Endringer

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn [[Askjem ]] (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen [[Østre Nøklegård ]] (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til [[Lakskjønn]] (se d.g.). 4. Anne, f. 1708. 5. Halvor, 1716, se ndfr. G. 2) m. Live Arnesdatter fra Gjelsåsen i Arnadal, d. 1724; 5 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b. 

''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til [[Kleppanmoen ]] (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på [[Hvitstein ]] og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.se [[Torp]]). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristoffer Jensen '' fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. ''Hans Fredriksen [[Døvle ]]'' (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i 4 av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås ''eide '' han, som ovfr. nevnt, ¼ .

''En vidløftig deletvist.''

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen [[Søndre Sønset ]] (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et ''forlik'': Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken. 

Hans Gulbrandsens enke, ''Maren Katrine Larsdatter'', fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på ''halve '' Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av ''halve '' Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 41. Inger Sophie, f. 1828, d. 1829. 2. Lars, f. 1829, d. 1830. 3. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 54. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 65. Elise, f. 1838. 6. Martine, f. 1847, d. 1850. 7. Lars d.y., f. 1850, tvilling, g. 1876 m. Mathilde Johansdtr. Kleppan, f. 1855 i Høyjord. 8. Martine f. 1850, d. 1851. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken ''Anne Danielsdatter '' bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. ''Ole Jensen''. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn. Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481). ''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr. Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.   7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på [[Fil:0020Nordre Haugan]] (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5.0001 I 1909 fikk Hans Chr . Hansen Kjærås for kr. 7700 ''kjøpt'' gården av Anders Madsens legat og hustruble dermed selveier.jpg]] Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen. I 1918 solgte Hans Chr. Kjærås Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|200px|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og hustru Elen Olea f1932. Norendal]]

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.  I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]  ''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.  I 1944 ble gården overtatt av sønnen ''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr. I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988. Åsta Kjærås var i flere 10-år aktiv som styremedlem i Andebu Sykepleieforening, etter hvert hetende Andebu Helselag. Som hobby samlet hun på avisartikler, hovedsakelig lokalstoff fra siste halvdel av 1900-tallet. Utklippene fikk hun etter hvert samlet i 10 store utklippsbøker, samlet godt over 1600 sider. Som pensjonister var både Åsta og Oddmund aktive i Andebu Fortidslag. I 1988 ble gården overtatt av sønnen

[[Fil:220.001.001.jpg|mini|300px200px|Kjærås Bnr. 1, Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger husbygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det ''tilsådde areal '' fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

==='''BruksnrOppdatering 2017===Ca. 2''' 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (skyld mark 3,96til gras- og kornproduksjon). Kalt «Sø`igården»===

==='''Lars Jørgensen d.eBruksnr.2''' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsenskyld mark 3, se ovfr.96), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til=== Kalt '''«Sø`igården»'''

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken ''Kari Andersdatter '' bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn [[Fil:0020.0002 Sø''Ole Paulsen'' 1881—1909igården. F. 1845 på Rove i Fonjpg|mini|200px|Fra Kjærås, dbnr 2. 1922, gFra v. 1869 mAnton O. Anne Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Hansdatter, Kjærås f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, fg. 1882, gSkatvedt]][[Fil:220. 1907 m002. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr001. 4, hvor personalia finnes)jpg|mini|200px|Kjærås Bnr. Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr2. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat Gårdskart fra Skog og ble dermed selveier.landskap, NIBIO]]

[[Fil''Jakob Kjærås'' 1943—1985. F. 1911, d. 1996, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914, d. 2013. Barn:00201. Arne, f. 1944, overtok gården, se ndfr. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra V. Skjee, f. 1948; først bosatt Askjemfeltet, seinere på gården Gjerløv i V. Skjee.0002 Sø'igården3. Solbjørg, f. 1954, vernepleier, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bosatt Lauvåsen (Askjem). Jakob Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.jpg]] I 1985 ble gården overdratt til sønnen

Fra ''Arne Kjærås'' 1985-2002. F 1944, avdelingsingeniør, bnr 2g. Fra vm. Anton OKirsten Elisabeth Johansen fra Fevang, f. Kjærås1949, Ole Paulsen Kjæråsd. 2011. De var tidligere bosatt Nøtterøy. Barn: 1. Anita, Martine Kjærås f. Gjermundrød1973, Karen govertok gården, se ndfr. 2. HoltOle Jakob, Lovise gf. 1976. Arne og Kirsten drev med korndyrking og videreførte den betydelige eggproduksjonen noen år. Skatvedt, Sofie gNy kårbolig oppført 1985. Johansen, Otilde gFramhuset restaurert 1985/86. SkatvedtGården ble 2002 overdratt til datter

''Hans Anton Olsen'Fra bygdeboka 1982' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn[[Fil:220.002.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 2. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder. 

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det ''tilsådde areal '' fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2022====* '''Bruksnr. 3Drift:''' (skyld mark 3,73)Jorda bortforpaktes. Verksted og kårbolig leies ut. Ikke dyrehold. Jordskifte 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding. Kalt «Vestigården»Etter dette ligger all jorda til gården nå sør for Kjæråselva.===

Tidligere kalt «Øde-Kjærås»==='''Bruksnr. 3''' (Jfr. ovfrskyld mark 3,73). Bruk 3=== Kalt '''«Vestigården».)'''

Tidligere kalt ''Hans Hansen«Øde-Kjærås»'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, fJfr. 1832, se ndfrovfr. Bruk 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

''Ole Hans Hansen'' 1859—19081815-59. F. 18321801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen [[Nordre Sønset]] (se d. 1908g. G, bnr. 12, hvor personalia finnes) 1854 . 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Martine Iversdatter SkjellandJohan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 18311848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839. Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på [[Møyland]] (s. d. 1888), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn[[Fil:0020.003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg|mini|200px|Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen]]

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se [[Fil:0020Hvitstein]], bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m.003 Ole Kristian Hansen Kjærås , f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på [[Nedre Skjelland]] (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og hustru bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. PetrineSofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se [[Gravdal]], bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f.jpg1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til [[Døvle]] Ole Hansen Kjærås (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og hbor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken ''Petrine Kjærås, f'' drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. Johansen36 000 solgt til svigersønn

4 barn: 1. Hans ''Johan, fHaugberg'' 1920—64. 1855, gF. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken)1900, fd. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 18571964, g. 1890 m. Kristian Hansen Hilda Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr1895. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. barn: 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Signe Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 18931920, g. 1925 m. Odd Trygve Feenlastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g.1921, bnrbosatt Prestegårdsfeltet. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f2. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen HaugbergLars, f. 19001924, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — [[Fil:220.003.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 3. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]Enken Petrine ''Hilda Kjærås drev '' hadde gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. 1964—74, da den ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønnovertatt av sønnen

''Johan Lars Haugberg'' 1920—641974—91. F. 1900Eier også [[Haugberg]], dbnr. 1964, g3 og 4 (s.md. Hilda Kjærås, fhvor personalia finnes). 1895Hans datter tar over gården. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Hilde Haugberg'' 1991-2005. F. 1965, g. 1.g. 1984 m. Arne Lorentz Kristiansen, f. 1962. Han er sønn til Kjell Kristiansen, f. 1941, og Eva Nilsen, f. 1945. Deres barn er: 1. Lars -Arne, f. 1985. 2. Henriette, f. 1988 og sambo m. Sondre Rognmo Christensen. Hilde er g. 2.g. m. Arve Kristian Møyland, f. 1963, sønn til Arvid Møyland, f. 1934, og Rigmor Møyland, f. 1937. Hilde og Arve Kristian har sønnen Sivert, f. 1999.[[Fil:220.003.001.jpg|mini|200px|Kjærås Bnr. 3. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]''Lars-Arne Haugberg'' 1974—2005- . Eier også F. 1985, g. m. Victoria Eigås Haugberg, bnrf. 1988. Hun er datter til John Eigås, f. 3 1956, og 4 (sMette Johnsen, f. d1961.De har en datter, hvor personalia finnes)Pauline, f. 2015. Lars-Arne er landbruksmekaniker, og Victoria arbeider i butikk.

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det ''tilsådde areal '' fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2024====* '''Drift:'Bruksnr'' Det dyrkes korn og grass. Første traktor i 1955. De hadde kuer fram til 1962. 4* '''Bygninger:' (skyld mark 7,86)'' Framhus restaurert 1985-92. Driftsbygning ble restaurert 1975. Det ble bygd på et redskapsrom 2006. Garasje fra 1996. Ny driftsbygning er nå under oppføring. Kalt «Østigården»===

===''Kristoffer Hansen'Bruksnr. 4''' (personalia, se ovfr.skyld mark 7, Bruk 186) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871=== Kalt '''«Østigården». Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til'''

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken ''Gunhild Marie Eriksdatter'' satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av ''Andreas Hansen'' fra Prestegården i Høyjord (kom til [[Sjue]], bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til ''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra [[Døvle ]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kåre Kjærås'' 1960—1960—1981. F. 1918, d. 2020, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre, d. 2011. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør. ''Torbjørn Kjærås'' 1981—2023. F. 1947 g. 1982 m. Tora Teien, f. 1959 i Sande. Barn: 1. Simen, f. 1984. 2. Halvor, f. 1986.

14.03.2023 - overdratt til ''Torbjørn Simen Kjærås'' 1981—. F.1947 g. 1982 m. Tora Teien, f. 1959 i Sande. Barn: Simen, f. 1984, Halvor, f. 1986.

[[Fil:220.004.001.jpg|mini|300px200px|Kjærås Bnr. 4. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

1992-93 : Utgraving nedunder uthuset for å få større høyde til maskinpark. Nytt betonggolv.

1999: Gravde fangdam ved Møylandhagen/ Bekketra.

Kalt '''«Nordigården».''' Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn ''Erik Kristoffersen '' 1855—75. F- . 1824- , d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se [[Gran]], bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. ''Martin Andersen Hasle '' i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

[[Fil:220.005.Lars og Martine.jpg|200px|thumb|Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt]]''Lars Pedersen '' 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;[[Fil:220.005.Lars og Martine.jpg|200px|thumb|left|Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt]]Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til [[Struten ]] (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se [[73. Sukke|Sukke]], bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn [[Fil:220.005.001.jpg|mini|300px200px|Kjærås Bnr. 5. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Olaf Kjærås '' 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

''Lars O. Kjærås 1934—'' 1934—85. F. 1918, ugd. 1985, ugift. Hans niese tar over gården.

''Magda Rose Ceeberg'' og ''Trond Tore Ceeberg'' 1986-2003. Se [[Lien]] bnr. 13 ''Nils Karsten Ceeberg'' 2003–. F. 1972. Han arbeider på Signo. Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket nydyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det ''tilsådde areal '' fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips. ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' I følge NIBIOs gårdskart har eiendommen 125 da jord og 340 da skog. Første traktor kom 1962. De hadde melkekuer til 1972.

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var ''Herman Kjæraas'', som bygde her 1954-55, deretter enken ''Aslaug Kjærås '' (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn ''Oddmund Kjærås '' eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen ''Hogne Kjærås''. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte ble oppført på eiendommen tidlig på 1940-tallet av sykepleier ''Gudrun Kjæraas'', bopel Tbg. Hytta overdratt til ''Hogne Kjærås '' tidlig på 1990-tallet.

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var ''Kjæråshaugen '' og ''Kjæråsenga'', som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen ''Hagan'', og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: ''Hans Andersen'', 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var ''Knut Jørgensen'', 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på [[Østre Hotvedt ]] (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se [[Brekke]], Husmenn). ''Guttorm Nilsen '' var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. [[Berg ]] i Andebu (se d.g., Husmenn).

''Jørgen Sørensen '' er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi ''Jørgen Hansen'', g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). ''Ole Jacobsen '' er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til [[Kleppanmoen]], s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

''Lars Nilsen '' er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se [[Skjeau]], Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 4).

''Bent Bentsen'', f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi ''Hans Helliksen'', g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er ''Jakob Olsen '' husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. [[Østre Flåtten ]] (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.