Forskjell mellom versjoner av «Aulesjord»

Fra Andebu bygdebok 2023
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(45 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
'''86 Aulesjord'''
 
'''86 Aulesjord'''
  
 +
'''Navnet''' uttales ''au'lesjol'' ell. ''au'lsjol'' og skrives 1593 Olinsgiord, 1649 Wllensgierd, 1723, 1801 og 1865 Ullensjord, 1888 og senere Aulesjord. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært ''Aulisgerði'', av det gno. mannsnavn ''Aulir'' og ''gerði'' «jord».
  
 
+
'''Oldtidsminner.''' På Aulesjord er funnet en skafthulløks av stein fra steinalderen eller bronsealderen, en flintespiss (på bnr. 7, «Sagenga», som nå tilhører Nordre Skaug), samt en spydspiss av jern fra vikingetiden; gjenstandene oppbevares på Univ. Oldsaksamling. På bnr. 2 finnes gravhauger. De beskrives slik av O. Brodahl i 1932 (i «Vestfolds oldtidsminner»): «Omtrent 200 m nord for husene ligger en gravhaug, som er 17 x 15 m i størrelse og ca. 4 m høy. Det er en stor, pen haug, men både i dens topp og i den ene side er det tatt grus til veien. Haugen ligger i utkanten av oppdyrket mark. — På samme sted, men sydøst for førstnevnte haug har det tidligere ligget flere gravhauger, etter grunneierens sigende minst 3 stykker. De var alle mer eller mindre utgravd og er nå ganske utjevnet ved pløying, da de ligger i åker.» Se også under [[Vestre Høyjord]].
'''Navnet''' uttales au'lesjol ell. au'lsjol og skrives 1593 Olinsgiord, 1649 Wllensgierd, 1723, 1801 og 1865 Ullensjord, 1888 og senere Aulesjord. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært Aulisgerði, av det gno. mannsnavn Aulir og gerði «jord».
 
 
 
'''Oldtidsminner.''' På Aulesjord er funnet en skafthulløks av stein fra steinalderen eller bronsealderen, en flintespiss (på bnr. 7, «Sagenga», som nå tilhører Nordre Skaug), samt en spydspiss av jern fra vikingetiden; gjenstandene oppbevares på Univ. Oldsaksamling. På bnr. 2 finnes gravhauger. De beskrives slik av O. Brodahl i 1932 (i «Vestfolds oldtidsminner»): «Omtrent 200 m nord for husene ligger en gravhaug, som er 17 x 15 m i størrelse og ca 4 m høy. Det er en stor, pen haug, men både i dens topp og i den ene side er det tatt grus til veien. Haugen ligger i utkanten av oppdyrket mark. — På samme sted, men sydøst for førstnevnte haug har det tidligere ligget flere gravhauger, etter grunneierens sigende minst 3 stykker. De var alle mer eller mindre utgravd og er nå ganske utjevnet ved pløying, da de ligger i åker.» Se også under Vestre Høyjord.
 
  
 
'''Bålag.''' Aulesjord-gårdene, Høyjord, Skaug, Honerød, ved visse anledninger også Berg.
 
'''Bålag.''' Aulesjord-gårdene, Høyjord, Skaug, Honerød, ved visse anledninger også Berg.
  
 
'''Skylden.''' Aulesjord var fullgård og den gamle skyld var 5 ½ bpd. smør og 3 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble skylden satt til 6 bpd. smør. 1838: 9 daler 9 skill. 1888 og 1904: 17 mark 61 øre.
 
'''Skylden.''' Aulesjord var fullgård og den gamle skyld var 5 ½ bpd. smør og 3 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble skylden satt til 6 bpd. smør. 1838: 9 daler 9 skill. 1888 og 1904: 17 mark 61 øre.
 
 
   
 
   
 +
{| class="wikitable"
 +
|+Husdyr, høyavling og utsæd
 +
 
  
+
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
 +
|- valign="top"
 +
!1657
 +
|1
 +
|3
 +
|16
 +
|8
 +
|15
 +
||1
 +
|1
 +
|
 +
|
 +
|
 +
|- valign="top"
 +
!1667
 +
|2
 +
|2
 +
|12
 +
|6
 +
|12
 +
|
 +
|
 +
|50
 +
|Sår 16 t,<br \>
 +
trær 4 t
 +
|
 +
|- valign="top"
 +
!1723
 +
|2
 +
|2 ½
 +
|15
 +
|
 +
|10
 +
|
 +
|
 +
|40
 +
|1 skj. hvete,<br \>
 +
2 skj. bl.korn,<br \>
 +
15 t 4 skj. havre
 +
|
 +
|- valign="top"
 +
!1803
 +
|6
 +
|3
 +
|14
 +
|
 +
|
 +
|
 +
|
 +
|
 +
|12 à 14 t
 +
|
 +
|- valign="top"
 +
!1835
 +
|6
 +
|6
 +
|16
 +
|
 +
|14
 +
|
 +
|
 +
|
 +
|1 ⅝ t bygg,<br \>
 +
23 t havre,<br \>
 +
14 ½ t poteter
 +
|
 +
|- valign="top"
 +
!1865
 +
|6
 +
|4
 +
|23
 +
|
 +
|8
 +
|2
 +
|
 +
|227 skpd.
 +
|1 ⅜ t hvete,<br \>
 +
½ t rug,<br \>
 +
2 ⅛ t bygg, <br \>
 +
23 t havre,<br \>
 +
18 t poteter
 +
|5 à 6<br \>
 +
8<br \>
 +
5 à 6<br \>
 +
4 à 5<br \>
 +
5
 +
|- valign="top"
 +
!1875
 +
|4
 +
|5
 +
|
 +
|9
 +
|11
 +
|
 +
|
 +
|
 +
|¾ t hvete,<br \>
 +
¾ t rug,<br \>
 +
3 5/16 t bygg<br \>
 +
23 ¼ t havre,<br \>
 +
11 ½ t poteter,<br \>
 +
40 skålpd. grasfrø
 +
|
 +
|}
  
'''Matrikulerte bruk.'''  
+
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6.
+
*1838: 6  
*1888: 4.
+
*1888: 4  
*1904: 5.
+
*1904: 5  
*1950: 9.
+
*1950: 9
  
 
'''Antall personer.'''  
 
'''Antall personer.'''  
*1711:12.
+
*1711: 12  
*1801: 29.
+
*1801: 29  
*1845: 30.
+
*1845: 30  
*1865: 29.
+
*1865: 29  
*1891: 30.
+
*1891: 30
  
 
'''Andre opplysninger.'''  
 
'''Andre opplysninger.'''  
Linje 35: Linje 138:
 
*1865: Jorda stort sett av middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Av gran og furu og tildels av løvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 69 spd.
 
*1865: Jorda stort sett av middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Av gran og furu og tildels av løvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 69 spd.
  
Aulesjord var dragonkvarter fra ca. 1750.
+
Aulesjord var ''dragonkvarter'' fra ca. 1750.
  
+
'''Sag.'''
 
 
==Sag==
 
  
 
Aulesjord-saga nevnes første gang 1612, da det ble skåret 360 bord. I 1615 var skuren bare det halve. I 1635 og 36 var det betydelig økning, da ble det skåret henholdsvis 600 og 480 bord, men i 1643 igjen bare 60 bord. I 1661 var skuren 480 bord, i 1662 720 bord. I 1681 ble sagfossen taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbrukspåbudet av 1688 kom Aulesjord-saga blant de «privilegerte» sager og fikk bevilget et årlig kvantum på 600 bord. Den faktiske skur utover i 1700-tallet var noe varierende; i åra 1720—24 svinget den således mellom 430 og 960 bord. Bevillingen på 600 bord ble fornyet i 1780. Brukerne på Aulesjord brukte saga i fellesskap. I 1816 ble det holdt besiktelse på «Aulesjord utskipningssag». Den hadde ett blad. Vannfallet var måtelig, bare en bekk. «Moradsig» grunn gjorde at vann gikk tapt. Gårdens skog var medtatt, f. t. uten større betydning, dog av adskillig vidde, men den vokser sent. Saga lå avsides, og det ble derfor ikke levert tømmer fra fremmede skoger. Lagrettet fant at bare 5 tylfter tømmer kunne skjæres årlig.
 
Aulesjord-saga nevnes første gang 1612, da det ble skåret 360 bord. I 1615 var skuren bare det halve. I 1635 og 36 var det betydelig økning, da ble det skåret henholdsvis 600 og 480 bord, men i 1643 igjen bare 60 bord. I 1661 var skuren 480 bord, i 1662 720 bord. I 1681 ble sagfossen taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbrukspåbudet av 1688 kom Aulesjord-saga blant de «privilegerte» sager og fikk bevilget et årlig kvantum på 600 bord. Den faktiske skur utover i 1700-tallet var noe varierende; i åra 1720—24 svinget den således mellom 430 og 960 bord. Bevillingen på 600 bord ble fornyet i 1780. Brukerne på Aulesjord brukte saga i fellesskap. I 1816 ble det holdt besiktelse på «Aulesjord utskipningssag». Den hadde ett blad. Vannfallet var måtelig, bare en bekk. «Moradsig» grunn gjorde at vann gikk tapt. Gårdens skog var medtatt, f. t. uten større betydning, dog av adskillig vidde, men den vokser sent. Saga lå avsides, og det ble derfor ikke levert tømmer fra fremmede skoger. Lagrettet fant at bare 5 tylfter tømmer kunne skjæres årlig.
Linje 47: Linje 148:
 
I «Sagenga» på bnr. 3 (jfr. bnr. 7) sto det engang en gårdssag ved en liten bekk der.
 
I «Sagenga» på bnr. 3 (jfr. bnr. 7) sto det engang en gårdssag ved en liten bekk der.
  
+
'''Seter.'''
 +
 
 +
I tidligere tider hadde alle Aulesjord-gårdene rett til Aulesjord-setra, men retten gikk senere helt over til bnr. 1. Den brant ned i 1880-åra, og ble bygd opp igjen under siste krig, i 1941, av Ole L. Aulesjord. Det ble da satt opp størhus og fjøs, og setra var i drift de følgende somre. I 1944 satte Gestapo under en rassia fyr på seterstua, da de hadde fått nyss om at den ble brukt av Milorg-guttene, hvilket også var tilfellet. Etter frigjøringa fikk eieren erstatning for det brente huset, og han satte da opp ny stue. Men seterdriften ble ikke gjenopptatt, p.g.a. at Skogeierforeningen ikke ville ha beiting i skogen. Det er ca. 1 times gange til setra; brukbar kjørevei.
  
==Seter==
 
  
I tidligere tider hadde alle Aulesjord-gårdene rett til Aulesjord-setra, men retten gikk senere helt over til bnr. 1. Den brant ned i 1880-åra, og ble bygd opp igjen under siste krig, i 1941, av Ole L. Aulesjord. Det ble da satt opp størhus og fjøs, og setra var i drift de følgende somre. I 1944 satte Gestapo under en rassia fyr på seterstua, da de hadde fått nyss om at den ble brukt av Milorg-guttene, hvilket også var tilfellet. Etter frigjøringa fikk eieren erstatning for det brente huset, og han satte da opp ny stue. Men seterdriften ble ikke gjenopptatt, p.g.a. at Skogeierforeningen ikke ville ha beiting i skogen. Det er ca. 1 times gange til setra; brukbar kjørevei.
+
__TOC__
  
 
  
 
==Eiere==
 
==Eiere==
  
I 1617 eies henved 2 bpd. smør av Nils Mattissøn Øvre Skjærum (Skjerven) i Lardal; i 1624 er hans part minket til ½ bpd. Samme år oppføres Skiens-borgeren Klaus Klaussøn som panthaver i 2 bpd., mens Gullik Trulssøn Hegg i Botne eier ½ bpd. og 1 ½ skinn. I 1625 tilhører 2 ½ bpd. smør lensherren Gunde Lange. I 1639 er parten pantsatt til Anbjørn Larssøn i Tønsberg, men i 1650 er den innløst til Langes datter Ida Lange på Falkensten. Resten er delt mellom Isak Henrikssøn, Skien, 2 bpd., og Anders Bø i Ramnes, 1 bpd. smør og 3 skinn. I 1661 er fordelingen slik: Sogneprest Jens Skabo i Andebu 3 bpd. smør og 1 ½ skinn, Isak Henrikssøn 2 ½ bpd. smør og 1 ½ skinn. Denne fordeling varer til 1680-åra, da de nevnte eieres arvinger beholder partene. I 1684 kjøpte Hans Gran hele Aulesjord. Etter hans hustrus død i 1693 skifter han med sine barn og beholder selv halvparten. Etterkommere etter ham er dels partseiere, dels oppsittere på Aulesjord om lag hundre år framover (se også under Gran). Ca 1750 blir brukerne helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.
+
I 1617 eies henved 2 bpd. smør av Nils Mattissøn Øvre Skjærum (Skjerven) i Lardal; i 1624 er hans part minket til ½ bpd. Samme år oppføres Skiens-borgeren Klaus Klaussøn som panthaver i 2 bpd., mens Gullik Trulssøn Hegg i Botne eier ½ bpd. og 1 ½ skinn. I 1625 tilhører 2 ½ bpd. smør lensherren Gunde Lange. I 1639 er parten pantsatt til Anbjørn Larssøn i Tønsberg, men i 1650 er den innløst til Langes datter Ida Lange på Falkensten. Resten er delt mellom Isak Henrikssøn, Skien, 2 bpd., og Anders Bø i Ramnes, 1 bpd. smør og 3 skinn. I 1661 er fordelingen slik: Sogneprest Jens Skabo i Andebu 3 bpd. smør og 1 ½ skinn, Isak Henrikssøn 2 ½ bpd. smør og 1 ½ skinn. Denne fordeling varer til 1680-åra, da de nevnte eieres arvinger beholder partene. I 1684 kjøpte Hans Gran hele Aulesjord. Etter hans hustrus død i 1693 skifter han med sine barn og beholder selv halvparten. Etterkommere etter ham er dels partseiere, dels oppsittere på Aulesjord om lag hundre år framover (se også under [[Gran]]). Ca. 1750 blir brukerne helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.
 
 
 
  
 
==Brukere==
 
==Brukere==
Linje 65: Linje 164:
 
Aulesjord var ett samlet bruk til ca 1660, da gården blir delt i to; men det bodde flere familier her allerede fra 1630-åra av.
 
Aulesjord var ett samlet bruk til ca 1660, da gården blir delt i to; men det bodde flere familier her allerede fra 1630-åra av.
  
Første oppsitter vi hører om var Jon, som nevnes fra 1593 til 1604. Deretter Even fra 1605 til 1626, da han dør. Etterfølgeren heter Ole (Oluf), som døde 1638; fikk 4 barn i tiden 1625—32. En av sønnene het Even, og Ole er derfor sikkert sønn eller svigersønn av gamle Even. Gulbrand bor her etter Ole; han døde 1646. En ny Ole står så som oppsitter til ut i 50-åra. Samtidig med ham bodde her en Kristoffer, som døde 1658; han hadde mange barn, hvorav 3 døde små. Ca 1660 blir gården delt i to bruk; se videre Bruk 1 og Bruk 2.
+
Første oppsitter vi hører om var ''Jon'', som nevnes fra 1593 til 1604. Deretter ''Even'' fra 1605 til 1626, da han dør. Etterfølgeren heter ''Ole (Oluf)'', som døde 1638; fikk 4 barn i tiden 1625—32. En av sønnene het Even, og Ole er derfor sikkert sønn eller svigersønn av gamle Even. ''Gulbrand'' bor her etter Ole; han døde 1646. En ny ''Ole'' står så som oppsitter til ut i 50-åra. Samtidig med ham bodde her en ''Kristoffer'', som døde 1658; han hadde mange barn, hvorav 3 døde små. Ca. 1660 blir gården delt i to bruk; se videre Bruk 1 og Bruk 2.
 
 
 
 
 
 
 
  
 
===Bruk 1===
 
===Bruk 1===
  
Gulbrand Trondssøn var leilending ca 1657—67, da han døde. Etter ham sønnen Jens, 1667, ca 85. Fikk 7 barn, hvorav 3 døde små. Som ovenfor nevnt, kjøpte Hans Gran i 1684 hele Aulesjord. Og nå lar han sine to svigersønner, Ole og Sebjørn, to brødre fra Lerskall i Andebu, bli oppsittere på de to Aulesjord-brukene, Ole på heromhandlede bruk og Sebjørn på Bruk 2 (s.d.).
+
''Gulbrand Trondssøn'' var leilending ca. 1657—67, da han døde. Etter ham sønnen ''Jens'', 1667-ca. 85. Fikk 7 barn, hvorav 3 døde små. Som ovenfor nevnt, kjøpte Hans Gran i 1684 hele Aulesjord. Og nå lar han sine to svigersønner, Ole og Sebjørn, to brødre fra Lerskall i Andebu, bli oppsittere på de to Aulesjord-brukene, Ole på heromhandlede bruk og Sebjørn på Bruk 2 (s.d.).
  
''Ole Syvertssøn ca 1685—1724''. F. på Lerskall ca 1655, d. på Aulesjord 1724. G.m. Kari Hansdatter Gran, f. 1661. 10 barn, hvorav flere døde små. Ole var lagrettemann i 1690-åra. Da Hans Grans hustru døde i 1693, skiftet han med sine barn, og også svigersønnene fikk da mindre lodder i Aulesjord, men fortsatt eier han halve Aulesjord. Da han tydeligvis trengte penger, oppbød han flere ganger på tinge sin halvpart av Aulesjord til salgs, i håp om at oppsitterne eller sønnene ville kjøpe, men uten resultat. Ole Syvertssøn lånte etter hvert sin trengende svigerfar 150 rdl. For dette pantsatte denne 1713 sin Aulesjord-del til Ole. Dette var Hans' sønner meget misfornøyd med og ønsket skogen fredlyst, slik at ikke panthaveren skulle få hugge ubegrenset. Hvis pantet ikke ble innløst etter 9 år (dvs. før 1722), skulle det tilfalle bygselmannen Ole Syvertssøn. Hans Gran døde 1718 og Ole 1724. Pantet var ikke blitt innløst. I åra 1725-26 var det rettssak om dette. Hans Grans yngste sønn, Anders Hansen d.y., ønsket å innløse pantet og overta halve Aulesjord. Retten ga ham medhold, dog skulle Ole Syvertssøns enke ha rett til å bo der i sin levetid. Anders lånte så de 150 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata og overtok bruket.
+
''Ole Syvertssøn'' ca. 1685—1724. F. på Lerskall ca. 1655, d. på Aulesjord 1724. G.m. Kari Hansdatter Gran, f. 1661. 10 barn, hvorav flere døde små. Ole var lagrettemann i 1690-åra. Da Hans Grans hustru døde i 1693, skiftet han med sine barn, og også svigersønnene fikk da mindre lodder i Aulesjord, men fortsatt eier han halve Aulesjord. Da han tydeligvis trengte penger, oppbød han flere ganger på tinge sin halvpart av Aulesjord til salgs, i håp om at oppsitterne eller sønnene ville kjøpe, men uten resultat. Ole Syvertssøn lånte etter hvert sin trengende svigerfar 150 rdl. For dette pantsatte denne 1713 sin Aulesjord-del til Ole. Dette var Hans' sønner meget misfornøyd med og ønsket skogen fredlyst, slik at ikke panthaveren skulle få hugge ubegrenset. Hvis pantet ikke ble innløst etter 9 år (dvs. før 1722), skulle det tilfalle bygselmannen Ole Syvertssøn. Hans Gran døde 1718 og Ole 1724. Pantet var ikke blitt innløst. I åra 1725-26 var det rettssak om dette. Hans Grans yngste sønn, Anders Hansen d.y., ønsket å innløse pantet og overta halve Aulesjord. Retten ga ham medhold, dog skulle Ole Syvertssøns enke ha rett til å bo der i sin levetid. Anders lånte så de 150 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata og overtok bruket.
  
''Anders Hansen d.y. 1726-39.'' F. 1668 på Gran; hadde tidligere vært på Øvre Vivestad og på Søndre Sønset (personalia, se under d.g.). I åra 1734—36 kom det til ny rettssak ang. eierretten til dette Aulesjord-bruket. Anders' bror, Anders Hansen Gran d.e., mente nemlig at han som eldste sønn var bedre åsetesberettiget enn broren. Underretten ga Anders Hansen d.e. medhold. Broren appellerte imidlertid til overbirkeretten; her vant Anders Hansen d.y. i 1736 saken og beholdt gården. I 1739 solgte han den for 200 rdl. til sønnen
+
''Anders Hansen d.y.'' 1726-39. F. 1668 på Gran; hadde tidligere vært på Øvre Vivestad og på [[Søndre Sønset]] (personalia, se under d.g.). I åra 1734—36 kom det til ny rettssak ang. eierretten til dette Aulesjord-bruket. Anders' bror, Anders Hansen Gran d.e., mente nemlig at han som eldste sønn var bedre åsetesberettiget enn broren. Underretten ga Anders Hansen d.e. medhold. Broren appellerte imidlertid til overbirkeretten; her vant Anders Hansen d.y. i 1736 saken og beholdt gården. I 1739 solgte han den for 200 rdl. til sønnen
  
''Anders Andersen 1739—56''. D. 1761, 62 år gl., g.m. Anne Katrine Villumsdatter, d. 1771, 80 år gl. Barn: 1. Ingeborg, f. 1727, g. 1752 m. Rasmus Gulbrandsen Honerød. 2. Villum, f. 1732, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. 1735, overtok senere halve gården, se ndfr. Anders lånte 1739 200 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata. I 1756 solgte han gården for 220 rdl. til sønnen
+
''Anders Andersen'' 1739—56. D. 1761, 62 år gl., g.m. Anne Katrine Villumsdatter, d. 1771, 80 år gl. Barn: 1. Ingeborg, f. 1727, g. 1752 m. Rasmus Gulbrandsen Honerød. 2. Villum, f. 1732, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. 1735, overtok senere halve gården, se ndfr. Anders lånte 1739 200 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata. I 1756 solgte han gården for 220 rdl. til sønnen
  
''Villum Andersen 1756-64.'' F. 1732, d. 1779. G. 1) m. Jøran Gjermundsdatter, f. 1729 på Brekke i Sem, d. 1773. Barn (1 døde som liten): 1. Jørgen, f. 1757, d. 1779. 2. Villum, f. 1760, bodde på Aulesjord (se Bruk 2 b.a). 3. Anders, f. 1766, kom til Vestre Høyjord, så til Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes) og deretter til Vestre Sulutvedt i Fon; d. 1831 på Orrevål. 4. Mattis, f. 1769. G. 2) 1774 m. Anne Ellefsdatter Bøen, f. 1743, d. 1811. 2 barn sammen: 5. Johan, f. 1775. 6. Ellef, f. 1778. I 1764 delte Villum gården, idet han solgte halvparten ( ¼ av Aulesjord) for 160 rdl. til broren Anders (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv (se Bruk 1 b).
+
''Villum Andersen'' 1756-64. F. 1732, d. 1779. G. 1) m. Jøran Gjermundsdatter, f. 1729 på Brekke i Sem, d. 1773. Barn (1 døde som liten): 1. Jørgen, f. 1757, d. 1779. 2. Villum, f. 1760, bodde på Aulesjord (se Bruk 2 b.a). 3. Anders, f. 1766, kom til Vestre Høyjord, så til [[Mellom Sønset]] (s.d., hvor personalia finnes) og deretter til Vestre Sulutvedt i Fon; d. 1831 på Orrevål. 4. Mattis, f. 1769. G. 2) 1774 m. Anne Ellefsdatter Bøen, f. 1743, d. 1811. 2 barn sammen: 5. Johan, f. 1775. 6. Ellef, f. 1778. I 1764 delte Villum gården, idet han solgte halvparten ( ¼ av Aulesjord) for 160 rdl. til broren Anders (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv (se Bruk 1 b).
 
 
 
  
 
====BRUK 1 a====
 
====BRUK 1 a====
''Anders Andersen 1754-96.'' F. 1735, d. 1796, g. 1765 m. Anne Tollefsdatter. Barn : 1. Anders, f. 1769, se ndfr. 2. Tollef (Tolli), f. 1773, se ndfr. 3. Villum, f. 1776, g. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f, 1786; de bodde først på Herre-Skjelbred (se gnr. 78, bnr. 19, hvor personalia finnes), kom så til Aulesjord (bnr. 4, s.d.), deretter til Nordre Holtung og til sist til Vestre Skotvedt i Fon. 4. Anne Katrine, f. 1779, g. 1806 m. Johannes Ingebretsen Sjue (se d.g., hvor personalia finnes). Anders lånte i 1764 160 rdl. av Jochum Paulsen og betalte tilbake i 1781. Han og broren skilte i 1767 ut «Rønningen» («Vrangedal») og solgte det til Kristoffer Olsen; om denne part se nærmere ndfr. i særskilt avsnitt. Mere om Anders Andersen, se ndfr.
+
''Anders Andersen'' 1754-96. F. 1735, d. 1796, g. 1765 m. Anne Tollefsdatter. Barn : 1. Anders, f. 1769, se ndfr. 2. Tollef (Tolli), f. 1773, se ndfr. 3. Villum, f. 1776, g. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786; de bodde først på [[Herre-Skjelbred]] (se gnr. 78, bnr. 19, hvor personalia finnes), kom så til Aulesjord (bnr. 4, s.d.), deretter til Nordre Holtung og til sist til Vestre Skotvedt i Fon. 4. Anne Katrine, f. 1779, g. 1806 m. Johannes Ingebretsen [[Sjue]] (se d.g., hvor personalia finnes). Anders lånte i 1764 160 rdl. av Jochum Paulsen og betalte tilbake i 1781. Han og broren skilte i 1767 ut «Rønningen» («Vrangedal») og solgte det til Kristoffer Olsen; om denne part se nærmere ndfr. i særskilt avsnitt. Mere om Anders Andersen, se ndfr.
 
 
 
  
 
====BRUK 1 b====
 
====BRUK 1 b====
Villum Andersen, fortsatte på denne sin halvpart til sin død 1779. Da boet etter ham ble oppgjort, viste det en underbalanse på 79 rdl.; Rasmus Alsing i Holmestrand hadde en betydelig panterettighet i gården. Den ble i 1780 ved auksjon solgt til Villums svoger Anders Ellejsen Bøen og bror Anders Andersen Aulesjord; de tilsa s.å. enken Anne Ellefsdatter opphold. Bruket gikk så noen år i handelen; Peder Olsen Sjue (senere Vestre Høyjord) solgte det i 1794 for 498 rdl. til eieren av Bruk 1 a, Anders Andersen.
+
Villum Andersen, fortsatte på denne sin halvpart til sin død 1779. Da boet etter ham ble oppgjort, viste det en underbalanse på 79 rdl.; Rasmus Alsing i Holmestrand hadde en betydelig panterettighet i gården. Den ble i 1780 ved auksjon solgt til Villums svoger ''Anders Ellefsen Bøen'' og bror ''Anders Andersen Aulesjord''; de tilsa s.å. enken Anne Ellefsdatter opphold. Bruket gikk så noen år i handelen; ''Peder Olsen Sjue'' (senere Vestre Høyjord) solgte det i 1794 for 498 rdl. til eieren av Bruk 1 a, ''Anders Andersen''.
  
 
Dermed var de to halvdeler av Bruk 1 igjen sammenføyd til en enhet (halve Aulesjord), som Anders Andersen så eide til sin død i 1796. Ved bo-oppgjøret ble gården taksert til 800 rdl. Den ene halvdel ble s.å. for 370 rdl. solgt til nesteldste sønn
 
Dermed var de to halvdeler av Bruk 1 igjen sammenføyd til en enhet (halve Aulesjord), som Anders Andersen så eide til sin død i 1796. Ved bo-oppgjøret ble gården taksert til 800 rdl. Den ene halvdel ble s.å. for 370 rdl. solgt til nesteldste sønn
  
''Tollef (Tolli) Andersen 1796-1826.'' F. 1773, d. 1843 på Skjeau, g. 1797 m. Olea Ambrosiusdatter Høyjord, f. 1778 på Søndre Teigen i Vivestad. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Dorthea, f. 1798, g. 1819 m. Jakob Andersen Skjeau. 2. Anders, f. 1800. Tollef hadde i 1795 også fått kjøpt Bruk 2 a.a (s.d.) av Ole Andersen. I 1797 lånte han 450 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg. Tollef, som var eier av ? av Aulesjord, solgte i 1826 den ene halvdel av sin eiendom til Hans Olsen (se videre bnr. 3), og den annen til sin bror Villum (se videre bnr. 4). Tollef kjøpte i 1826 en part av Skjeau (s.d.) og flyttet dit.
+
''Tollef (Tolli) Andersen'' 1796-1826. F. 1773, d. 1843 på Skjeau, g. 1797 m. Olea Ambrosiusdatter Høyjord, f. 1778 på Søndre Teigen i Vivestad. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Dorthea, f. 1798, g. 1819 m. Jakob Andersen Skjeau. 2. Anders, f. 1800. Tollef hadde i 1795 også fått kjøpt Bruk 2 a.a (s.d.) av Ole Andersen. I 1797 lånte han 450 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg. Tollef, som var eier av 3/8 av Aulesjord, solgte i 1826 den ene halvdel av sin eiendom til Hans Olsen (se videre bnr. 3), og den annen til sin bror Villum (se videre bnr. 4). Tollef kjøpte i 1826 en part av [[Skjeau]] (s.d.) og flyttet dit.
  
 
Tollefs eldre bror, Anders Andersen, fikk i 1801 av sin mor kjøpt den annen halvdel av farens tidligere eiendom; se bnr. 1.
 
Tollefs eldre bror, Anders Andersen, fikk i 1801 av sin mor kjøpt den annen halvdel av farens tidligere eiendom; se bnr. 1.
Linje 101: Linje 192:
 
===Bruk 2===
 
===Bruk 2===
  
Kristoffers enke Mari overtok ved delingen ca 1660 den annen halvdel. Hun levde helt til 1696, men hadde nok ca 1675 overdratt bruket til sønnen Hans Kristofferssøn, f. 1640. Deretter kommer så Hans Grans annen svigersønn,
+
Kristoffers enke ''Mari'' overtok ved delingen ca. 1660 den annen halvdel. Hun levde helt til 1696, men hadde nok ca. 1675 overdratt bruket til sønnen ''Hans Kristofferssøn'', f. 1640. Deretter kommer så Hans Grans annen svigersønn,
  
''Sebjørn Syvertssøn ca 1690-ca 1715.'' Han var bror til Ole Syvertssøn på Bruk 1 (s.d.) og f. 1659 på Lerskall i Andebu, d. ca 1715. G.m. Anne Hansdatter Gran, f. 1658. 2 barn: 1. Marta, f. 1691. 2. Birgitte, f. 1693. Etter Sebjørns død brukes gården noen år av enken Anne. Deretter følger som leilending
+
''Sebjørn Syvertssøn'' ca. 1690-ca. 1715. Han var bror til Ole Syvertssøn på Bruk 1 (s.d.) og f. 1659 på Lerskall i Andebu, d. ca. 1715. G.m. Anne Hansdatter Gran, f. 1658. 2 barn: 1. Marta, f. 1691. 2. Birgitte, f. 1693. Etter Sebjørns død brukes gården noen år av enken ''Anne''. Deretter følger som leilending
  
''Anders Andersen 1720-35.'' F. 1688 på Gran (sønn av Anders Hansen d.e.), d. 1756. Fikk 1720 bygselseddel på halve Aulesjord av sin far. G.m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699. Barn: 1. Sibille, f. 1722, g. 1755 m. korporal Erik Madsen Huflåtten, Arnadal. 2. Kristen, f. 1724, g. 1756 m. Live Kristoffersdatter Høyjord. 3. Kari, f. 1727. 4. Guttorm, f. 1732. Anders kjøpte i 1735 halve Gran av faren og flyttet dit. Aulesjord-bruket solgte faren s.å. for 166 rdl. til yngste sønn
+
''Anders Andersen'' 1720-35. F. 1688 på Gran (sønn av Anders Hansen d.e.), d. 1756. Fikk 1720 bygselseddel på halve Aulesjord av sin far. G.m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699. Barn: 1. Sibille, f. 1722, g. 1755 m. korporal Erik Madsen Huflåtten, Arnadal. 2. Kristen, f. 1724, g. 1756 m. Live Kristoffersdatter Høyjord. 3. Kari, f. 1727. 4. Guttorm, f. 1732. Anders kjøpte i 1735 halve Gran av faren og flyttet dit. Aulesjord-bruket solgte faren s.å. for 166 rdl. til yngste sønn
  
''Nils Andersen Bals-Borge 1735—43''. Nils, som fortsatt bodde i Skjee, lånte 100 rdl. av Sti Wulf på Tufte i Stokke. Han synes å ha bygslet bort gården til en viss Ole, antagelig svoger og g.m. Nils' søster Jøran, f. 1702. 2 barn f. på Aulesjord: 1. Kristen, f. 1737. 2. Abraham, f. 1739. Nils solgte gården igjen 1743 for 240 rdl. til
+
''Nils Andersen Bals-Borge'' 1735—43. Nils, som fortsatt bodde i Skjee, lånte 100 rdl. av Sti Wulf på Tufte i Stokke. Han synes å ha bygslet bort gården til en viss Ole, antagelig svoger og g.m. Nils' søster Jøran, f. 1702. 2 barn f. på Aulesjord: 1. Kristen, f. 1737. 2. Abraham, f. 1739. Nils solgte gården igjen 1743 for 240 rdl. til
  
''Anders Jakobsen 1743-52.'' Visstnok sønnesønn av Ole Syvertssøn (se Bruk 1) og isåfall f. 1716. G.m. Kari Jonsdatter. Barn f. på Aulesjord: 1. Else, f. 1742. 2. Kari, f. 1744. 3. Jakob, f. 1746. 4. Jon, f. 1747. 5. Ole, f. 1749. Anders lånte 1744 120 rdl. av Anders Pettersen i Holmestrand. I 1747 løste han inn en arvepart på 6 mk. smør fra Mari Sebjørnsdatter, g.m. Kristoffer Kristensen Hallenstvedt. Anders flyttet i 1752 til Ødegården og solgte Aulesjord-bruket for 290 rdl. til
+
''Anders Jakobsen'' 1743-52. Visstnok sønnesønn av Ole Syvertssøn (se Bruk 1) og i så fall f. 1716. G.m. Kari Jonsdatter. Barn f. på Aulesjord: 1. Else, f. 1742. 2. Kari, f. 1744. 3. Jakob, f. 1746. 4. Jon, f. 1747. 5. Ole, f. 1749. Anders lånte 1744 120 rdl. av Anders Pettersen i Holmestrand. I 1747 løste han inn en arvepart på 6 mk. smør fra Mari Sebjørnsdatter, g.m. Kristoffer Kristensen Hallenstvedt. Anders flyttet i 1752 til Ødegården og solgte Aulesjord-bruket for 290 rdl. til
  
''Anders Hansen 1752-64.'' Var fra Ødegården i Andebu. D. 1764, 67 år gl. G. 1) m. Berte, f. 1704, d. 1758, datter av Anders Andersen Gran d.e. De hadde sønnen Abraham, se ndfr. Berte døde 1758; ved skiftet etter henne sto boet i netto 76 rdl. Anders giftet seg igjen 2) 1760 m. Anne Olsdatter fra Østre Kile i Stokke, enke etter Søren Villumsen fra Vestre Gjennestad. Anders Hansen solgte i 1760 halve bruket til sønnen Abraham Andersen, g. 1759 m. Else Jakobsdatter; de fikk barna Berte, f. 1760, og Anne, f. 1763. I 1764 ble familien rammet av en trist ulykke, idet både Anders og sønnen Abraham omkom ved drukning. Skifte etter begge ble holdt i 1766. Abrahams enke giftet seg igjen 1765 med Nils Iversen, de overtok halve bruket (se Bruk 2 a) og Anders's enke Anne Olsdatter ble sittende med den annen halvdel (se Bruk 2b).
+
''Anders Hansen'' 1752-64. Var fra Ødegården i Andebu. D. 1764, 67 år gl. G. 1) m. Berte, f. 1704, d. 1758, datter av Anders Andersen Gran d.e. De hadde sønnen Abraham, se ndfr. Berte døde 1758; ved skiftet etter henne sto boet i netto 76 rdl. Anders giftet seg igjen 2) 1760 m. Anne Olsdatter fra Østre Kile i Stokke, enke etter Søren Villumsen fra Vestre Gjennestad. Anders Hansen solgte i 1760 halve bruket til sønnen ''Abraham Andersen'', g. 1759 m. Else Jakobsdatter; de fikk barna Berte, f. 1760, og Anne, f. 1763. I 1764 ble familien rammet av en trist ulykke, idet både Anders og sønnen Abraham omkom ved drukning. Skifte etter begge ble holdt i 1766. Abrahams enke giftet seg igjen 1765 med Nils Iversen, de overtok halve bruket (se Bruk 2 a) og Anders's enke Anne Olsdatter ble sittende med den annen halvdel (se Bruk 2b).
 
 
 
  
 
====BRUK 2 a====
 
====BRUK 2 a====
Nils Iversen 1766—74. Han var fra Vassås i Hof. G.m. enken Else Jakobsdatter. 6 barn på Aulesjord, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1766. 2. Iver, f. 1777. 3. Sibille, f. 1781. I 1774 solgte Nils halve jordveien (? av Aulesjord) for 200 rdl. til Even Jakobsen (se Bruk 2 a.a) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a.b).
+
''Nils Iversen'' 1766—74. Han var fra Vassås i Hof. G.m. enken Else Jakobsdatter. 6 barn på Aulesjord, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1766. 2. Iver, f. 1777. 3. Sibille, f. 1781. I 1774 solgte Nils halve jordveien (1/8 av Aulesjord) for 200 rdl. til Even Jakobsen (se Bruk 2 a.a) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a.b).
 
 
 
  
 
=====BRUK 2 a.a=====
 
=====BRUK 2 a.a=====
''Even Jakobsen 1774-83.'' F. 1743 på Mellom Horntvedt i Skjee, d. 1798. G. 1771 m. Antonette Tollefsdatter, d. 1794, 45 år gl. Barn: 1. Tollef, f. ca 1772 på Horntvedt. 2. Sibille, f. 1775. 3. Idde, f. 1778. 4. Anne Helvig, f. 1781. 5. Ingeborg, f. 1785, d. 1809, g.m. skoleholder Abraham Jørgensen, f. 1780. 6. Petronelle, f. 1790. Even solgte i 1779 bruket til Anders Mortensen Valmestadrød, men både denne og hans hustru døde s.å., og ved auksjon året etter kjøpte Even eiendommen tilbake. Ved auksjonsskjøte av 1783 (tgl. 1793) ble den solgt til Nils Hansen Sønset, som i 1793 solgte videre til Ole Andersen, som så i 1795 avhendet bruket for 260 rdl. til Tollef Andersen, eieren av Bruk 1 (s.d.).
+
''Even Jakobsen'' 1774-83. F. 1743 på Mellom Horntvedt i Skjee, d. 1798. G. 1771 m. Antonette Tollefsdatter, d. 1794, 45 år gl. Barn: 1. Tollef, f. ca. 1772 på Horntvedt. 2. Sibille, f. 1775. 3. Idde, f. 1778. 4. Anne Helvig, f. 1781. 5. Ingeborg, f. 1785, d. 1809, g.m. skoleholder Abraham Jørgensen, f. 1780. 6. Petronelle, f. 1790. Even solgte i 1779 bruket til Anders Mortensen Valmestadrød, men både denne og hans hustru døde s.å., og ved auksjon året etter kjøpte Even eiendommen tilbake. Ved auksjonsskjøte av 1783 (tgl. 1793) ble den solgt til ''Nils Hansen Sønset'', som i 1793 solgte videre til ''Ole Andersen'', som så i 1795 avhendet bruket for 260 rdl. til ''Tollef Andersen'', eieren av Bruk 1 (s.d.).
 
 
 
  
 
=====BRUK 2 a.b=====
 
=====BRUK 2 a.b=====
''Nils Iversen'' fortsatte noen år som eier av dette bruk; overdro det så til
+
Nils Iversen fortsatte noen år som eier av dette bruk; overdro det så til
  
''Jørgen Rasmussen ca 1779—87''. F. 1753 på Myre, d. 1828. G. 1779 m. Berte, f. 1760, d. 1837, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 9 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1780, skoleholder, d. 1822 på Sønset, g. 1) m. Ingeborg Evensdatter Aulesjord, f. 1785, d. 1809; 2) 1810 m. enken Kristine Kristensdatter Sønset. 2. Rasmus, f. 1782, d. ugift 1837 på Aulesjord. 3. Anders, f. 1784, d. ugift 1811. 4. Jakob, f. ca 1787, skoleholder, g. 1820 m. Grete Kirstine Andersdatter Myre, f. 1795; de hadde et bruk på Myre (s.d., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 5. Hans, f. 1789. 6. Nils, f. ca 1794, bruker på Aulesjord, se ndfr. 7. Johannes, f. 1797, bruker på Aulesjord, se ndfr. Jørgen solgte bruket i 1787 til Elling Knutsen; i 1792 kjøpte han isteden Bruk 2 b.b (s.d.).
+
''Jørgen Rasmussen'' ca. 1779—87. F. 1753 på Myre, d. 1828. G. 1779 m. Berte, f. 1760, d. 1837, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 9 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1780, skoleholder, d. 1822 på Sønset, g. 1) m. Ingeborg Evensdatter Aulesjord, f. 1785, d. 1809; 2) 1810 m. enken Kristine Kristensdatter Sønset. 2. Rasmus, f. 1782, d. ugift 1837 på Aulesjord. 3. Anders, f. 1784, d. ugift 1811. 4. Jakob, f. ca. 1787, skoleholder, g. 1820 m. Grete Kirstine Andersdatter Myre, f. 1795; de hadde et bruk på [[Myre]] (s.d., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 5. Hans, f. 1789. 6. Nils, f. ca. 1794, bruker på Aulesjord, se ndfr. 7. Johannes, f. 1797, bruker på Aulesjord, se ndfr. Jørgen solgte bruket i 1787 til Elling Knutsen; i 1792 kjøpte han isteden Bruk 2 b.b (s.d.).
  
''Elling Knutsen 1787-1824''. Sønn av Knut Andersen Sjue (se d.g.); broren Anders bodde i Mørken i Ramnes og broren Nils på Skaug i Høyjord. F. ca 1756, g. 1) m. Anne, f. 1763, d. 1826, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 3 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kari, f. 1788, d. 1806. 2. Anne, f. 1792, d. 1808. G. 2) m. Anne Olsdatter; med henne datteren Anne Marie, f. 1828. Elling solgte i 1824 parten for 400 spd. + opphold for seg og sin hustru (anslått til 40 spd. årlig) til
+
''Elling Knutsen'' 1787-1824. Sønn av Knut Andersen [[Sjue]] (se d.g.); broren Anders bodde i Mørken i Ramnes og broren Nils på Skaug i Høyjord. F. ca. 1756, g. 1) m. Anne, f. 1763, d. 1826, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 3 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kari, f. 1788, d. 1806. 2. Anne, f. 1792, d. 1808. G. 2) m. Anne Olsdatter; med henne datteren Anne Marie, f. 1828. Elling solgte i 1824 parten for 400 spd. + opphold for seg og sin hustru (anslått til 40 spd. årlig) til
  
''Ole Olsen 1824-79.'' F. 1792 på Gran, d. 1879. G. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt, f. 1793, d. 1850. 3 barn, hvorav 2 døde små; eneste overlevende var sønnen Hans, f. 1835, bruker på Aulesjord, se bnr. 2. Ole Olsen hadde tidligere hatt Bruk 2 b.a (s.d.) og kjøpte det igjen i 1867. Både heromhandlede bruk og Bruk 2 b.a inngikk etter Oles død i bnr. 2 (s.d.).
+
''Ole Olsen'' 1824-79. F. 1792 på Gran, d. 1879. G. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt, f. 1793, d. 1850. 3 barn, hvorav 2 døde små; eneste overlevende var sønnen Hans, f. 1835, bruker på Aulesjord, se bnr. 2. Ole Olsen hadde tidligere hatt Bruk 2 b.a (s.d.) og kjøpte det igjen i 1867. Både heromhandlede bruk og Bruk 2 b.a inngikk etter Oles død i bnr. 2 (s.d.).
  
 +
=====BRUK 2 b.a=====
 +
Denne halvdel av enken Anne Olsdatters part kom til å gå i handelen og ble ca. 1790 kjøpt av ''Rasmus Enersen'', som solgte igjen 1797 for 370 rdl. til
  
 +
''Kristoffer Rasmussen'' 1797-1803. G.m. Anne Nilsdatter, visst f. 1759 på Sjue. Barn: 1. Søren, f. ca. 1788. 2. Inger Marie, f. ca. 1791. 3. Rasmus, f. ca. 1793. 4. Anne Karine, f. 1797. 5. Karen Olea, f. 1801. Kristoffer flyttet 1802 til Jonstang i Ramnes derfra til Nesengen i Andebu og solgte Aulesjord-bruket s.å. til
  
+
''Villum Villumsen'' 1802—22. F. 1760, sønn av ovennevnte Villum Andersen. Villum flyttet 1822 til Heierstad i Fon og solgte s.å. bruket på Aulesjord til ovennevnte ''Ole Olsen'', som alt året etter lot parten gå videre til
  
=====BRUK 2 b.a=====
+
''Kristoffer Abrahamsen'' 1823—65. F. 1798 på Skorge i Kodal, d. 1865. G. 1823 m. Else Kristensdatter, f. 1789 på Berg i Høyjord. 4 barn: 1. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Tale Kristine Klausdatter Vestre Høyjord, f. 1822, de kom til [[Honerød]] (s.d.). 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1850 m. Hans Hansen Trolldalen, f. 1832. 3. Kristen, f. 1829, d. 1841. 4. Karen Andrea, f. 1835, g. 1856 m. Ole Jakobsen Stein i Andebu, f. 1825. Ved auksjonsskjøte av 1867 ble bruket solgt til ovennevnte ''Ole Olsen'' og inngikk etter hans død i bnr. 2 (s.d.).
Denne halvdel av enken Anne Olsdatters part kom til å gå i handelen og ble ca 1790 kjøpt av ''Rasmus Enersen'', som solgte igjen 1797 for 370 rdl. til
 
  
''Kristoffer Rasmussen 1797-1803''. G.m. Anne Nilsdatter, visst f. 1759 på Sjue. Barn: 1. Søren, f. ca 1788. 2. Inger Marie, f. ca 1791. 3. Rasmus, f. ca 1793. 4. Anne Karine, f. 1797. 5. Karen Olea, f. 1801. Kristoffer flyttet 1802 til Jonstang i Ramnes derfra til Nesengen i Andebu og solgte Aulesjord-bruket s.å. til
+
=====BRUK 2 b.b=====
 +
Også denne annen halvdel av enken Anne Olsdatters part gikk en tid i handelen og ble ca. 1790 ervervet av ''Torkild Halvorsen'', som i 1792 solgte bruket for 180 rdl. til ovennevnte
  
''Villum Villumsen 1802—22.'' F. 1760, sønn av ovennevnte Villum Andersen. Villum flyttet 1822 til Heierstad i Fon og solgte s.å. bruket Aulesjord til ovennevnte Ole Olsen, som alt året etter lot parten videre til
+
''Jørgen Rasmussen'' 1792—1828. Han hadde tidligere hatt Bruk 2 a.b (s.d., hvor personalia er inntatt). Jørgen solgte i 1824 halve bruket (= 1/16 av Aulesjord ) for 180 spd. til nest yngste sønn Nils Jørgensen. Ved skiftet etter Jørgen i 1828 gikk den annen halvpart til enken Berte Abrahamsdatter, som året etter solgte parten for 150 spd. og opphold til yngste sønn ''Johannes Jørgensen'', g.m. Ingeborg Isaksdatter; de fikk 1829 på Aulesjord datteren Berte Marie, d. i Tønsberg 1897. Johannes solgte 1831 sin part videre til broren
  
''Kristoffer Abrahamsen 1823—65.'' F. 1798 på Skorge i Kodal, d. 1865. G. 1823 m. Else Kristensdatter, f. 1789 på Berg i Høyjord. 4 barn: 1. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Tale Kristine Klausdatter Vestre Høyjord, f. 1822, de kom til Honerød (s.d.). 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1850 m. Hans Hansen Trolldalen, f. 1832. 3. Kristen, f. 1829, d. 1841. 4. Karen Andrea, f. 1835, g. 1856 m. Ole Jakobsen Stein i Andebu, f. 1825. Ved auksjonsskjøte av 1867 ble bruket solgt til ovennevnte Ole Olsen og inngikk etter hans død i bnr. 2 (s.d.).
+
''Nils Jørgensen'' 1831—55, som dermed var blitt eier av hele farens tidligere bruk. F. 1794, d. 1875, g. 1821 m. Anne Marie Sørensdatter, d. 1866, 72 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Berte Sofie, f. 1821, g. 1848 m. Hans Kristoffersen fra Gjennestad i Skjee. 2. Ingeborg Marie, f. 1823, g. 1850 m. Abraham Isaksen, f. 1820 på Bakke i Andebu. 3. Elen Andrea, f. 1825, g. 1845 m. Johan Ingebretsen Skjeau, f. 1822 på Hundsrød. 4. Jørgen, f. 1828, overtok gården, se ndfr. 5. Abraham, f. 1834, g. 1860 m. Berte Sofie Gundersdatter Kleppan, f. 1838; Abraham ble vognmann i Tønsberg, hvor han døde 1919. I 1855 tok Nils opphold og solgte gården til eldste sønn
  
+
''Jørgen Nilsen'' 1855-66. F. 1828, d. 1868, g. 1858 m. Maren Elisabet Sørensdatter Ødegården, f. 1828. Barn: 1. Nils, f. 1859. 2. Andreas, f. 1860. 3. Samuel, f. 1862. 4. Inger Martine, f. 1864. I 1862 ble utskilt en part og solgt til Jakob Pedersen; parten ble overført til [[Skaug]] (se gnr. 87, bnr. 7). I 1866 solgte Jørgen bruket til følgende eier og forbeholdt seg retten til to jorder, husvære, hjemskogen med havnegang samt gjenkjøpsrett i tilfelle tvangssalg. Gården ble nå kjøpt av ''Anders Andersen'', eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Anders døde allerede 1869; hustruen Maren Andrea Mathiasdatter satt så i uskiftet bo. Ved auksjonsskjøte av 1874 ble heromhandlede bruk solgt til Hans Olsen og inngikk i bnr. 2 (s.d.).
  
=====BRUK 2 b.b=====
+
==Bruksnumre==
Også denne annen halvdel av enken Anne Olsdatters part gikk en tid i handelen og ble ca 1790 ervervet av ''Torkild Halvorsen'', som i 1792 solgte bruket for 180 rdl. til ovennevnte
 
''
 
Jørgen Rasmussen 1792—1828.'' Han hadde tidligere hatt Bruk 2 a.b (s.d., hvor personalia er inntatt). Jørgen solgte i 1824 halve bruket ( = 1/16 av Aulesjord ) for 180 spd. til nestyngste sønn Nils Jørgensen. Ved skiftet etter Jørgen i 1828 gikk den annen halvpart til enken Berte Abrahamsdatter, som året etter solgte parten for 150 spd. og opphold til yngste sønn Johannes Jørgensen, g.m. Ingeborg Isaksdatter; de fikk 1829 på Aulesjord datteren Berte Marie, d. i Tønsberg 1897. Johannes solgte 1831 sin part videre til broren
 
  
''Nils Jørgensen 1831—55,'' som dermed var blitt eier av hele farens tidligere bruk. F. 1794, d. 1875, g. 1821 m. Anne Marie Sørensdatter, d. 1866, 72 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Berte Sofie, f. 1821, g. 1848 m. Hans Kristoffersen fra Gjennestad i Skjee. 2. Ingeborg Marie, f. 1823, g. 1850 m. Abraham Isaksen, f. 1820 på Bakke i Andebu. 3. Elen Andrea, f. 1825, g. 1845 m. Johan Ingebretsen Skjeau, f. 1822 på Hundsrød. 4. Jørgen, f. 1828, overtok gården, se ndfr. 5. Abraham, f. 1834, g. 1860 m. Berte Sofie Gundersdatter Kleppan, f. 1838; Abraham ble vognmann i Tønsberg, hvor han døde 1919. I 1855 tok Nils opphold og solgte gården til eldste sønn
+
==='''Bruksnr. 1''', «Søistua» (skyld mark 4,83)===
  
''Jørgen Nilsen 1855-66.'' F. 1828, d. 1868, g. 1858 m. Maren Elisabet Sørensdatter Ødegården, f. 1828. Barn: 1. Nils, f. 1859. 2. Andreas, f. 1860. 3. Samuel, f. 1862. 4. Inger Martine, f. 1864. I 1862 ble utskilt en part og solgt til Jakob Pedersen; parten ble overført til Skaug (se gnr. 87, bnr. 7). I 1866 solgte Jørgen bruket til følgende eier og forbeholdt seg retten til to jorder, husvære, hjemskogen med havnegang samt gjenkjøpsrett i tilfelle tvangssalg. Gården ble nå kjøpt av Anders Andersen, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Anders døde allerede 1869; hustruen Maren Andrea Mathiasdatter satt så i uskiftet bo. Ved auksjonsskjøte av 1874 ble heromhandlede bruk solgt til Hans Olsen og inngikk i bnr. 2 (s.d.).
+
''Anders Andersen'' 1801-47. Kjøpte denne ¼ av Aulesjord av sin mor for 400 rdl. F. 1769, d. 1850. G. 1809 m. Marte Marie Olsdatter, f. 1788 på Sukke i Fon, d. 1875. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1811, overtok gården, se ndfr. 2. Anne Kristine, f. 1814, g. 1836 m. em. Hans Jakobsen Prestegården, f. 1778. 3. Karen Olea, f. 1817, g. 1841 m. Mikkel Mikkelsen Sjue, f. 1817 på Askjem. 4. Ingeborg Marie, f. 1829, g. 1853 m. Mathias Hansen Vestre Høyjord, f. 1825. Anders stevnet i 1847 Hans Mathiassen Vestre Høyjord for formentlig uberettiget kjøring over Anders' eiendom. Partene ble forlikt. Hans fikk rett til å kjøre over Vrangedalsløkka når det er frosset eller snø, når ikke jorden beskadiges. Samme rett fikk også Andreas Klausen og Hans Klausen, begge Vestre Høyjord, «ligesom de ogsaa tilstedeværende Hans Olsen Ullensjord og Hans Mathiesen Ullensjord forbeholdes den dem efter Contract af ute October 1842 tilkommende Ret til Kjørsel over Vrangedalspladsen». Alle seks skulle delta i veivedlikeholdet på vestsiden av Vrangedalsløkka. Anders solgte i 1847 gården og en anpart i Vrangedal for 1000 spd. + opphold for seg og hustru til sønnen
  
===Bruksnr. 1, «Søistua» (skyld mark 4,83)===
+
''Anders Andersen d.y.'' 1847—69. F. 1811, d. 1868 (druknet i Tveitan-elva). G. 1849 m. Maren Andrea Mathiasdatter, f. 1811 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1877 på Sjue. Barn: Anders, f. 1852, sjømann, g. 1882 m. Bredine Johanne Samuelsdatter, f. 1864 på Store-Dal; de kom til Brekka u. Nedre Gunnerød i Ramnes. Anders kjøpte i 1866 også Bruk 2 b.b (se ovfr.). Utskiftning av fellesskapet mellom denne gård og de øvrige Aulesjord-gårder ble holdt i 1857 og 1864. Etter hans død satt enken en tid i uskiftet bo. Ved oppgjøret i 1869-70 viste boet seg å være fallitt. Ved auksjonsskjøte av 1872 ble bnr. 1 solgt til
  
''Anders Andersen 1801-47.'' Kjøpte denne ¼ av Aulesjord av sin mor for 400 rdl. F. 1769, d. 1850. G. 1809 m. Marte Marie Olsdatter, f. 1788 på Sukke i Fon, d. 1875. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1811, overtok gården, se ndfr. 2. Anne Kristine, f. 1814, g. 1836 m. em. Hans Jakobsen Prestegården, f. 1778. 3. Karen Olea, f. 1817, g. 1841 m. Mikkel Mikkelsen Sjue, f. 1817 Askjem. 4. Ingeborg Marie, f. 1829, g. 1853 m. Mathias Hansen Vestre Høyjord, f. 1825. Anders stevnet i 1847 Hans Mathiassen Vestre Høyjord for formentlig uberettiget kjøring over Anders' eiendom. Partene ble forlikt. Hans fikk rett til å kjøre over Vrangedalsløkka når det er frosset eller snø, når ikke jorden beskadiges. Samme rett fikk også Andreas Klausen og Hans Klausen, begge Vestre Høyjord, «ligesom de ogsaa tilstedeværende Hans Olsen Ullensjord og Hans Mathiesen Ullensjord forbeholdes den dem efter Contract af ute October 1842 tilkommende Ret til Kjørsel over Vrangedalspladsen». Alle seks skulle delta i veivedlikeholdet på vestsiden av Vrangedalsløkka. Anders solgte i 1847 gården og en anpart i Vrangedal for 1000 spd. + opphold for seg og hustru til sønnen
+
''Ole Ellefsen'' 1872-1910. F. 1844 i Einarsrød, d. 1913. G. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen, f. 1843, d. 1923. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Gunhild Sofie, f. 1875, g. 1895 m. Hans Kristian Kristensen Hynne, f. 1857. 3. Ellef, f. 1877 (tvilling), g. 1902 m. Laura Nilsdatter Tuften, f. 1882; bodde noen år på [[Valmestadrød]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes), deretter Byjordet i Arnadal. 4. Hans, f. 1877, g. 1907 m. Mathilde Anette Jakobsdatter, f. 1877; bodde en tid på Valmestadrød. 5. Karen Marie, f. 1882, g. 1903 m. Even Martin Kristiansen, f. 1882 i Lardal; de bodde i ''Lille-Dal'' (s.d., hvor personalia finnes) og på Valmestadrød. 6. Elise Andrine, f. 1885. Ole Ellefsen kjøpte i 1874 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 5, «Seterstykket» (s.d.), ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og bnr. 6, «Bjørdalstykket» (s.d.) fra bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 i 1909. Ole Ellefsen solgte i 1910 bnr. 1 for kr. 9 500 til eldste sønn
 
 
''Anders Andersen d.y.'' 1847—69. F. 1811, d. 1868 (druknet i Tveitan-elva). G. 1849 m. Maren Andrea Mathiasdatter, f. 1811 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1877 på Sjue. Barn: Anders, f. 1852, sjømann, g. 1882 m. Bredine Johanne Samuelsdatter, f. 1864 på Store-Dal; de kom til Brekka u. Nedre Gunnerød i Ramnes. Anders kjøpte i 1866 også Bruk 2 b.b (se ovfr.). Utskiftning av fellesskapet mellom denne gård og de øvrige Aulesjord-gårder ble holdt i 1857 og 1864. Etter hans død satt enken en tid i uskiftet bo. Ved oppgjøret i 1869-70 viste boet seg å være fallitt. Ved auksjonsskjøte av 1872 ble bnr. 1 solgt til
 
  
''Ole Ellefsen 1872-1910''. F. 1844 i Einarsrød, d. 1913. G. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen, f. 1843, d. 1923. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Gunhild Sofie, f. 1875, g. 1895 m. Hans Kristian Kristensen Hynne, f. 1857. 3. Ellef, f. 1877 (tvilling), g. 1902 m. Laura Nilsdatter Tuften, f. 1882; bodde noen år på Valmestadrød (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes), deretter på Byjordet i Arnadal. 4. Hans, f. 1877, g. 1907 m. Mathilde Anette Jakobsdatter, f. 1877; bodde en tid på Valmestadrød. 5. Karen Marie, f. 1882, g. 1903 m. Even Martin Kristiansen, f. 1882 i Lardal; de bodde i Lille-Dal (s.d., hvor personalia finnes) og på Valmestadrød. 6. Elise Andrine, f. 1885. Ole Ellefsen kjøpte i 1874 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 5, «Seterstykket» (s.d.), ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og bnr. 6, «Bjørdalstykket» (s.d.) fra bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 i 1909. Ole Ellefsen solgte i 1910 bnr. 1 for kr. 9500 til eldste sønn
+
''Lars Olsen'' 1910—22. F. 1869, d. 1926. Drev også som slakter med torvhandel i Horten og Tønsberg. G. 1895 m. Anne Sofie Kristensdatter (enke etter Anton Hansen Nordre Haugan), f. på Hynne 1866, d. 1935. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1897, g. 1916 m. Henrik L. Næss, Østre Høyjord, f. 1891. 2. Ole, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 3. Kirsten Andrine, f. 1901, g. 1920 m. snekker Olaf Hansen Skjelbred, f. 1889. 4. Kristen, f. 1905, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903; overtok bnr. 3 og 9, se ndfr. I 1922 ble utskilt bnr. 9, «Østeng» (s.d.). Ved skjøte av 1922 (tgl. 23) solgte Lars Olsen gården for kr. 24 000 til eldste sønn
  
''Lars Olsen 1910—22.'' F. 1869, d. 1926. Drev også som slakter med torvhandel i Horten og Tønsberg. G. 1895 m. Anne Sofie Kristensdatter (enke etter Anton Hansen Nordre Haugan), f. på Hynne 1866, d. 1935. j barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1897, g. 1916 m. Henrik L. Næss, Østre Høyjord, f. 1891. 2. Ole, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 3. Kirsten Andrine, f. 1901, g. 1920 m. snekker Olaf Hansen Skjelbred, f. 1889. 4. Kristen, f. 1905, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903; overtok bnr. 3 og 9, se ndfr. I 1922 ble utskilt bnr. 9, «Østeng» (s.d.). Ved skjøte av 1922 (tgl. 23) solgte Lars Olsen gården for kr. 24000 til eldste sønn
+
''Ole L. Aulesjord'' 1922-61. F. 1899, d. 1963, g. 1924 m. Elida Karense Thorvaldsdatter Skjelbred, f. 1903. Barn: 1. Lars, f. 1925, d. 1941. 2. Anne Sofie, f. 1928, g.m. Harald Randolf Badski, f. 1931 på Granum (Østre Berg) i Ramnes; bopel Nordre Revetal. 3. Else Karine, f. 1933, g.m. lastebilkjører Erling Lunde fra Vivestad, de bor på Barkåker. 4. Thorvald, f. 1935, motormann til sjøs, g.m. Gerd Kjærås fra Døvle i Andebu, f. 1943; de bor på Moa-feltet i Høyjord. 5. Odd Edvin, f. 1937, g.m. Randi Amundsen fra Nordre Ektvedt, f. 1938; bor i Tønsberg. 6. Bjarne, f. 1939, maler, g.m. Anne-Lise Ellefsen fra Lerskall i Andebu. — Ole drev også som slakter i slutten av 20-åra og tok deretter turer på hvalfangst. Han ble rammet av den økonomiske krise, og i 1933 ble gården ved tv.auksj. for kr. 15 000 solgt til Hypotekbanken, men han fikk året etter kjøpt den tilbake for kr. 14 000. Bnr. 1 ble i 1961 kjøpt av
  
''Ole L. Aulesjord 1922-61''. F. 1899, d. 1963, g. 1924 m. Elida Karense Thorvaldsdatter Skjelbred, f. 1903. Barn: 1. Lars, f. 1925, d. 1941. 2. Anne Sofie, f. 1928, g.m. Harald Randolf Badski, f. 1931 på Granum (Østre Berg) i Ramnes; bopel Nordre Revetal. 3. Else Karine, f. 1933, g.m. lastebilkjører Erling Lunde fra Vivestad, de bor på Barkåker. 4. Thorvald, f. 1935, motormann til sjøs, g.m. Gerd Kjærås fra Døvle i Andebu, f. 1943; de bor på Moa-feltet i Høyjord. 5. Odd Edvin, f. 1937, g.m. Randi Amundsen fra Nordre Ektvedt, f. 1938; bor i Tønsberg. 6. Bjarne, f. 1939, maler, g.m. Anne-Lise Ellefsen fra Lerskall i Andebu. — Ole drev også som slakter i slutten av 20-åra og tok deretter turer på hvalfangst. Han ble rammet av den økonomiske krise, og i 1933 ble gården ved tv.auksj. for kr. 15000 solgt til Hypotekbanken, men han fikk året etter kjøpt den tilbake for kr. 14000. Bnr. 1 ble i 1961 kjøpt av
+
''Asbjørn Olav Johannessen'' 1961— . F. 1921 på Nøtterøy, g.m. Solveig Hallenstvedt, f. 1922. I 1964 fikk Johannessen kjøpt innmarken og husene på bnr.3 (s.d.). Sønnen Sigurd tok over gården i 1987.
  
''Asbjørn Olav Johannessen 1961—'' . F. 1921 på Nøtterøy, g.m. Solveig Hallenstvedt, f. 1922. I 1964 fikk Johannessen kjøpt innmarken og husene på bnr.3 (s.d.).
+
Bnr. 1 har 78 mål innmark og 312 mål skog, beliggende vestover fra gården, mest gran og furu, oppdelt i hjemmeskogen og seterskogen. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov. Det var tidligere humlehage med ca. 20 stenger; den var delt på alle fire gårdene, og parsellen lå øst for husene på bnr. 1. Disse stykkene ble etter hvert makebyttet, slik at hele hagen kom til å ligge på bnr. 1.
[[Fil:286.001.001.jpg|mini|Søistua på Aulesjord.]]
 
Bnr. 1 har 78 mål innmark og 312 mål skog, beliggende vestover fra gården, mest gran og furu, oppdelt i hjemmeskogen og seterskogen. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov. Det var tidligere humlehage med ca 20 stenger; den var delt på alle fire gårdene, og parsellen lå øst for husene på bnr. 1. Disse stykkene ble etter hvert makebyttet, slik at hele hagen kom til å ligge på bnr. 1.
 
  
Det gamle våningshuset brant i 1911; mange gamle dokumenter og annet strøk med. Nytt framhus bygd året etter; Anton Jakobsen satte det opp. Ellers har gården bryggerhus og uthus, begge gamle, vognskjul m. vedskjul samt smie. Det er merker etter hustufter der hvor vognskjulet ligger. Eiendommen er meget godt drenert. Kunstgjødsel vært brukt siden først i århundret. Lars O. Aulesjord nydyrket 10—15 mål. Vann ble innlagt i fjøset for lang tid siden, i våningshuset i 1912. Gården hadde tidligere hestevandring. I 1924 ble anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2 og 4 og bnr. 1 på Vestre Høyjord; treskeverk m. halmblåser anskaffet 1946.
+
Det gamle våningshuset brant i 1911; mange gamle dokumenter og annet strøk med. Nytt framhus bygd året etter; Anton Jakobsen satte det opp. Ellers har gården bryggerhus og uthus, begge gamle, vognskjul m. vedskjul samt smie. Det er merker etter hustufter der hvor vognskjulet ligger. Eiendommen er meget godt drenert. Kunstgjødsel vært brukt siden først i århundret.[[Fil:286.001.001.jpg|mini|Søistua på Aulesjord.]] Lars O. Aulesjord nydyrket 10—15 mål. Vann ble innlagt i fjøset for lang tid siden, i våningshuset i 1912. Gården hadde tidligere hestevandring. I 1924 ble anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2 og 4 og bnr. 1 på Vestre Høyjord; treskeverk m. halmblåser anskaffet 1946.  
  
 
Naboene var sammen om veiarbeider og snøbrøyting. Dugnad (dunning) ble brukt når større oppgaver skulle løses. Når linet skulle bearbeides, kom kvinnene sammen fra alle gårdene. Veiroten gikk fra Høyjord kirke om Sukke og Sjue til Kjønnerød-heddet. Ved store snøfall måtte alle mann ut. Ofte måtte det måkes foran plogen, som var forspent med 3 hester. To naboer hadde ofte felles gjerde. Grenden var hjelpsom når noe sto på under sykdom eller ulykker.
 
Naboene var sammen om veiarbeider og snøbrøyting. Dugnad (dunning) ble brukt når større oppgaver skulle løses. Når linet skulle bearbeides, kom kvinnene sammen fra alle gårdene. Veiroten gikk fra Høyjord kirke om Sukke og Sjue til Kjønnerød-heddet. Ved store snøfall måtte alle mann ut. Ofte måtte det måkes foran plogen, som var forspent med 3 hester. To naboer hadde ofte felles gjerde. Grenden var hjelpsom når noe sto på under sykdom eller ulykker.
Linje 184: Linje 265:
 
'''Antikviteter:''' 1 glt. skatoll, skap fra 1700-åra, gl. kiste.
 
'''Antikviteter:''' 1 glt. skatoll, skap fra 1700-åra, gl. kiste.
  
'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 5 kuer, j ungdyr, 9 sauer, 4 griser. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, 150 t poteter, 4 mål kålrot.
+
'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 9 sauer, 4 griser. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 5 000 kg havre, 150 t poteter, 4 mål kålrot.
  
===Bruksnr. 2, «Nordistua» (skyld mark 5,79)===
+
==='''Bruksnr. 2''', «Nordistua» (skyld mark 5,79)===
  
 
Bnr. 2 oppsto 1879 etter Ole Olsens død ved sammenføyning av dennes to eiendommer Bruk 2 a.b (se ovfr.) og Bruk 2 b.a (se ovfr.) samt Bruk 2 b.b (se ovfr.), som Ole Olsens enearving, sønnen Hans Olsen, hadde kjøpt 1874.
 
Bnr. 2 oppsto 1879 etter Ole Olsens død ved sammenføyning av dennes to eiendommer Bruk 2 a.b (se ovfr.) og Bruk 2 b.a (se ovfr.) samt Bruk 2 b.b (se ovfr.), som Ole Olsens enearving, sønnen Hans Olsen, hadde kjøpt 1874.
  
''Hans Olsen 1879-1903.'' F. 1835, d. 1912. G.m. Elen Karine Larsdatter, f. 1845 på Aslaksrød u. Kamfjord i Ramnes (far: Lars Eskildsen), d. 1900. Barn: Else Karine, f. 1873 i Vivestad, g. 1897 m. arb. Thorvald Olsen, Aulesjord, f. i Ramnes. Hans solgte i 1903 bnr. 2 for kr. 12000 til
+
''Hans Olsen'' 1879-1903. F. 1835, d. 1912. G.m. Elen Karine Larsdatter, f. 1845 på Aslaksrød u. Kamfjord i Ramnes (far: Lars Eskildsen), d. 1900. Barn: Else Karine, f. 1873 i Vivestad, g. 1897 m. arb. Thorvald Olsen, Aulesjord, f. i Ramnes. Hans solgte i 1903 bnr. 2 for kr. 12 000 til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Denne skilte i 1904 ut en mindre part, bnr. 5 («Seter-stykket», s.d.), som han beholdt for seg selv. Ved skjøter av 1904 og 1907 solgte L. M. Christensen gården for kr. 8 150 til ''Andreas Andersen'' fra Vestre Høyjord, som allerede to år senere for samme pris solgte videre til broren
 +
[[Fil:086.002.001.jpg|mini|Nordistua på Aulesjord.]]
 +
''Lars Andersen'' 1902—62. F. 1884, d. 1978, g. 1908 m. Elen Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1888, d. 1968. 4 barn: 1. Anders, f. 1909, g. 1932 m. Hilda Hansine Hansen fra Grav i Stokke, f. 1913, ekt. oppløst. Anders har vært maler på Kaldnes mek. Verksted, bopel Høyjord. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1939 m. veiarb. Einar Moe, f. 1906; bopel Mo, Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._30.2C_Mo_.28skyld_1_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 30]], hvor personalia finnes). 3. Kristine Helene, f. 1920, g. 1943 m. Harry Sukke; bopel Steinshagen (gnr. 80, bnr. 21). 4. Lars Johan, f. 1925, se ndfr. I 1923 foregikk makeskifte og grenseregulering mellom d.g. og bnr. 3. Lars A. Aulesjord solgte i 1962 gården for kr. 50 000 til sønnen
  
trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Denne skilte i 1904 ut en mindre part, bnr. 5
+
''Lars Johan Aulesjord'' 1962—78. F. 1925, d. 1978, ugift.
 
 
[[Fil:086.002.001.jpg|mini|Nordistua på Aulesjord.]]
 
  
(«Seter-stykket», s.d.), som han beholdt for seg selv. Ved skjøter av 1904 og 1907 solgte L. M. Christensen gården for kr. 8150 til Andreas Andersen fra Vestre Høyjord, som allerede to år senere for samme pris solgte videre til broren
+
''Harry Sukke'' og ''Kristine Helene Sukke'' se Østre Høyjord g.nr. 280, br.nr. 66, tok over gården i 1979 og solgte i 1991 til sønnesønn ''Stig Sukke''. Stig f. 1970, saksbehandler/førstekonsulent, foreldre Kari og Torfinn Sukke, se g.nr. 280, br.nr. 66. G. m. Inger Lise Hytten Sukke, f. 1966 i Tønsberg.
  
''Lars Andersen 1902—62.'' F. 1884, d. 1978, g. 1908 m. Elen Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1888, d. 1968. 4 barn: 1. Anders, f. 1909, g. 1932 m. Hilda Hansine Hansen fra Grav i Stokke, f. 1913, ekt. oppløst. Anders har vært maler på Kaldnes mek. Verksted, bopel Høyjord. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1939 m. veiarb. Einar Moe, f. 1906; bopel Mo, Høyjord (se gnr. 80, bnr. 30, hvor personalia finnes). 3. Kristine Helene, f. 1920, g. 1943 m. Harry Sukke; bopel Steinshagen (gnr. 80, bnr. 21). 4. Lars Johan, f. 1925, se ndfr. I 1923 foregikk makeskifte og grenseregulering mellom d.g. og bnr. 3. Lars A. Aulesjord solgte i 1962 gården for kr. 50 000 til sønnen
+
''Karl Fredrik Foss'' 2015—. selvstendig næringsdrivende. Er født i 1995, foreldre Espen Foss, f: 1957 og Heidi Foss, f: 1956. Han har gått landbruksskole, interesse traktor, gård og fiske. Firma heter Karl Fredrik Foss A/S.
[[Fil:286.002.001.jpg|mini|Nordistua på Aulesjord.]]
 
''Lars Johan Aulesjord 1962—78''. F. 1925, d. 1978, ugift.
 
  
Bnr. 2 har 125 mål innmark og 300 mål skog, beliggende syd og vest for gården. En mindre del av skogen brukes til havn, for resten brukes kulturbeiter. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. r, 2, 3 og 4. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Ca 1950 ble dyrket gulrøtter på ca 1,5 mål. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Merker etter kullbrenning flere steder i skogen.
+
Bnr. 2 har 125 mål innmark og 300 mål skog, beliggende syd og vest for gården. En mindre del av skogen brukes til havn, for resten brukes kulturbeiter. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. [[Fil:286.002.001.jpg|mini|Nordistua på Aulesjord.]]Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Ca. 1950 ble dyrket gulrøtter på ca. 1,5 mål. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Merker etter kullbrenning flere steder i skogen.
  
Gårdens framhus er glt., muligens bygd ca 1780, uthus bygd ca 1870, videre finnes bryggerhus, vedskjul og smie, samt ei lita hytte i skogen til bruk for skogsarbeide og ved jakt. Det er merker etter hus (murer) i skogen. Jorda er veldrenert; mange hundre lass stein kjørt bort i senere tid. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret.
+
Gårdens framhus er glt., muligens bygd ca. 1780, uthus bygd ca. 1870, videre finnes bryggerhus, vedskjul og smie, samt ei lita hytte i skogen til bruk for skogsarbeide og ved jakt. Det er merker etter hus (murer) i skogen. Jorda er veldrenert; mange hundre lass stein kjørt bort i senere tid. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret.
  
 
Vann var innlagt i fjøset før 1909; i 1946 innlagt i framhuset. Gården hadde tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med Nils Sukke, senere fikk gården treskeverk sammen med bnr. 3 og 4.
 
Vann var innlagt i fjøset før 1909; i 1946 innlagt i framhuset. Gården hadde tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med Nils Sukke, senere fikk gården treskeverk sammen med bnr. 3 og 4.
  
'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 10 høns. Ca 1910 var besetningen på 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. Avling: 3000 kg hvete, 7000 kg havre, 100 t poteter, 2 mål kålrot.
+
'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 10 høns. Ca. 1910 var besetningen på 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. '''Avling:''' 3 000 kg hvete, 7 000 kg havre, 100 t poteter, 2 mål kålrot.
  
===Bruksnr. 3, «Oppistua» (skyld mark 2,54)===
+
==== Oppdatering 2017 ====
  
Tollef Andersen solgte i 1826 denne halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1000 spd. til
+
Gården er i dag på samlet ca. 482 mål hvorav 107 mål dyrket mark, 348 mål skog og 27 mål annet areal. Se gårdskart til høyre.
  
''Hans Olsen 1826-68.'' Var fra Struten i Andebu; d. 1871, 73 ½ år gl. G. 1826 m. Oline Andersdatter, f. på Hotvedt i Andebu 1805, d. 1896 på Gjermundrød. 3 barn: 1. Ole, f. 1832, g. 1864 m. Inger Olea Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1841; de kom til Østre Hotvedt. 2. Anders, f. 1839, se ndfr. 3. Hans Kristian, f. 1841. Hans Olsen eide ca 1835-65 et skogstykke på Herre-Skjelbred (s.d.). Ved skjøte av 1868 solgte han bnr. 3 til sønn
+
'''Bebyggelse'''. Gammelt våningshus revet i 1999 og 200 m2 nytt framhus satt opp s.å. Bryggerhus revet i 2008 og 63 m2 driftsbygning satt opp s.å.
 +
*  '''Drift'''. Jorden er bortforpaktet siden 2002.
  
''Anders Hansen 1868-74.'' F. 1839, g. 1865 m. Karen Marie Larsdatter Trolldalen, f. 1840. Datteren Olette Sofie f. på Aulesjord 1867. Anders solgte 1874 bnr. 3 videre til Ole Ellefsen, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1911 avhendet Ole gården for kr. 6500 til
+
==='''Bruksnr. 3''', «Oppistua» (skyld mark 2,54)===
  
''Mathias Andrisen (Andreassen) 1911-22.'' Hadde nok drevet gården i adskillige år før formelt skjøte ble utstedt. F. 1865 på Bøen, d. 1960 på Skaug i Vivestad, g. 1887 m. Trine Sofie Larsdatter Berg i Høyjord, f. 1864, d. 1941. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1887, g. 1911 m. Johan Vilhelm Andersen Aarvold, Nedre Lønn i Vivestad, f. 1870; bodde på Lønn. 2. Andrine Lovise, f. 1890, g.m. hvalf. og motormann Bernhard Lønn. 3. Anton, f. 1893, d. 1957, arb. på Hvittingfoss bruk, g.m. Anna Karine Lønn, f. 1900. 4. Lars, f. 1895, d. på Krakken i Fon. 5. Hans, f. 1898, d. 1962, g. 1930 m. Ingeborg Honerød, f. 1907 på Vestre Høyjord; hadde først gård på Rånnerud i Våle, kom så til Skaug på Mellom Vivestad. 6. Mathilde Sofie, f. 1902, d. 1938 i Våle; ugift. I 1912 ble utskilt bnr. 7 (s.d.) og i 1913 bnr. 8 (s.d.). I 1922 solgte Mathias bnr. 3 for kr. 15000 til Lars O. Aulesjord, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia er inntatt). I 1925 solgte Lars bnr. 3 og 9 for kr. 15 000 til sønn
+
Tollef Andersen solgte i 1826 denne halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1 000 spd. til
  
''Kristen L. Aulesjord 1922—64''. F. 1905, d. 1978, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903, d. 1974. Drev også som slakter i mange år. Barn: 1. Torstein (pleiesønn), f. 1917, grunnarb., g.m. Ruth Nygård, f. 1925; bopel Nordheim, Høyjord. 2. Mary Irene, f. 1936, g.m. bussjåfør Ivar Sommerstad, f. 1935 i Sandsvær; bor i Høyjord. Aulesjord var 1949-52 formann i Høyjord Bondelag.
+
''Hans Olsen'' 1826-68. Var fra Struten i Andebu; d. 1871, 73 ½ år gl. G. 1826 m. Oline Andersdatter, f. på Hotvedt i Andebu 1805, d. 1896 på Gjermundrød. 3 barn: 1. Ole, f. 1832, g. 1864 m. Inger Olea Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1841; de kom til Østre Hotvedt. 2. Anders, f. 1839, se ndfr. 3. Hans Kristian, f. 1841. Hans Olsen eide ca. 1835-65 et skogstykke på [[Herre-Skjelbred]] (s.d.). Ved skjøte av 1868 solgte han bnr. 3 til sønn
  
[[Fil:086.003.001.jpg|mini|Oppistua på Aulesjord.]]  
+
''Anders Hansen'' 1868-74. F. 1839, g. 1865 m. Karen Marie Larsdatter Trolldalen, f. 1840. Datteren Olette Sofie f. på Aulesjord 1867. Anders solgte 1874 bnr. 3 videre til Ole Ellefsen, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1911 avhendet Ole gården for kr. 6 500 til
 +
[[Fil:086.003.001.jpg|mini|Oppistua på Aulesjord.]]
 +
''Mathias Andrisen (Andreassen)'' 1911-22. Hadde nok drevet gården i adskillige år før formelt skjøte ble utstedt. F. 1865 på Bøen, d. 1960 på Skaug i Vivestad, g. 1887 m. Trine Sofie Larsdatter Berg i Høyjord, f. 1864, d. 1941. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1887, g. 1911 m. Johan Vilhelm Andersen Aarvold, Nedre Lønn i Vivestad, f. 1870; bodde på Lønn. 2. Andrine Lovise, f. 1890, g.m. hvalf. og motormann Bernhard Lønn. 3. Anton, f. 1893, d. 1957, arb. på Hvittingfoss bruk, g.m. Anna Karine Lønn, f. 1900. 4. Lars, f. 1895, d. på Krakken i Fon. 5. Hans, f. 1898, d. 1962, g. 1930 m. Ingeborg Honerød, f. 1907 på Vestre Høyjord; hadde først gård på Rånnerud i Våle, kom så til Skaug på Mellom Vivestad. 6. Mathilde Sofie, f. 1902, d. 1938 i Våle; ugift. I 1912 ble utskilt bnr. 7 (s.d.) og i 1913 bnr. 8 (s.d.). I 1922 solgte Mathias bnr. 3 for kr. 15 000 til ''Lars O. Aulesjord'', eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia er inntatt). I 1925 solgte Lars bnr. 3 og 9 for kr. 15 000 til sønn
  
I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. I 1964 ble gården delt i to og for kr. 80000 og 80 m3 tømmer solgt til naboene ''Asbjørn Johannessen og Olav Stokke''.
+
''Kristen L. Aulesjord'' 1922—64. F. 1905, d. 1978, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903, d. 1974. Drev også som slakter i mange år. Barn: 1. Torstein (pleiesønn), f. 1917, grunnarb., g.m. Ruth Nygård, f. 1925; bopel Nordheim, Høyjord. 2. Mary Irene, f. 1936, g.m. bussjåfør Ivar Sommerstad, f. 1935 i Sandsvær; bor i Høyjord. Aulesjord var 1949-52 formann i Høyjord Bondelag.
  
Bnr. 3 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,74. Gården har 70 mal innmark og ca 200 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende vest for innmarken. Til havn brukes kulturbeiter. Tidligere var det seterrett i «Seter-stykket», men den retten er siden helt gått over til Søndre Aulesjord (bnr 1) Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Tidligere ble adskillig av eplene solgt 1 Tønsberg. Grasfrø avles til eget bruk. Merker etter kullmiler flere steder 1 utmarken.
+
I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. I 1964 ble gården delt i to og for kr. 80 000 og 80 m3 tømmer solgt til naboene ''Asbjørn Johannessen'' og ''Olav Stokke''.
 
[[Fil:286.003.001.jpg|mini|Oppistua på Aulesjord.]]
 
[[Fil:286.003.001.jpg|mini|Oppistua på Aulesjord.]]
Hovedbygningen gl., har brutt røst. Uthuset bygd 1931, ellers has bryggerhus ved- og vognskjul. Det finst tufter etter hus på «Kjellerhaugen». Gården er godt drenert. 12 mål nydyrket. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret. Vann var innlagt i fjøset før 1920 (trepumpe og trerør); i 1923 skiftet ut med alm. pumpe og rør. Innlagt vann i framhuset 1931. Tidligere hadde de tatt vann i en stor brønn ved husene. Men den var ofte tørr og da tok de vann fra et friskt oppkomme på Østre Aulesjord (bnr. 4). Gården hadde tidligere hestevandring; i 1944 anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin alene, rensemaskin sammen med de andre Aulesjord-gårdene. Treskeverk anskaffet sammen med bnr. 2 og 4.
+
Bnr. 3 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,74. Gården har 70 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende vest for innmarken. Til havn brukes kulturbeiter. Tidligere var det seterrett i «Seter-stykket», men den retten er siden helt gått over til Søndre Aulesjord (bnr 1) Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Tidligere ble adskillig av eplene solgt i Tønsberg. Grasfrø avles til eget bruk. Merker etter kullmiler flere steder i utmarken.
 +
 
 +
Hovedbygningen gl., har brutt røst. Uthuset bygd 1931, ellers has bryggerhus ved- og vognskjul. Det finnes tufter etter hus på «Kjellerhaugen». Gården er godt drenert. 12 mål nydyrket. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret. Vann var innlagt i fjøset før 1920 (trepumpe og trerør); i 1923 skiftet ut med alm. pumpe og rør. Innlagt vann i framhuset 1931. Tidligere hadde de tatt vann i en stor brønn ved husene. Men den var ofte tørr og da tok de vann fra et friskt oppkomme på Østre Aulesjord (bnr. 4). Gården hadde tidligere hestevandring; i 1944 anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin alene, rensemaskin sammen med de andre Aulesjord-gårdene. Treskeverk anskaffet sammen med bnr. 2 og 4.
  
 
'''Antikviteter:''' Gl. dører. Bandvev. Gl. dokumenter.
 
'''Antikviteter:''' Gl. dører. Bandvev. Gl. dokumenter.
Linje 234: Linje 318:
 
'''Marknavn:''' Kjonetrae, Sagengæ, Engæ, Tråe. (I skogen): Seterskauen, Rønningen, Kringlefjell, Nautås, Vrangdælsløkkæ, Milerønningen.
 
'''Marknavn:''' Kjonetrae, Sagengæ, Engæ, Tråe. (I skogen): Seterskauen, Rønningen, Kringlefjell, Nautås, Vrangdælsløkkæ, Milerønningen.
  
'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 6 griser, 40 høns. Avling 1500 kg hvete, 3500 kg havre, 140 t poteter, 3 mål kålrot.
+
'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 6 griser, 40 høns. '''Avling:''' 1 500 kg hvete, 3 500 kg havre, 140 t poteter, 3 mål kålrot.
  
===Bruksnr. 4, «Østistua» (skyld mark 3,20)===
+
==='''Bruksnr. 4''', «Østistua» (skyld mark 3,20)===
  
Tollef Andersen solgte i 1826 denne annen halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1000 spd. til broren
+
Tollef Andersen solgte i 1826 denne annen halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1 000 spd. til broren
  
''Villum Andersen 1826-43.'' F. 1776 på Aulesjord, d. 1848 på Vestre Skotvedt i Fon. G. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786, d. 1855. Hadde tidligere bnr. 19 på Herre-Skjelbred (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Ved skjøte av 1834 makeskiftet Villum d.g. til Hans Mathiassen Vestre Skotvedt i Fon, som fikk 100 spd. i mellomlag. Villum flyttet så til Nordre Holtung, deretter til Vestre Skotvedt.
+
''Villum Andersen'' 1826-43. F. 1776 på Aulesjord, d. 1848 på Vestre Skotvedt i Fon. G. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786, d. 1855. Hadde tidligere bnr. 19 på [[Herre-Skjelbred]] (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Ved skjøte av 1834 makeskiftet Villum d.g. til Hans Mathiassen Vestre Skotvedt i Fon, som fikk 100 spd. i mellomlag. Villum flyttet så til Nordre Holtung, deretter til Vestre Skotvedt.
  
''Hans Mathiassen 1843—87.'' F. 1814 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1887. G. 1852 m. Maren Elisabet Akselsdatter Nordre Haugan i Andebu, f. 1826, d. 1914. Hans eide ca 1870 i kortere tidsrom også bruk på Nordre Holtung og Ende i Fon. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1853, g. 1877 m. Inger Kristine Kruge (Kruka) fra Hvarnes, f. 1847; han kjøpte gård på Vestre Lingum i Tjølling. 2. Andrine Olava, f. 1866. Ved minnelig skifte av 1887 (tgl. 1888) ble gården for kr. 4700 utlagt hennes mann
+
''Hans Mathiassen'' 1843—87. F. 1814 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1887. G. 1852 m. Maren Elisabet Akselsdatter Nordre Haugan i Andebu, f. 1826, d. 1914. Hans eide ca. 1870 i kortere tidsrom også bruk på Nordre Holtung og Ende i Fon. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1853, g. 1877 m. Inger Kristine Kruge (Kruka) fra Hvarnes, f. 1847; han kjøpte gård på Vestre Lingum i Tjølling. 2. Andrine Olava, f. 1866. Ved minnelig skifte av 1887 (tgl. 1888) ble gården for kr. 4 700 utlagt hennes mann
  
''Paul Kristian Olsen 1887—1935.'' Var fra Skrikestad i Fon, f. 1866, d. 1938, g. 1889 m. foregående brukers datter Andrine Olava, f. 1866, d. 1931. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Maren Lovise, f. 1899, g. 1920 m. Erik Eriksen, f. 1893 på Skjeau, kjøpmann på Høyjord (se gnr. 80, bnr. 33, hvor personalia finnes). 2. Hilda Karense, f. 1903. Paul Kristian Olsen solgte bruket i 1935 for kr. 15500 til
+
''Paul Kristian Olsen'' 1887—1935. Var fra Skrikestad i Fon, f. 1866, d. 1938, g. 1889 m. foregående brukers datter Andrine Olava, f. 1866, d. 1931. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Maren Lovise, f. 1899, g. 1920 m. Erik Eriksen, f. 1893 på Skjeau, kjøpmann på Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._33.2C_Haugen_.28skyld_4_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 33]], hvor personalia finnes). 2. Hilda Karense, f. 1903. Paul Kristian Olsen solgte bruket i 1935 for kr. 15 500 til
 +
[[Fil:086.004.001.jpg|mini|Østistua på Aulesjord.]]
 +
''Kjell Solberg'' 1935-40. F. 1896 på Nordre Solberg i Vassås, g. 1937 m. Svanhild Barbara Flaum fra Nøtterøy, f. 1909. Datteren Randi Mathilde, f. på Aulesjord 1938. Solberg flyttet til Nøtterøy, hvor han ble gartner, og solgte 1940 bnr. 4 for kr. 25 000 til
  
''Kjell Solberg 1935-40.'' F. 1896 på Nordre Solberg i Vassås, g. 1937 m. Svanhild Barbara Flaum fra Nøtterøy, f. 1909. Datteren Randi Mathilde, f. på Aulesjord 1938. Solberg flyttet til Nøtterøy, hvor han ble gartner, og solgte 1940 bnr. 4 for kr. 25000 til
+
'' Olav Stokke'' 1940— . F. 1908 på Stokke i Vivestad, g. 1938 m. Hanna Sofie Knatten fra Botne, f. 1914. Barn: 1. Elna, f. 1940, g.m. Bjarne Abrahamsen. 2. Harald, f. 1943, g.m. Reidun Gjelstad. 3. Kari, f. 1946, g.m. Frank Andresen. 4. Ragnhild, f. 1949, g.m. Asbjørn Skaane. 5. Ole Herman, f. 1958. I 1964 fikk Olav Stokke kjøpt skogen på bnr. 3 (s.d.).
''
+
[[Fil:286.004.001.jpg|mini|Østistua på Aulesjord.]]
Olav Stokke 1940— .'' F. 1908 på Stokke i Vivestad, g. 1938 m. Hanna Sofie Knatten fra Botne, f. 1914. Barn: 1. Eina, f. 1940, g.m. Bjarne Abrahamsen. 2. Harald, f. 1943, g.m. Reidun Gjelstad. 3. Kari, f. 1946, g.m. Frank Andresen. 4. Ragnhild, f. 1949, g.m. Asbjørn Skaane. 5. Ole Herman, f. 1958. I 1964 fikk Olav Stokke kjøpt skogen på bnr. 3 (s.d.).
 
  
Bnr. 4 har 65 mål innmark og ca 300 mål skog, mest gran og furu, beliggende sydvest for eiendommen. I 1857 og 1864 var det utskiftning mellom d.g. og bnr. 1 og 3. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Til havn brukes mest kulturbeiter. Gården hadde tidligere seterrett, som senere gikk over til bnr. 1. Ca 4 mål uinngjerdet, beplantet hage, anlagt 1941 og utvidet 1948; den har ca 80 epletrær, 10 plommetrær og endel kirsebærtrær.
+
I 1981 overtok yngste sønn: bonde og skiftarbeider Ole Hermann gården. Gift i 1989 m. sykepleier Tone A. Stokke, f: Askjer, 1965. Foreldre: Anne Sofie, f: 1939 og Ragnar f: 1937 Askjer.
 +
Barn: 1. samfunnsøkonom Ole Magnus Stokke, f: 1990, bosted Oslo. 2. fengselsbetjent Kristian Stokke, f: 1991, g.m. Yvette Stokke, bosted Vik i Sogn. 3. Student Erik Stokke, f: 1994, bosted Ålesund. 4. Student Thomas Stokke, f: 1998, bosted Kristiansand.
 +
Første traktor ble kjøpt i 1960, skurtresker ble kjøpt i 1978. I 1982 ble det bygget redskapshus på 144 m2. I 2002 blei veien flytta syd for uthuset for å slippe tømmerkjøring og kjøring til de andre gårdene gjennom gårdstunet.
  
[[Fil:086.003.001.jpg|mini|Østistua Aulesjord.]] 
+
Bnr. 4 har 65 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran og furu, beliggende sydvest for eiendommen. I 1857 og 1864 var det utskiftning mellom d.g. og bnr. 1 og 3. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Til havn brukes mest kulturbeiter. Gården hadde tidligere seterrett, som senere gikk over til bnr. 1. Ca. 4 mål uinngjerdet, beplantet hage, anlagt 1941 og utvidet 1948; den har ca. 80 epletrær, 10 plommetrær og en del kirsebærtrær.  Gården hadde tidligere andel i humlehage bnr. 1 (s.d.). Grønnsaker dyrkes til husbehov.
  
Gården hadde tidligere andel i humlehage på bnr. 1 (s.d.). Grønnsaker dyrkes til husbehov.
+
Gården har våningshus, uthus, bryggerhus og hønsehus. Uthuset brant i 1935. Våningshuset restaurert i 1950. Hytte i skogen på Pusås, bygd ca. 1930. Daværende eier Paul Aulesjord var kommet overens med A. O. Marthinsen, Kristian Sperre, Anders Hesby og Arne Harboe om å sette opp denne hytta. Ifølge kontrakten, tgl. 16/12 1930, skulle Paul Aulesjord holde framkjørt tømmer, og de andre holde øvrige materialer samt utføre tømmermannsarbeidet, mot at samtlige skulle ha fri jaktrett på denne eiendom så lenge de levde. Deretter skulle hytta tilfalle eiendommen. Hyttas brukere skulle ha fri rett til vedbrenne.
[[Fil:286.004.001.jpg|mini|Østistua på Aulesjord.]]
 
Gården har våningshus, uthus, bryggerhus og hønsehus. Uthuset brant i 1935. Våningshuset restaurert i 1950. Hytte i skogen på Pusås, bygd ca 1930. Daværende eier Paul Aulesjord var kommet overens med A. O. Marthinsen, Kristian Sperre, Anders Hesby og Arne Harboe om å sette opp denne hytta. Ifølge kontrakten, tgl. 16/12 1930, skulle Paul Aulesjord holde framkjørt tømmer, og de andre holde øvrige materialer samt utføre tømmermannsarbeidet, mot at samtlige skulle ha fri jaktrett på denne eiendom sålenge de levde. Deretter skulle hytta tilfalle eiendommen. Hyttas brukere skulle ha fri rett til vedbrenne.
 
  
 
Vann var innlagt både i uthus og framhus nokså langt tilbake, men fra et usikkert vannbol. I 1948 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn vann til begge hus fra sikkert oppkomme. Tidligere antagelig vært hestevandring. Olav Stokke anskaffet elektrisk motor sammen med bnr. 2. Han har brukt treskeverk sammen med bnr. 2 og 3.
 
Vann var innlagt både i uthus og framhus nokså langt tilbake, men fra et usikkert vannbol. I 1948 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn vann til begge hus fra sikkert oppkomme. Tidligere antagelig vært hestevandring. Olav Stokke anskaffet elektrisk motor sammen med bnr. 2. Han har brukt treskeverk sammen med bnr. 2 og 3.
Linje 262: Linje 347:
 
'''Marknavn:''' Sand, Klypingen. I skogen: Moæ, Smalås, Hyttestykket, Pusås.
 
'''Marknavn:''' Sand, Klypingen. I skogen: Moæ, Smalås, Hyttestykket, Pusås.
  
'''Besetning (ca 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 40 høns, 15 bikuber. Avling: 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 150 t poteter, 10000 kg turnips og kålrot, 6000 kg fôrbeter.
+
'''Besetning''' (ca 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 40 høns, 15 bikuber. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 4 000 kg havre, 150 t poteter, 10 000 kg turnips og kålrot, 6 000 kg fôrbeter.
  
 
===Bruksnr. 5, Seterstykket (skyld 20 øre)===
 
===Bruksnr. 5, Seterstykket (skyld 20 øre)===
Linje 274: Linje 359:
 
===Bruksnr. 7, Sagenga (skyld 47 øre)===
 
===Bruksnr. 7, Sagenga (skyld 47 øre)===
  
Denne part, utgjørende ca 25 mål jord, ble utskilt fra bnr. 3 i 1912 og kjøpt av eieren av Nordre Skaug, ''Anders Lerskall''. Hans enke, ''Mina Skaug'', solgte i 1921 parten (sammen med Nordre Skaug) til ''Erling Skarsholt'' (hans og familiens personalia, se under Skaug, bnr. 8). I 1961 solgte han bnr. 7 sammen med gnr. 87, bnr. 8 m.fl. til sønn ''Johan Skarsholt''.
+
Denne part, utgjørende ca. 25 mål jord, ble utskilt fra bnr. 3 i 1912 og kjøpt av eieren av Nordre Skaug, ''Anders Lerskall''. Hans enke, ''Mina Skaug'', solgte i 1921 parten (sammen med Nordre Skaug) til ''Erling Skarsholt'' (hans og familiens personalia, se under [[Skaug]], bnr. 8). I 1961 solgte han bnr. 7 sammen med gnr. 87, bnr. 8 m.fl. til sønn ''Johan Skarsholt''.
  
 
===Bruksnr. 8, Storås (skyld 26 øre)===
 
===Bruksnr. 8, Storås (skyld 26 øre)===
  
Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til ''Hans Olsen'' Østre Høyjord, hvis enke ''Julie Høyjord'' i 1947 solgte parten videre for kr. 2000 til sønn ''Olaf Høyjord'' (personalia, se gnr. 80, bnr. 2).
+
Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til ''Hans Olsen'' Østre Høyjord, hvis enke ''Julie Høyjord'' i 1947 solgte parten videre for kr. 2000 til sønn ''Olaf Høyjord'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 2).
 
Utgjør i følge NIBIO 79,5 mål skog og 11,2 mål annet markslag.
 
Utgjør i følge NIBIO 79,5 mål skog og 11,2 mål annet markslag.
  
Linje 284: Linje 369:
  
 
Utskilt fra bnr. 1 i 1922. ''Lars O. Aulesjord'' solgte parten (sammen med bnr. 3) i 1925 til sønn ''Kristen L. Aulesjord''. Personalia, se bnr. 3.
 
Utskilt fra bnr. 1 i 1922. ''Lars O. Aulesjord'' solgte parten (sammen med bnr. 3) i 1925 til sønn ''Kristen L. Aulesjord''. Personalia, se bnr. 3.
 +
 +
===Bruksnr. 10, Østistua - Tidligere  Olahagen (skyld mark 3,20)===
 +
Samme matrikkeleiendom som bnr. 4.
 +
 +
===Bruksnr. 11, Tidl. Larshagen I (skyld)===
 +
100 m2.
 +
 +
===Bruksnr. 12, Østistua - Tidligere Larshagen II (skyld mark 3,20)===
 +
Samme matrikkeleiendom som bnr. 4.
 +
 +
===Bruksnr. 13, Pålshagen - Utgått (skyld)===
 +
02.04.1995 - Sammenføyd med bnr. 2. Utgått matrikkelenhet.
 +
 +
===Bruksnr. 14, Aulsjord II - Utgått (skyld)===
 +
Utgått matrikkelenhet.
  
 
===Vrangedal===
 
===Vrangedal===
  
Også kalt «Rønningen».
+
Også kalt «'''Rønningen'''».
  
Dette lille bruket, som ligger vest for Aulesjord mellom Nautås og Storås, ble utskilt i 1767 og skyldsatt til 1 lispd. tunge. Det selges s.å. av Villum og Anders Anderssønner til Kristoffer Olsen; hans hustru het Else (Elsebet). De fikk her barna Berte, f. 1766, Oline, f. 1768, og Abraham, f. 1771. I 1799 blir Vrangedal kjøpt av Ivar Iversen for 149 rdl. Folketellingen av 1801 viser at han da bor her sammen med sin bror Ivar d.y. (som senere ektet Gunhild Marie Nilsdatter og kom til Lien i Høyjord, s.d.) og sin mor Guri Olsdatter. S.å. giftet Ivar seg m. Kristine Simonsdatter fra Ås i Fon, f. 1762. De flyttet til Horn i Fon; begge døde på Gudum i Botne. Ivar Iversen solgte Vrangedal i 1803 for 299 rdl. til
+
Dette lille bruket, som ligger vest for Aulesjord mellom Nautås og Storås, ble utskilt i 1767 og skyldsatt til 1 lispd. tunge. Det selges s.å. av Villum og Anders Anderssønner til ''Kristoffer Olsen''; hans hustru het Else (Elsebet). De fikk her barna Berte, f. 1766, Oline, f. 1768, og Abraham, f. 1771. I 1799 blir Vrangedal kjøpt av ''Ivar Iversen'' for 149 rdl. Folketellingen av 1801 viser at han da bor her sammen med sin bror Ivar d.y. (som senere ektet Gunhild Marie Nilsdatter og kom til [[Lien]] i Høyjord, s.d.) og sin mor Guri Olsdatter. S.å. giftet Ivar seg m. Kristine Simonsdatter fra Ås i Fon, f. 1762. De flyttet til Horn i Fon; begge døde på Gudum i Botne. Ivar Iversen solgte Vrangedal i 1803 for 299 rdl. til
  
Ivar Olsen 1803-33. Var visstnok fra Låne i Vivestad. G.m. 1) Gunhild Torsdatter, d. 1820. Barn født her: 1. Anne, f. ca 1802. 2. Ole, f. 1804, g.1) 1829 m. Olea Andersdatter fra Nes, d. 1836, 28 år; de bodde på Skjeau; 2) 1837 m. Maren Andrea Andersdatter, f. 1807 på Mellom Sønset; i 1865 finner vi dem i Vivestad. 3. Tollef, f. 1807. G. 2) 1821 m. Anne Helvig Evensdatter, f. 1781 på Aulesjord. Iver Olsen solgte i 1833 Vrangedal for 86 spd. og opphold på livstid for seg og sin hustru, til Anders Andersen Aulesjord. Parten går dermed tilbake til hovedbølet (bnr. 1).
+
''Ivar Olsen'' 1803-33. Var visstnok fra Låne i Vivestad. G.m. 1) Gunhild Torsdatter, d. 1820. Barn født her: 1. Anne, f. ca. 1802. 2. Ole, f. 1804, g. 1) 1829 m. Olea Andersdatter fra Nes, d. 1836, 28 år; de bodde på Skjeau; 2) 1837 m. Maren Andrea Andersdatter, f. 1807 på Mellom Sønset; i 1865 finner vi dem i Vivestad. 3. Tollef, f. 1807. G. 2) 1821 m. Anne Helvig Evensdatter, f. 1781 på Aulesjord. Iver Olsen solgte i 1833 Vrangedal for 86 spd. og opphold på livstid for seg og sin hustru, til ''Anders Andersen Aulesjord''. Parten går dermed tilbake til hovedbølet (bnr. 1).
  
Fra ca 1880 til ut i 90-åra finner vi i Vrangedal som «inderst» Nils Kristoffersen. Han var fra Jerpekjønn i Ramnes og var gift tre ganger. Hadde tidligere hatt et bruk på Østre Høyjord; se d.g., bnr. 4, hvor hans og familiens personalia er inntatt. I tillegg til sine der nevnte barn får han i Vrangedal med Inger Sofie Olsdatter barna: 8. Ingvald, f. 1881, sjømann, g. 1902 m. Johanne Marie Jørgensdatter fra Sjue, f. 1879 i Pisserød. 9. Johanne Marie, f. 1884. 10. Ole, f. 1886. 11. Nella Sofie, f. 1890, g. 1911 m. skredder Johan Abrahamsen Gjermundrød, f. 1892. I 1899 kjøpte Nils et bruk på Steinshagen (Østre Høyjord, bnr. 22, s.d.) og flyttet dit. - Vrangedal er nedlagt som bruk for lang tid siden.
+
Fra ca. 1880 til ut i 90-åra finner vi i Vrangedal som «inderst» ''Nils Kristoffersen''. Han var fra Jerpekjønn i Ramnes og var gift tre ganger. Hadde tidligere hatt et bruk på [[Østre Høyjord]]; se d.g., bnr. 4, hvor hans og familiens personalia er inntatt. I tillegg til sine der nevnte barn får han i Vrangedal med Inger Sofie Olsdatter barna: 8. Ingvald, f. 1881, sjømann, g. 1902 m. Johanne Marie Jørgensdatter fra Sjue, f. 1879 i Pisserød. 9. Johanne Marie, f. 1884. 10. Ole, f. 1886. 11. Nella Sofie, f. 1890, g. 1911 m. skredder Johan Abrahamsen Gjermundrød, f. 1892. I 1899 kjøpte Nils et bruk på Steinshagen ([[Østre Høyjord]], bnr. 22, s.d.) og flyttet dit. - Vrangedal er nedlagt som bruk for lang tid siden.
 
 
 
  
 
===Rasmustomta===
 
===Rasmustomta===
  
Litt lenger opp i dalen, nord for Vrangedals-husene, lå i midten av 1800-åra et lite hus. Her bodde skomaker Rasmus Andersen. Han var f. 1828 i Stokke, d. 1891 på Høyjord. Rasmus bodde senere på «Høyjordshaugen»; hans og familiens personalia, se under Høyjord, husmenn. Huset i Vrangedal ble flyttet til Høyjord.
+
Litt lenger opp i dalen, nord for Vrangedals-husene, lå i midten av 1800-åra et lite hus. Her bodde skomaker ''Rasmus Andersen''. Han var f. 1828 i Stokke, d. 1891 på Høyjord. Rasmus bodde senere på «Høyjordshaugen»; hans og familiens personalia, se under [[Vestre_Høyjord#Husmenn_.28.C3.98stre_og_Vestre_H.C3.B8yjord.29|Høyjord, husmenn]]. Huset i Vrangedal ble flyttet til Høyjord.
 
 
 
  
 
===Hagan===
 
===Hagan===
  
På bnr. 2s eie er det tufter etter hus på Hagan. Ifølge tradisjonen bodde det her en mann som het Hans. Det må være han som i kildene kalles Hans Sørensen, og som bodde her som «inderst» fra ca 1822 til han døde 1833, 35 år gl. Han ble 1822 g.m. Marie Rasmusdatter. Hans tjente da på Valmestadrød og Marie på Aulesjord; ingen av dem var født i Andebu. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1822. 2. Rise Andrea, f. 1823, g. 1856 m. skomaker Anders Andersen, som ble husmann i Høyjords-Enga og deretter kjøpte et lite bruk på Høyjord (se gnr. 80, bnr. 10, hvor personalia finnes). 3. Karen Helene, f. 1827. 4. Nils, f. 1832, g. 1854 m. Anne Helene Olsdatter, f. ca 1830 på Gjerla i Skjee. Nils Hansen bodde et par år i Hagan. Han og Anne Helene fikk to barn her, hvorav det ene døde som spebarn; det overlevende var Maren Sofie, f. 1855. I 1858 flyttet de til Sandar, og i 1865 finner vi dem som husmannsfolk m. jord i Hørdalen i samme bygd.
+
På bnr. 2`s eie er det tufter etter hus på Hagan. Ifølge tradisjonen bodde det her en mann som het Hans. Det må være han som i kildene kalles ''Hans Sørensen'', og som bodde her som «inderst» fra ca. 1822 til han døde 1833, 35 år gl. Han ble 1822 g.m. Marie Rasmusdatter. Hans tjente da på Valmestadrød og Marie på Aulesjord; ingen av dem var født i Andebu. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1822. 2. Rise Andrea, f. 1823, g. 1856 m. skomaker Anders Andersen, som ble husmann i Høyjords-Enga og deretter kjøpte et lite bruk på Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._10_.28skyld_29_.C3.B8re.29|Østre Høyjord, bnr. 10]], hvor personalia finnes). 3. Karen Helene, f. 1827. 4. Nils, f. 1832, g. 1854 m. Anne Helene Olsdatter, f. ca. 1830 på Gjerla i Skjee. Nils Hansen bodde et par år i Hagan. Han og Anne Helene fikk to barn her, hvorav det ene døde som spebarn; det overlevende var Maren Sofie, f. 1855. I 1858 flyttet de til Sandar, og i 1865 finner vi dem som husmannsfolk m. jord i Hørdalen i samme bygd.
 
 
----------
 
  
 
Det ser ikke ut til at det har vært egentlige husmannsfolk på Aulesjord. Det gjelder neppe heller følgende personer som er nevnt i kildene:
 
Det ser ikke ut til at det har vært egentlige husmannsfolk på Aulesjord. Det gjelder neppe heller følgende personer som er nevnt i kildene:
  
Hans Aulesjord-stua, får 1672 datteren Marte og 1676 sønnen Hans.
+
''Hans'' Aulesjord-stua, får 1672 datteren Marte og 1676 sønnen Hans.
  
Jakob Trygsen, bor ca 1795 på en «plass» under Aulesjord. Han er g.m. Live Nilsdatter; de får 1795 datteren Olene. Året etter er han kommet til «Bergs-plassen» som «jordløs husmann» (se Berg i Høyjord).
+
''Jakob Trygsen'', bor ca. 1795 på en «plass» under Aulesjord. Han er g.m. Live Nilsdatter; de får 1795 datteren Olene. Året etter er han kommet til «Bergs-plassen» som «jordløs husmann» (se [[85 Berg|Berg]] i Høyjord).
  
Halvor Gundersen på «Aulesjord-eie», g.m. Kristine Kristensdatter; de får 1796 sønnen Gunder, som døde 1853 på Engen u. Trolltorød, Nøtterøy.
+
''Halvor Gundersen'' på «Aulesjord-eie», g.m. Kristine Kristensdatter; de får 1796 sønnen Gunder, som døde 1853 på Engen u. Trolltorød, Nøtterøy.
  
Hans Jakobsen, i 1865 oppført som «husmann uten jord», 71 år gl.; g.m. Marie Rasmusdatter, 70 år gl.
+
''Hans Jakobsen'', i 1865 oppført som «husmann uten jord», 71 år gl.; g.m. Marie Rasmusdatter, 70 år gl.

Nåværende revisjon fra 14. nov. 2018 kl. 15:36

86 Aulesjord

Navnet uttales au'lesjol ell. au'lsjol og skrives 1593 Olinsgiord, 1649 Wllensgierd, 1723, 1801 og 1865 Ullensjord, 1888 og senere Aulesjord. Ifølge O. Rygh må den opprinnelige form ha vært Aulisgerði, av det gno. mannsnavn Aulir og gerði «jord».

Oldtidsminner. På Aulesjord er funnet en skafthulløks av stein fra steinalderen eller bronsealderen, en flintespiss (på bnr. 7, «Sagenga», som nå tilhører Nordre Skaug), samt en spydspiss av jern fra vikingetiden; gjenstandene oppbevares på Univ. Oldsaksamling. På bnr. 2 finnes gravhauger. De beskrives slik av O. Brodahl i 1932 (i «Vestfolds oldtidsminner»): «Omtrent 200 m nord for husene ligger en gravhaug, som er 17 x 15 m i størrelse og ca. 4 m høy. Det er en stor, pen haug, men både i dens topp og i den ene side er det tatt grus til veien. Haugen ligger i utkanten av oppdyrket mark. — På samme sted, men sydøst for førstnevnte haug har det tidligere ligget flere gravhauger, etter grunneierens sigende minst 3 stykker. De var alle mer eller mindre utgravd og er nå ganske utjevnet ved pløying, da de ligger i åker.» Se også under Vestre Høyjord.

Bålag. Aulesjord-gårdene, Høyjord, Skaug, Honerød, ved visse anledninger også Berg.

Skylden. Aulesjord var fullgård og den gamle skyld var 5 ½ bpd. smør og 3 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble skylden satt til 6 bpd. smør. 1838: 9 daler 9 skill. 1888 og 1904: 17 mark 61 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Geiter Høylass Utsæd Fold
1657 1 3 16 8 15 1 1
1667 2 2 12 6 12 50 Sår 16 t,

trær 4 t

1723 2 2 ½ 15 10 40 1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,
15 t 4 skj. havre

1803 6 3 14 12 à 14 t
1835 6 6 16 14 1 ⅝ t bygg,

23 t havre,
14 ½ t poteter

1865 6 4 23 8 2 227 skpd. 1 ⅜ t hvete,

½ t rug,
2 ⅛ t bygg,
23 t havre,
18 t poteter

5 à 6

8
5 à 6
4 à 5
5

1875 4 5 9 11 ¾ t hvete,

¾ t rug,
3 5/16 t bygg
23 ¼ t havre,
11 ½ t poteter,
40 skålpd. grasfrø

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 6
  • 1888: 4
  • 1904: 5
  • 1950: 9

Antall personer.

  • 1711: 12
  • 1801: 29
  • 1845: 30
  • 1865: 29
  • 1891: 30

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog til hustømmer og noe smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husbehov og noe sagtømmer. Veksterlig skog. Fehavn hjemme. En flomsag, særskilt taksert til 1 ½ lispd. tunge, dessuten en bekkekvern.
  • 1803: Fornøden husskog, men havn må til dels leies.
  • 1820: Skog en del til salg. Havnen slett. Tungvint jordbruk. Et vannfall, hvori en sag, dog ei betydelig.
  • 1865: Jorda stort sett av middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Av gran og furu og tildels av løvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 69 spd.

Aulesjord var dragonkvarter fra ca. 1750.

Sag.

Aulesjord-saga nevnes første gang 1612, da det ble skåret 360 bord. I 1615 var skuren bare det halve. I 1635 og 36 var det betydelig økning, da ble det skåret henholdsvis 600 og 480 bord, men i 1643 igjen bare 60 bord. I 1661 var skuren 480 bord, i 1662 720 bord. I 1681 ble sagfossen taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbrukspåbudet av 1688 kom Aulesjord-saga blant de «privilegerte» sager og fikk bevilget et årlig kvantum på 600 bord. Den faktiske skur utover i 1700-tallet var noe varierende; i åra 1720—24 svinget den således mellom 430 og 960 bord. Bevillingen på 600 bord ble fornyet i 1780. Brukerne på Aulesjord brukte saga i fellesskap. I 1816 ble det holdt besiktelse på «Aulesjord utskipningssag». Den hadde ett blad. Vannfallet var måtelig, bare en bekk. «Moradsig» grunn gjorde at vann gikk tapt. Gårdens skog var medtatt, f. t. uten større betydning, dog av adskillig vidde, men den vokser sent. Saga lå avsides, og det ble derfor ikke levert tømmer fra fremmede skoger. Lagrettet fant at bare 5 tylfter tømmer kunne skjæres årlig.

Aulesjord-saga (oppgangssaga) lå syd i «Damhølet». Den falt ned i Anders Andersens tid (ca. 1860). Ny sag (sirkelsag) ble bygd noe senere; Mathias A. Aulesjord hadde vært med på å bygge den. Den var i gang i flomtidene. Den ble flyttet til Aulesjord-Rønningen, restaurert i 1910 og revet i 1926. Også bnr. 2 på Honerød hadde part i Aulesjord-saga.

I «Sagenga» på bnr. 3 (jfr. bnr. 7) sto det engang en gårdssag ved en liten bekk der.

Seter.

I tidligere tider hadde alle Aulesjord-gårdene rett til Aulesjord-setra, men retten gikk senere helt over til bnr. 1. Den brant ned i 1880-åra, og ble bygd opp igjen under siste krig, i 1941, av Ole L. Aulesjord. Det ble da satt opp størhus og fjøs, og setra var i drift de følgende somre. I 1944 satte Gestapo under en rassia fyr på seterstua, da de hadde fått nyss om at den ble brukt av Milorg-guttene, hvilket også var tilfellet. Etter frigjøringa fikk eieren erstatning for det brente huset, og han satte da opp ny stue. Men seterdriften ble ikke gjenopptatt, p.g.a. at Skogeierforeningen ikke ville ha beiting i skogen. Det er ca. 1 times gange til setra; brukbar kjørevei.



Eiere

I 1617 eies henved 2 bpd. smør av Nils Mattissøn Øvre Skjærum (Skjerven) i Lardal; i 1624 er hans part minket til ½ bpd. Samme år oppføres Skiens-borgeren Klaus Klaussøn som panthaver i 2 bpd., mens Gullik Trulssøn Hegg i Botne eier ½ bpd. og 1 ½ skinn. I 1625 tilhører 2 ½ bpd. smør lensherren Gunde Lange. I 1639 er parten pantsatt til Anbjørn Larssøn i Tønsberg, men i 1650 er den innløst til Langes datter Ida Lange på Falkensten. Resten er delt mellom Isak Henrikssøn, Skien, 2 bpd., og Anders Bø i Ramnes, 1 bpd. smør og 3 skinn. I 1661 er fordelingen slik: Sogneprest Jens Skabo i Andebu 3 bpd. smør og 1 ½ skinn, Isak Henrikssøn 2 ½ bpd. smør og 1 ½ skinn. Denne fordeling varer til 1680-åra, da de nevnte eieres arvinger beholder partene. I 1684 kjøpte Hans Gran hele Aulesjord. Etter hans hustrus død i 1693 skifter han med sine barn og beholder selv halvparten. Etterkommere etter ham er dels partseiere, dels oppsittere på Aulesjord om lag hundre år framover (se også under Gran). Ca. 1750 blir brukerne helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

Aulesjord var ett samlet bruk til ca 1660, da gården blir delt i to; men det bodde flere familier her allerede fra 1630-åra av.

Første oppsitter vi hører om var Jon, som nevnes fra 1593 til 1604. Deretter Even fra 1605 til 1626, da han dør. Etterfølgeren heter Ole (Oluf), som døde 1638; fikk 4 barn i tiden 1625—32. En av sønnene het Even, og Ole er derfor sikkert sønn eller svigersønn av gamle Even. Gulbrand bor her etter Ole; han døde 1646. En ny Ole står så som oppsitter til ut i 50-åra. Samtidig med ham bodde her en Kristoffer, som døde 1658; han hadde mange barn, hvorav 3 døde små. Ca. 1660 blir gården delt i to bruk; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Gulbrand Trondssøn var leilending ca. 1657—67, da han døde. Etter ham sønnen Jens, 1667-ca. 85. Fikk 7 barn, hvorav 3 døde små. Som ovenfor nevnt, kjøpte Hans Gran i 1684 hele Aulesjord. Og nå lar han sine to svigersønner, Ole og Sebjørn, to brødre fra Lerskall i Andebu, bli oppsittere på de to Aulesjord-brukene, Ole på heromhandlede bruk og Sebjørn på Bruk 2 (s.d.).

Ole Syvertssøn ca. 1685—1724. F. på Lerskall ca. 1655, d. på Aulesjord 1724. G.m. Kari Hansdatter Gran, f. 1661. 10 barn, hvorav flere døde små. Ole var lagrettemann i 1690-åra. Da Hans Grans hustru døde i 1693, skiftet han med sine barn, og også svigersønnene fikk da mindre lodder i Aulesjord, men fortsatt eier han halve Aulesjord. Da han tydeligvis trengte penger, oppbød han flere ganger på tinge sin halvpart av Aulesjord til salgs, i håp om at oppsitterne eller sønnene ville kjøpe, men uten resultat. Ole Syvertssøn lånte etter hvert sin trengende svigerfar 150 rdl. For dette pantsatte denne 1713 sin Aulesjord-del til Ole. Dette var Hans' sønner meget misfornøyd med og ønsket skogen fredlyst, slik at ikke panthaveren skulle få hugge ubegrenset. Hvis pantet ikke ble innløst etter 9 år (dvs. før 1722), skulle det tilfalle bygselmannen Ole Syvertssøn. Hans Gran døde 1718 og Ole 1724. Pantet var ikke blitt innløst. I åra 1725-26 var det rettssak om dette. Hans Grans yngste sønn, Anders Hansen d.y., ønsket å innløse pantet og overta halve Aulesjord. Retten ga ham medhold, dog skulle Ole Syvertssøns enke ha rett til å bo der i sin levetid. Anders lånte så de 150 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata og overtok bruket.

Anders Hansen d.y. 1726-39. F. 1668 på Gran; hadde tidligere vært på Øvre Vivestad og på Søndre Sønset (personalia, se under d.g.). I åra 1734—36 kom det til ny rettssak ang. eierretten til dette Aulesjord-bruket. Anders' bror, Anders Hansen Gran d.e., mente nemlig at han som eldste sønn var bedre åsetesberettiget enn broren. Underretten ga Anders Hansen d.e. medhold. Broren appellerte imidlertid til overbirkeretten; her vant Anders Hansen d.y. i 1736 saken og beholdt gården. I 1739 solgte han den for 200 rdl. til sønnen

Anders Andersen 1739—56. D. 1761, 62 år gl., g.m. Anne Katrine Villumsdatter, d. 1771, 80 år gl. Barn: 1. Ingeborg, f. 1727, g. 1752 m. Rasmus Gulbrandsen Honerød. 2. Villum, f. 1732, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. 1735, overtok senere halve gården, se ndfr. Anders lånte 1739 200 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata. I 1756 solgte han gården for 220 rdl. til sønnen

Villum Andersen 1756-64. F. 1732, d. 1779. G. 1) m. Jøran Gjermundsdatter, f. 1729 på Brekke i Sem, d. 1773. Barn (1 døde som liten): 1. Jørgen, f. 1757, d. 1779. 2. Villum, f. 1760, bodde på Aulesjord (se Bruk 2 b.a). 3. Anders, f. 1766, kom til Vestre Høyjord, så til Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes) og deretter til Vestre Sulutvedt i Fon; d. 1831 på Orrevål. 4. Mattis, f. 1769. G. 2) 1774 m. Anne Ellefsdatter Bøen, f. 1743, d. 1811. 2 barn sammen: 5. Johan, f. 1775. 6. Ellef, f. 1778. I 1764 delte Villum gården, idet han solgte halvparten ( ¼ av Aulesjord) for 160 rdl. til broren Anders (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv (se Bruk 1 b).

BRUK 1 a

Anders Andersen 1754-96. F. 1735, d. 1796, g. 1765 m. Anne Tollefsdatter. Barn : 1. Anders, f. 1769, se ndfr. 2. Tollef (Tolli), f. 1773, se ndfr. 3. Villum, f. 1776, g. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786; de bodde først på Herre-Skjelbred (se gnr. 78, bnr. 19, hvor personalia finnes), kom så til Aulesjord (bnr. 4, s.d.), deretter til Nordre Holtung og til sist til Vestre Skotvedt i Fon. 4. Anne Katrine, f. 1779, g. 1806 m. Johannes Ingebretsen Sjue (se d.g., hvor personalia finnes). Anders lånte i 1764 160 rdl. av Jochum Paulsen og betalte tilbake i 1781. Han og broren skilte i 1767 ut «Rønningen» («Vrangedal») og solgte det til Kristoffer Olsen; om denne part se nærmere ndfr. i særskilt avsnitt. Mere om Anders Andersen, se ndfr.

BRUK 1 b

Villum Andersen, fortsatte på denne sin halvpart til sin død 1779. Da boet etter ham ble oppgjort, viste det en underbalanse på 79 rdl.; Rasmus Alsing i Holmestrand hadde en betydelig panterettighet i gården. Den ble i 1780 ved auksjon solgt til Villums svoger Anders Ellefsen Bøen og bror Anders Andersen Aulesjord; de tilsa s.å. enken Anne Ellefsdatter opphold. Bruket gikk så noen år i handelen; Peder Olsen Sjue (senere Vestre Høyjord) solgte det i 1794 for 498 rdl. til eieren av Bruk 1 a, Anders Andersen.

Dermed var de to halvdeler av Bruk 1 igjen sammenføyd til en enhet (halve Aulesjord), som Anders Andersen så eide til sin død i 1796. Ved bo-oppgjøret ble gården taksert til 800 rdl. Den ene halvdel ble s.å. for 370 rdl. solgt til nesteldste sønn

Tollef (Tolli) Andersen 1796-1826. F. 1773, d. 1843 på Skjeau, g. 1797 m. Olea Ambrosiusdatter Høyjord, f. 1778 på Søndre Teigen i Vivestad. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Dorthea, f. 1798, g. 1819 m. Jakob Andersen Skjeau. 2. Anders, f. 1800. Tollef hadde i 1795 også fått kjøpt Bruk 2 a.a (s.d.) av Ole Andersen. I 1797 lånte han 450 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg. Tollef, som var eier av 3/8 av Aulesjord, solgte i 1826 den ene halvdel av sin eiendom til Hans Olsen (se videre bnr. 3), og den annen til sin bror Villum (se videre bnr. 4). Tollef kjøpte i 1826 en part av Skjeau (s.d.) og flyttet dit.

Tollefs eldre bror, Anders Andersen, fikk i 1801 av sin mor kjøpt den annen halvdel av farens tidligere eiendom; se bnr. 1.

Bruk 2

Kristoffers enke Mari overtok ved delingen ca. 1660 den annen halvdel. Hun levde helt til 1696, men hadde nok ca. 1675 overdratt bruket til sønnen Hans Kristofferssøn, f. 1640. Deretter kommer så Hans Grans annen svigersønn,

Sebjørn Syvertssøn ca. 1690-ca. 1715. Han var bror til Ole Syvertssøn på Bruk 1 (s.d.) og f. 1659 på Lerskall i Andebu, d. ca. 1715. G.m. Anne Hansdatter Gran, f. 1658. 2 barn: 1. Marta, f. 1691. 2. Birgitte, f. 1693. Etter Sebjørns død brukes gården noen år av enken Anne. Deretter følger som leilending

Anders Andersen 1720-35. F. 1688 på Gran (sønn av Anders Hansen d.e.), d. 1756. Fikk 1720 bygselseddel på halve Aulesjord av sin far. G.m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699. Barn: 1. Sibille, f. 1722, g. 1755 m. korporal Erik Madsen Huflåtten, Arnadal. 2. Kristen, f. 1724, g. 1756 m. Live Kristoffersdatter Høyjord. 3. Kari, f. 1727. 4. Guttorm, f. 1732. Anders kjøpte i 1735 halve Gran av faren og flyttet dit. Aulesjord-bruket solgte faren s.å. for 166 rdl. til yngste sønn

Nils Andersen Bals-Borge 1735—43. Nils, som fortsatt bodde i Skjee, lånte 100 rdl. av Sti Wulf på Tufte i Stokke. Han synes å ha bygslet bort gården til en viss Ole, antagelig svoger og g.m. Nils' søster Jøran, f. 1702. 2 barn f. på Aulesjord: 1. Kristen, f. 1737. 2. Abraham, f. 1739. Nils solgte gården igjen 1743 for 240 rdl. til

Anders Jakobsen 1743-52. Visstnok sønnesønn av Ole Syvertssøn (se Bruk 1) og i så fall f. 1716. G.m. Kari Jonsdatter. Barn f. på Aulesjord: 1. Else, f. 1742. 2. Kari, f. 1744. 3. Jakob, f. 1746. 4. Jon, f. 1747. 5. Ole, f. 1749. Anders lånte 1744 120 rdl. av Anders Pettersen i Holmestrand. I 1747 løste han inn en arvepart på 6 mk. smør fra Mari Sebjørnsdatter, g.m. Kristoffer Kristensen Hallenstvedt. Anders flyttet i 1752 til Ødegården og solgte Aulesjord-bruket for 290 rdl. til

Anders Hansen 1752-64. Var fra Ødegården i Andebu. D. 1764, 67 år gl. G. 1) m. Berte, f. 1704, d. 1758, datter av Anders Andersen Gran d.e. De hadde sønnen Abraham, se ndfr. Berte døde 1758; ved skiftet etter henne sto boet i netto 76 rdl. Anders giftet seg igjen 2) 1760 m. Anne Olsdatter fra Østre Kile i Stokke, enke etter Søren Villumsen fra Vestre Gjennestad. Anders Hansen solgte i 1760 halve bruket til sønnen Abraham Andersen, g. 1759 m. Else Jakobsdatter; de fikk barna Berte, f. 1760, og Anne, f. 1763. I 1764 ble familien rammet av en trist ulykke, idet både Anders og sønnen Abraham omkom ved drukning. Skifte etter begge ble holdt i 1766. Abrahams enke giftet seg igjen 1765 med Nils Iversen, de overtok halve bruket (se Bruk 2 a) og Anders's enke Anne Olsdatter ble sittende med den annen halvdel (se Bruk 2b).

BRUK 2 a

Nils Iversen 1766—74. Han var fra Vassås i Hof. G.m. enken Else Jakobsdatter. 6 barn på Aulesjord, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1766. 2. Iver, f. 1777. 3. Sibille, f. 1781. I 1774 solgte Nils halve jordveien (1/8 av Aulesjord) for 200 rdl. til Even Jakobsen (se Bruk 2 a.a) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a.b).

BRUK 2 a.a

Even Jakobsen 1774-83. F. 1743 på Mellom Horntvedt i Skjee, d. 1798. G. 1771 m. Antonette Tollefsdatter, d. 1794, 45 år gl. Barn: 1. Tollef, f. ca. 1772 på Horntvedt. 2. Sibille, f. 1775. 3. Idde, f. 1778. 4. Anne Helvig, f. 1781. 5. Ingeborg, f. 1785, d. 1809, g.m. skoleholder Abraham Jørgensen, f. 1780. 6. Petronelle, f. 1790. Even solgte i 1779 bruket til Anders Mortensen Valmestadrød, men både denne og hans hustru døde s.å., og ved auksjon året etter kjøpte Even eiendommen tilbake. Ved auksjonsskjøte av 1783 (tgl. 1793) ble den solgt til Nils Hansen Sønset, som i 1793 solgte videre til Ole Andersen, som så i 1795 avhendet bruket for 260 rdl. til Tollef Andersen, eieren av Bruk 1 (s.d.).

BRUK 2 a.b

Nils Iversen fortsatte noen år som eier av dette bruk; overdro det så til

Jørgen Rasmussen ca. 1779—87. F. 1753 på Myre, d. 1828. G. 1779 m. Berte, f. 1760, d. 1837, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 9 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1780, skoleholder, d. 1822 på Sønset, g. 1) m. Ingeborg Evensdatter Aulesjord, f. 1785, d. 1809; 2) 1810 m. enken Kristine Kristensdatter Sønset. 2. Rasmus, f. 1782, d. ugift 1837 på Aulesjord. 3. Anders, f. 1784, d. ugift 1811. 4. Jakob, f. ca. 1787, skoleholder, g. 1820 m. Grete Kirstine Andersdatter Myre, f. 1795; de hadde et bruk på Myre (s.d., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 5. Hans, f. 1789. 6. Nils, f. ca. 1794, bruker på Aulesjord, se ndfr. 7. Johannes, f. 1797, bruker på Aulesjord, se ndfr. Jørgen solgte bruket i 1787 til Elling Knutsen; i 1792 kjøpte han isteden Bruk 2 b.b (s.d.).

Elling Knutsen 1787-1824. Sønn av Knut Andersen Sjue (se d.g.); broren Anders bodde i Mørken i Ramnes og broren Nils på Skaug i Høyjord. F. ca. 1756, g. 1) m. Anne, f. 1763, d. 1826, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 3 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kari, f. 1788, d. 1806. 2. Anne, f. 1792, d. 1808. G. 2) m. Anne Olsdatter; med henne datteren Anne Marie, f. 1828. Elling solgte i 1824 parten for 400 spd. + opphold for seg og sin hustru (anslått til 40 spd. årlig) til

Ole Olsen 1824-79. F. 1792 på Gran, d. 1879. G. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt, f. 1793, d. 1850. 3 barn, hvorav 2 døde små; eneste overlevende var sønnen Hans, f. 1835, bruker på Aulesjord, se bnr. 2. Ole Olsen hadde tidligere hatt Bruk 2 b.a (s.d.) og kjøpte det igjen i 1867. Både heromhandlede bruk og Bruk 2 b.a inngikk etter Oles død i bnr. 2 (s.d.).

BRUK 2 b.a

Denne halvdel av enken Anne Olsdatters part kom til å gå i handelen og ble ca. 1790 kjøpt av Rasmus Enersen, som solgte igjen 1797 for 370 rdl. til

Kristoffer Rasmussen 1797-1803. G.m. Anne Nilsdatter, visst f. 1759 på Sjue. Barn: 1. Søren, f. ca. 1788. 2. Inger Marie, f. ca. 1791. 3. Rasmus, f. ca. 1793. 4. Anne Karine, f. 1797. 5. Karen Olea, f. 1801. Kristoffer flyttet 1802 til Jonstang i Ramnes derfra til Nesengen i Andebu og solgte Aulesjord-bruket s.å. til

Villum Villumsen 1802—22. F. 1760, sønn av ovennevnte Villum Andersen. Villum flyttet 1822 til Heierstad i Fon og solgte s.å. bruket på Aulesjord til ovennevnte Ole Olsen, som alt året etter lot parten gå videre til

Kristoffer Abrahamsen 1823—65. F. 1798 på Skorge i Kodal, d. 1865. G. 1823 m. Else Kristensdatter, f. 1789 på Berg i Høyjord. 4 barn: 1. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Tale Kristine Klausdatter Vestre Høyjord, f. 1822, de kom til Honerød (s.d.). 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1850 m. Hans Hansen Trolldalen, f. 1832. 3. Kristen, f. 1829, d. 1841. 4. Karen Andrea, f. 1835, g. 1856 m. Ole Jakobsen Stein i Andebu, f. 1825. Ved auksjonsskjøte av 1867 ble bruket solgt til ovennevnte Ole Olsen og inngikk etter hans død i bnr. 2 (s.d.).

BRUK 2 b.b

Også denne annen halvdel av enken Anne Olsdatters part gikk en tid i handelen og ble ca. 1790 ervervet av Torkild Halvorsen, som i 1792 solgte bruket for 180 rdl. til ovennevnte

Jørgen Rasmussen 1792—1828. Han hadde tidligere hatt Bruk 2 a.b (s.d., hvor personalia er inntatt). Jørgen solgte i 1824 halve bruket (= 1/16 av Aulesjord ) for 180 spd. til nest yngste sønn Nils Jørgensen. Ved skiftet etter Jørgen i 1828 gikk den annen halvpart til enken Berte Abrahamsdatter, som året etter solgte parten for 150 spd. og opphold til yngste sønn Johannes Jørgensen, g.m. Ingeborg Isaksdatter; de fikk 1829 på Aulesjord datteren Berte Marie, d. i Tønsberg 1897. Johannes solgte 1831 sin part videre til broren

Nils Jørgensen 1831—55, som dermed var blitt eier av hele farens tidligere bruk. F. 1794, d. 1875, g. 1821 m. Anne Marie Sørensdatter, d. 1866, 72 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Berte Sofie, f. 1821, g. 1848 m. Hans Kristoffersen fra Gjennestad i Skjee. 2. Ingeborg Marie, f. 1823, g. 1850 m. Abraham Isaksen, f. 1820 på Bakke i Andebu. 3. Elen Andrea, f. 1825, g. 1845 m. Johan Ingebretsen Skjeau, f. 1822 på Hundsrød. 4. Jørgen, f. 1828, overtok gården, se ndfr. 5. Abraham, f. 1834, g. 1860 m. Berte Sofie Gundersdatter Kleppan, f. 1838; Abraham ble vognmann i Tønsberg, hvor han døde 1919. I 1855 tok Nils opphold og solgte gården til eldste sønn

Jørgen Nilsen 1855-66. F. 1828, d. 1868, g. 1858 m. Maren Elisabet Sørensdatter Ødegården, f. 1828. Barn: 1. Nils, f. 1859. 2. Andreas, f. 1860. 3. Samuel, f. 1862. 4. Inger Martine, f. 1864. I 1862 ble utskilt en part og solgt til Jakob Pedersen; parten ble overført til Skaug (se gnr. 87, bnr. 7). I 1866 solgte Jørgen bruket til følgende eier og forbeholdt seg retten til to jorder, husvære, hjemskogen med havnegang samt gjenkjøpsrett i tilfelle tvangssalg. Gården ble nå kjøpt av Anders Andersen, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Anders døde allerede 1869; hustruen Maren Andrea Mathiasdatter satt så i uskiftet bo. Ved auksjonsskjøte av 1874 ble heromhandlede bruk solgt til Hans Olsen og inngikk i bnr. 2 (s.d.).

Bruksnumre

Bruksnr. 1, «Søistua» (skyld mark 4,83)

Anders Andersen 1801-47. Kjøpte denne ¼ av Aulesjord av sin mor for 400 rdl. F. 1769, d. 1850. G. 1809 m. Marte Marie Olsdatter, f. 1788 på Sukke i Fon, d. 1875. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1811, overtok gården, se ndfr. 2. Anne Kristine, f. 1814, g. 1836 m. em. Hans Jakobsen Prestegården, f. 1778. 3. Karen Olea, f. 1817, g. 1841 m. Mikkel Mikkelsen Sjue, f. 1817 på Askjem. 4. Ingeborg Marie, f. 1829, g. 1853 m. Mathias Hansen Vestre Høyjord, f. 1825. Anders stevnet i 1847 Hans Mathiassen Vestre Høyjord for formentlig uberettiget kjøring over Anders' eiendom. Partene ble forlikt. Hans fikk rett til å kjøre over Vrangedalsløkka når det er frosset eller snø, når ikke jorden beskadiges. Samme rett fikk også Andreas Klausen og Hans Klausen, begge Vestre Høyjord, «ligesom de ogsaa tilstedeværende Hans Olsen Ullensjord og Hans Mathiesen Ullensjord forbeholdes den dem efter Contract af ute October 1842 tilkommende Ret til Kjørsel over Vrangedalspladsen». Alle seks skulle delta i veivedlikeholdet på vestsiden av Vrangedalsløkka. Anders solgte i 1847 gården og en anpart i Vrangedal for 1000 spd. + opphold for seg og hustru til sønnen

Anders Andersen d.y. 1847—69. F. 1811, d. 1868 (druknet i Tveitan-elva). G. 1849 m. Maren Andrea Mathiasdatter, f. 1811 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1877 på Sjue. Barn: Anders, f. 1852, sjømann, g. 1882 m. Bredine Johanne Samuelsdatter, f. 1864 på Store-Dal; de kom til Brekka u. Nedre Gunnerød i Ramnes. Anders kjøpte i 1866 også Bruk 2 b.b (se ovfr.). Utskiftning av fellesskapet mellom denne gård og de øvrige Aulesjord-gårder ble holdt i 1857 og 1864. Etter hans død satt enken en tid i uskiftet bo. Ved oppgjøret i 1869-70 viste boet seg å være fallitt. Ved auksjonsskjøte av 1872 ble bnr. 1 solgt til

Ole Ellefsen 1872-1910. F. 1844 i Einarsrød, d. 1913. G. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen, f. 1843, d. 1923. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Gunhild Sofie, f. 1875, g. 1895 m. Hans Kristian Kristensen Hynne, f. 1857. 3. Ellef, f. 1877 (tvilling), g. 1902 m. Laura Nilsdatter Tuften, f. 1882; bodde noen år på Valmestadrød (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes), deretter på Byjordet i Arnadal. 4. Hans, f. 1877, g. 1907 m. Mathilde Anette Jakobsdatter, f. 1877; bodde en tid på Valmestadrød. 5. Karen Marie, f. 1882, g. 1903 m. Even Martin Kristiansen, f. 1882 i Lardal; de bodde i Lille-Dal (s.d., hvor personalia finnes) og på Valmestadrød. 6. Elise Andrine, f. 1885. Ole Ellefsen kjøpte i 1874 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 5, «Seterstykket» (s.d.), ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og bnr. 6, «Bjørdalstykket» (s.d.) fra bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 i 1909. Ole Ellefsen solgte i 1910 bnr. 1 for kr. 9 500 til eldste sønn

Lars Olsen 1910—22. F. 1869, d. 1926. Drev også som slakter med torvhandel i Horten og Tønsberg. G. 1895 m. Anne Sofie Kristensdatter (enke etter Anton Hansen Nordre Haugan), f. på Hynne 1866, d. 1935. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1897, g. 1916 m. Henrik L. Næss, Østre Høyjord, f. 1891. 2. Ole, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 3. Kirsten Andrine, f. 1901, g. 1920 m. snekker Olaf Hansen Skjelbred, f. 1889. 4. Kristen, f. 1905, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903; overtok bnr. 3 og 9, se ndfr. I 1922 ble utskilt bnr. 9, «Østeng» (s.d.). Ved skjøte av 1922 (tgl. 23) solgte Lars Olsen gården for kr. 24 000 til eldste sønn

Ole L. Aulesjord 1922-61. F. 1899, d. 1963, g. 1924 m. Elida Karense Thorvaldsdatter Skjelbred, f. 1903. Barn: 1. Lars, f. 1925, d. 1941. 2. Anne Sofie, f. 1928, g.m. Harald Randolf Badski, f. 1931 på Granum (Østre Berg) i Ramnes; bopel Nordre Revetal. 3. Else Karine, f. 1933, g.m. lastebilkjører Erling Lunde fra Vivestad, de bor på Barkåker. 4. Thorvald, f. 1935, motormann til sjøs, g.m. Gerd Kjærås fra Døvle i Andebu, f. 1943; de bor på Moa-feltet i Høyjord. 5. Odd Edvin, f. 1937, g.m. Randi Amundsen fra Nordre Ektvedt, f. 1938; bor i Tønsberg. 6. Bjarne, f. 1939, maler, g.m. Anne-Lise Ellefsen fra Lerskall i Andebu. — Ole drev også som slakter i slutten av 20-åra og tok deretter turer på hvalfangst. Han ble rammet av den økonomiske krise, og i 1933 ble gården ved tv.auksj. for kr. 15 000 solgt til Hypotekbanken, men han fikk året etter kjøpt den tilbake for kr. 14 000. Bnr. 1 ble i 1961 kjøpt av

Asbjørn Olav Johannessen 1961— . F. 1921 på Nøtterøy, g.m. Solveig Hallenstvedt, f. 1922. I 1964 fikk Johannessen kjøpt innmarken og husene på bnr.3 (s.d.). Sønnen Sigurd tok over gården i 1987.

Bnr. 1 har 78 mål innmark og 312 mål skog, beliggende vestover fra gården, mest gran og furu, oppdelt i hjemmeskogen og seterskogen. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov. Det var tidligere humlehage med ca. 20 stenger; den var delt på alle fire gårdene, og parsellen lå øst for husene på bnr. 1. Disse stykkene ble etter hvert makebyttet, slik at hele hagen kom til å ligge på bnr. 1.

Det gamle våningshuset brant i 1911; mange gamle dokumenter og annet strøk med. Nytt framhus bygd året etter; Anton Jakobsen satte det opp. Ellers har gården bryggerhus og uthus, begge gamle, vognskjul m. vedskjul samt smie. Det er merker etter hustufter der hvor vognskjulet ligger. Eiendommen er meget godt drenert. Kunstgjødsel vært brukt siden først i århundret.

Søistua på Aulesjord.

Lars O. Aulesjord nydyrket 10—15 mål. Vann ble innlagt i fjøset for lang tid siden, i våningshuset i 1912. Gården hadde tidligere hestevandring. I 1924 ble anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2 og 4 og bnr. 1 på Vestre Høyjord; treskeverk m. halmblåser anskaffet 1946.

Naboene var sammen om veiarbeider og snøbrøyting. Dugnad (dunning) ble brukt når større oppgaver skulle løses. Når linet skulle bearbeides, kom kvinnene sammen fra alle gårdene. Veiroten gikk fra Høyjord kirke om Sukke og Sjue til Kjønnerød-heddet. Ved store snøfall måtte alle mann ut. Ofte måtte det måkes foran plogen, som var forspent med 3 hester. To naboer hadde ofte felles gjerde. Grenden var hjelpsom når noe sto på under sykdom eller ulykker.

I hagen står et gammelt epletre som kalles «Marte-Marja-apalen». Gamle folk fortalte at Marte Marja kom fra Fon med den lille planten i hånden som hun plantet her. Det må være den Marte Marie Olsdatter fra Sukke i Fon som i 1809 ble gift her med Anders Andersen (se ovfr.).

Marknavn: Trahauen, Svinehauen, (i skogen): Hauen, Hamnæ, Vestre Hamnæ, Rien, Riendælen, Moæ.

Antikviteter: 1 glt. skatoll, skap fra 1700-åra, gl. kiste.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 9 sauer, 4 griser. Avling: 2 000 kg hvete, 5 000 kg havre, 150 t poteter, 4 mål kålrot.

Bruksnr. 2, «Nordistua» (skyld mark 5,79)

Bnr. 2 oppsto 1879 etter Ole Olsens død ved sammenføyning av dennes to eiendommer Bruk 2 a.b (se ovfr.) og Bruk 2 b.a (se ovfr.) samt Bruk 2 b.b (se ovfr.), som Ole Olsens enearving, sønnen Hans Olsen, hadde kjøpt 1874.

Hans Olsen 1879-1903. F. 1835, d. 1912. G.m. Elen Karine Larsdatter, f. 1845 på Aslaksrød u. Kamfjord i Ramnes (far: Lars Eskildsen), d. 1900. Barn: Else Karine, f. 1873 i Vivestad, g. 1897 m. arb. Thorvald Olsen, Aulesjord, f. i Ramnes. Hans solgte i 1903 bnr. 2 for kr. 12 000 til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. Denne skilte i 1904 ut en mindre part, bnr. 5 («Seter-stykket», s.d.), som han beholdt for seg selv. Ved skjøter av 1904 og 1907 solgte L. M. Christensen gården for kr. 8 150 til Andreas Andersen fra Vestre Høyjord, som allerede to år senere for samme pris solgte videre til broren

Nordistua på Aulesjord.

Lars Andersen 1902—62. F. 1884, d. 1978, g. 1908 m. Elen Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1888, d. 1968. 4 barn: 1. Anders, f. 1909, g. 1932 m. Hilda Hansine Hansen fra Grav i Stokke, f. 1913, ekt. oppløst. Anders har vært maler på Kaldnes mek. Verksted, bopel Høyjord. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1939 m. veiarb. Einar Moe, f. 1906; bopel Mo, Høyjord (se gnr. 80, bnr. 30, hvor personalia finnes). 3. Kristine Helene, f. 1920, g. 1943 m. Harry Sukke; bopel Steinshagen (gnr. 80, bnr. 21). 4. Lars Johan, f. 1925, se ndfr. I 1923 foregikk makeskifte og grenseregulering mellom d.g. og bnr. 3. Lars A. Aulesjord solgte i 1962 gården for kr. 50 000 til sønnen

Lars Johan Aulesjord 1962—78. F. 1925, d. 1978, ugift.

Harry Sukke og Kristine Helene Sukke se Østre Høyjord g.nr. 280, br.nr. 66, tok over gården i 1979 og solgte i 1991 til sønnesønn Stig Sukke. Stig f. 1970, saksbehandler/førstekonsulent, foreldre Kari og Torfinn Sukke, se g.nr. 280, br.nr. 66. G. m. Inger Lise Hytten Sukke, f. 1966 i Tønsberg.

Karl Fredrik Foss 2015—. selvstendig næringsdrivende. Er født i 1995, foreldre Espen Foss, f: 1957 og Heidi Foss, f: 1956. Han har gått landbruksskole, interesse traktor, gård og fiske. Firma heter Karl Fredrik Foss A/S.

Bnr. 2 har 125 mål innmark og 300 mål skog, beliggende syd og vest for gården. En mindre del av skogen brukes til havn, for resten brukes kulturbeiter. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4.

Nordistua på Aulesjord.

Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Ca. 1950 ble dyrket gulrøtter på ca. 1,5 mål. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Merker etter kullbrenning flere steder i skogen.

Gårdens framhus er glt., muligens bygd ca. 1780, uthus bygd ca. 1870, videre finnes bryggerhus, vedskjul og smie, samt ei lita hytte i skogen til bruk for skogsarbeide og ved jakt. Det er merker etter hus (murer) i skogen. Jorda er veldrenert; mange hundre lass stein kjørt bort i senere tid. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret.

Vann var innlagt i fjøset før 1909; i 1946 innlagt i framhuset. Gården hadde tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med Nils Sukke, senere fikk gården treskeverk sammen med bnr. 3 og 4.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 10 høns. Ca. 1910 var besetningen på 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. Avling: 3 000 kg hvete, 7 000 kg havre, 100 t poteter, 2 mål kålrot.

Oppdatering 2017

Gården er i dag på samlet ca. 482 mål hvorav 107 mål dyrket mark, 348 mål skog og 27 mål annet areal. Se gårdskart til høyre.

  • Bebyggelse. Gammelt våningshus revet i 1999 og 200 m2 nytt framhus satt opp s.å. Bryggerhus revet i 2008 og 63 m2 driftsbygning satt opp s.å.
  • Drift. Jorden er bortforpaktet siden 2002.

Bruksnr. 3, «Oppistua» (skyld mark 2,54)

Tollef Andersen solgte i 1826 denne halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1 000 spd. til

Hans Olsen 1826-68. Var fra Struten i Andebu; d. 1871, 73 ½ år gl. G. 1826 m. Oline Andersdatter, f. på Hotvedt i Andebu 1805, d. 1896 på Gjermundrød. 3 barn: 1. Ole, f. 1832, g. 1864 m. Inger Olea Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1841; de kom til Østre Hotvedt. 2. Anders, f. 1839, se ndfr. 3. Hans Kristian, f. 1841. Hans Olsen eide ca. 1835-65 et skogstykke på Herre-Skjelbred (s.d.). Ved skjøte av 1868 solgte han bnr. 3 til sønn

Anders Hansen 1868-74. F. 1839, g. 1865 m. Karen Marie Larsdatter Trolldalen, f. 1840. Datteren Olette Sofie f. på Aulesjord 1867. Anders solgte 1874 bnr. 3 videre til Ole Ellefsen, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1911 avhendet Ole gården for kr. 6 500 til

Oppistua på Aulesjord.

Mathias Andrisen (Andreassen) 1911-22. Hadde nok drevet gården i adskillige år før formelt skjøte ble utstedt. F. 1865 på Bøen, d. 1960 på Skaug i Vivestad, g. 1887 m. Trine Sofie Larsdatter Berg i Høyjord, f. 1864, d. 1941. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1887, g. 1911 m. Johan Vilhelm Andersen Aarvold, Nedre Lønn i Vivestad, f. 1870; bodde på Lønn. 2. Andrine Lovise, f. 1890, g.m. hvalf. og motormann Bernhard Lønn. 3. Anton, f. 1893, d. 1957, arb. på Hvittingfoss bruk, g.m. Anna Karine Lønn, f. 1900. 4. Lars, f. 1895, d. på Krakken i Fon. 5. Hans, f. 1898, d. 1962, g. 1930 m. Ingeborg Honerød, f. 1907 på Vestre Høyjord; hadde først gård på Rånnerud i Våle, kom så til Skaug på Mellom Vivestad. 6. Mathilde Sofie, f. 1902, d. 1938 i Våle; ugift. I 1912 ble utskilt bnr. 7 (s.d.) og i 1913 bnr. 8 (s.d.). I 1922 solgte Mathias bnr. 3 for kr. 15 000 til Lars O. Aulesjord, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia er inntatt). I 1925 solgte Lars bnr. 3 og 9 for kr. 15 000 til sønn

Kristen L. Aulesjord 1922—64. F. 1905, d. 1978, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903, d. 1974. Drev også som slakter i mange år. Barn: 1. Torstein (pleiesønn), f. 1917, grunnarb., g.m. Ruth Nygård, f. 1925; bopel Nordheim, Høyjord. 2. Mary Irene, f. 1936, g.m. bussjåfør Ivar Sommerstad, f. 1935 i Sandsvær; bor i Høyjord. Aulesjord var 1949-52 formann i Høyjord Bondelag.

I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. I 1964 ble gården delt i to og for kr. 80 000 og 80 m3 tømmer solgt til naboene Asbjørn Johannessen og Olav Stokke.

Oppistua på Aulesjord.

Bnr. 3 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,74. Gården har 70 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende vest for innmarken. Til havn brukes kulturbeiter. Tidligere var det seterrett i «Seter-stykket», men den retten er siden helt gått over til Søndre Aulesjord (bnr 1) Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Tidligere ble adskillig av eplene solgt i Tønsberg. Grasfrø avles til eget bruk. Merker etter kullmiler flere steder i utmarken.

Hovedbygningen gl., har brutt røst. Uthuset bygd 1931, ellers has bryggerhus ved- og vognskjul. Det finnes tufter etter hus på «Kjellerhaugen». Gården er godt drenert. 12 mål nydyrket. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret. Vann var innlagt i fjøset før 1920 (trepumpe og trerør); i 1923 skiftet ut med alm. pumpe og rør. Innlagt vann i framhuset 1931. Tidligere hadde de tatt vann i en stor brønn ved husene. Men den var ofte tørr og da tok de vann fra et friskt oppkomme på Østre Aulesjord (bnr. 4). Gården hadde tidligere hestevandring; i 1944 anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin alene, rensemaskin sammen med de andre Aulesjord-gårdene. Treskeverk anskaffet sammen med bnr. 2 og 4.

Antikviteter: Gl. dører. Bandvev. Gl. dokumenter.

Marknavn: Kjonetrae, Sagengæ, Engæ, Tråe. (I skogen): Seterskauen, Rønningen, Kringlefjell, Nautås, Vrangdælsløkkæ, Milerønningen.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 6 griser, 40 høns. Avling: 1 500 kg hvete, 3 500 kg havre, 140 t poteter, 3 mål kålrot.

Bruksnr. 4, «Østistua» (skyld mark 3,20)

Tollef Andersen solgte i 1826 denne annen halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1 000 spd. til broren

Villum Andersen 1826-43. F. 1776 på Aulesjord, d. 1848 på Vestre Skotvedt i Fon. G. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786, d. 1855. Hadde tidligere bnr. 19 på Herre-Skjelbred (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Ved skjøte av 1834 makeskiftet Villum d.g. til Hans Mathiassen Vestre Skotvedt i Fon, som fikk 100 spd. i mellomlag. Villum flyttet så til Nordre Holtung, deretter til Vestre Skotvedt.

Hans Mathiassen 1843—87. F. 1814 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1887. G. 1852 m. Maren Elisabet Akselsdatter Nordre Haugan i Andebu, f. 1826, d. 1914. Hans eide ca. 1870 i kortere tidsrom også bruk på Nordre Holtung og Ende i Fon. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1853, g. 1877 m. Inger Kristine Kruge (Kruka) fra Hvarnes, f. 1847; han kjøpte gård på Vestre Lingum i Tjølling. 2. Andrine Olava, f. 1866. Ved minnelig skifte av 1887 (tgl. 1888) ble gården for kr. 4 700 utlagt hennes mann

Paul Kristian Olsen 1887—1935. Var fra Skrikestad i Fon, f. 1866, d. 1938, g. 1889 m. foregående brukers datter Andrine Olava, f. 1866, d. 1931. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Maren Lovise, f. 1899, g. 1920 m. Erik Eriksen, f. 1893 på Skjeau, kjøpmann på Høyjord (se gnr. 80, bnr. 33, hvor personalia finnes). 2. Hilda Karense, f. 1903. Paul Kristian Olsen solgte bruket i 1935 for kr. 15 500 til

Østistua på Aulesjord.

Kjell Solberg 1935-40. F. 1896 på Nordre Solberg i Vassås, g. 1937 m. Svanhild Barbara Flaum fra Nøtterøy, f. 1909. Datteren Randi Mathilde, f. på Aulesjord 1938. Solberg flyttet til Nøtterøy, hvor han ble gartner, og solgte 1940 bnr. 4 for kr. 25 000 til

Olav Stokke 1940— . F. 1908 på Stokke i Vivestad, g. 1938 m. Hanna Sofie Knatten fra Botne, f. 1914. Barn: 1. Elna, f. 1940, g.m. Bjarne Abrahamsen. 2. Harald, f. 1943, g.m. Reidun Gjelstad. 3. Kari, f. 1946, g.m. Frank Andresen. 4. Ragnhild, f. 1949, g.m. Asbjørn Skaane. 5. Ole Herman, f. 1958. I 1964 fikk Olav Stokke kjøpt skogen på bnr. 3 (s.d.).

Østistua på Aulesjord.

I 1981 overtok yngste sønn: bonde og skiftarbeider Ole Hermann gården. Gift i 1989 m. sykepleier Tone A. Stokke, f: Askjer, 1965. Foreldre: Anne Sofie, f: 1939 og Ragnar f: 1937 Askjer. Barn: 1. samfunnsøkonom Ole Magnus Stokke, f: 1990, bosted Oslo. 2. fengselsbetjent Kristian Stokke, f: 1991, g.m. Yvette Stokke, bosted Vik i Sogn. 3. Student Erik Stokke, f: 1994, bosted Ålesund. 4. Student Thomas Stokke, f: 1998, bosted Kristiansand. Første traktor ble kjøpt i 1960, skurtresker ble kjøpt i 1978. I 1982 ble det bygget redskapshus på 144 m2. I 2002 blei veien flytta syd for uthuset for å slippe tømmerkjøring og kjøring til de andre gårdene gjennom gårdstunet.

Bnr. 4 har 65 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran og furu, beliggende sydvest for eiendommen. I 1857 og 1864 var det utskiftning mellom d.g. og bnr. 1 og 3. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Til havn brukes mest kulturbeiter. Gården hadde tidligere seterrett, som senere gikk over til bnr. 1. Ca. 4 mål uinngjerdet, beplantet hage, anlagt 1941 og utvidet 1948; den har ca. 80 epletrær, 10 plommetrær og en del kirsebærtrær. Gården hadde tidligere andel i humlehage på bnr. 1 (s.d.). Grønnsaker dyrkes til husbehov.

Gården har våningshus, uthus, bryggerhus og hønsehus. Uthuset brant i 1935. Våningshuset restaurert i 1950. Hytte i skogen på Pusås, bygd ca. 1930. Daværende eier Paul Aulesjord var kommet overens med A. O. Marthinsen, Kristian Sperre, Anders Hesby og Arne Harboe om å sette opp denne hytta. Ifølge kontrakten, tgl. 16/12 1930, skulle Paul Aulesjord holde framkjørt tømmer, og de andre holde øvrige materialer samt utføre tømmermannsarbeidet, mot at samtlige skulle ha fri jaktrett på denne eiendom så lenge de levde. Deretter skulle hytta tilfalle eiendommen. Hyttas brukere skulle ha fri rett til vedbrenne.

Vann var innlagt både i uthus og framhus nokså langt tilbake, men fra et usikkert vannbol. I 1948 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn vann til begge hus fra sikkert oppkomme. Tidligere antagelig vært hestevandring. Olav Stokke anskaffet elektrisk motor sammen med bnr. 2. Han har brukt treskeverk sammen med bnr. 2 og 3.

Marknavn: Sand, Klypingen. I skogen: Moæ, Smalås, Hyttestykket, Pusås.

Besetning (ca 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 40 høns, 15 bikuber. Avling: 2 000 kg hvete, 4 000 kg havre, 150 t poteter, 10 000 kg turnips og kålrot, 6 000 kg fôrbeter.

Bruksnr. 5, Seterstykket (skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1904 og solgt til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg, som i 1910 solgte bnr. 5 og 6 til godseier F. M. Treschow. Denne solgte 1952 videre til sønnen godseier G. A. Treschow. Utgjør i følge NIBIO 170 mål skog.

Bruksnr. 6, Bjørdalstykket (skyld 12 øre)

Utskilt fra bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 i 1909 og ved skjøter fra de respektive eiere solgt til L. M. Christensen, som i 1910 solgte bnr. 5 og 6 til F. M. Treschow. Denne overdro 1952 de to eiendommer til sønnen G. A. Treschow. Utgjør i følge NIBIO 58,4 mål skog og 15,3 mål av Åletjønn.

Bruksnr. 7, Sagenga (skyld 47 øre)

Denne part, utgjørende ca. 25 mål jord, ble utskilt fra bnr. 3 i 1912 og kjøpt av eieren av Nordre Skaug, Anders Lerskall. Hans enke, Mina Skaug, solgte i 1921 parten (sammen med Nordre Skaug) til Erling Skarsholt (hans og familiens personalia, se under Skaug, bnr. 8). I 1961 solgte han bnr. 7 sammen med gnr. 87, bnr. 8 m.fl. til sønn Johan Skarsholt.

Bruksnr. 8, Storås (skyld 26 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til Hans Olsen Østre Høyjord, hvis enke Julie Høyjord i 1947 solgte parten videre for kr. 2000 til sønn Olaf Høyjord (personalia, se Østre Høyjord, bnr. 2). Utgjør i følge NIBIO 79,5 mål skog og 11,2 mål annet markslag.

Bruksnr. 9, Østeng (skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1922. Lars O. Aulesjord solgte parten (sammen med bnr. 3) i 1925 til sønn Kristen L. Aulesjord. Personalia, se bnr. 3.

Bruksnr. 10, Østistua - Tidligere Olahagen (skyld mark 3,20)

Samme matrikkeleiendom som bnr. 4.

Bruksnr. 11, Tidl. Larshagen I (skyld)

100 m2.

Bruksnr. 12, Østistua - Tidligere Larshagen II (skyld mark 3,20)

Samme matrikkeleiendom som bnr. 4.

Bruksnr. 13, Pålshagen - Utgått (skyld)

02.04.1995 - Sammenføyd med bnr. 2. Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 14, Aulsjord II - Utgått (skyld)

Utgått matrikkelenhet.

Vrangedal

Også kalt «Rønningen».

Dette lille bruket, som ligger vest for Aulesjord mellom Nautås og Storås, ble utskilt i 1767 og skyldsatt til 1 lispd. tunge. Det selges s.å. av Villum og Anders Anderssønner til Kristoffer Olsen; hans hustru het Else (Elsebet). De fikk her barna Berte, f. 1766, Oline, f. 1768, og Abraham, f. 1771. I 1799 blir Vrangedal kjøpt av Ivar Iversen for 149 rdl. Folketellingen av 1801 viser at han da bor her sammen med sin bror Ivar d.y. (som senere ektet Gunhild Marie Nilsdatter og kom til Lien i Høyjord, s.d.) og sin mor Guri Olsdatter. S.å. giftet Ivar seg m. Kristine Simonsdatter fra Ås i Fon, f. 1762. De flyttet til Horn i Fon; begge døde på Gudum i Botne. Ivar Iversen solgte Vrangedal i 1803 for 299 rdl. til

Ivar Olsen 1803-33. Var visstnok fra Låne i Vivestad. G.m. 1) Gunhild Torsdatter, d. 1820. Barn født her: 1. Anne, f. ca. 1802. 2. Ole, f. 1804, g. 1) 1829 m. Olea Andersdatter fra Nes, d. 1836, 28 år; de bodde på Skjeau; 2) 1837 m. Maren Andrea Andersdatter, f. 1807 på Mellom Sønset; i 1865 finner vi dem i Vivestad. 3. Tollef, f. 1807. G. 2) 1821 m. Anne Helvig Evensdatter, f. 1781 på Aulesjord. Iver Olsen solgte i 1833 Vrangedal for 86 spd. og opphold på livstid for seg og sin hustru, til Anders Andersen Aulesjord. Parten går dermed tilbake til hovedbølet (bnr. 1).

Fra ca. 1880 til ut i 90-åra finner vi i Vrangedal som «inderst» Nils Kristoffersen. Han var fra Jerpekjønn i Ramnes og var gift tre ganger. Hadde tidligere hatt et bruk på Østre Høyjord; se d.g., bnr. 4, hvor hans og familiens personalia er inntatt. I tillegg til sine der nevnte barn får han i Vrangedal med Inger Sofie Olsdatter barna: 8. Ingvald, f. 1881, sjømann, g. 1902 m. Johanne Marie Jørgensdatter fra Sjue, f. 1879 i Pisserød. 9. Johanne Marie, f. 1884. 10. Ole, f. 1886. 11. Nella Sofie, f. 1890, g. 1911 m. skredder Johan Abrahamsen Gjermundrød, f. 1892. I 1899 kjøpte Nils et bruk på Steinshagen (Østre Høyjord, bnr. 22, s.d.) og flyttet dit. - Vrangedal er nedlagt som bruk for lang tid siden.

Rasmustomta

Litt lenger opp i dalen, nord for Vrangedals-husene, lå i midten av 1800-åra et lite hus. Her bodde skomaker Rasmus Andersen. Han var f. 1828 i Stokke, d. 1891 på Høyjord. Rasmus bodde senere på «Høyjordshaugen»; hans og familiens personalia, se under Høyjord, husmenn. Huset i Vrangedal ble flyttet til Høyjord.

Hagan

På bnr. 2`s eie er det tufter etter hus på Hagan. Ifølge tradisjonen bodde det her en mann som het Hans. Det må være han som i kildene kalles Hans Sørensen, og som bodde her som «inderst» fra ca. 1822 til han døde 1833, 35 år gl. Han ble 1822 g.m. Marie Rasmusdatter. Hans tjente da på Valmestadrød og Marie på Aulesjord; ingen av dem var født i Andebu. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1822. 2. Rise Andrea, f. 1823, g. 1856 m. skomaker Anders Andersen, som ble husmann i Høyjords-Enga og deretter kjøpte et lite bruk på Høyjord (se Østre Høyjord, bnr. 10, hvor personalia finnes). 3. Karen Helene, f. 1827. 4. Nils, f. 1832, g. 1854 m. Anne Helene Olsdatter, f. ca. 1830 på Gjerla i Skjee. Nils Hansen bodde et par år i Hagan. Han og Anne Helene fikk to barn her, hvorav det ene døde som spebarn; det overlevende var Maren Sofie, f. 1855. I 1858 flyttet de til Sandar, og i 1865 finner vi dem som husmannsfolk m. jord i Hørdalen i samme bygd.

Det ser ikke ut til at det har vært egentlige husmannsfolk på Aulesjord. Det gjelder neppe heller følgende personer som er nevnt i kildene:

Hans Aulesjord-stua, får 1672 datteren Marte og 1676 sønnen Hans.

Jakob Trygsen, bor ca. 1795 på en «plass» under Aulesjord. Han er g.m. Live Nilsdatter; de får 1795 datteren Olene. Året etter er han kommet til «Bergs-plassen» som «jordløs husmann» (se Berg i Høyjord).

Halvor Gundersen på «Aulesjord-eie», g.m. Kristine Kristensdatter; de får 1796 sønnen Gunder, som døde 1853 på Engen u. Trolltorød, Nøtterøy.

Hans Jakobsen, i 1865 oppført som «husmann uten jord», 71 år gl.; g.m. Marie Rasmusdatter, 70 år gl.