De første eiere av Østre Høyjord som vi kjenner til, var adelsmenn. ''Gunde Lange'' på Falkensten, lensherre over Tønsberg len, eier gården i 1625; antagelig hadde også faren ''Fredrik Lange'' eid gården før ham (om Lange-slekten, se f.eks. L. Berg, Andebu, s. 307-10). I 1639 har ''Gunde Lange'' pantsatt gården til Tønsberg-borgeren ''Anbjørn Larssøn''. Denne må ha overdratt pantekravet til ''Preben von Ahnen'', som i 1649 oppfører Østre Høyjord som sitt og som del av Skjelbred-godset. Ved makeskifte 1656 avsto von Ahnen Østre Høyjord til den velstående ''Klaus Årholt'' i Skjee og fikk isteden Årholt. To av Klaus' svigersønner blir oppsittere etter hverandre på Østre Høyjord, og fra nå av er gården selveiergods.
Underbruket ''Steinshagen '' var fra eldgammel tid kirkegods. I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) finnes det oppført som tilhørende den geistlige jordegodssamling Hoie proventa (prebende), som tilla Oslo Domkapitel og hvis avkastning utgjorde en del av underholdet av presteskapet ved domkirken. Steinshagen finnes likeså i Oslo Kapitels jordebok fra 1595, i stiftsjordeboken fra 1618, og tilhørte 1650 og 1661 et ''kanonikat'' (presteembete) i Oslo. Ved kongeskjøte av 1662 ble det kjøpt av ''Anders Madsen''. Fra ham gikk Steinshagen til enken ''Karen'', etter dennes død 1698 til datteren ''Kirsten'', g.m. Nils Toller og videre utover i 1700-tallet til senere slektninger av Madse-familien. Ved arveskifte ble det delt i to parter, som, etterat etter at Østre Høyjord hadde fått to brukere, ble solgt henholdsvis i 1760 og 1765 til disse (''Ole Olsen og Erik Madsen''). - Om Steinshagen i senere tid, se ndfr., bnr. 4, 5, 6, 21, 22 og 31.
== Brukere ==