjeau, f. 1825, d. 1916. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ingvald, f. 1854, d. 1877; ug. 2. Trine Olava, f. 1856, d. 1939, ug; styrte huset for broren Edvard. 3. Jørgine Andrine, f. 1860, d. 1879; ug. 4. Edvard, f. 1868, se ndfr. Foruten Hallenstvedt-gården hadde Johan to underbruk: bnr. 2 på Ellefsrød (s. d., M. Mailunds senere gård), som han hadde kjøpt i 1843, og bnr. 3 på Tolsrød (s. d.), som han hadde fått utlagt ved skiftet etter sin bestemor, Tonette Åsmundsdtr. Etter Johan Jakobsens død ble uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Jakobsdatter 1880—ca. 95. Hun solgte Ellefsrødbruket i 1883 og i 1883 og 84 de to parter som det meste av Tolsrød, bnr. 3, var blitt oppdelt i. Hallenstvedt-gården og den lille resten av Tolsrød-gården (et skogstykke) ble ca. 1895 overtatt av sønnen

Edvard J. Hallenstvedt ca. 1895—1947. F. 1868, d. 1958; ug. Tolsrød-parten solgte han i 1942 til Anton Hynne. I 1945 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Hallenstvedt-gården solgte Edv. J. Hallenstvedt i 1947 for kr. 34 500 (hvorav for besetning kr. 7500) til

Johan Aadne 1947—. F. 1910 på Ådne, d. 2010, g. 1938 m. Marthine Skjelland, f. 1911, d. 2003. De bodde først noen år på Stålerød. 4 barn: 1, Ole. f. 1940, se Rød, bnr. 2. 2. Roar, f. 1945, se ndfr., bnr. 15. 3. Ranveig, f. 1951, g.m. asfaltarb. Aksel Sparre, f. 1950; bosatt Askjemfeltet. 4. Egil, f. 1953, elektriker, g.m. Eva Bergan fra Sem, f. 1954; bosatt Askjemfeltet.

Ole Aadne 1999-2011. Se videre under Rød, bnr. 2

Vestre Hallenstvedt, Vestigården

Bnr. 8 har 70 mål innmark og ca. 280 mål skog, mest barskog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen brukt som havn. En del av gjerdene var «ihopesgard», andre var delte. Iflg. Edv. J. Hallenstvedt skulle det i hans fars tid ha vært bjørn i skogen, og de måtte ha ungdyr og sauer på et jorde ved husene, mens de voksne kreaturene var i skogen. Nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Endel grasfrø har vært avlet på gården. Bebyggelse: Hovedbygning (restaurert), uthus, bryggerhus (nytt), hønsehus, grisehus, garasje. Vann innlagt i framhus og fjøs for ca. 70 år siden (håndpumpe), først trerør, senere utskiftet med jernrør; forbedret i 1952. Har hatt hestevandring. El. motor anskaffet i 1947. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk.

Marknavn: Løkkæ, Siljuåkern, Gråten, Setoæ,

Antikviteter: 1 gl. kleskiste, 1 gl. dragkiste, 1 gl. tvinge, 1 glt. hengeskap, 6 gl. kaffekopper uten ører, 1 gl. bolle. — I Edv. J. Hallenstvedts tid var det flg. antikviteter: 1 rosemalt kiste fra 1819, 1 rosemalt trebolle fra samme år, merket K.N.D. [dvs. Kirstine Nilsdatter]. 2 gl. kister (solgt på auksjon da Edv. Hallenstvedt fraflyttet gården), 1 glt. ølkrus av steintøy, som hadde tilhørt Edvards mor, Karen Andrea, med inskripsjon i sølvlokket: «Arbeidsom, flittig, sparsom, edru, tro og god, giver mennesket velsignelse og fornøyeligt brød alle livets dage, K.A.J.D. D.A.D.S.», 1 sølvskje fra 1819, en salmebok fra 1771.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr. Avling: 800 kg hvete, 1200 kg havre, 25 t poteter.

Bruksnr. 9 (skyld mark 1,31)

Kalles Ødegården.

Kristen Kristensen beholdt denne part selv da han i 1822 delte Bruk 2 c (se ovfr.). Etter hans død i 1830 (skifte året etter) ble gården overtatt av enken

Edel Paulsdatter 1831—55. Hun solgte bnr. 9 ved skjøte tgl. 1855 til Mathias Olsen Einarsrød, som i 1864 solgte videre til Abraham Helliksen (personalia, se bnr. 4), som s.å. også kjøpte bnr. 2; bnr. 2 følger senere bnr. 9. Abraham d. 1872, og året etter solgte arvingene bnr. 2 og 9 til

Hans Andersen 1873—80. Kom hit fra Stranda, f. 1848 på Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 18), d. 1880, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848, d. 1944 i Stranda. Barn: Anton, f. 1871, sjømann. Enken Maren Olava satt i uskifte fra 1880 til 1911, da hun for kr. 4000 solgte bnr. 2 og 9 til

Hans Iversen Næss 1911—41. Kom hit fra Nes (se d.g., bnr. 12), f. 1882 på Kleppan, d. 1953, g. 1910 m. Amalie Andreasdtr., f. 1880 i Gunnerød, d. 1942. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ingvald Anton, f. 1910, se ndfr. 2. Kristian, f. 1912, d. 1942. 3. Magnhild, f. 1914, g. 1935 m. Otmar Kolkinn (se d.g.). 4. Signe, f. 1916, se ndfr. 5. Gudrun, f. 1924, g.m. mekaniker Håkon Svartangen, se Skaug, bnr. 11. Hans I. Næss solgte gården i 1941 for kr. 15 000 (hvorav for løsøre kr. 500) til

Harald Dalen 1941—44. F. 1908 i Dalen (Trolldalen), d. 1981 i Sandefjord, hvor han senere var bosatt, g. 1936 m. Marit Riis, f. 1915 i Kodal; ektesk. oppl. Barn: Oddbjørn, f. 1937 på Hvitstein, fabrikkarb.; bosatt Sandefjord. Dalen solgte igjen 1944 for kr. 15 000 til Ingvald Næss (personalia, se Østre Nøklegård, bnr. 8), som i 1946 for kr. 16 000 solgte videre til søster

Signe Knippen 1946—76. F. 1916, g. 1939 m. betongarb. Arvid Knippen, f. 1909 i Elverum. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Bjørn Johan, se ndfr. 2. Arne, f. 1947, jernbanefullm., g.m. Kari Duestad fra Våle, f. 1952; bosatt Nøtterøy. Signe og Arvid Knippen flyttet til Tønsberg, og bnr. 2 og 9 ble i 1976 overtatt av sønn

Bjørn Johan Knippen 1976—2002. F. 1940, nå pensjonist, g. m. renholder Gerd Amalie Bjønnes fra Stokke, f. 1947. Hennes foreldre er Anna (f. 1908) og Ole Bjønnes (f. 1911), bosted Stokke. Bjørn og Gerd får barna: 1. John Arve, IT-arbeider, f. 1967 i Sandefjord, g. m. Gerd Elin Oterhals, f. 1965 i Hønefoss; bosted Høyjord. 2. Heidi, hjelpepleier, f. 1968 i Sandefjord, samboer m. Roar Fevang, TV-fotograf, f. 1967; bosted Andebu. 3. Mona, f. 1976 i Andebu, sosionom, g. m. Trond Jahre, f. 1974, ingeniør; bosted Andebu. 4. Lene, f. 1979 i Andebu, g. m. Stian Kvernsmyr, vaktmester, f. 1976 i Andebu; bosted Andebu. Eiendommen overdras til datter

Lene Knippen Kvernsmyr 2002-2012. F. 1979, er sosialpedagog og 2004 g. m. Stian Kvernsmyr. Hans foreldre er Birgit Marie og Kåre Kvernsmyr. Lene og Stian har 2 barn: 1. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007. 2. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004.

Ellen Lyby 2012–.

Bnr. 2 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har 64 mål innmark og ca. 70 mål barskog, beliggende nord for gården. Eiend. er nylig drenert. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Hovedbygning (restaurert), uthus og redskapsskur. Vann fra brønn med spring, naturlig trykk; ledningen utbedret 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1951. Treskemaskin, senere eget treskeverk.

Marknavn: Et skogstykke heter Tranomm.

Antikviteter: 1 gl. rosemalt hjørneskjenk, 1 gl. vev.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr.

Bnr. 2 og 9 er overført til nytt bnr. 1.

Bruksnr. 10 (skyld mark 1,28)

Nedistua

Kalles Nedistua.

Oppsto ved delingen av Bruk 2 c (s. d.) i 1822 og av Kristen Kristensen solgt til Hans Hansen Stranda 1822—51; personalia, se Stranda. Hans solgte i 1851 bnr. 10 (sammen med gården Stranda) til sønn Abraham Hansen Stranda (personalia, se Stranda), som i 1853 solgte bnr. 10 og en utskilt part av Stranda (Lnr. 211 b) til

Ellef Andersen 1853—84. F. 1793 i Lauvås u. Haugberg, d. 1884, 91 år gl. G. 1) 1831 m. enken Tonette Åsmundsdtr. fra Tolsrød, f. 1776 på Ø. Hallenstvedt, d. 1851; g. 2) 1853 m. Gunhild Marie Andersdtr., f. 1815 på Ø. Nøklegård, d. 1892. Ingen barn i disse to ektesk. Iflg. testamente av 1855 var enken Gunhild Marie Andersdatter enearving etter Ellef. Hun solgte i 1891 bnr. 10 og 4 til Lars Kristian Andersen (jfr. bnr. 1), som ved skjøte tgl. 1894 solgte bnr. 10 videre for kr. 2000 til

Ole Andersen Tolsrød 1894—1912. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951 på Ruelsrød, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdtr. Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. 8 barn: 1. Milda Elise, f. 1893, g. 1916 m. gbr. Henrik Hansen Gran (se d.g., bnr. 18). 2. Anders, f. 1896, se Ruelsrød, bnr. 1. 3. Eivind, f. 1898, sjømann, d. 1919 (omkom ved forlis ved Buenos Aires). 4. Olaug Johanne, f. 1900, g. 1921 m. Karl Georg Sannerød, f. 1897 i Halden; bopel Våle. 5. Johan, f. 1902, bygningssnekker; ug. 6. Gunvor Marie, f. 1904, g. 1925 m. maskinist Hans Kristian Olsen Myhre, f. 1894, d. 1942; bosatt Eik i Slagen. 7. Ragnhild, f. 1907, g. 1925 m. kjøpm. Thorleif Marthinsen, se Bjerke (Myre, bnr. 16). 8. Sigurd, f. 1909, hvalf. og tømmerm., g.m. Marie Støa fra Sandsvær, f. 1910; bosatt Skallevoll. Ole A. Tolsrød kjøpte i 1900 også bnr. 4 (s. d.) og i 1912 bnr. 3 (s. d.). I 1911 solgte han for kr. 550 en framhusbygning til Ole Kr. Olsen (fra Briskemyr u. Trolldalen). Ole A. Tolsrød flyttet 1907 til Ruelsrød (se d.g., bnr. 1) og solgte ved skjøte dat. 1912 bnr. 3, 4 og 10 for kr. 8000 til Ole K. Norendal (personalia, se Lille-Dal, bnr. 6). I 1913 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Norendal solgte snart etter videre til Tolleif Omdal ca. 1915—20. F. 1878, g.m. Anna Klausdtr., f. 1884; begge var fra Telemark. Barn som nevnes: 1. Klaus, f. ca. 1908. 2. Torleif Gilbert Anker Grobe, f. 1915. 3. Gudrun Evelyn, f. 1919; 1 sønn d. liten. Antagelig flere barn, f. før fam. kom til Andebu, eller etter de flyttet derfra. Omdal solgte igjen i 1920 for kr. 15 000 til Halvor O. Valler og Nils Tråholt fra Eidanger; Valler solgte i 1924 sin halvdel for kr. 6500 til Tråholt, som i 1935 for kr. 13 000 avhendet gården til

Asbjørn Tveitan ca. 1955

Mathilde Tveitan ca. 1955

Astrid Tveitan ca. 1955

Asbjørn H. Tveitan 1935—72. F. 1908 på Gjerstad, hvalf. og gbr., d. 1972, g. 1936 m. Astrid Bergene, f. 1912 på Øvre Bergan i Hedrum, d. 1966. Barn: Synnøve, f. 1936, se ndfr. Etter Tveitans død ble gården i 1972 overtatt av datteren

Synnøve Davidsen 1972—1989. F. 1936, d. 2018, g.m. malerm. Edgar Davidsen, f. 1932 i Sandar, d. 2019.

Vestre Hallenstvedt bnr. 10, Nedistua

Ken Asbjørn Davidsen og Anne Grete Davidsen 1989–. Ken er sønn til ovenstående eiere, f. 1960, g. 1985 m. Anne Grete, f. 1964. Hennes foreldre er Niels Engstrøm, f. 1926, d. 1998, og Margreta Anda, f. 1928, d. 2017. Ken og Anne Grete har barna: 1. Sandra Davidsen, f. 1987, landbruksvikar, sambo m. Odd Jostein Selliås, f. 1972, fra Snåsa. 2. Daniel Engstrøm Davidsen, f. 1990, bilmekaniker, g. m. Madelen Berg Davidsen, f. 1991, fra Asker. Ken har utdannelse som agronom, befal KA, lærer og leder. Han har verv i Andebu skogeierlag, Andebu skytterlag og VIRKE og som fotballtrener. Hans hovedinteresser er skyting og Lions.

Bnr. 3, 4 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,11. Gården har 75 mål jord (forrige eier nydyrket 25 mål) og ca. 300 mål skog, bar- og lauvskog, beliggende nord for gården. Havn i skogen. Forrige eier drenerte det meste av gården og plantet 28 000 trær. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært kullmiler. Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus (alle nylig restaurert), garasje (ny); har hatt smie. Vannanlegget forbedret i 1950-åra. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Trettæ (i skogen).

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 20 høns.

Oppdatering 2023

• Drift: Slutt med kuer/husdyr 1967, fra det året er det korndrift. De har alltid drevet jorda selv. Har hatt hester i perioden 1988-2021. Plantet 5 000 planter i 2016. Fra 1933 til 1943 ble det leid ut en tomt til Andebu fattigstyre.
• Bebyggelse: Uthus, 220 m², restaurert 1971. Garasje på 80 m² satt opp 1985. Framhuset brant 1976 og ble satt opp nytt i 1977 på 300 m². Ny stall på 65 m² bygd i 1992. Ny melkeramp av Oppdaltype i 2010.

Bruksnr. 11 (skyld 34 øre)

Utskilt 1889 fra bnr. 4 og solgt til Edvard Abrahamsen Østre Hallenstvedt; følger siden d. g., bnr. 1. Overdratt til Anton og Magne Hallenstvedt i 1974, til Magne E. Hallenstvedt i 1991.

Bruksnr. 12, Ødegårdstykket (skyld 15 øre)

Dette skogstykke ble utskilt 1913 fra bnr. 10 og for kr. 1000 solgt til banksjef Lars Klaveness, Sandefjord. Etter hans død 1947 iflg. testamente overtatt av enken Alma Klaveness, som i 1948 solgte parten til Andebu kommune. Sammenføyet med gnr. 58, bnr. 16 i 1995.

Bruksnr. 13 og 14, Hallenstvedt—Ødegården (skyld 30 øre)

Utskilt 1929 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1932 av Andris A. Hallenstvedt for kr. 2300 solgt til datteren

Andrine A. Hallenstvedt 1932—69. F. 1897, d. 1975; ug. I 1969 overtatt av broren

Anton A. Hallenstvedt (personalia, se Østre Hallenstvedt, bnr. 11).

Bjørn Johan Knippen 1988-2002.

Er lagt til nytt bnr. 1.

Bruksnr. 15, Soleng (skyld 4 øre)

Utskilt 1945 fra bnr. 8 og solgt til Mina Bakke. F. 1884, d. 1983 ug. Har vært husbestyrerinne. Jfr. Bakke, bnr. 5. Solgte i 1972 til

Roar Aadne (sønn av Johan Aadne på bnr. 8), f. 1945, d. 2006, asfaltarb., g. 1966 m. Liv Horntvedt fra Hvarnes, f. 1948. Solgt til

Hilde Kvål Erlandsen og Kåre J Bruun 1998-2002.

Lise Andersen Gilbu og Trygve Gilbu 2002-2007.

Tor Inge Dahl 2007-.

Bruksnr. 16, Guttedalen, 153 mål - (skyld 40 øre)

30.06.1954 - Etablert for Anton A. Hallenstvedt fra bnr. 1

April 1957 - Overdratt til Andreas Hallenstvedt

Mars 1973 - Overdratt til Einar Hallenstvedt

Febr 1989 - Overdratt til Jorun Hallenstvedt

Bruksnr. 17, Nordtra Utgått - (skyld )

Utgått matrikkelenhet.

Anton Hallenstvedt fradelte dette 1962 og overdro til Signe Knippen i 1963. Eiendommen overføres til Bjørn Johan Knippen i 1976. Nå sammenføyd med nytt bnr. 1.

Bruksnr. 18, Ødegårdstra, - 262 mål

01.10.1962 - Etablert for Anton A. Hallenstvedt fra bnr. 1

Febr. 1963 - Overdratt til Signe Knippen

Sept. 1976 - Overdratt til Bjørn Johan Knippen

Sammenføyd med nytt bnr. 1.

Bruksnr. 19, Solbakken, Hallenstvedtveien 9 - 4,1 mål

06.09.1963 - Etablert for Edgar Davidsen fra bnr. 3

07.03.1977 - Overdratt til Sigurd Orerød

25.02.2021 - Solgt til Morten Dalen

1.12.2023 - Solgt til Morten Andre G Skarstad og Susan Cerin Villandseie

Husmenn på Ø. og V. Hallenstvedt

Det har vært husmannsplasser både på Ø. og V. Hallenstvedt. Ifølge tradisjonen skal det på Østre Hallenstvedt før delingen i bnr. 7 og 8 ha vært en husmannsplass som ble kalt Innunder, og den siste husmannen der skal ha hett Jakob Innunder. Stedet hvor plassen lå tilhører nå Anton A. Hallenstvedt og er tilvokst med skog. I 1760-åra nevnes en husm. på Bakke (én gang sies samme mann å bo i Åmot).

Vestre Hallenstvedt hadde, etter hva det fortelles, to plasser; den ene het Langås. Den andre var muligens på Tranum?

I det følgende gis, i kronologisk rekkefølge, de opplysninger kildene gir om husmenn på Hallenstvedtgårdene. Bare i få tilfelle har det vært mulig å stedfeste dem til en bestemt plass.

Skoskattelisten fra 1711 opplyser at det da er 1 husm. og hans «Qvinde» på Hallenstvedt. — I 1716 hører vi at husm. Nils Larsen på Ø. Hallenstvedt betaler 2 ort i krigsskatt, og året etter 2 ort 10 skill. — I 1725 får Rasmus Hallenstvedt-eie datteren Barbro, i 1727 sønnen Mathias.

Fra 1760 og utover til i 80-åra finner vi på Hallenstvedt-eie (kalt dels Bakke, dels Åmot) Jakob Jonsen og h. Inger. De får fra 1760—73, 4 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Berte, f. 1760, g. 1789 m. Kristen Simensen. 2. Edel, f. 1770. 3. Erik, f. 1773. Jakob felte i 1760 og 61 i alt 6 voksne bjørner. Denne Jakob, som tydeligvis er husm. på Østre Hallenstvedt, er kanskje han som ble kalt Jakob Innunder? — I 1780 fikk Mathias Hallenstvedt-eie og h. Inger sønnen Henrik.

Fra ca. 1790 og forbi 1800 er Hans Jakobsen, f. ca. 1768, «husm. m. jord» på Østre Hallenstvedt; g.m. Anne Andersdtr., f. ca. 1771. I tida 1790—1807 fikk de 10 barn her, hvorav 4 d. små; de øvrige var Jakob, Anders, Kristen (d. 1808, 15 år gl.), Idde, Anne og Erik. — Omtrent samtidig er Hans Pedersen «husm. m. jord» på Vestre Hallenstvedt, g.m. Kari Jørgensdtr. De hadde tidligere hatt gård på Vike (se d.g., hvor alle personalia finnes).

Jakob Henriksen Hallenstvedt-pl. var f. 1754 i Gusland (se d.g.) og hadde tidligere vært i Rolighet (se Torp, Husmenn, hvor flere personalia er gitt). G. 2) m. Berte Marie Steffensdtr. De fikk i 1794 sønnen Ole, i 1796 datteren Mari. Ole ektet 1818 Helvig Andersdtr., f. 1798 i Elta (Ruelsrød). I 1801 finner vi Jakob på Torp (fattigunderstøttet); han d. 1812. I 1835 oppgis Østre Hallenstvedt å ha «1 Plads», mens det i 1845 heter at Østre Hallenstvedt har 2 «husm. m. jord» og Vestre 1 «husm. m. jord» (ingen av disse folketellinger oppgir navn).

Johan Isaksen var i 1850-åra husm. på den Ellefsrød-gården som eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se Ellefsrød, Husmenn). Johan ble senere husm. på Bakke (se d.g., Husmenn). — Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» på Vestre Hallenstvedt Jørgen Andreassen, 26 år, g.m. Maren Sofie Syvertsdtr., 25 år. De har datteren Andrine, 2 år.