Forskjell mellom versjoner av «Vinnelrød»
Linje 101: | Linje 101: | ||
''Solveig og Kristoffer H. Skjelland'' 1974-1994, solgte til sønnen | ''Solveig og Kristoffer H. Skjelland'' 1974-1994, solgte til sønnen | ||
− | ''Hans Skjelland'' 1995-. | + | ''Hans Skjelland'' 1995-2018. F. 1964. |
+ | |||
+ | ''Kristoffer Skjelland'' 2019-. F. 1991. | ||
Fra 1974 drives Vinnelrød sammen med [[Nedre Skjelland]], bnr. 1 (s. d., hvor eierne bor). | Fra 1974 drives Vinnelrød sammen med [[Nedre Skjelland]], bnr. 1 (s. d., hvor eierne bor). | ||
Linje 122: | Linje 124: | ||
'''Avling:''' Ca. 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 80 à 100 t poteter. | '''Avling:''' Ca. 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 80 à 100 t poteter. | ||
− | |||
== Husmenn == | == Husmenn == |
Revisjonen fra 3. mar. 2019 kl. 12:49
25 Vinnelrød (skyld mark 6,04)
Navnet uttales vi'nnelre eller vi'nnilre og skrives 1593 Wennelrøed, 1667 Wen ellers at gno. vindill finnes i flere plantenavn («vendel», «vindel»). Christopher 89 og 90 Wennildrød, 1801 Vindilrød, 1820 Wennildrød, 1865 Vinnilrød, 1875 Vinnildrød, 1888 og 1904 Vennelrød, 1950 og senere Vinuelrød.
Navnet er ikke sikkert forklart. Ifølge Rygh skal det gå tilbake på det gamle mannsnavnet Vignaldr eller Vinaldr, en omforming av det tyske Winolt, som ble lånt inn i slutten av middelalderen. H. Magerøy (i Mål og namn, Festskrift til O. Beito, Oslo 1971) slutter seg nærmest til denne forklaring. A. Kjær (i Norske Gaardnavne|Rygh NG) mener navnet også kunne komme av vendild eller vindill, «noe bøyd eller krummet»; dette kunne da gå på elva som renner i bukter her. Magerøy nevner ellers at gno. vindill finnes i flere plantenavn («vendel», «vindel»). Christopher Hale (Place-Names) finner alle disse forslag tvilsomme; han foretrekker å forklare Vinnelrød som en sammensetning med det gamle kvinnenavnet Vendil.
Bålag: Rød, bnr. 1, to gårder på Skjelland, to på Gjermundrød, Furuholmen, samt Siljan, Årholt og Grav i Arnadal og Bergan i Skjee.
Skylden. Vinnelrød ble fra gammelt regnet for fullgård med 3 bpd. smør i skyld. I 1667-matrikkelen ble gården satt helt ned til ødegård og skylden senket til 2 bpd. smør. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 6 mark 4 øre.
Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Høylass | Utsæd | Fold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1657 | 1 | 1 | 2 | 2 | 5 | |||
1667 | 1 | 1 | 4 | 3 | 6 | 16 | Sår 5 t, trær 1 t |
|
1723 | 1 | 1 | 6 | 4 | 14 | 6 t havre | ||
1803 | 1 | 1 | 3 | 3 t | ||||
1820 | 1 | 1 | 4 à 5 | 4 t | ||||
1835 | 1 | 1 | 4 | 2 | 1/4 t bygg, 4 t havre |
|||
1865 | 1 | 3 | 8 | 3 | 56 skpd. | 1/4 t hvete, 1/4 rug, 5/8 t bygg, 6 t havre, 5 t poteter |
4 | |
1875 | 1 | 2 | 4 | 1 | 1/2 t hvete, 1 1/8 t bygg, 6 3/4 t havre, 24 skålpd. grasfrø, 5 1/2 t poteter |
Matrikulerte bruk
- 1838: 1
- 1888: 1
- 1904: 1
- 1950: 1
Antall personer
- 1711: 3
- 1801: 3
- 1845: 8
- 1865: 12
- 1891: 6
Andre opplysninger
- 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde til engens forbedring. Har humlehage.
- 1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme. Temmelig god jord til åker, skarp til eng.
- 1803: Ikke nok skog til husbehov og havn.
- 1820: Havn til behov. Skog endel til salg.
- 1865: Jorda litt under middels beskaffenhet. Nok havn til besetningen. Tung og vanskelig adkomst til vei, langt til sjø og avsetning. Skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk kan årlig selges for 38 spd.
Eiere
Vi vet ingenting om eierforholdet før 1649. Da står Iver Nilssøn som eier; dette må være den tidligere borgermester i Tønsberg av samme navn, som imidlertid da var død. Antagelig har arvingene solgt gården i 1650-åra til Anders Madsen, som er oppført som eier i 1661. Etter hans død inngikk Vinnelrød i «Madsegodset» (om dette, se Kjærås, Eiere, og L. Berg, «Andebu», s. 339—40), og oppsitterne var nå leilendinger under Anders Madsens legat helt til 1912, da gården ble solgt til brukeren til selveie. Se ellers under Brukere.
Brukere
Oppsitterne, som altså nå var leilendinger, skiftet ofte i den første tiden, og de ser lenge ut til å ha hatt det smått økonomisk. I 1593 og 95 heter brukeren Tor, i 1604 og 05 Jakob. I 1610 og utover til 1623 Trond, som engang måtte betale en stor mulkt, fordi han brukte kniv mot Hans Stålerød; han døde 1623. Mattis driver så gården 3—4 år; fikk 1626 sønnen Sigvat, som døde s.å.; 1627 datteren Mari.
Hans følger deretter. Han satt dårlig i det, oppføres ca. 1650 som «forarmet» og slipper å betale skatt. Hadde mange barn, som visst nesten alle døde små eller i ung alder. Bare i farsottåret 1651 mistet han 4 av barna og også sin hustru. Han må være flyttet vekk ca. 1655, for det året heter det at gården står øde, og han døde ikke her.
Fra midten av 1650-åra til forbi 1690 er Lars Jonssøn oppsitter. Gift to ganger; første hustru d. 1673. 3 barn nevnes, som visst alle døde små. Lars var lagrettemann. Han d. 1695, 70 år gl.
Ole Hanssøn bruker Vinnelrød fra slutten av 1690-åra til han døde i 1741, 78 år gl. Han var sønn av Hans Olssøn Vike (se d.g.) og f. 1667. Ole var g. 1) m. Marte Guttormsdatter, visst fra Rise (søster av Ivar Guttormsen V. Gallis), d. 1713, 80 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) m. Kirsti Andorsdatter Rise. 6 barn i 2. ektesk., hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1716, se ndfr. 2. Marte, f. 1719. 3. Andor, f. 1722, d. 1741. 4. Jakob, f. 1726, kom til Sukke i Andebu (se d.g.). 5. Margrete, f. 1732, g. 1762 m. Nils Kristensen Balsrød i Skjee. Ole kjøpte i 1724 en lodd i Rise av Ole Jørgensen Prestbyen og fikk også med sin hustru part i denne gård. Skiftet etter ham viste en pen netto, 142 rdl. Enken Kirsti giftet seg igjen 1743 m. em. Gulbrand Pedersen Gravdal (se d.g.). Vinnelrød ble overtatt av sønn
Hans Olsen 1741—80. Fikk bygselseddel 1743 av Vincents Stoltenberg. F. 1716, d. 1793. G.m. enke Kari Torstensdatter fra Bergan i Skjee (først g.m. Halvor Vidkunsen Gjerla), d. 1756, 47 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mari, f. 1746, se ndfr. 2. Tonette, f. 1750. 3. Kirsti, f. 1753, g. 1779 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.). Bygslingen ble 1780 overtatt av svigersønn
Rasmus Torgersen 1780—1805. Hadde tidligere vært i Trolldalen (s. d.) og på Store-Dal, som han også fortsatt bygslet og snart kom til å eie halvparten i. G. 1) 1770 m. Mari, f. 1746, datter av forrige bruker Hans Olsen; 2) ca. 1790 m. Kari Jonsdatter Mellom Lefsaker i Undrumsdal, f. 1763. Øvrige personalia, se Store-Dal, Bruk 2. Rasmus kjøpte ca. 1800 halve Borgen i Arnadal, men solgte det igjen straks etter til sønnen Tor. Rasmus er antagelig noe senere flyttet til Borgen, som gikk videre i slekten; han kan nemlig ikke sees å være død i Andebu. På Vinnelrød etterfulgtes Rasmus som leilending av sønn
Tor Rasmussen 1805—50. F. 1781 på Store-Dal, d. 1850 på Vinnelrød, g. 1808 m. Gjertrud Marie Paulsdatter Borgen i Arnadal, d. 1848, 61 år gl. Tor hadde i 1801 kjøpt halve Borgen av faren og i 1809 også den annen halvdel; solgte igjen i 1810 en part til halvbroren Jon og i 1837 resten til to sønner. Bodde visst på Borgen til ca. 1815, deretter på Vinnelrød. 5 barn: 1. Rasmus, f. 1811 på Borgen, g. 1847 m. Karen Anne Pedersdatter Borgen, f. 1826; hadde gård på Borgen. 2. Paul Martin, f. 1814; hadde et annet bruk på Borgen. 3. Johan Kristian, f. 1817, d. 1826. 4. Martine Andrine, f. 1820, g. 1844 m. Peder Olsen fra Skaug, f. ca. 1819. 5. Hans Jørgen, f. 1823. Neste bygselmann var
Gulbrand Olsen 1851—72. F. i Sandsvær, d. 1872, 52 år gl., g.m. Simeone Kristiansdatter, f. i Ramnes, d. 1874, 51 år gl. Hadde tidligere et par år vært husm. på Ruelsrød (s. d.). Barn: 1. Kirstine Marie, f. ca. 1845 i Ramnes, g. 1867 m. Hans M. Hansen fra Anholt i Skjee, f. ca. 1833. 2. Ole, f. 1850 på Ruelsrød, se ndfr. 3. Inger Martine, f. 1854, g. 1877 m. Ole Kristian Olsen Løkje i Skjee; de hadde gård på Nordre Fadum i Sem. Etter Gulbrand og hustru ble bygslingen overtatt av sønnen
Ole Gulbrandsen 1875—79. F. 1850, d. 1897 i Tønsberg, g. 1877 m. Hella Karine Olsdatter fra Nordre Bø i Ramnes, f. 1850. Barn, f. på Vinnelrød: 1. Gina Sofie, f. 1877. 2. Olava Mathilde, f. 1879. Følgende leilending var
Ellef Madsen 1879—87, deretter kom
Anders Jakobsen 1887—1912. F. 1849 i Grav u/Årholt i Arnadal, d. 1935. G.m. Karoline Hansdatter, f. 1857 på Gryte i Skjee, d. 1937. Barn: 1. Johan Oskar, f. 1891, se ndfr. 2. Anders Kristian, f. 1894, se ndfr. 3. Hans Edvard, f. 1895, se ndfr. 4. Gunhild Marie, f. 1898, d. 1911. 5. Harald, f. 1899, d. I962, sjøm. og bygningssnekker, g. 1) m. Linda Årholt, 2) m. Ingeborg Dahlen, f. 1900; bosatt Dalen i Skjee. Ved skjøte av 1912 solgte Anders Madsens legat Vinnelrød for kr. 15 000 til sønnene Johan Oskar og Anders Kristian.
Johan Oskar Vinnelrød 1912—35. F. 1891, d. 1978. G. 1917 m. Maren Sofie Hansen fra N. Nes på Nøtterøy, f. 1894, d. 1981. Barn: 1. Asbjørn, f. 1918, ug., overtok Årholt etter faren. 2. Jenny, f. 1924, g.m. dokkarb. Alf Strøm fra Melsomvik, f. 1922, bor i Horten. 3. Odd, f. 1928, matros, g.m. Marion Sørensen; bosatt på Long Island, U.S.A. 4. Harald, f. 1930, byggmester, g.m. Margrethe Ringdal fra Hedrum, f. 1926; bosatt på Holt i Arnadal. 5. Johan, f. 1933, snekker, g.m. Venche Lensberg, f. i Andebu; bopel Holt i Arnadal. 6. Marie, f. 1935, g.m. fabr.arb. Henry Johansen fra Solli, Arnadal, f. 1937; bosatt Nøtterøy. Johan Oskar Vinnelrød kjøpte gård på Årholt i Arnadal og flyttet dit. — Broren
Anders Kristian Andersen 1912—35. F. 1894, d. 1981, hvalf. og snekker. G. 1919 m. Elise Hansen fra Holt i Arnadal, f. 1898, d. 1984. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1923, verkstedarb., g.m. Kirsten Pedersen fra Lier, f. 1920; bosatt i Stokke. 2. Trygve, f. 1926, sjåfør i N.S.B., g.m. Laila Larsen fra Hogsnes i Sem, f. 1931; bor i Tønsberg. 3. Elna, f. 1927, g.m. kontorm. Ragnar Knutsen fra Oslo, f. 1920; bor i Oslo. Anders Kristian flyttet til Holt, senere til Tønsberg. Han og broren Johan Oskar solgte i 1935 Vinnelrød for kr. 28 000 og føderåd for moren til bror
Hans Vinnelrød 1935—74. F. 1895, d. 1976 (ved trafikkulykke), g. 1921 m. Borghild Sørensen Siljan, f. 1900 på Vennerød, d. 1974. Barn: Henry, f. 1922, d. 1951. Hans og Borghild flyttet til Holt i Arnadal og forpaktet bort Vinnelrød noen år før han i 1974 solgte gården til niese og naboer
Solveig og Kristoffer H. Skjelland 1974-1994, solgte til sønnen
Hans Skjelland 1995-2018. F. 1964.
Kristoffer Skjelland 2019-. F. 1991.
Fra 1974 drives Vinnelrød sammen med Nedre Skjelland, bnr. 1 (s. d., hvor eierne bor).
Vinnelrød har 110 mål jord og 500 mål skog, mest barskog. Revidert areal iflg. Gårdskart, Skog og landskap: 99 dekar jord, 480 dekar skog og 7 dekar annet. Inngjerdet hage. Rester etter kullmiler på tre steder.
Bygninger: Framhus meget glt., har vært røstet om og restaurert. Uthuset brant en gang i 1880-åra og ble bygd opp igjen på samme sted. Videre has bryggerhus, restaurert 1995, grisehus, ved- og vognskjul, smie. Vann innlagt i fjøset langt tilbake, forbedret 1934, innlagt i framhuset 1913, lagt om 1940. Har hatt hestevandring, senere bensinmotor til drift av treskeverket. Sirkelsag, drevet av råoljemotor.
Framhus, uthus, grisehus/smie og sagbygning sanert 1989-1996.
Antikviteter: Hjørneskap og kiste fra midt på 1700-tallet, begge rosemalt, av ukjent opprinnelse.
Marknavn: Ængebakken, Setoæ, Rødsvennæ, Ølleekræ, Rompene, Pot'tetløkkæ, Hagæn, Kælvestøkke. I skogen: Kattebærje, Ny'lenne, Vill'nerøåsen, Skyttærmyræ (Hans Andersen Rød, født 1851, har fortalt at like ved var det dans og moro i forbindelse med skytebanen.)
Kulturminner: Hulveier, steinmurer i Engebakken, kullmiler, 2 huler, plogfurer der saga sto.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 à 3 ungdyr, 2 à 3 slaktegriser og et par råner.
Avling: Ca. 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 80 à 100 t poteter.
Husmenn
Vinnelrød hadde 1 husmannsplass, som het Engebakken, på ca. 10 mål jord. Den er nå lagt til innmarken.
Hans Vinnelrød-stua bor her i 1680-åra; fikk døtrene Anne, f. 1681, og Kari, f. 1685. Vi hører så ikke om husmenn her før i 1801, da står
Peder Ellefsen som «husm. m. jord», f. 1756 på Møyland, d. 1838 i Arnadal, g. 1798 m. Torbjørg Pettersdatter, f. 1769, d. 1849. 5 barn, hvorav 4 døde små; kun datteren Mari ble f. 1799 i Andebu. Familien flyttet ca. 1803 til Aarholt-eie, Arnadal.
Hans Larsen er husm. i slutten av 1840-åra; g.m. Karen Olea Andersdatter. Barn f. her: 1. Antoni, f. 1846. 2. Kristian, f. 1848. 3. Karoline, f. 1850.
Hans Olsen, f. 1827 på Kjærås-pl., var husm. her i 1860-åra; g. 1853 m. Karen Olea Hansdatter, f. 1830 i Hvitstein-Rønningen. Barn: 1. Hella, f. 1853 i Løverød (s. d.), d. 1906 på Møyland, ug. 2. Hans Anton, f. 1861, kom til Askjem (se d.g., bnr. 5). 3. Marthine, f. 1863, g. 1898 m. Anton Helgesen Våle (se d.g.). 4. Kristiane, f. 1867, d. 1949, g.m. stuert Nils Jakob Olsen, f. 1870 i Briskemyr (Trolldalen), d. 1937, var mange år i U.S.A.; familien bodde flere steder, sist på Gravdal (jfr. d.g., bnr. 16). Deres barn: 1. Erna, f. 1895, d. 1921, ug. 2. Karen, f. 1897, g.m. Ingvald Hotvedt, se Kleppanmoen. 3. Hans Olav, f. 1899, veivokter, g.m. Martha Halvorsen fra O i Vivestad, f. 1908; bopel Stokke i Vivestad. 4. Krøger, f. 1901, se Gravdal, bnr. 16. 5. Jenny, f. 1904, g.m. Reidar Hotvedt, Støvsrød (se Vestre Hotvedt, bnr. 25). Hans Olsen bodde senere i Møylandhagen, hvor han døde i 1909; Karen Olea d. 1925 på Våle.
Hans Jakobsen og h. Elen Marie Olsdatter var husmannsfolk her i 1870-åra. De kom senere til Dammen på Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 6, hvor alle personalia finnes inntatt).