Ådne

66 Ådne

Navnet, som uttales ø'nne, skrives 1320: i Audnum (etter avskrift fra 1409), 1400: i Audhnæ, 1445: i Audnum, 1593 Oddene, 1667 og 1723 Odne, 1801 og senere Aadne, Ådne. Iflg. Rygh NG må den oppr. form være Auðni, dat av auðn «øde, ubebygget sted». Dette gårdsnavnet finnes også i Strømm, og i formen Auen i Hof og Hedrum. Formen Aune er vanlig i Trøndelag.

Bålag: Bakke, Nøklegård, Ellefsrød, Torp m. Ambjørnrød, Tolsrød, N. Slettingdalen og Ådne.

Skylden. Ådne var en stor skoggård med 6 bpd. smør i skyld og var da selvsagt fullgård. Skylden ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Sagfossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. tunge. 1838: 10 daler. 1888 og 1904: 25 mark 44 øre.

I 1685 foreslo fogden Ådne som lensmannsgård for Andebu, som da ble skilt ut fra Arendal skiprede som eget lensmannsdistrikt. Meningen var at lensmannen skulle ha de vanlige skatteavgifter av gården som lønn, ikke at han skulle få gården til bruk.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	2	3	7	5	11	3	1
1667	2	3	10	5	9			50	Sår 15 t, trær 4 t
1723	2 (+ 1 plass)	2 ½ 0	14		8			46	2 skj. bl.korn. 15 t havre
1803	3 (+ 3 plasser)	3	10						10 à 12 t
1820	5	3	10 à 12						8 t havre
1835	3	4	12		8				¼ t rug, ¾ t bygg, 12 t havre, 4 t poteter
1865	3 (+ 2 plasser)	5	25		14		2	225 skpd.	1 ⅞ t hvete, ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 21 t havre, 15 ½ t poteter	6 8 6 à 8 5 5
1875	3 (+ 2 plasser)	5	18	11	12		1		1 ¼ t hvete, ⅞ t rug, 3 ⅛ t bygg, ½ t bl.korn, 13 ⅞ t havre, 9 ¼ t poteter, 20 skålpd. grasfrø

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3.
• 1888: 3.
• 1904: 3.
• 1950: 3.

Antall personer.

• 1711: 5.
• 1801: 26.
• 1845: 25.
• 1865: 23.
• 1891: 21.

Andre opplysninger.

• 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
• 1723: Skog til husbehov, litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten mislig til korn, frostlendt.
• 1803: Tilstrekkelig skog og havn. Innmarken er årlig utsatt for oversvømmelse av gjennomløpende elv og derved å lide tap både på åker og eng.
• 1820: Tilstrekkelig havn. Skog endel til salg, da den er temmelig stor av omfang, skjønt for nærværende meget uthugget. Lider av vannflom.
• 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Lider av vann. Nok havn til besetningene. Nok skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 210 spd.

Sag og kvern

Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.

Ådnesaga

På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.

I 1816 ble holdt besiktelse på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.

Arbeid med fløting

Kverna (mølla) sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.

Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøes skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.

Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.

Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.

Sagbevilling av 1780

Seter

Det har engang vært seter til Ådne, i allfall til bnr. 3. Den har ligget like på østsiden av Brudalen, i skogen til bnr. 3, ca. ½ times gange fra gården. Stedet heter Setrane, og åsen heter Seteråsen. Må være nedlagt for lang tid siden, ingen vet når. Muligens setre også til de andre Ådnegårdene her.

Eiere

St. Stephans hospital i Tønsberg eier 1320 og 1445 6 øresbol i Ådne (DN II, s. 120 og IX, s. 275). I 1440 eier Eilif Torgeirsson og Olav Tordsson parter i gården (DN V, s. 287).

I 1600-åra var oppsitterne på Ådne leilendinger det meste av tiden. I 1624 hadde Truls Hvatum på Brunlanes 6 mk. smør i gården. I 1635 eide sogneprest Peder Skabo størsteparten, 4 bpd. 18 mk. smør, mens Ole Jenssøn Fossnes hadde resten, 1 bpd. 6 mk. Men i 1650 er oppsitteren, som i 1642 bare eide 6 mk. smør, blitt eier av godt halvparten, 3 ½ bpd., og rår over bygselen; presten Skabo og borgermester Iver Madsen i Tønsberg eier hver 1 bpd. 6 mk. smør. I 1661 er imidlertid gården igjen i sin helhet kommet på fremmede hender: Anders Madsen eier nå 4 bpd. 18 mk. smør, presten Jens Skabo har farens tidligere part, 1 bpd. 6 mk. Skabo døde snart etter, og Madsen fikk også kjøpt hans part og ble eneeier. Han var selvsagt glad ved å kunne overta helt ut denne store skoggården med den gode saga. Madsens arvinger holdt da også på Ådne til slutten av 1690-åra, da gården ble solgt til en oppsitter. Senere har Ådne vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

Brukere og eiere

Nils het brukeren i perioden 1593—1604.

Anders var bruker 1605—ca. 1624; han var visst barnløs.

Svend Pederssøn, d. 1658, er så oppsitter ca. 1624—58. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. I 1643 eide han 6 mrk. smør i en ikke spesifisert gård. Fra 1646 oppføres han imidlertid som eier av 3 ½ bpd. smør i Ådne, vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. I 1647 eide Sven også ½ bpd. smør i Vestre Nøklegård. Trolig g. m. Mari, d. 1660 på Ådne. Barn: 1. Peder, f. 1624, se nedenfor. 2. Inger, f. 1627. 3. Kirsti, f. 1629. 4. Anders, f. 1631. 5. Jørgen, f. 1633, se nedenfor. 6. Ole, f. 1636. 7. Kristen, f. 1638, d. 1694 her. 8. Nils, f. 1641, tjente 1664 halvt på Ådne og halvt i Andebu prestegård. 9. Anne, f. 1644.

Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådne.

Jørgen Svendssøn, f. 1633, d. 1699, brukte halve Ådne 1658—99. G. 1) m. Mari, d. 1677. G. 2) m. ukjent. Barn med Mari: 1. Sven, f. 1666, bruker på Vestre Nøklegård, siden på Trolldalen. 2. Mari, f. 1668, d. før 1744 uten etterslekt. 3. Kirsti, f. 1671, d. 1749 på Einarsrød; gift, men uvisst med hvem. 4. Peder, f. 1673, bodde på Lerskall og på Stranda, siden på Øvre Tørstad i Sandar. 5. Gunhild, f. 1676, d. før 1744 uten etterslekt. Barn i annet ekteskap: 6. Mari, f. 1678, g. 1715 m. Kristoffer Olsen og bosatt i Sandefjord, d. der 1744, barnløs. 7. Randi, f. 1680, g. m. Torsten Sørensen, bruker på Lille-Dal. 8. Kristen, f. 1681, se nedenfor. 9. Lars, f. 1684, d. før 1744 uten etterslekt. 10. Live, f. 1686, g. 1712 m. Mikkel Olsen, bruker på Vestre Hystad i Sandar. 11. Knut, f. 1688, bruker på Østre Hotvet. 12. Marte, f. 1690, g. m. Rasmus Mattissen, bodde 1744 på Tanum prestegård i Brunlanes. 13. Mari, f. og d. 1695. 14. Anne, f. og d. 1695.

Peder Svendssøn, f. 1624, d. 1673, brukte den andre halvdelen av Ådne 1658—73. Barn: 1. Hilleborg, f. ca. 1655, d. 1658. 2. Svend, f. 1658, ukjent bosted, men den senere brukeren Peder Svendsen må være hans sønn. 3. Mari, f. 1661. 4. Live, f. 1665. Bruket ble så bygslet av

Jakob Erikssøn fra Ruelsrød, f. 1644, d. 1699, bruker 1674—78. Jakob flyttet til Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). På Ådne ble han etterfulgt som leilending av

Kristoffer Torssøn, f. ca. 1644, bruker ca. 1678—etter 1690. Han hadde jordlodder i Tolsrød og Vestre Nøklegård. Kristoffer flyttet til Søndre Sem i Sandar, der han bodde i 1701. G. m. Berte Evensdatter fra Torp, f. 1644, d. 1712, enke etter Knut Olssøn på Nedre Møkkenes i Skjee. Barn: 1. Mari, f. 1679, var 1718 enke på Ambjørnrød under Torp. 2. Dorte, f. 1681, g. 1716 m. Søren Hansen, bruker på Østre Hystad i Sandar. 3. Anne, f. 1684. d. 1685.

Anders Nilssøn 1699—1704, f. 1663 på Taranrød, d. 1724 i Sandefjord. Han var sønn av skredderen Nils Håkonsen (se husmenn under Stålerød). Anders hadde bygslet Vegger (se d.g.), men fikk 1699 skjøte på hele Ådne. Det ser ut til at presten Christianstad har hjulpet ham med penger til kjøpet av Ådne. Anders var kirkeverge. Han kom senere til Sandefjord, der han gikk under navnet Anders Aadne og ble involvert i flere rettssaker. Bl.a. var han i 1707 tiltalt for i sitt hus «under prediken ei alene at udtappe øl og brændevin til Nils Jonsen fra Larvik, men også at have overfalt Nils, fordi denne havde beskyldt Anders for tyveri av hans penge». Retten kunne ikke anse det for lovmedholdelig når Anders (etter dennes utsagn) «ikke hadde visst bedre end at straffe ham med en kjepp, andre sådanne lige grovelig sindede til exempel og avsky». Anders ble dømt til å betale det høye herskap 6 lodd sølv (eller 3 rdl.) i slagsmålsbøter og 3 lodd i helligdagsbrøde. G. 1) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1634, d. 1712 i Sandefjord. G. 2) 1713 m. Kari Olsdatter, f. ca. 1678, d. 1758 i Sandefjord. Barn med Kari: 1. Mari, f. 1714, g. 1732 m. Iver Holch, bodde i Tønsberg. 2. Peder, f. 1716, d. 1720. 3. Nils, f. 1717, bodde 1740 i Larvik, dro siden utenlands, og i 1752 visste man ikke om han var i live eller ikke.

Anders solgte Ådne igjen i 1704 for 370 rdl. til

Gullik Amundsen 1704—12. Var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg. D. 1712, 60 år gl., g.m. Siri Gunnulfsdtr. Tre sønner nevnes, Kittil (kom til S. Eide i Lardal), Amund og Ole, og en datter, Mari. Gullik kjøpte i 1706 også Svindalen (se d.g.). Gullik lånte s.å. 340 rdl. av Nils Evenssøn Bugården (Skarsholt) mot pant i Ådne og Svindalen. Gulliks enke og sønnen Kittil innfridde i 1713 obligasjonen til Nils Bugården (de lånte penger av Kristoffer Jakobsen Kjærås). De solgte i 1714 Ådne til to. Gården ble derved delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. På begge Ådnegårdene kom det nå snart inn nye slekter, begge fra Ringerike.

Bruk 1

Kristen Jørgensen 1714—20. Sønn av ovennevnte Jørgen Svendssøn. Kristen var korporal i kaptein de Séve's kompani. Flyttet til Einarsrød (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte gården i 1720 for 220 rdl. til

Peder Olsen 1720—38. Var fra Drolshammer i Norderhov. D. 1738. G. 1) m. Gunhild Ingebretsdtr., d. ca. 1720 (skifte i Norderhov). Barn: (1.) Åse, g.m. Erik Andersen Hynne (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdtr., d. 1738. 6 barn sammen, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 2. Gunhild, f. 1722, d. 1746; ug. 3. Ole, f. ca. 1725, se ndfr. 4. Inger, f. ca. 1728, d. 1786; ug. 5. Siri, f. 1730. 6. Halvor, f. 1733, se ndfr. Sammen med Peder Gulbrandsen Ådne (bodde på Istre i Tjølling) kjøpte Peder i 1724 for 250 rdl. 12 mk. smør i Nedre Ambjørnrød (se d.g., under Torp). Arvingene etter Peder og Berte var ennå alle umyndige; formynder for dem var de tre brødre Ole Gulbrandsen Ådne d.e. og d.y. og Tor Gulbrandsen Våle. Gården ble i 1749 overtatt av eldste sønn

Ole Pedersen 1749—51. Lånte 95 rdl. av Kristen Torsen Tolsrød. D. allerede 1751, 26 år gl. G. 1749 m. Anne Hansdtr. Gran, f. 1726. 1 sønn, som d. liten. (Åra rundt 1750 var leie farsott-år.) Enken giftet seg igjen m. Ole Torstensen Nes (se d.g., Bruk 1). Hun solgte gården i 1753 for 154 rdl. til sin svoger

Halvor Pedersen 1753—74. F. 1733, d. 1774, g. 1761 m. Idde Ellefsdtr. Åsen, f. 1743, d. 1778. 8 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g.m. Ellef Pedersen, se ndfr. 2. Peder, f. 1765, se ndfr. 3. Idde, f. 1767, g.m. Kristen Kristensen Askjerød i Arnadal. Ved skiftet etter Halvor sto boet i 477 rdl. netto. Blant løsøret var 1 tinnkanne ½ rdl., 4 tinnstaker 1 rdl., 1 grønnmalt kirkeslede 5 rdl., 1 mannsridesal 2 ½ rdl., ½ i sagredskap 6 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1776 m.

Halvor Andersen 1776—86. Var fra Hellenes-Sætra (Heia) og f. ca. 1741. Han og Idde fikk 1778 sønnen Anders, som kom til Kleppan i Andebu (se under V. Flåtten, hvor personalia finnes). Idde d. 1778. Halvor flyttet 1786 med sønnen Anders til V. Nøklegård (Andebu-Heia) (se d.g.), og solgte Bruk 1 i 1786 til Halvor Pedersens sønn

Peder Halvorsen 1786—1792. (kom til Stålerød, se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), som i 1792 for 1450 rdl. solgte Bruk 1 videre til svoger

Ellef Pedersen 1792—1829. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på Torp (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se Svindalen, Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn Abraham Ellefsen, som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til Abraham Ellefsen; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn Jakob Ellefsen, som i 1831 mot part i V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror Abraham Ellefsen; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til Abraham Ellefsen; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).

Bruk 2

Peder Svendsen 1714—20.

Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.

Lånte 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til

Gulbrand Levorsen 1720—25, d. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. I følge tingbok for Ringeriket bok nr 41:" Gulbrand Levorsøn Kittelsby lot tingleset et makeskifte brev, hvorved Torbjørn Nubsen Rud til ham avstå den gård Kittelsby, skyldende en fjerding, imot den gård Glette skyldende 4 setting, dat.8.jan. 1694." Gulbrand var altså fra Glette. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under Torp. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på Hanedalen. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på Østre Nøklegård. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på Våle.

Framistua er en gammel slektsgård og har vært i familiens eie fra 1720 og fram til i dag. Gulbrand Levorsen er nåværende eier Kari Aadnes tipp-tipp-tipp-tippoldefar.

Ole Gulbrandsen d.y. 1726—63. D. 1763, 67 år gl. G.m. Dorte Kristensdtr., f. 1708 på Våle, d. 1785. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1728, se ndfr. 2. Maren, f. 1733, g. 1769 m. Even Olsen Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 2). 3. Kristen, f. 1735, se ndfr. 4. Torger, f. 1737, se ndfr. under Husmenn. 5. Peder, f. 1739, vanfør, d. 1765. 6. Randi, f. 1742, g. 1780 m. Kristoffer Kristensen Tolsrød (se d.g.). 7. Dorte, f. 1751, g. 1778 m. Kristen Nilsen Ellefsrød (se d.g., Bruk 1). Ole innløste i 1733 det meste av sine søskens arvelodder i Ådne, i alt 1 bpd. 21 mk. smør, for 87 rdl. I 1743 lånte han 80 rdl. av kaptein Anders Duus, og i 1751 120 rdl. av prostinne Gerner, som ble tilbakebetalt 1757, hvoretter han s.å. lånte samme beløp av handelsborger Claus Bugge i Larvik. I 1746 stevnet Ole sin bror Ole Gulbrandsen d.e., som krevde åsetesretten til brorens gård på Ådne, men Ole d.e. tapte saken. Ved skiftet etter faren i 1726 var det nemlig inngått en avtale mellom brødrene om at Ole d.y. skulle godtgjøre sin eldste bror 12 rdl. for åsetesretten og for underhold av moren. Avtalen var riktignok ikke skrevet eller tinglyst, men måtte likevel gjelde, og Ole d.e. ble tilpliktet å gi broren skjøte, samt betale 24 rdl. i omkostninger og 4 rdl. til retten.

Skifte etter Dorthe Kristensdatter. Dokumentet er på 33 sider. Dorthe er Kari Aadnes tipp-tipp-tippoldemor.

Enken Dorte Kristensdatter satt nå med gården til 1779. Hun oppga da sitt bo, da hun «formedelst alderdom og skrøpelighet ei længer var i stand til at ernære sig av sin eiendom». Skifte etter Dorthe er fortsatt oppbevart på Ådne b.nr. 2. Kopi av forsiden ser du til høyre. Gården med ½ i fossen ble taksert til 550 rdl. Boet sto i 560 rdl. netto. Bruk 2 ble 1779 overtatt av eldste sønn

Skifte etter Christer Olsen fra 1811.

Gulbrand Olsen, f. ca. 1728, d. 1802 på Ådne; ug. Han solgte s.å. for 516 rdl. videre til bror

Kristen Olsen 1779—1810. F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen Store-Dal (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.

Bruksnummere

Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50)

Abraham Pedersen 1803—18. F. 1774 på S. Holt, d. 1818, g. 1800 m. Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1805, se ndfr. 2. Ingeborg Andrea, f. 1810, d. 1900 på Sti, g. 1834 m. Hans Iversen Trevland, se bd. III, s. 493. 3. Karen Olea, f. 1814, g. 1836 m. Kristoffer Jakobsen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 1). 4. Peder, f. 1817, se ndfr. under Husmenn. Abraham eide også et bruk på Bakke (se d.g., Bruk 1 b). Ved skiftet etter ham sto boet i 669 spd. netto. Enken Dorte giftet seg igjen i 1821 m. Lars Andreassen (personalia, se Nedre Ambjørnrød). Etter Dortes død 1823 ble gården utlagt hennes og Abrahams sønn

Kristen Abrahamsen 1823—89. F. 1805, d. 1892, g. 1829 m. Anne Abrahamsdtr. Kolkinn, f. 1802, d. 1874. 6 barn: 1. Abraham, f. 1830, g. 1851 m. Marie Kristoffersdtr., f. 1821 på Anholt i Skjee; de hadde gård på N. Revetal i Våle (datteren Susanne ble g.m. lærer A. Ljosnæs på Torp). 2. Anders, f. 1833, tok navigasjonseksamen og ble skipper på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 3. Kristoffer, f. 1835, se Torp, bnr. 2. 4. Samuel, f. 1838, tok navigasjonseksamen og ble styrmann på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 5. Johan, f. 1842, g. 1862 m. Berte Sofie Olsdtr., enke etter Abraham Ellefsen Ådne, eier av bnr. 3; se ndfr. og bnr. 3. 6. Kristian, f. 1847, g. 1873 m. Martine Eriksdtr. Ellefsrød, f. 1849; de bodde i Sandefjord. Kristen eide også Bakke, bnr. 1 og 3 (se disse). Sammen med Lars Hansen Trolldalen var Kristen Ådne den første skipsreder i Andebu, de bygde og eide briggene «Scandinavien» og «Anneboe»; om dette, se Kulturbindet, s. 219—20. Kristen var på mange måter en særpreget personlighet; se Kulturbindet, s. 568—69, hvor det fortelles om hans forbindelse med Svend Foyn. Ved skjøte tgl. 1889 solgte Kristen bnr. 1 for kr. 8000 til sønn

Johan Kristensen 1889—1915 som fra før eide bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Johans død 1915 gikk bnr. 1 over til sønnen Kristian Johansen, eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 1 ble i 1917 (skjøtet tgl. først 1945) for kr. 20 000 overtatt av Kristians svigersønn

Anders Stålerød 1917—46. F. 1890 på Stålerød, d. 1946, g. 1916 m. Othilde Sofie Kristiansdtr. Ådne, f. 1894, d. 1976. Barn: 1. Bertha, f. 1917, g.m. Albert Bager, Bakke (se d.g., bnr. 5). 2. Magnhild Helene, f. 1922, g.m. Erling Hallenstvedt, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1948 solgte enken Othilde Stålerød bnr. 1 for kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000 + fritt hus m.v. for livstid — 5-årlig verdi kr. 5000) til svigersønn

Erling Hallenstvedt 1948—64. F. 1921 på Hallenstvedt, hvalf. og gbr., d. 1964, g. 1947 m. Magnhild Helene Stålerød, f. 1922. Barn: 1. Wenche, f. 1947, se ndfr. 2. Oddveig, f. 1955. Etter mannens død drev enken

Magnhild Hallenstvedt 1948—1974 gården fra 1964—74, da den ble overtatt av datter og svigersønn Wenche og Eivind Holtan. Han er fra Stokke, f. 1944, gbr. og oppsynsm. i Veivesenet.

Wenche og Eivind Holtan 1974—2009 barn 1. Dag Erling f. 1974 og 2. Andreas f. 1979. De solgte gården i 2009 til

Ann Kristin og Sverre Knutsen 2009— . Ann Kristin f. 1972 er datter av Vidar og Kirsten Hotvedt se Vestre Hotvedt . Ann Kristin har datteren Malene f. 1991 (Far: Terje Soma). Sverre f. 1970 er sønn av Steinar og Grete Knutsen, de har hus i Orheimfeltet i Andebu. Sverre har sønnen Håkon Liverød Knutsen f. 1989 (Mor: Vigdis Liverød Karlsen). Sammen har Ann Kristin og Sverre datteren Sandra f. 1999. Sverre Knutsen er maskinentreprenør. Ann Kristin og Sverre ble skilt i 2013. Hun har kjøpt hus i Vivestad.

Bnr. 1 har 64 mål innmark og 700 mål skog, barskog og lauvskog, beliggende sydvest for husene, mellom skogene til bnr. 2 og 3. «Dammen» er Ådne-gårdenes felleseie, og er blitt slått hvert år; den ga tidligere 10—12 små lass høy til denne gård. Vesleengholmen var utslått før. Fellesbeite i skogene her, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehavn. Merker etter kullmile. Hage med epletrær og bærbusker, har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov.

Nordistua bnr. 1

Bebyggelse: Framhus fra 1700-åra, uthus bygd 1923, bryggerhus, sommerfjøs; har hatt smie. Vann i pumpeledning ca. 1920, ny ledning like før krigen; i 1959 borevannsanlegg felles for alle Ådne-gårdene. Hestevandring og treskemaskin til ca. 1920, deretter el. motor, senere eget treskeverk.

Marknavn. I innmarken: Ønnestuæ, Ønnestuhølmen, Sa'hauen, Vesleenghølmen, Tynneså (hvetejord), Engæ, Smiehauen. I utmarken: Flisefyr (en ås, hvor det visst har stått varde), Viermyr, Røyingsland (har vært snauhugget), Svevedæl, Håve, Tobakksmyr, Rognflau (bergnabb oppi åsen), Oremyr, Rønningen (ved Karistua).

Antikviteter: Sølvskje fra 1710 med utskåret trehåndtak (karveskurd), gl. kiste, kyse for eldre kone, gl. hodepynt av kniplinger for brud.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 1 okse, 4—5 ungdyr, 2 griser, 5 høns. Avling: 1—2000 kg hvete, 2—3000 kg havre, 40 t poteter, ½ mål kålrot.

Oppdatering 2013 Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50)

Ved jordskifte i 1984 ble felleseiet Ønnedammen med damlia skiftet. Ønnedammen tilfalt bnr. 1. I 2011 ble Ådneveien fra fylkesveien og til Karistua rustet opp. Det ble steinsatt oppstillingsplass for maskiner bak uthuset i 2011. I 2012 ble det anlagt ridebane. Bnr. 1 har 35 mål innmark, 730 mål skog og 10 mål annet areal.

• Bebyggelse Framhuset ble restaurert ca 1990.

• Drift Jordene leies ut til beite for husdyr.

Bruksnr. 2, Framistua (skyld mark 6,50)

Ole Kristensen 1811—66. F. 1785, d. 1873, 88 ½ år gl., g. 1819 m. Ingeborg Ellefsdtr. Ådne, f. 1801, d. 1885. 10 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1819, se Svindalen, bnr. 2. 2. Elen Andrea, f. 1821, g. 1870 m. em. Kristen Hansen, Torp (se d.g., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 3. Berte Sofie, f. 1823, g. 1) m. Abraham Ellefsen Ådne, 2) m. Johan Kristensen Ådne; se ndfr., bnr. 3. 4. Lars, f. 1826, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1831, g. 1857 m. Mathias Amundsen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 2, hvor alle personalia finnes). 6. Abraham, f. 1834, g. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum; hadde først gård på Nau i Hedrum, bodde senere i Vinterrønningen (se Skarsholt, bnr. 10, hvor personalia finnes) og i Svingen (Tolsrød, bnr. 6, s. d.). 7. Halvor, f. 1837, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837; de hadde gård på Nau i samme bygd, men flyttet 1870 til Sandar. 8. Maren Olea, f. 1840, g.m. Nils Kristian Kristoffersen fra V. Hallenstvedt, f. 1839 på Ø. Nøklegård; han kjøpte gården på Nau i Hedrum etter svogeren Abraham Olsen. Ole Kristensen kjøpte i 1838 ved auksjon også halvparten av Lars Torstensens gård i Svindalen (se d.g.) for 635 spd. Ved skjøte tgl. 1866 solgte Ole Kristensen bnr. 2 for 1500 spd. og opphold til sønn

Lars Olsen 1866—1901. F. 1826, d. 1901; ug. Arvingene solgte gården ved skjøte tgl. 1902 for kr. 6000 til

Ole Nilsen 1902—38. Hadde drevet gården fra 1892. F. 1863 på V. Hallenstvedt (sønn av ovennevnte Nils Kristian Kristoffersen), d. 1938, g. 1892 m. Andrine Mathilde Johansdtr. Haugberg, f. 1869, d. 1953. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Maren Olea (tvilling), f. 1893, g. 1916 m. Lars H. Stålerød, se Stålerød, bnr. 5. 2. Karen Andrea, f. 1893, g. 1916 m. Paul Skjelland, se Skarsholt, bnr. 2. 3. Hella Andrea, f. 1894, g. 1934 m. Olav Stålerød, se Stålerød, bnr. 10. 4. Inga Marie, f. 1896, husholderske hos Hjalmar Aadne i mange år; ug. 5. Othilde Andrine, f. 1897, d. 1977, tjente i mange år hos E. Nøklegård på Bråvoll (se Bråvoll, bnr. 10). 6. Jenny Elise, f. 1900, g. 1924 m. Johan I. Ellefsrød, se Bakke, bnr. 7. 7. Kaja Lovise, f. 1904, i mange år husholderske hos Olaf Kjærås og Lars O. Kjærås; ug. 8. Nils, f. 1906, se ndfr. 9. Berta Sofie, f. 1908, g. 1933 m. Henrik J. Stålerød, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 6. 10. Johan, f. 1910, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. n. Agnes Karoline, f. 1913, g. 1932 m. Einar Stålerød, se Lerskall, bnr. 4. 12. Astrid Kristine, f. 1915, g. 1946 m. Arne Trevland, se Trevland, bnr. 6. Etter Ole Aadnes død satt enken Andrine Aadne i uskifte til 1948, da hun for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 19 000) + delvis føderåd for livstid — vurdert til kr. 4000 for 5 år, solgte bnr. 2 til sønn

Nils Aadne 1948—76. F. 1906, d. 1976, g. 1946 m. Aslaug Trolldalen, f. 1911, d. 2005. Barn: Kari, f. 1952, Aslaug solgte gården i 1978 til

Kari og Ingar Aadne 1978—

Kari g 1975 m. yrkesskolelærer og gbr. Ingar Mathias Aadne, f. 1950, fra Stokke (het tidligere Skjelbred).Barn: 1. Anne-Marit f. 1978 samboer med Iván Brox f. 1976. (Barn: Inga-Sofia f. 2006, Andrea Marie f. 2009 og Mathias f. 2014) Bosatt i Bergen. Anne-Marit er Prosessingeniør og arbeider i Statoil. Ivan er lege på Haukeland Sykehus. 2. Nils-Ingar f. 1982. Har siden 2006 livnært seg som komiker, skuespiller og produsent innen scene og TV. Er pr. 2014 tilknyttet og medeier i iStage Entertainment. Har også vært tilknyttet TV 2 og gjort flere TV-produksjoner der. Mer informasjon finnes på nilsi.no.

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 700 mål skog, mest gran, men også adskillig bok og annen lauvskog, og beliggende syd og vest for gården. Fellesbeite i skogene. Fra utslåtten på Vesleengholmen fikk de før 4—5 små lass høy, og det sto også engang et utlade der; senere en tid brukt som hestehavn. Fra «Dammen» fikk de ca. 10 lass høy til denne gård. Hage med epletrær og bærbusker, grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. I gamle dager hadde Nøklegård veien sin forbi her. Den gikk videre til Bakke, hvor den møttes med veien fra Ellefsrød og Torp, fortsatte om Skarsholt og Slettingdalen. Det var byveien til Sandefjord.

Bebyggelse: Framhus fra 1700-tallet, uthus bygd 1911 , bryggerhus bygd 1892, grise-og hønsehus , ved- og vognskjul' sommerfjøs i «Ønnestua», sauehus til bruk høst og vår; har hatt smie. Vann innlagt (pumpe) fra ca. 1900, ny ledning 1947; felles borevannsanlegg for Ådnegårdene i 1959. Hestevandring til ca. 1920, deretter el. motor. Treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk. Potetopptaker kjøpt 1947 sammen med Torp, bnr. 1. Slåmaskin anskaffet 1896.

Marknavn. I innmarken: Engæ, Tølseslettæ (ved delet mot Tolsrød), Styggemyr (jorde), Leireåkern, Skurvehauen. I utmarken: Oremyr, Stutemyr, Ellefsrerønningen, Stutemyråsen, Hestehølen, Ønnestubekken, Styggedæl, Kølabånn.

Antikviteter: Gl. rosemalte kister fra 1800-tallet (en med bokstavene G.F.D.L. og årstallet 1819), glt. hengeskap uten årstall, ovnsfot fra 1788, tregreip, gl. gigg, gl. karjol og trehøvrer, flere gl. hestesko, usedvanlig små, er funnet i jorda her. Mangletre fra 1727, Sagbevilgning fra 1780, Skiftdokumenter fra alle eierskifter fra 1779 og fram til 1978.(Gården har vært i slekten siden 1720). Dagens eiere (2011) er 8. generasjon på gården.

Framistua bnr. 2

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2—3 sauer, 2 griser, 8 høns. Avling: 12—1500 kg hvete, 15—2000 kg havre, 40—50 t poteter, ¾ mål kålrot. Sluttet med dyrehold i 1976.

Oppdatering 2013 Bruksnr. 2, Framistua ( skyldmark 6,50 )

Bnr. 2 har 100 mål innmark, 950 mål skog og 20 mål annet areal. Ønnedammen med Dammlia var fra gammelt av felleseie. Ved jordskifte i 1989 ble felleseiet delt, «Dammen» tilfalt bnr. 1 og Dammlia bnr. 3. Kari og Ingar Aadne kjøpte i 1998 Bakkedammen G.nr. 64 bnr. 1. Eiendommen ble slått sammen med G.nr 66 bnr. 2. Gårdstunet på Bakkedammen ble i 2001 solgt til Linda Børresen. Se bnr. 10 nedenfor.

• Bebyggelse: Framhuset ble påbygd med bad og soverom samt kjeller i 1973. Husene ble restaurert i 1976. Bryggerhuset restaurert i 1986. Uthuset fikk nytt platetak 1982. Bygd høy-/korntørke i uthuset 1990. Uthuset restaurert og korntørke bygd 2011. Ved-/vognskjulet revet 1977. Grise-/hønsehuset revet 1998.

• Drift: Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca. 25 mål.

Bruksnr. 3, Vestistua (skyld mark 12,44)

Abraham Ellefsen 1831—60. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1790, d. 1860, g. 1851 m. Berte Sofie Olsdtr. Ådne, f. 1823, d. 1910. Barn: Edvard, f. 1852, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 1. Ved skiftet etter Abraham i 1863 arvet sønnen Edvard 3923 spd. Enken Berte Sofie giftet seg igjen i 1862 m. sønnen på bnr. 1, Johan Kristensen, som fikk seg utlagt bnr. 3.

Johan Kristensen 1863—1906. F. 1842, d. 1915. Barn: Kristian Anton, f. 1862, se ndfr. I 1889 kjøpte Johan også bnr. 1 (s. d.) av sin far Kristen Abrahamsen og ble dermed eier av ¾ av Ådne.

Johan Ådne var, som faren Kristen Abrahamsen, en særpreget personlighet, som det ennå går flere historier om. Johan Liverød forteller at en gnistrende kald vinterdag skulle det være oppbyggelse i Svindalen, og Johan Ådne skulle kjøre presten den lange og tunge veien over skogen fra Ådne. Forat ikke presten skulle fryse seg fordervet, hadde Johan satt ei seng full av halm på sleden. Oppi den senga måtte presten, om han i det hele tatt ville til Svindalen. Johan og presten kom vel over skogen og like bra tilbake igjen.

En annen gang, i en begravelse, var Johan ved middagsbordet kommet til å sitte like overfor presten, og Johan tok rigtig godt for seg av rettene. «Hvordan tror De det går med maven, Johan?» spurte presten. «Det får gå som det kan,» svarte Johan kjapt.

Johan Kristensen solgte bnr. 3 i 1906 for kr. 20 000 til sønnen

Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha

Kristian J. Aadne 1906—49. Hadde visst delvis overtatt driften allerede i 1888. F. 1862, d. 1950, g. 1888 m. Hella Andrea Henriksdtr. Torp, f. 1861, d. 1940. Barn: 1. Hjalmar, f. 1889, se ndfr. 2. Othilde Sofie, f. 1894, g. 1916 m. Anders A. Stålerød, se ovfr., bnr. 1. Etter faren Johans død eide Kristian J. Aadne et par år også bnr. 1 (s. d.). Aadne var 1914—26 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han solgte i 1949 bnr. 3 for kr. 50 000 + fritt hus for selgeren på livstid, til sønnen

Hjalmar Aadne 1949—75. F. 1889, d. 1975; ug. Etter hans død gikk hjemmelen til bnr. 3 over til søsteren Othilde Sofie Stålerød (se bnr. 1). Berit Stange, f. Tolsrød forteller om en sommer som rakstejente hos Hjalmar. Gården ble så s.å. kjøpt av Othildes dattersønn

Anders Kristian Bager 1975—2002. F. 1950. Jfr. Bakke, bnr. 5.Anders Bager solgte det meste av Veststua i 2002 til Vidaråsen Landsby. Gårdstunet med ca 15 mål jord og skogen som ligger øst for elva ble fradelt. Se Bnr. 11 nedenfor.

Vidaråsen Landsby 2002—

Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp

Bnr. 3 har 110 mål jord og 1500 mål skog, mest gran, men også adskillig lauvskog, beliggende vest for gården. Fellesbeite i skogene, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehage i utmarken. På «Dammen», som er Ådne-gårdenes felleseie, og hvor det har blitt slått hvert år, har bnr. 3 fått en 20 små lass høy i året. Slåtten der har vært delt slik at bnr. 3 har den ene halvdelen ett år og den andre halvdelen neste år. Hver av de andre gårdene har ¼ hvert år, og flytter til de er kommet rundt det hele. Et lite skogstykke i vestkant av Dammen (Damlia) er også felleseie. Tømmer herfra ble tidligere brukt til rep. og vedlikehold av saga og dammen. Dammen og Damlia er nå delt (se bnr 2). Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Forvillet humle. Bebyggelse: Framhus ant. fra 1700-tallet, uthus bygd 1917 (etter brann året før), bryggerhus, brønnhus m. vognskjul; har hatt smie og kjone. Vann innlagt både i framhus og uthus ca. 1900; før det hadde fjøset fått vann ved ei renne fra brønnen til en kum i fjøsgulvet. Felles borevannsanlegg for Ådne-gårdene i 1959. Hestevandring brukt til ca. 1917, deretter bensinmotor i 3—4 år, og så el. motor. Eget treskeverk fra 1917, nytt verk 1932. Sluttet med husdyr i 1988. Første traktor kjøpt i 1975.

Marknavn. I innmarken: Sø'itrae, Fossåkern, Sa'ekræ, Kjonedokkæ, Ne'påtrae, Østiengæ, Langåkern, Østre Ekræ. I utmarken: Engåsen, Sa'dæln, Brudæln, Gvilingsmyr (nå alm. uttalt Vilingsmyr eller Villingmyr), Heieveien, Hi'dæln (et hull i berget, liten åpning, men vid hule inni), Svevedæln, Brænnæ (en ås), Flatåsen, Sa'dælsåsen, Svevedælsåsen, Susebekk, Setræne.

Antikviteter: Glt. trefat, gl. kister, glt. skap, alt av ukjent alder. Gl. ølkanne av tre med lang tut gjort av en kvist vokst på det trestykket som danner stav (lokket borte), tar ca. 3 liter, dekorert m. sviemønster. Gl. ølskål m. håndtak og åpen tut. Ovnsplate fra 1709. Glt. sølvur.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, 4—5 ungdyr, tidligere 2—3 sauer, 2 griser. Avling: 1500—2000 kg hvete, 2500 kg havre, 30—40 t poteter.

Bruksnr. 4, Knausen

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1955 solgt til Harald Torp som bygde hus her. Han solgte videre samme år til Erling Knutsen. Knutsen solgte i 1967 videre til Bera Baalsrud. I 1972 ble eiendommen overtatt av Vidaråsen Medarbeidere.

Bruksnr. 5, Knausen

Fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Bera Baalsrud. Overtatt av Vidaråsen Medarbeidere i 1972.

Bruksnr. 6, Ullstein

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Ulla Geelmuyden som bygde hus her. Eiendommen ble i 1981 overtatt av Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby.

Bruksnr. 7, Enghaug

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Anders Bager i 1976 solgt til Odveig Hallenstvedt (se bnr. 1). Samme år ble det bygd hus på tomta. Enghaug ble i 2011 solgt til Stftelsen Vidaråsen Landsby.

Bruksnr. 8,

Jordstykke fradelt fra bnr. 3 i 1992 og solgt til Vidaråsen Landsby.

Bruksnr. 9

Skogstykke «Urskog» fradelt fra bnr. 3 og solgt til Andebu kommune i 1997. Kommunen fredet området. Det inngår i dag i Flisefyr-Hidalen naturreservat.

Bruksnr. 10, Bakkedammen

Bakkedammen, flyfoto fra 1953

Eiendommen med 5 da. tomt består av tunet til tidliger G.nr. 64 bnr. 1. Resten av eiendommen er slått sammen med bnr. 2 (se ovenfor). Tunet ble i 2001 solgt til

Linda Børresen 2001— f. 1975 fra Sandfjord. Linda er datter av Ruth Børresen f. 1950 og Børre Reidar Børresen f. 1946 d. 1994. Se også Østre Nøklegård gnr. 56, bnr. 6.

Oppdatering 2013

Framhusene er total renovert med nytt tak og kledning. Alle rom innvendig er pusset opp. Låvebyggningen var i svært dårlig forfatning og ble i 2008 revet. Det gamle skjulet ble i 2003 ombygd til stall. En liten hytte på 15 m² ble satt opp i 2004. Linda har to hester (svensk ardenner) og hunder på gården.

Bruksnr. 11, Veststua

Veststua bnr.11

Består av gårdstunet, 13 mål jord og 60 mål skog fra bnr. 3. Eiendommen ble fradelt da Ander Bager i 2002 solgte resten av eiendommen.

Bebyggelse Den nordre delen av framhuset i veststua er det opprinnelige framhuset fra før Ådne ble delt. Det sto oppe på «gamlestuhaugen» som ligger mellom Bnr. 2 og Bnr. 11. Det ble skiftet tak og vinduer på den søndre delen i 1975. Nytt bad ble bygd i 2010. Taket på uthuset ble byttet i 1976.

Drift Anders har hester og bruker jorda til beite og for til hestene.

Bruksnr. 12, Skurvehaugen

Tomt fradelt i 2010 fra bnr. 2 og av Kari og Ingar Aadne solgt til Karin og William Kennet Brown. Karin Brown født Hofman f. 1964 i Tyskland. Willam K. Brown født i Kent i England i 1963. Barn: 1. Mathias Georg Brown f. 1997 i Trezebnica i Polen. 2. Julian Vincent Brown f. 2002. De bygde i 2011 bolighus på tomta. Huset er bygd i massiv-tre veggelementer festet på rammeverk av furu. Isolasjon i huset er 20 cm med presset trefiber og 45 cm med resirkulert glass i taket. Boligen er oppført etter økologiske prinsipper med mest mulig bruk av naturlige materialer. Oppvarming består av vannbåren gulvvarme og energibrønn med varmepumpe. Tilleggsvarme er fra vedovn. Årlig strømforbruk beregnes til ca. 10 000 kw/år.

Husmenn

Ønnestua og Ønnerønningen var husmannsplasser til Ådne.

I Ønnestua har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.

Ønnerønningen var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkring århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også «Karistua» (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.

Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.

Nils Olsen Ønne-eie fikk i åra 1706—12 3 barn her, hvorav 2 d. straks; den tredje var Ole, f. 1712. — Husm. Kristen Olsen Ønne-eie betalte i åra 1716 og 1717 1 ort i krigsskatt.

Nils Kristensen Ønnestua, d. 1772, 70 år gl., var husm. der ca. 1724—70; muligens sønn av Kristen Olsen. Var g. 3 ganger. 1)m. Kirsti Hansdtr., d. 1757. 5 barn med henne: 1. Kari, f. 1724, d. 1757. 2. Anne, g.m. Nils Gjennestad i Skjee. 3. Live, f. 1729. 4. Barbro, f. 1731, g. 1756 m. Jens Andersen Gjein, f. 1732. 5. Kristen, f. 1734. G. 2) 1758 m. Ragnhild (Randi) Olsdtr., d. 1769, 52 år gl.; 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristoffer, f. 1760. G. 3) 1769 m. Helvig Hansdtr.; 1772 ble f. sønnen Søren. Enken Helvig giftet seg igjen s.å. m. husm. Kristoffer Abrahamsen Stein. — Halvor Ønnestua d. 1773, 33 år gl.

I 1801-folketellingen oppgis 3 husmenn på Ådne: 1) Torger Olsen Ønnestua, f. 1737 på Ådne (sønn av Ole Gulbrandsen d.y.), d. 1821, g.m. Else Jakobsdtr., d. 1830, 81 år gl. Av barn nevnes: Ole, f. 1778, se ndfr., og Idde, f. 1781, g. 1799 m. Isak Pedersen Bakke (se d.g., Bruk 1 a). 2) Peder Syvertsen, som var kommet hit fra Torp (se d.g., Bruk 2 a), far til bruker på Ådne Ellef Pedersen. 3) Ole Torgersen, f. 1778 på Ådne, g.m. Marte Nilsdtr. fra S. Slettingdalen, f. ca. 1777. Sønnen Torger, f. 1800, kom til V. Nøklegård (s. d.) og deretter til Jåberg i Sandar. — Anders Jansen er husm. i Ønnestua ca. 1807—21. D. 1821, 56 år gl., g.m. Kristine Amundsdtr., d. 1818, 44 år gl. Av barn nevnes: 1. Idde, f. 1799 i Ambjørnrød. 2. Amund, f. 1807. 3. Knut, f. 1811. 4. Anne, f. 1816. — Jakob Olsen er husm. på Ønne-pl. rundt 1812; g.m. Marte Kristensdtr. (dtr. av Kristen Olsen på Bruk 2). De fikk 1812 datteren Anne, g. 1833 m. svarver Ole Hansen, Bøen, f. ca. 1812 i Arnadal. — Ole Olsen Ønnestua d. 1822, 63 år gl.

Husm. Jakob Nilsen d. 1859, 16 år gl. I 1863 fikk husm. Lars Iversen og h. Else Marie Torgersdtr. datteren Olava Mathilde.

I folketell. av 1865 nevnes 2 «husm. m. jord» i Ønnerønningen. Den ene er Peder Abrahamsen, som var husm. her fra ca. 1860 til omkr. århundreskiftet. Han ryddet og bygde huser her. F. 1817 (sønn av Abraham Pedersen på bnr. 1), d. 1901, g. 1860 m. Kari Larsdtr., f. 1835 i Snappen (Gjerstad); derav navnet «Karistua» på huset deres. 7 barn: 1. Abraham, f. 1860, d. 1919; ug. 2. Lars Anton, f. 1862, kom til Bakkedammen (se Bakke, bnr. 1). 3. Daniel, f. 1866, se Rismyr, bnr. 3. 4. Karen Andrea, f. 1871. 5. Inga Olava, f. 1874. 6. Elen Sofie, f. 1877, g.m. Anders Kristiansen, se Håv (Ø. Hasås, Husmenn). 7. Hanna Petrea, f. 1880.

Den andre husm. som oppføres i 1865 i Ønnerønningen er Kristoffer Eriksen, som var fra Holmen u. Stålerød; se Torp, bnr. 15 (Ambjørnrødløkka), hvor personalia finnes. — I 1875 oppgis Edvard Larsen som husm. i Ønnerønningen; f. 1848 på Kjærås, g. 1875 m. Karen Olava Jakobsdtr., f. 1850 i S. Slettingdalen; datteren Johanne Mathilde f. her 1875. De to siste husm. i Ønnerønningen var Abraham Jensen (kom til Tolsrød, bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes), og deretter den svenskfødte Olaves Andreassen, f. 1842 i Sverige, g.m. Berte Marie Hansdtr. V. Skorge (Burvall), f. 1853, d. 1891. Var husm. her fra først i 1880-åra; kom hit fra Ellefsrødrønningen. Barn: 1. Anders Martin, f. 1876, kom til Sandar. 2. Hans, f. 1879, d. 1904 i Rolighet (vådeskudd). 3. Ole Edvard, f. 1882. 4. Nils Kristian, f. 1888, kom til Sandar.