Endringer

I 1779 stevnet Peder Olsen oppsitterne på Gavelstad i Lardal for retten fordi de etter hans mening hadde hugget skog inne på Vestre Høyjords eiendom. Retten ble satt på åstedet (traktene ved Barlindtjernet og Svarte vannSvartevann), situasjonskart fremlagt og en rekke vitner avhørt, forat det kunne bli fastslått hvor det riktige delet gikk mellom Vestre Høyjord og Gavelstad. Peder Olsen, ved prokurator Stranger, påsto at delet gikk fra Svartevannsfossen i nordlig retning fram til vestre side av Barlindtjernet og til jordbruene som støtte mot Herre-Skjelbreds eiendom; dette så meget mere som Gavelstadbøndene tidligere hadde betalt havneleie til Høyjord for stykket østenfor denne linje. Gavelstad-bøndene på sin side, ved prokurator Hammer, hevdet derimot at delet måtte følge bekken fra Barlindtjernet ned til det østre Svartevannsoset. Ved dom av 4. des. 1780 fikk Peder medhold og tilkjentes erstatning med 12 ½ rdl.; saksomkostningene ble opphevd. Gavelstad-bøndene tok imidlertid saken opp igjen året etter. Den verserte i flere år, men i 1784 ser det ut til at det kom til et slags forlik. Iallfall ble saken da opphevd for denne rett.

[[Fil:081.001.Anders og Karen Lovise.jpg|200px250px|thumb|Anders Andersen Vestre Høyjord, h. Karen Lovise Andreasdatter og de fem eldste barna]]

''Thorvald P. Berg'' 1909-52. F. på Berg i Høyjord 1872, d. 1952, g. 1909 m. Teodora (Dora) Pauline Dyrsø, Arnadal, f. 1891, d. 1971. 11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Ingrid Sofie, f. 1909, g. 1933 m. sjømann Johan Nilsen Orerød, f. 1906; de kom til bnr. 4 på Skaug. 2. Agnes Torine, f. 1914, g. 1937 m. lastebileier Anders Kristiansen Høyjord, f. 1913. 3. Pauline Karense, f. 1916, g. 1937 m. Kristian Halum, f. 1915. 4. Ragna Paulette, f. 1917, g. 1946 m. skogsarb. Einar Torgersbråten, f. 1922 i Norderhov. 5. Paul, f. 1919, styrmann, g.m. Hjørdis Rohve, f. 1930 i Høyjord; bopel Sem. 6. Arne, f. 1921, bygningssnekker, g.m. Margit Eriksen, f. 1915 i Stokke; bopel Gravdal, Andebu. 7. Maren Lovise, f. 1922, g. 1944 m. bygningssnekker Anders Johan Mørken, f. 1916; bopel Høyjord. 8. Torbjørn, f. 1924, maskinfører, g.m. Laura Pauline Akerholt, f. 1925 i Vassås. Bopel Høyjord. 9. Sverre, f. 1927, d. 2011, autogenbrenner, g.m. Aslaug Møyland, f. 1929; bopel Høyjord. 10. Johan, f. 1929, overtok gården, se ndfr. [[Fil:281.001.001.jpg|mini|200px|Vestr Høyjord, bnr. 1, kart etter Skog og landskap NIBIO.]] Thorvald P. Berg drev også som slakter. I 1916 ble utskilt skogstykket «Hestedal» (bnr. 9, s.d.) og i 1931 «Kirkebakken» (bnr. 17, s.d.). Etter Thv. P. Bergs død satt enken i uskiftet bo til 1961, da gården ble overtatt av sønn[[Fil:281.001.001.jpg|mini|250px|Vestr Høyjord, bnr. 1, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]

''Johan Berg'' 1961— 1961—2009. F. 19291928, d. 2009. Gårdbruker og grunnarbeider, g.1970 m. ekspeditør Astrid Marie Forum, f. 1940 i Ramnes. Datter av Hella og Olav Forum, Ramnes. De har 2 barn: 1. Elisabeth Berg Grønvold, f. 1971 i Høyjord, intensivsykepleier, g. m. seniorrådgiver i Helfo, Stig Grønvold; bosted Gressvik, Fredrikstad. 2. Thomas Berg, f. 1987 i Høyjord, har ansvar for gårdsdriften fra 2005. Gården overdras til  ''Astrid Marie Berg'' 2009-.

''Andreas Honerød'' 1931—65. F. 1905, d. 1965. G. 1931 m. Gudrun Rød fra Tjølling, f. 1908. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Aud, f. 1932, d. 2023. 2. Gunnar, f. 1934, overtok etter faren, se ndfr. 3. Bjørn, f. 1937, d. 2014, programsekretær i Norsk Rikskringkasting, 1977 distriktsjef for NRK i Telemark; g.m. Anne Marie Farnes Hansen, f. 1932 i Sem, d. 2013. 4. Jorunn, f. 1941, g.m. Odd Hotvedt, f. 1938, gbr. i Sem. Honerød kjøpte i 1935 av sin far «Kaldeng» (gnr. 80, bnr. 32) og i 1946, også av sin far, «Steinshagen» (gnr. 80, bnr. 21 og 37). 1938—46 eide han dessuten bnr. 1 i [[Engen]] (gnr. 76), s.d. Honerød deltok meget aktivt i det kommunale liv og i politisk virksomhet, både i kommunen og på fylkes- og landsplan. Han var således medlem av formannskapet 1948—59, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap, kirkeverge i Høyjord 1945—65. En tid formann i Vestfold fylkes arbeiderparti og første varamann til Stortinget; som sådan møtte han på tinget ved flere anledninger i tiden 1960—65.

''Gunnar Honerød'' 1965— 1965—1988. F. 1934, d. 1988; g.m. Irene Rohve, f. 1934 i Høyjord, d. 2023. Barn: 1. Ivar, g.m. Sidsel f. 1957, d. 2013. 2. Anne, g.m. Børre Antonsen. 3. Inger, g.m. Trond Andreas Bøhler f. 1956, d. 2022. Irene Honerød solgte i 2006 til nevøen ''Kristian Hotvedt'' 2006–2016. F. 1971 og sønn av Jorunn Honerød og Odd Hotvedt, se over. G. 1999 m. Anette Gadland, f. 1971 i Ramnes. Barn: 1. Marius Kristian, f. 1990, se ndfr. 2. Andrea, f. 1996. 3. Julie, f. 2002. ''Marius Kristian Gadland Hotvedt'' 2016—. F. 1990, samboer m. Rebecca Brenna Tobiassen, f. 1996, sykepleier på Re Helsehus.Marius er selvstendig næringsdrivende. Barn: 1. Elinor f. 2021.Brenna Hotvedt, f. 2021. [[Fil:281.002.001.jpg|mini|300px200px|Vestre Høyjord, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]

Gårdens utvei var tidligere på Aulesjordveien fram til kirken; da den nye veien kom ca. 1930, ble utveien satt ned på denne. Våningshuset ble restaurert i 1937) bryggerhus med potetkjeller og redskapsrom bygd nytt 1942. Nytt fjøs med lannkum bygd 1932; uthuset ellers bygd 1943. I 1950 bygd melkebu og melkemaskinanlegg. Andreas Honerød nydyrket 12 mål og gravde 8-9000 8—9000 m grøft; han intensiverte driften i retning av poteter og grønnsaker. På Steinshagen er det våningshus, bryggerhus og uthus.

'''Besetning''' (ca . 1950): 1 hest, 7 kuer, 11 ungdyr, 14 sauer, 1 avlspurke, 10 slaktegriser, 70 høns. '''Avling:''' 3 000 kg hvete, 2 000 kg havre, 500 t poteter, 10 mål kålrot. ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Jord er 120 mål og skog 170 mål i følge norske gårdskart. Første traktor kom 1950. Her var det melkekuer til 1973. Nå er det ammekuer.* '''Bygninger:''' De ble totalrenovert i 2021.

Dette jordstykket på ca 33 mål skilte ''Aksel Prestegården'' ut fra bnr. 4 i 1937 og beholdt det, sammen med bnr. 9, 10, 13 og 14, etterat han i 1940 hadde solgt bnr. 4 og 15 til Thor Bjønnes. Utskiftningen førte dog til en del forskyvninger av jordstykkene. Aksel Prestegårdens og familiens personalia, se bnr. 4. Etter Aksels død i 1961 satt enken ''Karoline Lovise Prestegården '' i uskiftet bo til sin død i 1974. Bnr. 9, 10, 13, 14 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,61. Gården har ca 20 mål innmark og ca 250 mål skog, gran, furu og løvskog og beliggende vest for eiendommen. Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937 -42. Aksel Prestegården ryddet halvparten av gården og gravde ca 3000 m drensgrøft. Han anla i 1939 vei i skogen nesten opp hele Storåslia. 5 mål utlagt til kulturbeite. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk.

Aksel Prestegården satte opp den nåværende bebyggelseBnr. 9, 10, bestående av våningshus13, uthus 14 og hønsehus18 har en samlet matrikkelskyld på mark 1, på grunn som han ved utskiftningen fikk fra Andreas Honerøds eiendom61. Gården har ca. 20 mål innmark og ca. Vann ble innlagt i våningshus 250 mål skog, gran, furu og løvskog og uthusbeliggende vest for eiendommen. Det skal ha vært «planketølje» Gården var med i Hestedalutskiftningen på Høyjord-gårdene 1937-42. Aksel Prestegården drev sagbruk med dobbelt sirkelsag m. påtrekk ryddet halvparten av gården og sagflisvifte samt 30 hkgravde ca. elektrisk motor3 000 m drensgrøft. Uthusene brant ned Han anla i 1972; nytt uthus oppført 1939 vei i 1977skogen nesten opp hele Storåslia. Besetning (ca5 mål utlagt til kulturbeite. 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 ungdyr, 4 griser, 40 hønsUinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Avling: 1200 kg hvete, 1000 kg havre, 70 t poteter, 1 mål kålrotGrønnsaker avles til eget bruk.

På Revehaugen bodde i 1880—90-åra Andrine OlsdatterAksel Prestegården satte opp den nåværende bebyggelse, bestående av våningshus, uthus og hønsehus, på leid grunn; hun var fsom han ved utskiftningen fikk fra Andreas Honerøds eiendom. 1856 Vann ble innlagt i Dalen våningshus og søster til Jørgen Vold (om ham, se ovfruthus. Det skal ha vært «planketølje» i Hestedal. Prestegården drev sagbruk med dobbelt sirkelsag m. påtrekk og sagflisvifte samt 30 hk., bnrelektrisk motor. 2)Uthusene brant ned i 1972; nytt uthus oppført i 1977. Husene ble '''Besetning''' (ca 1895 på dugnad flyttet til Hanedalen (Mellom Jerpekjønn. 1950) i Ramnes: 1 hest, 3 kuer, 1 ungdyr, 4 griser, hvor Andrine ble g40 høns.m. sjømann Lars Andersen'''Avling:''' 1 200 kg hvete, 1 000 kg havre, 70 t poteter, 1 mål kålrot.

Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til ''Maren Eriksen''; videre som gnr. 80280, bnr. 44 (Kolstad).

Skilt ut fra bruksnummer 8 den 17.06.2015. Hytte ved Åletjønn. ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2015–

I den eldre tid gir kildene som regel ikke opplysninger om husmennene var underlagt enten Østre eller Vestre Høyjord; det står bare Høyjords-''eie'', Høyjords-''plassen ell'' e.l. Vi behandler derfor husmennene på Høyjord under ett i dette avsnittet. Først utpå 1800-tallet finner vi iallfall delvis beskjed om husmennene hører til Østre eller Vestre Høyjord. Men det er rimelig å anta at det er Østre Høyjord som gjennomgående har hatt flest husmenn, og selve husmannsholdet på Høyjord synes å ha nådd høydepunktet midt i 1800-åra. I 1845 oppgis således Østre Høyjord å ha 4 husmenn, Vestre Høyjord ingen, i 1854 henholdsvis 6 og 1.

I 1723 oppgis Østre og Vestre Høyjord å ha 1 husmann hver. 1749 bor ''Rasmus Nilsen '' på Høyjords-eie, han har hustruen Ingeborg og de får det året datteren Randi. Rasmus var skyldt til Kjønnerød i Ramnes. ''Ole Olsen '' (sønn til Ole Asgautsen Kleppan) bor 1766 på ''Høyjords-haugen''. På plassen ''Solum '' under Vestre Høyjord bodde ca . 1770-80 husmann ''Jakob Olsen'', som d. 1782; han var g.m. Marte Levorsdatter og hadde tidligere vært g.m. Astrid Tollefsdatter. 5 barn (2 og 3): 1. Ingeborg. 2. Ragnhild. 3. Guri, g.m. ''Simen Toresen'', som etterfulgte Jakob som husmann. 4. Goro. 5. Ragnhild d.y. — Simen og Guri fikk 1781 datteren Gunhild og 1783 datteren Ingeborg. ''Endre Madsen '' dør på Høyjords-eie i 1789, 72 år gl.; samme år dør her den 1 år gamle Johanne Nilsdatter. I 1790 nevnes ''Hans '' Høyjordseie, g.m. Edel; de får dette året datteren Gunhild. 4 år senere får ''Johannes Jakobsen '' Høyjords-plassen og hustru Berte Katrine Andersdatter en datter, Ingeborg Marie. Folketellingen av 1801 nevner bare 1 husmann: ''Jakob Nilsen '' på Vestre Høyjord, 47 år, g.m. den 51 år gamle Edel Ellefsdatter; de hadde da en datter på 12 år, Mari. Bodde tidligere på Sukke og Skaug. I 1810 døde på Vestre Høyjord-eie husmann ''Aksel Ellefsen'', f. 1753 på [[Bøen ]] (s.d., sønn av Ellef Andersen). Hustruen Else Nilsdatter, f. 1757 på Sukke, døde s.å. Boet var fallitt. Barn som levde opp: 1. Anders, f. 1789, g. 1816 m. Kristine Kjeldsdatter Løvås i Lardal, 2. Ellef, f. 1795. 3. Mari, f. ca . 1801. I 1819 nevnes som husmann ''Mikkel Kristensen'', g.m. Mari Mattisdatter; de fikk det året sønnen Kristen.

Som husmann på Høyjord finner vi først på 1820-tallet ''Erik Torstensen'', senere lærer og kirkesanger og eier av et bruk på Steinshagen (bnr. 4, «Stensrud», s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Deretter nevnes ''Jakob Jakobsen'', g.m. Elen Marie Larsdatter, de får 1824 datteren Karen Olea, i 1825 sønnen Lars Johan, som kom til Ulebakken (Bøen). Husmann ''Gullik Jakobsen '' og hustru Berte Sofie Eriksdatter fikk 1842 på Høyjord datteren Helene Marie, 1845 sønnen Erik; Gullik hadde senere gård på [[Sjue ]] (s.d., Bruk 2 b og bnr. 2, hvor nærmere personalia finnes).

I 1865 oppføres på ''Østre Høyjord '' 6 husmannsfamilier. Derav 3 «med jord»: 1) Skomaker ''Rasmus Andersen'', f. 1828 i Skjee, d. 1891, g. 1855 m. Maren Fredrikke Olsdatter, f. 1829 i Klosteret u. Prestegården, d. 1882. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olaus, f. 1857, d. 1880. 2. Andrine Olava, f. 1860. 3. Tale Kristine, f. 1863. 4. Mathias, f. 1866. 5. Trine Karine, f. 1869. 6. Johan, f. 1873, sjømann. I 1875 og 1891 finner vi ''Rasmus '' som «huseier» på Høyjords-haugen; opprinnelig hadde han bodd oppe i skogen i Vrangdal, hvor det enda er merker etter tomta («Rasmustomta»); senere ble så huset flyttet ned til Høyjord. 2) ''Sidsel Halvorsdatter'', husmannsenke, enke etter Erik Torstensen (se ovfr.). 3) I «Høyjordsenga» skomaker ''Anders Andersen''; kjøpte i 1874 bnr. 10 på [[Østre Høyjord ]] (s.d., hvor personalia finnes). Videre var det i 1865 3 husmannsfamilier «uten jord»: 1) ''Anne Dorthea Halvorsdatter'', enke etter Abraham Tollefsen [[Herre-Skjelbred ]] (se denne gård, bnr. 13). 2) Maler ''Ole Olsen '' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 14, Sprenebakken, som han kjøpte i 1874). 3) ''Andreas Halvorsen'', som tidligere hadde eid bnr. 2 på [[Østre Høyjord ]] (s.d., hvor personalia er inntatt). Han døde 1867. I 1875 finner vi sønnen, skogsarb. Andreas Andreassen som «inderst» i «Kvernestua» på Østre Høyjord. Han er g.m. Marte Nikolaisdatter, f. 1840, og de har barna Abraham, f. 1866 (d. 76) og Andrine, f. 1872; i 1879 fikk de sønnen Thorvald og i 1882 sønnen Oskar. -På ''Vestre Høyjord '' oppgis i 1865 1 husmann; han er «uten jord»: den svensk-fødte maler ''Svend Larsen'', som senere ble eier av to bruk i «Enga», bnr. 12 og 13 på [[Østre Høyjord ]] (s.d.). Senere finner vi ikke nevnt husmenn på Høyjord.