Endringer

Nordre Skog................. 1 ½ bpd. smør

*1 i Bergan (u. Nes) ........... ½ bpd. smør

i Bergan Kaldåker (u. Nes)......... 6 mk. smør

*½ bpdi Anholt .................... 16 mk. smør

i Kaldåker Bergan (uBorre?) ... Nes)........ 6 mk. smør

*6 tils. ....................... 3 bpd. 4 mk. smør

Etter Ole er ''Kristoffer'' oppsitter, antagelig sønn eller svigersønn, da han arver Ole. Kristoffer flyttet 1662 til Nordre Bergan i AnholtBorre. Nå kommer Årholt-slekten inn på Østre Høyjord. I 1661 står Mari Årholt, enken etter Klaus, som eier av hovedbølet. Hun giftet seg igjen med Frans Olssøn fra Hvitstein i Kodal. De bodde på Årholt, men to av Klaus' døtre, Anne og Marte, kom til å bo på Høyjord. De ble gift med sønner av Erik Ruelsrød, Mattis og Jakob.

*16 ''Mattis Erikssøn'' ca. 1663—78. F. 1637, d. 1689. Han og Anne fikk 8 barn på Høyjord, hvorav 3 døde små. Mattis arvet med Anne part i Høyjord samt smålodder i Årholt, Sjuerød, Revetal o.a. I 1676 har han 6 ¼ lispd. i Høyjord, 6 mk. smør i Sjuerød og 11 mk. smøri Loftsbøen (u. Skjeau). Mattis' far, Erik Ruelsrød, døde i 1678, og Mattis flyttet da hjem og overtok farsgården. Østre Høyjord gikk nå over til broren

''Jakob Erikssøn'' 1678—99. F. 1644, d. 1699. G. m. Marte Klausdatter Årholt, d. 1695. De hadde tidligere bodd noen år på Ådne. Jakob og Marte fikk 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mari, f. 1676, g. m. Ivar Olsen Haugtuft i Bergan Våle. 2. Else, f. 1678, g. m. Nils Torstensen Gjein i Skjee. 3. Erik, f. 1685, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anne, f. 1682, g. m. Halvor Vidkunsen Gjerla i Skjee. 5. Jakob, f. 1690, kom til Rød i Undrumsdal, senere til Tem i Sem. 6. Margrete, f. 1692, g. m. Anders Hansen Trevland i Kodal. Som broren eide også Jakob mange smålodder, men han solgte etter hvert de fleste av disse og løste inn Østre Høyjord (makeskiftet 1686 med broren Mattis Ruelsrød), som han helt ut eide (Borre?bortsett fra Steinshagen)ved sin død. I 1692 kjøpte Jakob av broren Jens og svogeren Jørgen Olsen Prestbyen 1/3 i Ruelsrød; det ble senere kjøpt tilbake av Mattis Eriksen Ruelsrøds enke Anne Klausdatter. — Den 3. april 1683 (i påskeuken) brente i sterk storm framhusene og bryggerhuset for Jakob. De fikk ingenting reddet. Jakob var kirkeverge, og en del av kirkens midler (særlig penger) gikk også tapt. De nye husene ble satt opp på et annet sted. I 1688 ble det holdt besiktelse over branntomten, hvorfra vi har en interessant beskrivelse av de brente bygninger; den er gjengitt i Kulturbindet, s. 394, med kommentar.

*6 mk. smør tils. *3 bpd. 4 mk. smør   Etter Ole er ''Kristoffer'' oppsitter, antagelig sønn eller svigersønn, da han arver Ole. Kristoffer flyttet 1662 til Nordre Bergan i Borre. Nå kommer Årholt-slekten inn på Østre Høyjord. I 1661 står ''Mari Årholt'', enken etter Klaus, som eier av hovedbølet. Hun giftet seg igjen med Frans Olssøn fra Hvitstein i Kodal. De bodde på Årholt, men to av Klaus' døtre, Anne og Marte, kom til å bo på Høyjord. De ble gift med sønner av Erik Ruelsrød, Mattis og Jakob. ''Mattis Erikssøn'' ca 1663—78. F. 1637, d. 1689. Han og Anne fikk 8 barn på Høyjord, hvorav 3 døde små. Mattis arvet med Anne part i Høyjord samt små-lodder i Årholt, Sjuerød, Revetal o.a. I 1676 har han 6 ¼ lispd. i Høyjord, 6 mk. smør i Sjuerød og 11 mk. smør i Loftsbøen (u. Skjeau). Mattis' far, Erik Ruelsrød, døde i 1678, og Mattis flyttet da hjem og overtok farsgården. Østre Høyjord gikk nå over til broren ''Jakob Erikssøn 1678—99''. F. 1644, d. 1699. G.m. Marte Klausdatter Årholt, d. 1695. De hadde tidligere bodd noen år på Ådne. Jakob og Marte fikk 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mari, f. 1676, g.m. Ivar Olsen Haugtuft i Våle. 2. Else, f. 1678, g.m. Nils Torstensen Gjein i Skjee. 3. Erik, f. 1685, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anne, f. 1682, g.m. Halvor Vidkunsen Gjerla i Skjee. 5. Jakob, f. 1690, kom til Rød i Undrumsdal, senere til Tem i Sem. 6. Margrete, f. 1692, g.m. Anders Hansen Trevland i Kodal. Som broren eide også Jakob mange smålodder, men han solgte etter hvert de fleste av disse og løste inn Østre Høyjord (makeskiftet 1686 med broren Mattis Ruelsrød), som han helt ut eide (bortsett fra Steinshagen) ved sin død. I 1692 kjøpte Jakob av broren Jens og svogeren Jørgen Olsen Prestbyen 1/3 i Ruelsrød; det ble senere kjøpt tilbake av Mattis Eriksen Ruelsrøds enke Anne Klausdatter. — Den 3. april 1683 (i påskeuken) brente i sterk storm framhusene og bryggerhuset for Jakob. De fikk ingenting reddet. Jakob var kirkeverge, og en del av kirkens midler (særlig penger) gikk også tapt. De nye husene ble satt opp på et annet sted. I 1688 ble det holdt besiktelse over branntomten, hvorfra vi har en interessant beskrivelse av de brente bygninger; den er gjengitt i Kulturbindet, s. 394, med kommentar. Etter Jakobs død gikk gården over til barna og arvingene. Eldste sønn ''Erik'' var enda mindreårig. I 1712 innløser Erik sine tre eldste søstres lodder i Østre Høyjord og overtar åpenbart samtidig gården. ''Erik Jakobsen'' 1712-52. F. 1685, d. 1752. G.m. Dorthe Paulsdatter fra Søndre Kvån i Botne, d. 1738, 56 år gl. Mange barn, hvorav flere døde små. Datteren Marte, f. 1709, ble g.m. Søren Hansen Halum i Andebu. Sønnen Paul, f. 1711, overtok etter faren, se ndfr. Datteren Else, f. 1714, ble g.m. senere bruker på gården Erik Madsen, se ndfr., Bruk 2. Datteren Kari, f. 1716, ble g. 1) m. Ole Olsen d.y., Nedre Lønn i Vivestad, 2) m. Gullik Gulliksen Hogstvedt i Lardal. I 1735 innløste Erik arvepartene til sin bror Jakob Jakobsen Rød i Undrumsdal og sin svoger Anders Hansen Trevland, i alt vel 11 ½ lispd. tunge, for tils. 94 ½ rdl. og lånte i den anledning 60 rdl. av madame Mette Rasmusdatter Sundby i Holmestrand. Dermed eide han hele Østre Høyjord, unntatt Steinshagen, som han hadde fått bygselseddel på av Mads Gregersen i 1703. I 1741 fikk Erik bevilling på 840 bord årlig skur på Østre Høyjord-saga. I 1745 ble tinglyst kontrakt mellom Østre Høyjord og Mellom Sønset angående skjelne og dele. I 1752 selger Erik Jakobsen og hans svogere (på hustruenes vegne) Østre Høyjord for 540 rdl. til sønnen Paul. Ved skiftet etter Eriks hustru Dorthe i 1738 sto boet i netto 363 rdl., ved skiftet etter Erik i netto 116 rdl. ''Paul Eriksen'' 1752-57. F. 1711, d. 1774, g. 1747 m. enken Anne Andersdatter fra Berg i Høyjord (hun hadde tidligere vært g.m. Hans Guttormsen Berg), f. på Bøen 1706, d. 1761. Paul og Anne hadde ingen barn sammen. Paul hadde i forbindelse med kjøpet lånt 581 rdl. av Oslo Hospitals kasse. Ved skjøte av 1757 solgte han Østre Høyjord for 720 rdl. til Peder Pedersen Holm fra Botne (Hillestad) og Jørgen Stillofsen Herstad fra Hof. Salget skjedde imidlertid på de betingelser at Paul og hans hustru, i henhold til samtidig inngått kontrakt, i sin levetid skulle nyte avkastningen av et stykke jord i «det vestre traet» og av engestykket «Fossen», videre ha fornødent hustømmer, rett til å benytte gårdens kvern, få tømmer til skur av 50 bord årlig med fri skur, samt kullved til 12 lester kull. Ved skiftet etter Anne Andersdatter i 1762 sto boet i netto 176 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 koks av sølv (12 lodd), verdi 6 rdl.; 2 små sølv-skjeer (2 rdl.); 1 kobberkjele (6 rdl.), smieredskap (1 ½ rdl.). Bøker: Møllers huspostill, Det Nye Testamente, «Det nye Liv», «Katekismussang», «Tanke-Tøyel». Peder Pedersen og Jørgen Stillofsen solgte gården igjen allerede i 1760 for 740 rdl. til Ole Olsen Klevjer (også kalt Bettum) fra Våle; samtidig kjøpte han den ene delen av Steinshagen av oberstmne Storm for 12 rdl. Ole Olsen, som siden kom til Nordre Dal og Grette i Våle, solgte igjen i 1762 til to, Jakob Eriksen og dennes far Erik Madsen; hver betalte for sin del 400 rdl. De kjøpte samtidig også hver sin part av Steinshagen og hver sin halvpart i sag og kvern. Dermed var Østre Høyjord delt, og vi følger de to bruks videre skjebne hver for seg.

''Jakob Eriksen'' 1762-89. F. 1741 på Søndre Teigen i Vivestad, d. 1789; sønn av Erik Madsen på Bruk 2 (s.d.). I forbindelse med kjøpet pantsatte han gården for 430 rdl. til Hans Hansen i Holmestrand. Jakob kjøpte i 1778 den annen halvdel av Steinshagen av broren Mads på Bruk 2 (s.d.). G. 1) 1776 m. Gunhild Olsdatter Slettingdalen, f. 1754, d. 1777, antagelig i barselseng; en sønn, f. s.å., døde som spebarn. G. 2) 1787 m. Olo Nilsdatter fra Nordre Sønset (Olo må være det gamle norske kvinnenavnet Olov, svarende til mannsnavnet Olav); sønnen Erik, f. 1788. Ved skiftet etter Jakob sto boet i netto 364 rdl. Enken giftet seg igjen i 1790 m. ''Søren Larsen''; sønnen Jakob f. s.å. Søren solgte igjen 1791 for 800 rdl. til Jakob Eriksens svoger ''Ambrosius (Ambros) Akselsen'' 1791-1802. F. 1738 på Søndre Ønnemørk i Vassås og oppvokst på Tuften; hadde i mange år hatt gård på Søndre Teigen i Vivestad (hans og familiens personalia, se Ramnes bygdebok, s. 807—08). Var 1. gang g.m. Dorte (Dordi) Eriksdatter, søster av ovennevnte Jakob Eriksen. Hun døde 1779, og Ambrosius giftet seg igjen 1781 m. Marte Ingebretsdatter fra Nordre Gran i Vassås, f. 1749, d. 1827. Av barna nevner vi her Aksel, f. 1766 i 1. ekteskap, som ble eier av Bruk 2 (s.d.), Else, f. 1773, g.m. nedennevnte Halvor Pedersen Reva (se Bruk 2), og Ole, f. på Høyjord 1791, d. 1809. Ambrosius kjøpte i 1798 Erik Jakobsens odelsrett for 200 rdl. I 1801 solgte han halve gården til sønnen Ingebret (f. 1782), men denne døde ugift alt året etter, og faren arvet ham. Ambrosius selv døde i 1802. Ved skiftet sto boet i netto 1125 rdl. Gården gikk så over til enken

''Marte IngebretsdatterAmbrosius (Ambros) Akselsen'' 1791-1802-26. Hun F. 1738 på Søndre Ønnemørk i Vassås og oppvokst på Tuften; hadde arvet halve eiendommeni mange år hatt gård på Søndre Teigen i Vivestad (hans og familiens personalia, se Ramnes bygdebok, s. 807—08). Var 1. gang g. m. Dorte (Dordi) Eriksdatter, søster av ovennevnte Jakob Eriksen. Hun solgte dette i 1811 til Ole Olsen døde 1779, og Ambrosius giftet seg igjen 1781 m. Marte Ingebretsdatter fra Bakke Nordre Gran i Hillestad for 1200 rdlVassås, f. 1749, d. 1827.Av barna nevner vi her Aksel, men han døde ugift f. 1766 i 18131. ekteskap, som ble eier av Bruk 2 (s.d.), Else, f. 1773, g. m. nedennevnte Halvor Pedersen Reva (se Bruk 2), og arvingene solgte eiendommen tilbake til Marte Ole, f. på Høyjord 1791, d. 1809. Ambrosius kjøpte i 1814 1798 Erik Jakobsens odelsrett for 400 rbdl. n.v200 rdl. I 1826 1801 solgte han halve gården til sønnen Ingebret (hun f. 1782), men denne døde ugift alt året etter) solgte hun bruket for 1000 spd, og faren arvet ham. til Nils Hansen; se videre bnrAmbrosius selv døde i 1802. 24Ved skiftet sto boet i netto 1125 rdl.Gården gikk så over til enken

''Erik Madsen'' 1762-78. F. på Askjem 1712, d. 1780. G. 1739 m. Else Eriksdatter, Østre Høyjord, f. 1714, d. 1766. Erik hadde tidligere i mange år hatt gård på Søndre Teigen i Vivestad. I 1762 pantsatte han gården for 430 rdl. til Hans Hansen i Holmestrand. I 1765 kjøpte han også av Sti Grønhoff den ene halvdel av Steinshagen for 100 rdl. og lånte samtidig 130 rdl. av samme Hans Hansen. Barn: 1. Jakob, f. 1741, se ovfr., Bruk 1. 2. Dorthe (Dordi), f. 1743, g.m. Ambrosius Akselsen, se ovfr., Bruk 1.3. Mads, f. 1745, overtok etter faren, se ndfr. 4. Sibille, f. 1751, g.m. Mathias Andersen Hundsrød. Erik solgte i 1778 gården for 438 rdl. + opphold til sønnen

''Aksel Ambrosiussen'' 1791—1824. F. 1766 på Søndre Teigen i Vivestad, d. 1836 i Lier. G. 1791 m. Gunhild Olsdatter fra Nordre Teigen, f. 1766, d. 1834. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorthe, f. 1794, d. 1824, g.m. Jon Andersen Åsli (Lie) fra Hedalen, f. 1779, d. 1825, hjulmaker i Kristiania og på Brakerøya. 2. Elen Olea, f. 1796. 3. Karen Andrea, f. 1802. 4. Andreas, f. 1806. Aksel Ambrosiussens hus var et sentrum for haugianerbevegelsen i Høyjord ca . år 1800, og ikke minst må hans hustru Gunhild Olsdatter ha vært en drivende religiøs kraft. I deres hjem ble holdt oppbyggelser av fremtredende haugianere. Virksomheten til to av disse er kjent fra rettssaken som ble reist mot dem og som gir et godt innblikk i det religiøse legmannsliv i Høyjord på denne tid; om dette, se Kulturbindet, s. 476-82. - Sammen med arv etter faren ble Aksel Ambrosiussen i alt eier av ¾ av Østre Høyjord, som han i 1819 for 1500 1 500 spd. solgte til svogeren Halvor Pedersen RevaRevå; samtidig kjøpte Aksel bnr. 2 på Reva Revå i Fon. Ved auksjonsskjøte av 1823 hjemledes imidlertid Aksel halvdelen av Østre Høyjord. Halvor hadde da igjen en fjerdedel. Halvparten herav igjen (1/8 av Østre Høyjord) beholdt han selv (se videre bnr. 1), den annen halvpart solgte han 1823 til Erik Helliksen Berg i Andebu (se videre bnr. 2). Aksel delte i 1824 sin halve del av Østre Høyjord i to like parter og solgte den ene part til Hans Hansen Grytingen (se videre Bruk 2 a) og den annen til Hans Helgesen Kongsteigen (se videre Bruk 2 b); prisen for hver part var 650 spd. Aksel var i 1822 flyttet til Åby i Lier. 

''Hans Hansen'' 1824—44. F. 1788, d. 1844; var fra Grytingen i Skjee. G. 1815 m. Olea Andersdatter Lille-Var, f. 1789, d. på Herre-Skjelbred 1859. Barn: 1. Hans, f. 1816, se ndfr. og bnr. 3. 2. Bolette Sofie, f. 1818. 3. Rasmus, f. 1820, g. 1849 m. Elen Andrea Olsdatter fra Gran, f. 1825; de kom til [[Sjue ]] i Høyjord (s.d., bnr. 6). 4. Lars Johan, f. 1825, g. 1857 m. Maren Hansdatter fra Lille-Var i Stokke, f. 1824; de kom til ''Herre-Skjelbred '' (s.d., Bruk 1 b.b.b). 5. Andrea Mathea, f. 1827, d. 1872 på Jerpekjønn i Ramnes, g. 1846 m. Hans Kristoffersen fra Robakk i Våle, f. 1821; se om dem under [[Ladegårdsrydningen ]] (gnr. 77). I 1825 solgte Hans sin ¼ i sag- og kvernefossen for 100 spd. til Abraham Rolf sen Rolfsen Sukke og Anders Abrahamsen Sukke. Hans lånte i 1825 150 spd. av Anders Nilsen Hasås, i 1843 300 spd. av Søndre Jarlsbergs sorenskriveris overformynderi. Ved skiftet etter Hans i 1844 sto boet i netto 589 spd., gården ble utlagt enken og eldste sønn Hans, hver for det halve. Denne Hans Hansen d.y. hadde i 1841 kjøpt Bruk 2 b.c (s.d.), som nå ble slått sammen med hans part av Bruk 2 a; se videre bnr. 3, hvor også Hans Hansen d.y.s personalia er inntatt. 

Denne part, som utgjorde 1/16 av Østre Høyjord, ble i 1824 for 250 spd. kjøpt av ''Kristen Anundsen''. I 1828 solgte denne sin sag- og kvernrettighet for 25 spd. til ''Abr. Rolfsen og Anders Abrahamsen Sukke''. S.å. deler han bruket i to, selger den ene halvdel til ''Erik Hansen Lille-Dal'' (se videre bnr. 10) og beholder den annen halvdel selv (se videre bnr. 7.) 

Denne sin gjenhavende part (1/8 av Østre Høyjord) solgte ''Hans Helgesen'' i 1825 for 500 spd. til ''Gullik Enersen'', g.m. Else Knutsdtr.; sønnen Fredrik Kristian f. her 1824. Gullik delte parten i to og solgte 1826 den ene del til ''Erik Torstensen'' (se videre bnr. 4), i 1828 den annen del til ''Ole Olsen'' (se videre Bruk 2 b.c), hver part for 200 spd.