Endringer

I 1779 stevnet Peder Olsen oppsitterne på Gavelstad i Lardal for retten fordi de etter hans mening hadde hugget skog inne på Vestre Høyjords eiendom. Retten ble satt på åstedet (traktene ved Barlindtjernet og Svarte vannSvartevann), situasjonskart fremlagt og en rekke vitner avhørt, forat det kunne bli fastslått hvor det riktige delet gikk mellom Vestre Høyjord og Gavelstad. Peder Olsen, ved prokurator Stranger, påsto at delet gikk fra Svartevannsfossen i nordlig retning fram til vestre side av Barlindtjernet og til jordbruene som støtte mot Herre-Skjelbreds eiendom; dette så meget mere som Gavelstadbøndene tidligere hadde betalt havneleie til Høyjord for stykket østenfor denne linje. Gavelstad-bøndene på sin side, ved prokurator Hammer, hevdet derimot at delet måtte følge bekken fra Barlindtjernet ned til det østre Svartevannsoset. Ved dom av 4. des. 1780 fikk Peder medhold og tilkjentes erstatning med 12 ½ rdl.; saksomkostningene ble opphevd. Gavelstad-bøndene tok imidlertid saken opp igjen året etter. Den verserte i flere år, men i 1784 ser det ut til at det kom til et slags forlik. Iallfall ble saken da opphevd for denne rett.

[[Fil:081.001.Anders og Karen Lovise.jpg|200px250px|thumb|Anders Andersen Vestre Høyjord, h. Karen Lovise Andreasdatter og de fem eldste barna]]

''Thorvald P. Berg'' 1909-52. F. på Berg i Høyjord 1872, d. 1952, g. 1909 m. Teodora (Dora) Pauline Dyrsø, Arnadal, f. 1891, d. 1971. 11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Ingrid Sofie, f. 1909, g. 1933 m. sjømann Johan Nilsen Orerød, f. 1906; de kom til bnr. 4 på Skaug. 2. Agnes Torine, f. 1914, g. 1937 m. lastebileier Anders Kristiansen Høyjord, f. 1913. 3. Pauline Karense, f. 1916, g. 1937 m. Kristian Halum, f. 1915. 4. Ragna Paulette, f. 1917, g. 1946 m. skogsarb. Einar Torgersbråten, f. 1922 i Norderhov. 5. Paul, f. 1919, styrmann, g.m. Hjørdis Rohve, f. 1930 i Høyjord; bopel Sem. 6. Arne, f. 1921, bygningssnekker, g.m. [[Fil:281.001.001.jpg|mini|300px|Vestr Høyjord, bnr. 1, kart etter Skog og landskap NIBIO.]] Margit Eriksen, f. 1915 i Stokke; bopel Gravdal, Andebu. 7. Maren Lovise, f. 1922, g. 1944 m. bygningssnekker Anders Johan Mørken, f. 1916; bopel Høyjord. 8. Torbjørn, f. 1924, maskinfører, g.m. Laura Pauline Akerholt, f. 1925 i Vassås. Bopel Høyjord. 9. Sverre, f. 1927, d. 2011, autogenbrenner, g.m. Aslaug Møyland, f. 1929; bopel Høyjord. 10. Johan, f. 1929, overtok gården, se ndfr. Thorvald P. Berg drev også som slakter. I 1916 ble utskilt skogstykket «Hestedal» (bnr. 9, s.d.) og i 1931 «Kirkebakken» (bnr. 17, s.d.). Etter Thv. P. Bergs død satt enken i uskiftet bo til 1961, da gården ble overtatt av sønn[[Fil:281.001.001.jpg|mini|250px|Vestr Høyjord, bnr. 1, kart etter Skog og landskap NIBIO.]][[Fil:081.001.Johan Bergs gård.jpg|200px|thumb|left|Vestre Høyjord, Johan Bergs gård]]''Johan Berg'' 1961—2009. F. 1928, d. 2009. Gårdbruker og grunnarbeider, g. 1970 m. ekspeditør Astrid Marie Forum, f. 1940 i Ramnes. Datter av Hella og Olav Forum, Ramnes. De har 2 barn: 1. Elisabeth Berg Grønvold, f. 1971 i Høyjord, intensivsykepleier, g. m. seniorrådgiver i Helfo, Stig Grønvold; bosted Gressvik, Fredrikstad. 2. Thomas Berg, f. 1987 i Høyjord, har ansvar for gårdsdriften fra 2005. Gården overdras til

''Johan Astrid Marie Berg'' 1961— . F. 1929, g.m. Astrid Marie Forum, f. 1940 i Ramnes2009-.

''Hans Klausen'' 1836-78. F. 1815, d. 1896. G. 1843 m. Karen Olea Kristoffersdatter fra Heierstad i Fon, f. 1810 på Robakk i Våle, d. 1881. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1846, g. 1874 m. Torger Ellefsen Einarsrød; [[Fil:081.001.Johan Bergs gård.jpg|200px|thumb|left|Vestre Høyjord, Johan Bergs gård]] de kom til Honerød. 2. Klaus, f. 1848, overtok etter faren, se ndfr. 3. Kristoffer (tvilling), f. 1851, sagmester, d. i Tønsberg 1886, g. 1884 m. Hanna Martine Larsdatter Bøtun, Ramnes, f. 1851. 4. Mathias, f. 1851, d. 1876. 5. Andreas, f. 1854. 6. Olava, f. 1855. I 1860 ble fra bnr. 1 og 2 utskilt bnr. 3 (s.d.). Hans Klausen eide 1864—72 Østre Skrikestad i Fon og bodde visstnok der de åra. I 1878 solgte han Høyjord-gården til eldste sønn ''Klaus Hansen'' 1878-95 og 1907—13. F. 1848, d. 1922 i Lunderønningen. G. 1873 m. Olava Andrine Samuelsdatter Sjue, f. 1851 på Store-Dal, d. 1924. Barn: 1. Hans, f. 1873, smed, bodde i Steinshagen (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._4.2C_Stensrud_.28skyld_73_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 4]], hvor personalia finnes), senere i Lunderønningen. 2. Samuel, f. 1875, sjømann, g. 1900 m. Nelly Amalie Nilsdatter, f. 1874 på Undrum i Sem. 3. Klara Elise, f. 1882, ysterske, g. 1911 m. Jakob Larsen Sønset, f. 1886. 4. Karen Andrea, f. 1894, g. 1922 m. sagarb. Kristian Antonsen Høyjord, f. 1891. Klaus Hansen eide også bnr. 4, 5 og 6 på [[Østre Høyjord ]] (Steinshagen), se gnr. 80, bnr. 4.

Ved auksjonsskjøte av 1895 ble Vestre Høyjord-gården for kr. 4510 4 510 solgt til

''Jørgen Olsen'' 1895-1907. F. i Dalen (Trolldalen) 1853, g. 1884 m. Andrine Johansdatter Stålerød (Logne), f. 1841. Jørgen flyttet i 1907 til Vold (Myre), se [[Myre#Bruksnr._12.2C_Vold_.28skyld_10_.C3.B8|gnr. 69, bnr. 12]]. Høyjord-gården ble s.å. ved auksjonsskjøte for kr. 6436 6 436 solgt tilbake til Klaus Hansen, som i 1913 for kr. 8250 8 250 solgte videre til Ingvald Hallenstvedt og Anund Aas. Disse solgte igjen året etter for kr. 12000 12 000 til

''Albert Honerød'' 1914-31. F. 1881 på Kleppan, skomaker og gbr. Hadde 1907 -14 hatt gård i Honerød. D. 1956 på Nøtterøy, hvortil han flyttet [[Fil:081.002.Albert Honerød.jpg|200px|thumb|left|Albert Honerød og h. Elen Sofie Andreasdatter]] i 1951. G. 1904 m. Elen Sofie Andreasdatter Honerød (enke etter sjømann Hans Kristian Andreassen Næss), f. 1873, d. 1946. Barn: 1. Andreas, f. 1905, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ingeborg Talette, f. 1907, g. 1930 m. hvalf. og gbr. Hans Aulesjord, f. 1898; bopel Skaug, Vivestad. 3. Marta Lovise, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Hans Johan Dalen, f. 1904. 4. Anna Sofie, f. 1917, g. 1945 m. fisker Ivar Myklebust, f. 1916 i Vartdal. Albert Honerød hadde også datteren Otilie, f. 1913, g.m. maskinist Håkon Kjærås, Haugen, f. 1908; bosatt Nøtterøy. Fra bnr. 2 ble i 1916 utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. 12, og i 1929 bnr. 15 (se disse nr.). I 1931 solgte Albert Honerød bnr. 2 og 16 (s.d.) for kr. 19 000 til sønnen

''Andreas Honerød'' 1931—65. F. 1905, d. 1965. G. 1931 m. Gudrun Rød fra Tjølling, f. 1908. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Aud, f. 1932, d. 2023. 2. Gunnar, f. 1934, overtok etter faren, se ndfr. 3. Bjørn, f. 1937, d. 2014, programsekretær i Norsk Rikskringkasting, 1977 distriktsjef for NRK i Telemark; g.m. Anne Marie Farnes Hansen, f. 1932 i Sem, d. 2013. 4. Jorunn, f. 1941, g.m. Odd Hotvedt, f. 1938, gbr. i Sem. Honerød kjøpte i 1935 av sin far «Kaldeng» (gnr. 80, bnr. 32) og i 1946, også av sin far, «Steinshagen» (gnr. 80, bnr. 21 og 37). 1938—46 eide han dessuten bnr. 1 i [[Engen ]] (gnr. 76), s.d. Honerød deltok meget aktivt i det kommunale liv og i politisk virksomhet, både i kommunen og på fylkes- og landsplan. Han var således medlem av formannskapet 1948—59, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap, kirkeverge i i Høyjord 1945—65. En tid formann i Vestfold fylkes arbeiderparti og første varamann til Stortinget; som sådan møtte han på tinget ved flere anledninger i tiden 1960—65.

''Gunnar Honerød'' 1965— 1965—1988. F. 1934, d. 1988; g.m. Irene Rohve, f. 1934 i Høyjord, d. 2023.[[FilBarn:2811. Ivar, g.002m.001Sidsel f.jpg|mini|300px|Vestre Høyjord1957, bnrd. 2013. 2. Anne, kart etter Skog og landskap NIBIOg.m.]]BnrBørre Antonsen. 2 og 16 samt gnr3. 80Inger, bnrg.m. Trond Andreas Bøhler f. 211956, 32 d. 2022. Irene Honerød solgte i 2006 til nevøen ''Kristian Hotvedt'' 2006–2016. F. 1971 og sønn av Jorunn Honerød og 37 har en samlet matrikkelskyld på mark 4Odd Hotvedt,29se over. G. 1999 m. Gården har ca 120 mål innmark og 150 mål skogAnette Gadland, beliggende f. 1971 i et belte fra Nordigården og over NautåsRamnes. Barn: 1. Til havn brukes bare kulturbeiterMarius Kristian, f. Til eiendommen lå fiskerett i Åletjønn1990, den ble frasolgt i 1917 (se bnrndfr. 2. 11)Andrea, f. Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937—421996. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker3. Det har vært dyrket endel gulrøtter til salgJulie, f. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg2002.

''Marius Kristian Gadland Hotvedt'' 2016—. F. 1990, samboer m. Rebecca Brenna Tobiassen, f. 1996, sykepleier på Re Helsehus. Marius er selvstendig næringsdrivende. Barn: 1. Elinor f. 2021.Brenna Hotvedt, f. 2021. [[Fil:281.002.001.jpg|mini|200px|Vestre Høyjord, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]Bnr. 2 og 16 samt gnr. 80, bnr. 21, 32 og 37 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,29. Gården har ca. 120 mål innmark og 150 mål skog, beliggende i et belte fra Nordigården og over Nautås. Til havn brukes bare kulturbeiter. Til eiendommen lå fiskerett i Åletjønn, den ble frasolgt i 1917 (se bnr. 11). Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937—42. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Det har vært dyrket en del gulrøtter til salg. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Gårdens utvei var tidligere på Aules jordveien Aulesjordveien fram til kirken; da den nye veien kom ca . 1930, ble utveien satt ned på denne. Våningshuset ble restaurert i 1937) bryggerhus med potetkjeller og redskapsrom bygd nytt 1942. Nytt fjøs med lannkum bygd 1932; uthuset ellers bygd 1943. I 1950 bygd melkebu og melkemaskinanlegg. Andreas Honerød nydyrket 12 mål og gravde 8-9000 8—9000 m grøft; han intensiverte driften i retning av poteter og grønnsaker. På Steinshagen er det våningshus, bryggerhus og uthus.

'''Besetning ''' (ca . 1950):''' 1 hest, 7 kuer, 11 ungdyr, 14 sauer, 1 avlspurke, 10 slaktegriser, 70 høns. '''Avling: 3000 ''' 3 000 kg hvete, 2000 2 000 kg havre, 500 t poteter, 10 mål kålrot. ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Jord er 120 mål og skog 170 mål i følge norske gårdskart. Første traktor kom 1950. Her var det melkekuer til 1973. Nå er det ammekuer.* '''Bygninger:''' De ble totalrenovert i 2021.

Denne part, bestående av skog og andel i Åletjønns fossefall, ble utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1860 og solgt til kammerherre ''M. Treschow'', som i 1864 solgte videre til en konsortium bestående av ''Mathias Olsen Einar srødEinarsrød'', ''Ellef Olsen Einarsrød'', ''Mathias Hansen Vestre Høyjord '' samt ''Hans, Lars og Erik Nilssønner Østre Høyjord.'' Ellef Olsen og Mathias Hansen solgte henholdsvis i 1876 og 1878 hver sin fjerdepart til Mathias Olsen. Denne avhendet i 1881 sine ¾ til firmaet ''firmaet Bugge & Co''. I 1886 ble utskilt bnr. 7 (s.d.). Bugge & Co. solgte i 1889 for kr. 800 videre (damretten i Åletjønn unntatt) til ''Anders Andersen'' Vestre Høyjord (om ham, se ovfr., bnr. 1). Denne solgte så i 1903 de ¾ for kr. 1700 1 700 til brukseier ''L.M. Christensen'', Tønsberg. Den fjerdepart som tilhørte Hans, Lars og Erik Nilssønner, gikk videre til deres arvinger, som i 1905 solgte denne part og bnr. 7 (s.d., utskilt fra bnr. 3 i 1886) for tils. kr. 5200 5 200 til ''L.M. Christensen''; i dette skjøte medfulgte også damretten i Åletjønn. Ved skylddeling av 1909 ble en del av denne damrett utskilt og overført til gnr. 96 ([[Einarsrød]]), bnr. 8 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1910 solgte så L.M. Christensen det samlede bnr. 3 (sammen med bnr. 5, 7 og 8, se disse) til godseier ''F.M. Treschow'', som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier ''G.A. Treschow''.

''Nils Kristian Halvorsen'' 1881-1916. F. 1851, d. på Langved 1932, sønn av ovennevnte Halvor Nilsen, svigersønn til Hans Mathiassen. G.m. Petrine Nilsine Matiasdatter, f. 1855 i Ramnes. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans Kristian, f. 1886, g.m. Martine Johanne Martiniusdatter, f. 1892 på Nes-Bergan; de kom til Søndre Langved. I 1903 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). I 1916 solgte Halvorsen bnr. 4 for kr. 28500 28 500 samt husvær til

''Johan Anton Kristoffersen RevaRevå'' 1916-22. Hadde tidligere hatt gård på Reva Revå i Fon. I 1920 ble utskilt bnr. 13 og i 1922 bnr. 14 (se disse nr.). Reva Revå solgte igjen 1922 for kr. 26000 26 000 til Aksel Prestegården; han kom senere til Mellom Sønset, hvor han døde i 1934.

''Aksel Prestegården '' 1922-40''. F. på Sønset 1889, d. 1961. Arbeidet 1906-09 som støperiarb. i Wisconsin, U.S.A. G. 1914 m. Karoline Lovise Lorensdatter Næss, f. 1889, d. 1974. De bodde først en tid på [[Sjue ]] (s.d., bnr. 7). Barn: 1. Johan, f. 1918; personalia, se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._38.2C_.C3.98stli_.28skyld_1_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 38]]. 2. Anton Sønseth, f. 1920, snekker, bopel Tolvsrød i Sem; g.m. Tordis Hegg, f. 1926 i Fon. 3. Lovise, f. 1921, fabr.arb., Sandefjord. Var g.m. maskinist Tore Solmund Nordby, f. i Stokke, d. 1976. 4. Hella, f. 1923, g.m. buss-sjåfør Nils Anton Sæterlid, f. 1922 på Ilestad; bopel Askeli, Høyjord. 5. Anne, f. 1924, g. 1947 m. maler Erling Hermansen, f. 1927 i Fon; bopel Solhaug (gnr. 80, bnr. 52). 6. Lorents Kristian, f. 1926, d. 1955 på feltet under hvalfangst. 7. Aslaug, f. 1928, g.m. skiftleder Anders Skytøen, f. 1926 i Ramnes; bopel Ringshaug, Sem. I 1929 ble utskilt «Damstykket» (bnr. 16, s.d.), som Aksel Prestegården i 1931 makeskiftet til Albert Honerød mot bnr. 15 («Vestlien», s.d.). Aksel ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1934 frasolgt ham til Hypotekbanken for kr. 1200012 000, men ved auksjonsskjøte av 1936 fikk han kjøpt den tilbake for kr. 1400014 000. I 1936 kjøpte han ennvidere bnr. 9, 10 og 14 (se disse nr.) og i 1940 bnr. 13 (s.d.). I 1937 skilte han ut «Haugan» (bnr. 18, s.d.), hvor han senere var bosatt. I 1940 solgte han Nordigården og bnr. 15 for tils. kr. 23000 23 000 til

''Thor Bjønnes'' 1940- . Bor på Herre-Skjelbred (se [[Herre-Skjelbred#Bruksnr._4_.28skyld_mark_4.2C42.29|gnr. 78, bnr. 4]], hvor personalia finnes).

Bnr. 4 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,65. Gården har ca . 100 mål innmark og ca. 150 mål skog. Bebyggelsen besto av våningshus (gammlet), uthus bygd ca . 1870, og bryggerhus med leilighet og vedskjul, restaurert ca . 1945. Bygningene er nå revet, unntagen bryggerhuset. Hestevandring ble brukt tidligere. Det var ? 1/3 i treskeverk sammen med to bruk på Østre Høyjord. '''Besetning ''' (ca . 1950): 8 ungdyr, 20 sauer.

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1858 og av ''Mathias Hansen'' solgt til ''Sølver Arnesen Kalleberg'' i Lardal (han var g.m. Marta Regine Eriksdatter fra Gjerstad i Kodal). Sølver solgte det igjen 1871 til ''Elle f Ellef Olsen Einarsrød'', som avhendet det videre i 1875 til broren ''Mathias Olsen Einarsrød''. Fra ham gikk parten 1881 til firma ''Bugge & Co''.; fra dette firmas konkursbo ble den 1892 solgt til ''Jørgen Torgersen Einarsrød'', som i 1906 solgte igjen til brukseier ''L.M. Christensen'', Tønsberg. Denne avhendet så i 1910 bnr. 5 (sammen med bnr. 3, 7 og 8) til godseier ''F.M. Treschow'', som i 1952 overdro parten til sønnen, brukseier ''G.A. Treschow''. 

Denne eiendom, som utgjorde ¼ av Vestre Høyjords seterskog og ? 1/8 i Åletjønnsaga, ble i 1837 av ''Mathias Larsen'' for 50 spd. solgt til stesønnen ''Nils Hansen'' Østre Høyjord; (om ham, se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._24_.28skyld_mark_2.2C06.29|gnr. 80, bnr. 24]]); formelt utskilt fra bnr. 4 ble den først i 1858. Nils' arvinger solgte den i 1877 til hans sønn, ''Erik Nilsen'' Østre Høyjord (om ham, se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._2_.28skyld_58_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 2]]). Erik d. 1898, og de av ham innsatte universalarvinger solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 6 for kr. 10500 10 500 til ''A/S Laurvigs Dampsag og Høvleri''. 

Eiendommen, som består av skog, ble utskilt fra bnr. 3 i 1886 og solgt til ''Erik Nilsen'' Østre Høyjord. I 1905 solgte arvingene bnr. 7 samt sin fjerdepart i bnr. 3 for kr. 5200 5 200 til brukseier ''L.M. Christensen'', Tønsberg, som i 1910 solgte bnr. 7 (sammen med bnr. 3, 5 og 8, se disse) til godseier ''F.M. Treschow'', som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier ''G.A. Treschow''. 

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1916 og av ''Thorvald P. Berg'' for kr. 2000 2 000 solgt til ''Jens O. Aas'', som året etter solgte bnr. 9 og 10 (s.d.) for tils. kr. 4100 4 100 til ''Anton Kristoffersen Siljan'', Skatvedt. I 1917 ble bnr. 11 (s.d.) utskilt fra bnr. 9 og 10. Siljan avhendet igjen bnr. 9 og 10 i 1918 for tils. kr. 6000 6 000 til bankdirektør ''Aug. Christiansen'', Tønsberg, som i 1936 solgte bnr. 9, 10 og 14 (s.d.) for tils. kr. 12000 12 000 til ''Aksel Prestegården'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 4). Bnr. 9 går senere sammen med bnr. 18 («Haugan»), s.d. 

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 2 i 1916 og av ''Albert Honerød'' for kr. 2100 2 100 solgt til ''Jens O. Aas'', som året etter solgte bnr. 10 og 9 (s.d.) for tils. kr. 4100 4 100 til ''Anton Kristoffersen Siljan'', Skatvedt. Videre som for bnr. 9. 

Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og av ''Albert Honerød'' ved skjøte av 1922 for kr. 1000 1 000 solgt til

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1922 og solgt til bankdirektør ''Aug. Christiansen'', Tønsberg, som i 1936 solgte bnr. 14, 9 og 10 for tils. kr. 12000 12 000 til ''Aksel Prestegården''. Bnr. 14 går siden sammen med bnr. 18 (s.d.). 

Utskilt 1929 fra bnr. 2. ''Albert Honerød'' makeskiftet i 1931 dette bruk til ''Aksel Prestegården'' mot bnr. 16 (s.d.); verdi for begge kr. 500. Aksel solgte i 1940 bnr. 15 (og bnr. 4) til ''Thor Bjønnes'', Herre-Skjelbred. 

Utskilt 1929 fra bnr. 4. ''Aksel Prestegården'' makeskiftet i 1931 dette bruk til ''Albert Honerød'' mot bnr. 15 (s.d.). Bnr. 16 går siden sammen med bnr. 2 (s.d.). 

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og av ''Thorvald P. Berg'' i 1932 for kr. 900 solgt til ''Høyjord kirke''. 

Dette jordstykket på ca 33 mål skilte ''Aksel Prestegården'' ut fra bnr. 4 i 1937 og beholdt det, sammen med bnr. 9, 10, 13 og 14, etterat han i 1940 hadde solgt bnr. 4 og 15 til Thor Bjønnes. Utskiftningen førte dog til en del forskyvninger av jordstykkene. Aksel Prestegårdens og familiens personalia, se bnr. 4. Etter Aksels død i 1961 satt enken ''Karoline Lovise Prestegården '' i uskiftet bo til sin død i 1974.

Bnr. 9, 10, 13, 14 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,61. Gården har ca . 20 mål innmark og ca . 250 mål skog, gran, furu og løvskog og beliggende vest for eiendommen. Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937 -42. Aksel Prestegården ryddet halvparten av gården og gravde ca 3000 . 3 000 m drensgrøft. Han anla i 1939 vei i skogen nesten opp hele Storåslia. 5 mål utlagt til kulturbeite. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk.

Aksel Prestegården satte opp den nåværende bebyggelse, bestående av våningshus, uthus og hønsehus, på grunn som han ved utskiftningen fikk fra Andreas Honerøds eiendom. Vann ble innlagt i våningshus og uthus. Det skal ha vært «planketølje» i Hestedal. Prestegården drev sagbruk med dobbelt sirkelsag m. påtrekk og sagflisvifte samt 30 hk. elektrisk motor. Uthusene brant ned i 1972; nytt uthus oppført i 1977. '''Besetning ''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 ungdyr, 4 griser, 40 høns. '''Avling: 1200 ''' 1 200 kg hvete, 1000 1 000 kg havre, 70 t poteter, 1 mål kålrot.

På ''Revehaugen '' bodde i 1880—90-åra ''Andrine Olsdatter'', på leid grunn; hun var f. 1856 i Dalen og søster til Jørgen Vold (om ham, se ovfr., bnr. 2). Husene ble ca . 1895 på dugnad flyttet til Hanedalen (Mellom Jerpekjønn) i Ramnes, hvor Andrine ble g.m. sjømann Lars Andersen. 

Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til ''Maren Eriksen''; videre som gnr. 80280, bnr. 44 (Kolstad).

Skilt ut fra bruksnummer 8 den 17.06.2015. Hytte ved Åletjønn. ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2015–

I den eldre tid gir kildene som regel ikke opplysninger om husmennene var underlagt enten Østre eller Vestre Høyjord; det står bare Høyjords-''eie'', Høyjords-''plassen ell'' e.l. Vi behandler derfor husmennene på Høyjord under ett i dette avsnittet. Først utpå 1800-tallet finner vi iallfall delvis beskjed om husmennene hører til Østre eller Vestre Høyjord. Men det er rimelig å anta at det er Østre Høyjord som gjennomgående har hatt flest husmenn, og selve husmannsholdet på Høyjord synes å ha nådd høydepunktet midt i 1800-åra. I 1845 oppgis således Østre Høyjord å ha 4 husmenn, Vestre Høyjord ingen, i 1854 henholdsvis 6 og 1.

I 1723 oppgis Østre og Vestre Høyjord å ha 1 husmann hver. 1749 bor ''Rasmus Nilsen '' på Høyjords-eie, han har hustruen Ingeborg og de får det året datteren Randi. Rasmus var skyldt til Kjønnerød i Ramnes. ''Ole Olsen '' (sønn til Ole Asgautsen Kleppan) bor 1766 på ''Høyjords-haugen''. På plassen ''Solum '' under Vestre Høyjord bodde ca . 1770-80 husmann ''Jakob Olsen'', som d. 1782; han var g.m. Marte Levorsdatter og hadde tidligere vært g.m. Astrid Tollefsdatter. 5 barn (2 og 3): 1. Ingeborg. 2. Ragnhild. 3. Guri, g.m. ''Simen Toresen'', som etterfulgte Jakob som husmann. 4. Goro. 5. Ragnhild d.y. — Simen og Guri fikk 1781 datteren Gunhild og 1783 datteren Ingeborg. ''Endre Madsen '' dør på Høyjords-eie i 1789, 72 år gl.; samme år dør her den 1 år gamle Johanne Nilsdatter. I 1790 nevnes ''Hans '' Høyjordseie, g.m. Edel; de får dette året datteren Gunhild. 4 år senere får ''Johannes Jakobsen '' Høyjords-plassen og hustru Berte Katrine Andersdatter en datter, Ingeborg Marie. Folketellingen av 1801 nevner bare 1 husmann: ''Jakob Nilsen '' på Vestre Høyjord, 47 år, g.m. den 51 år gamle Edel Ellefsdatter; de hadde da en datter på 12 år, Mari. Bodde tidligere på Sukke og Skaug. I 1810 døde på Vestre Høyjord-eie husmann ''Aksel Ellefsen'', f. 1753 på [[Bøen ]] (s.d., sønn av Ellef Andersen). Hustruen Else Nilsdatter, f. 1757 på Sukke, døde s.å. Boet var fallitt. Barn som levde opp: 1. Anders, f. 1789, g. 1816 m. Kristine Kjeldsdatter Løvås i Lardal, 2. Ellef, f. 1795. 3. Mari, f. ca . 1801. I 1819 nevnes som husmann ''Mikkel Kristensen'', g.m. Mari Mattisdatter; de fikk det året sønnen Kristen.

Som husmann på Høyjord finner vi først på 1820-tallet ''Erik Torstensen'', senere lærer og kirkesanger og eier av et bruk på Steinshagen (bnr. 4, «Stensrud», s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Deretter nevnes ''Jakob Jakobsen'', g.m. Elen Marie Larsdatter, de får 1824 datteren Karen Olea, i 1825 sønnen Lars Johan, som kom til Ulebakken (Bøen). Husmann ''Gullik Jakobsen '' og hustru Berte Sofie Eriksdatter fikk 1842 på Høyjord datteren Helene Marie, 1845 sønnen Erik; Gullik hadde senere gård på [[Sjue ]] (s.d., Bruk 2 b og bnr. 2, hvor nærmere personalia finnes).

I 1865 oppføres på ''Østre Høyjord '' 6 husmannsfamilier. Derav 3 «med jord»: 1) Skomaker ''Rasmus Andersen'', f. 1828 i Skjee, d. 1891, g. 1855 m. Maren Fredrikke Olsdatter, f. 1829 i Klosteret u. Prestegården, d. 1882. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olaus, f. 1857, d. 1880. 2. Andrine Olava, f. 1860. 3. Tale Kristine, f. 1863. 4. Mathias, f. 1866. 5. Trine Karine, f. 1869. 6. Johan, f. 1873, sjømann. I 1875 og 1891 finner vi ''Rasmus '' som «huseier» på Høyjords-haugen; opprinnelig hadde han bodd oppe i skogen i Vrangdal, hvor det enda er merker etter tomta («Rasmustomta»); senere ble så huset flyttet ned til Høyjord. 2) ''Sidsel Halvorsdatter'', husmannsenke, enke etter Erik Torstensen (se ovfr.). 3) I «Høyjordsenga» skomaker ''Anders Andersen''; kjøpte i 1874 bnr. 10 på [[Østre Høyjord ]] (s.d., hvor personalia finnes). Videre var det i 1865 3 husmannsfamilier «uten jord»: 1) ''Anne Dorthea Halvorsdatter'', enke etter Abraham Tollefsen [[Herre-Skjelbred ]] (se denne gård, bnr. 13). 2) Maler ''Ole Olsen '' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 14, Sprenebakken, som han kjøpte i 1874). 3) ''Andreas Halvorsen'', som tidligere hadde eid bnr. 2 på [[Østre Høyjord ]] (s.d., hvor personalia er inntatt). Han døde 1867. I 1875 finner vi sønnen, skogsarb. Andreas Andreassen som «inderst» i «Kvernestua» på Østre Høyjord. Han er g.m. Marte Nikolaisdatter, f. 1840, og de har barna Abraham, f. 1866 (d. 76) og Andrine, f. 1872; i 1879 fikk de sønnen Thorvald og i 1882 sønnen Oskar. -På ''Vestre Høyjord '' oppgis i 1865 1 husmann; han er «uten jord»: den svensk-fødte maler ''Svend Larsen'', som senere ble eier av to bruk i «Enga», bnr. 12 og 13 på [[Østre Høyjord ]] (s.d.). Senere finner vi ikke nevnt husmenn på Høyjord.