Solberg

61 Solberg

Navnet Det tidligere navn, Pisserød, ble etter søknad av 1915 endret til Solberg.

Bålag Slettingdalen, Skarsholt og Solberg. Ble regnet med iallfall til 1914.

Skylden. Den gamle skyld var 1 hud, senere 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen settes gården til halvødegård og får 6 lispd. tunge i skyld. Fossen ble i 1685 skyldsatt til 2 lispd. tunge. 1838: 3 daler 2 ort 1 skill. 1888 og 1904: 8 mark 62 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	1	1	3
1667	1	1	3		4		12	Sår 3 t
1723	1	1	4		3		12	1 skj. bl.korn, 4 t havre
1803	1 (+ 2 plasser)	1	3					3 t
1820	1	1	4					2 t havre
1835	1 (+ 2 plasser)	1	4		4			5 t havre, 3 t poteter
1865	2	3	8		4		76 skpd.	⅝ t hvete, ¾ t bygg, 9 t havre, 6 t poteter	5 4 à 6 3 3 à 4
1875	2	2	6	4	8	1		¾ t hvete, 2 t bygg, 6 t havre, 8 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3
• 1888: 6
• 1904: 6
• 1950: 3

Antall personer.

• 1711: 3
• 1801: 12
• 1845: 18
• 1865: 17
• 1891: 16

Andre opplysninger.

• 1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer, også litt bok, det siste dog mest av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord til engens forbedring, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
• 1723: Noe sagtømmer til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme.
• 1803: Skog og havn til husbehov. 1820: Skog betydelig til salg. God havn. Slett beliggenhet og skarp jord, tungvint.
• 1865: Jorda mest av middels eller dårlig beskaffenhet, tungbrukt. Tilstrekkelig havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for tils. 90 spd.

Sag og kvern.

Saga nevnes første gang 1635; det året ble det skåret 360 bord, og skuren økte de følgende år, i 1643 var den på hele 1200 bord. Men i 1645 hører vi at den er «nedlagt». I 1661—62 blir det dog atter skåret tils. 1080 bord, enda den kalles «en ringe flomsag». Fra ca. 1630 til ca. 1660 ble den brukt av oppsittere på Haugberg, som eide Solberg. Senere, da Mogens Henrikssøn er blitt eier av gården, får han også saga. I 1688 kom den blant de «privilegerte» sager og fikk bevilget en årlig skur på 720 bord. I 1720-åra ser vi at skuren ligger omtrent på dette kvantum; saga har halv damstokk m. S. Slettingdalen. I 1779 fikk Isak Andersen bevilling på en bygdesag på gårdens grunn.

I 1819 var det besiktelse på bygdesaga. Den hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga tilstrekkelig vann i flomtider. Skogen var ubetydelig. Fremmed tømmer ble ikke levert her. Det årlige kvantum ble satt til 3 tylfter tømmer.

Det har også vært bekkekvern nordi skogen, i samme foss som saga; den nevnes 1761. Både sag og kvern ble visstnok nedlagt ca. 1870.

Eiere og brukere

I 1612 hører vi at Sandar-presten Peder Vemundssøn lot bruke Solberg, og antagelig har han da også eid gården. I 1617 har Jakob Jenssøn, foged i Brunla len, som bodde på Hjertnes, kjøpt den og har den fortsatt i 1624. Snart etter ervervet Torger Haugberg gården, men hans sønner måtte først i 1660-åra selge Solberg til skipsreder og borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg) i Tønsberg; fra ham gikk den til sønnen skipsreder Henrik Mogenssøn og fra ham igjen til dennes sønn skipper Mogens Henriksen, som i 1727 solgte gården til den tidligere leilending. Senere har Solberg vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

Bruk 1

Beboerne må iallfall fram til 1660-åra nærmest kalles husmenn. De nevnes sjelden i de eldste skattelistene, og på 1600-tallet kjenner vi lite til dem. Men det bodde folk her hele århundret. Når det da i 1667 heter at gården er en «nylig oppryddet plass», så stemmer jo ikke dette helt.

I 1617 og 22 nevnes Jakob, fra ca. 1643 Ole, som d. 1654. I 1657 finner vi Mari (d. 1662), antagelig enken; den Lars som d. 1661, var kanskje hennes annen mann.

Nils Pederssøn er leilending her fra ca. 1662 til han døde i 1708, 78 år gl. Den Mette som d. i 1705, var antagelig hans hustru. De fikk 7 barn, hvorav iallfall 2 d. små.

I 1714 utsteder Mogens Henriksen bygselseddel til Søren Kristoffersen 1714 —38. G.m. Anne Gulliksdtr.; ingen barn f. på Solberg. Søren fikk i 1727 kjøpt gården av Henriksen. D. 1740, 90 år gl. Han hadde i 1738 solgt Solberg for 220 rdl. til

Anders Pedersen 1738—61. F. ca. 1713 og var sønn av Peder Olsen Fossane i Hedrum, som tidligere hadde hatt gård på Gulli i Andebu (se d.g., Bruk 2). Anders lånte kjøpesummen av Hans Kristensen i Sandefjord. G.m. Gunhild Isaksdtr., d. 1775, 81 år gl. Av barna bodde Peder på Skarpe-Borge i Skjee, Isak overtok Solberg (se ndfr), og Kari ble g.m. Anders Andersen (se ndfr.). Anders Pedersen solgte Solberg i 1761 for 250 rdl. til sønn

Isak Andersen 1761—65 og 1768—99. D. 1809, 76 år gl. G. 1) m. Margrete Olsdtr., d. 1772, 36 år gl. Barn: 1. Anders, f. 1762, kom til Orerød i Sandar. 2. Grete, f. 1764, g.m. Søren Kristensen fra Brekke i Sandar; de bodde først på Brekke, siden på Solberg, se ndfr. 3. Marte, f. ca. 1768, g. 1) m. em. Anders Nilsen Brekke i Sandar, 2) m. Peder Larsen Brekke. 4. Ole, f. 1771, først husm. på Hotvedt og g. 1) 1798 m. enke Anne Andersdtr. Hotvedt (d. 1811), 2) 1812 m. Mari Olsdtr.; de bodde i Brudal (se ndfr.). G. 2) 1773 m. Anne Larsdtr., d. 1825, 83 1/2 år gl. Barn: 5. Lars, f. 1774, se ndfr. 6. Margrete, f. 1778, g. 1) 1815 m. husm.-sønn Ole Mathiassen Ludal i Hedrum; 2) 1817 m. em. Ole Olsen Hundsrød (se bd. III, s. 267 og 121). 7. Kari, f. 1780, g. 1) 1806 m. Amund Mathiassen Torp (se d.g., Bruk 1 a); 2) 1810 m. Peder Olsen, husm. i Brudal (se ndfr.).

Isak solgte gården i 1765 for 360 rdl. til svoger Anders Andersen. F. 1739 på Østre Hotvedt, g. 1765 m. Isaks søster Kari Andersdtr., f. 1741; de fikk her 3 barn, hvorav 1 d. liten; de andre var: 1. Edel, f. 1767. 2. Olea, f. 1782. Anders solgte i 1768 halvparten til svoger Peder Andersen Skarpe-Borge og s.å. den annen halvpart til Isak Andersen, som i 1775 av Peder fikk kjøpt tilbake også dennes part, slik at han på ny eide hele Solberg. Isak solgte i 1795 sagfossen og et skogstykke for 480 rdl. til Lars Eriksen Gjerstad (se d.g.), som s.å. solgte det halve herav til bror Anders Eriksen Østre Hotvedt; se videre bnr. 5. Lars Eriksens part, se ndfr.

Isak Andersen solgte i 1799 hovedbølet for 990 rdl. til sønn

Lars Isaksen 1799—1808. F. 1774, soldat, d. 1808; ug. Lars kjøpte i 1804 sagfossen tilbake av Lars Eriksen og Anders Eriksen for 20 rdl. Etter Lars' død (boet var utilstrekkelig for 373 rdl.) ble det holdt auksjon, og gården med sagfossen ble solgt til flg. bruker. Plassen Brudal skulle være opphold for Lars' foreldre.

Søren Kristensen 1809—30. Var fra Brekke i Sandar og hadde tidligere noen år vært husm. på Solberg, antagelig da i Brudal. D. 1860, 86 år gl., g. 1794 m. Grete Isaksdtr., f. 1764, d. 1855, 81 år gl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Marie, f. ca. 1795 i Sandar. 2. Margrete, f. ca. 1798 i Sandar, g. 1827 m. gbr. Jens Olsen, Strand i Sandar. 3. Kristoffer f. 1804, se ndfr. 4. Lars, f. 1808, se Skarsholt, bnr. 8. 5. Ingeborg Marie, f. 1812, g. 1832 m. Kristen Hermansen Sjuerød i Stokke. Søren Kristensen og Ole Abrahamsen Sletholt kjøpte i 1827 av Lars Eriksen Gjerstad hans gjenhavende part av det ovfr. omtalte skogstykke (Lnr. 253). I 1830 solgte Søren gården med fossen (men uten skogstykket) for 750 spd. og opphold til sønn

Kristoffer Sørensen 1830—81. F. 1804, d. 1881, g. 1833 m. Karen Katrine Jørgensdtr. Skarsholt, f. 1807, d. 1855. Barn: 1. Søren, f. 1834, se ndfr. 2. Berte Elisabet, f. 1836, g. 1867 m. Mathias Andersen Vestre Gallis (se d.g., bnr. 4). 3. Gunhild Kristine, f. 1838, g. 1882 m. Lars Johan Larsen, se bnr. 1. 4. Jørgen, f. 1845, se bnr. 2. 5. Karen Olea, f. 1848, g. 1872 m. Isak Torkildsen, f. ca. 18351 Bærum. 6. Andrine Lovise, f. 1851, d. 1931, g. 1880 m. gbr. Abraham Larsen Ø. Hem i Tjølling, f. 1852 på Vassbotten, Brunlanes, d. 1908. Kristoffer kjøpte i 1854 av sin far og Ole Abrahamsen Sletholt også det ovfr. omtalte skogstykke. Dermed eide han hele Solberg unntatt bnr. 5 (s. d.). I 1863 skilte han ut en mindre part, som han solgte til sønn Søren (se Bruk 1 a). Mere om Kristoffer, se ndfr.

BRUK 1 a («Brudal»).

Søren Kristoffersen 1863—74. F. 1834, d. 1885, g. 1854 m. Ingeborg (Inger) Nilsdtr. fra Hasås-Sætra, f. 1830 på V. Gallis, d. 1906. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Nils Kristian, f. 1854, sjøm., utvandret til Amerika og lot ikke høre fra seg. 2. Mathias, f. 1858, se bnr. 3 (Ø. Brudal). 3. Karl, f. 1861, se bnr. 4 og Vestre Hasås, bnr. 5 (hvor personalia finnes). 4. Samuel, f. 1864, utvandret til Amerika, visstnok d. ca. 1925 som ug. 5. Johan, f. 1868, utvandret til Amerika, lot ikke høre fra seg. 6. Ivar, f. 1871, se bnr. 4. 7. Severin, f. 1874; var gift 3 ganger, 1. og 2. gang m. to søstre fra Slagen. Arb. på Framnæs mek. Værksted i mange år og bodde i Sandefjord. Severin hadde to sønner, som begge er døde uten etterkommere. Søren solgte i 1874 bruket tilbake til faren, Kristoffer Sørensen, og var så husmann i Brudal noen år, inntil han i 1882 fikk kjøpt det nyutskilte bnr. 3 (Ø. Brudal), s. d.

Kristoffer Sørensen eide da i 1874 på ny Bruk 1 i samme omfang som før. Men s.å. delte han eiend. i to like bruk og solgte i 1878 den ene del til sønn Jørgen, se bnr. 2 (Søndre Solberg), og beholdt den andre delen selv, se bnr. 1 (Nordre Solberg).

Bruksnumre

Bruksnr. 1, Nordre Solberg (skyld mark 2,84).

Kalt Nedistua.

Kristoffer Sørensen (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte på denne halvdel til sin død 1881. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (Ø. Brudal), s. d. Arvingene solgte s.å. bruket til medarvingen Gunhild Kristoffersdatter, g. 1882 m.

Lars Johan Larsen 1882—1915. Var fra Bokemoa (V. Hotvedt, bnr. 21), f. 1852 på Møyland, d. 1937. Gunhild var f. 1838, d. 1912. Lars Johan kjøpte i 1890 Storengen (gnr. 65, bnr. 9, s. d.), et jordstykke på ca. 10 mål. Eneste arving, datteren Berte Helene, ble g.m. Karl Larsen Ø. Skorge. Gården ble i 1915 for kr. 10 500 kjøpt av deres sønn

Kristian Skorge 1915—61. F. 1889, d. 1972. G. 1. gang 1917 m. Anna Marie Rikardsdtr. Trevland, f. 1890, d. 1928. Barn: 1. Harald, f. 1918, lastebileier, g.1) 1942 m. Henny Stålerød, f. 1918, d. 1942; 2) 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 2. Randi, f. 1919, g.m. bygningsarb. Arvid Hvitstein, f. 1920; bosatt Hvitstein. 3. Torbjørn, f. 1921, maskinsjef, bosatt Sandefjord. 4. Kjell, f. 1925, se ndfr. Kristian Skorge ektet 2) Klara Engø Hansen, f. 1883 i Sandar, d. 1965; ingen barn sammen. Skorge var medlem av formannskapet 1926—28, 1932—37 og 1948—51. Han solgte gården i 1961 til sønn

Kjell Skorge på selvbinderen.

Kjell Skorge 1961—2006. F. 1925, g.m. Karen Olette Solberg, f. 1935. Barn: 1. Anne Skorge Skårdal, f. 1958, g.m. Willy Skårdal f. 1957, (barn: Kristian, f. 1985. - Oskar, f. 1988. - Henrik, f. 1993); bor i Lyngdal i Vest Agder. 2. Finn Olav Skorge, f. 1963, g.m. Ritlix Astaca-an Skorge, f. 1985 på Filipinene. I 2005 ble bnr. 2,5,7,8 og 9 slått sammen med bnr.1. Kjell Skorge solgte i 2006 bnr.1 til sønn

Finn Olav Skorge 2006-. Personalia se ovenfor.

Solberg bnr. 1

Bnr. 1 og gnr. 65, bnr. 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,04. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 500 mål skog, gran og lauvskog, beliggende nord og øst for gården. Rønningen i utmarken er inngjerdet til havn. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker og grasfrø til husbehov. Før roteveien kom i 1870-åra, gikk byveien på vestsiden av elva, og utveien gikk over ei bru og opp bakkene til byveien som gikk gjennom gården i S. Slettingdalen. Østover gikk det vei over skogen til Bjønnhøle. Den kaltes kjørkeveien, og det fins ennå spor etter den. Før gården ble delt, sto husene oppe på haugen 25—30 m sydvest for det nåværende tun. Etter delingen ble husene her bygd (av Lars Johan Larsen); de består av framhus, uthus, bryggerhus og garasje. Har hatt smie; revet 1916. Vannanlegget fikk el. pumpe i 1946. Hestevandring til 1914, så bensinmotor til 1921, da el. motor ble anskaffet. Fra 1919 part i treskeverk og potetopptaker; senere eget treskeverk.

Det står en stor alm og ei stor eik nær husene.

Marknavn. I innmarken: Eiketeien, Lønnæteien, Bestefarekræ, Nyørktrae, Sponsetrae, Kvennhusrønningen, Edæl-trae (oppr. myr), Gampemyræ, Kastehøle, Smiemyræ, Reværompæ, Vinkeln. I utmarken: Østre og Vestre Ulemyræ, Ulemyråsen, Bjønnehie, Dammen.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1777, hengeskap fra 1844.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 3—4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. Avling: 5—6 t hvete, 20 t havre, 50 t poteter, 1 mål turnips.

Oppdatering 2014

Bnr 1 har nå ca 90 da jord, 1465 da skog og 20 da annet areal. Se gårdskartet til høyre.

• Bebyggelse. Bryggerhuset ble restaurert i 2002. Nytt tilbygg til driftsbygningen på 100 m² ble satt opp i 1996.
• Drift. Sluttet med kuer i 1967. Første traktor ble kjøpt i 1953. Første skurtresker ble kjøpt i 1958. Jorda er nå forpaktet bort.

• Leiekjøring. Kjell Skorge startet tidlig med leiekjøring for andre bønder i Andebu og Kodal. Som nevnt ovenfor kjøpte han allerede i 1953 sin første traktor.Det var på den tiden få bønder i Andebu som hadde traktor. Han startet med å pløye for bønder om høsten og harvet om våren. I 1954 kjøpte han midtmontert slåmaskin til traktoren og slo for folk i høyonna. I 1956 kjøpte han selvbinder til bruk for å binde kornband. Bildet til høyre viser Kjell på den gamle selvbinderen.
  

  Kjell Skorge ved en tresker lik den siste han eide.
  Han forteller at det ikke var heilt problemfritt og få selvbinderen til å virke på små kuperte jordene i vestre Andebu. Dette hjalp noe da han fikk Stålerødsmeden til å bygge om selvbinderen så den fikk drift fra traktoren. I 1958 kjøpte han sin første skurtresker. Dette var en slepetresker av merke Aktiv. Det var også en utfordring og komme rundt på små teiger med denne redskapen. For den som stod bakpå og bandt sekker var det derimot for gjort å bli sjøsyk. Kjell byttet slepetreskeren i en selvgående i 1964. Senere fikk han også tresker med tank til kornet og da ble arbeidet med treskingen mye enklere. Siste tresker Kjell kjøpte var i 1976. På den tiden var det mange som hadde sluttet med kuer i Andebu. Det ble derfor dyrket korn på de fleste jordene i bygda. Kjell forteller at han de siste årene han dreiv med leietresking tresket over 1000 da.

Bruksnr. 2, Søndre Solberg (skyld mark 2,84).

Jørgen Kristoffersen 1878-82. F. 1845, d. 1919 på Skaug, gbr. og tømmerm. G. 1) m. Inger Martine Samuelsdtr. Store-Dal, f. 1844, d. 1894. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1866. Hun utvandret til Amerika i 1890. 2. Kristian, f. 1870, se Østre Høyjord, bnr. 14 (Sprenebakken). 3. Jørgine Mathilde, f. 1874. 4. Ingvald, f. 1877, se Myre, bnr. r. 5. Johanne Marie, f. 1879, d. 1966 i Tønsberg; g. 1902 m. sjøm. Ingvald Nilsen Ø. Høyjord, f. 1881, d. 1921 i Durban, Sør-Afrika. 6. Mina Kristiane, f. 1881, g. 1) m. Anders H. Lerskall, Skaug (se d.g., bnr. 8), 2) m. Lorens A. Næss, Østre Høyjord (se d.g., bnr. 1). 7. Hilda Olette, f. 1889, d. 1891. Jørgen bodde senere på Høyjord og på Herre-Skjelbred og giftet seg igjen 1896 m. Elen Mathilde Samuelsdtr. Store-Dal (søster av 1. h.), f. 1853; ingen barn i dette ektesk. I 1898 kjøpte han bnr. 9 på Sjue (s. d.) og flyttet dit.

Kristian Eriksen Solberg og h. Karen Olette Solberg, f. Vivestad, på hjemvei fra kirken.

Solberg-gården hadde han i 1882 solgt til Anders Osmundsen Ø. Hasås, som i 1885 for kr. 5000 solgte videre (skj. tgl. 1921) til

Kristian Eriksen 1885—1934. F. 1855 på Ellefsrød, d. 1946, g.m. Karen Olette Olsdtr. Øvre Vivestad i Vivestad, f. 1858, d. 1934. 5 barn: 1. Anna Dorthea, f. 1886, d. 1971, g. 1909 m. Bernhard Olsen, Nes i Kvelde, f. 1886, d. 1972. 2. Inger Ovidia, f. 1889, g. 1911 m. Nic. Aagesen Søndre Slettingdalen (se d.g., bnr. 3). 3. Elise Olava, f. 1891, g. 1914 m. smed Jakob Thoresen, Kvelde, f. 1888 i Larvik. 4. Olav, f. 1894, se ndfr. 5. Magnhild, f. 1898, g. 1929 m. mek.arb. Leif Jakobsen, f. 1897 i Hemnes; bosatt Presterød i Slagen. I 1887 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (V. Brudal), s. d. Kr. Eriksen solgte gården i 1934 for kr. 7500 + husvær m.v. til sønnen

Olav Solberg 1934—71. F. 1894, d. 1975, g. 1934 m. Agnes Hotvedt, f. 1896, d. 1972. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen Olette, f. 1935, g.m. Kjell Skorge på bnr. 1.

Karen Olette og Kjell Skorge overtok i 1971 også bnr. 2. Bnr. 2 ble i 2005 slått sammen med bnr. 1 se ovenfor.

Bnr. 2 har 50 mål jord og ca. 400 mål skog, mest gran og noe lauvskog, beliggende øst og syd for gården. Gården har beitet felles med Haugberg, Storemyr og Brudal, da det ikke er gjerder mellom disse gårders skoger. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus bygd 1935, uthus 1913, bryggerhus, vognskjul, hønsehus og grisehus; smie i bruk til ca. 1920, forlengst revet. Vannledning med spring i kjeller og uthus lagt 1921, pumpe i kjøkkenet. Hestevandring, senere el. motor. Eget treskeverk fra 1941, ½ i potetopptaker fra 1947.

Marknavn. I innmarken: Setoæ, Breivei, Bakkæne, Smaleng, Sørens eng, Vassengæ (ved elva), Sandbakken, Smiemyræ. I utmarken: Milerønningen, Mårrærønningen (har vært dyrket engang, ca. 2 mål), Askedælsslettæ, Svartedæl, Møltemyræ.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 5—600 kg hvete, 12—1500 kg havre, 50 t poteter.

Bruksnr. 3, Østre Brudal (skyld mark 1,16).

Utskilt fra bnr. 1 i 1881 og året etter av Lars Johan Larsen solgt til Søren Kristoffersen (personalia, se ovfr., Bruk 1 a), hvis enke Ingeborg Nilsdatter, som satt i uskifte, i 1890 for kr. 1600 og opphold solgte bruket til sønn

Mathias Sørensen 1890—1947. F. 1858, d. 1952 på Framnes, g. 1887 m. Elen Andrine Andersdtr. Hvitstein, f. 1855, d. 1912. Bygde hus her. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Inger Amalie, f. 1887, d. 1940; ug. 2. Anna Marie, f. 1892, d. 1965, g.m. verkstedarb. Mathias Andersen, f. 1891; bosatt Framnes. 3. Hilda Anette, f. 1896, utvandret til Amerika, g.m. den svenskfødte Gustav Johnson (d. 1965); de hadde farm ved Seattle. Mathias Brudal solgte gården ved skjøte tgl. 1947 for kr. 19 000 til

Mathias Hasås 1947—56. F. 1924, regnskapsrevisor, g.m. Gerd Hansen, f. 1926 i Sandar; ingen barn. Solgte igjen 1956 for kr. 10 000 til bror

Bård Hasås 1956—2005. F. 1926, d. 2005, g.m. Ruth Fritzøe, f. 1926 i Sem, d. 2001; de bodde på Prestbøen fra 1971 («Dovre»). Ruth var datter av Bergliot og Sigurd Kristian Fritzøe. 5 barn: 1. Marit, f. 1949, koldjomfru; bosatt Kodal. G.m. Rolf Christian Jensen, f. 1944, (skilt) d. 2012. (barn: - Ingvill Christina, f. 1974, g. 1997 m. Michael Goveia, f. 1963. - Tony Kristoffer, f. 1997. - Sara Helene, f. 2001. - Andrea Isabel, f. 2005. 2. Bjørg, f. 1950, g.m. lastebileier Trygve Langås fra Hedrum, f. 1947 d. 2001; bosatt Hedrum. Barn: Anita f. 197 og Monica f. 1974). 3. Reidun, f. 1952, g.m. snekker Tor Richard Dragnæs fra Horten, f. 1950; bosatt Nykirke.

Østre Brudal

(barn: - Richard Andre, f. 1976. - Fredrik, f. 1980. - Maren Louise, f. 1986). 4. Anne Britt, f. 1958, g.m. sveiser Runar Pettersen fra Kvelde, f. 1956;(skilt) bosatt Kodal. (barn: - Frode, f. 1976. - Stian, f. 1979). 5. Ellen, f. 1960, g.m. sagmester Svein Harald Bakke fra Hedrum, f. 1953; bosatt Holt i Hedrum. (barn: - Tom Harald, f. 1976. - Axel, f. 1979). Etter Bård`s død i 2005 over tok de fire døtrene eiendommen.

De solgte videre i 2006 til

Maren Anne og Daniel Kruger 2006 -. Maren Anne, f. 1985, er datter av Berit (f. Fossdal 1952) og Håvar Fjære, f. 1951. De bor på Storrønningen, Åsrum, Larvik. Barn: 1. Magnus, f. 2008. 2. Sondre, f. 2011.

Bnr. 3 har ca. 40 mål innmark og ca. 200 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende øst for gården. Hage med frukttrær. Den gamle utveien gikk forbi Sagrønningen og ned til noe de kalte «Mærraskråvet»; det kom antagelig av at bakken var så bratt, så hesten satt på bakenden når den holdt igjen. Den nye veien ligger lenger syd og er mye bedre. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus og smie. Vann lagt inn til uthusene først på 1920-tallet, til framhuset ca. 1934. Hestevandring; el. motor fra ca. 1945. Treskemaskin sammen med V. Brudal.

Nord for gården lå ei stue som kaltes Karistua.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, noen ungdyr, 2 griser. Avling: 10 à 20 t hvete, 10 à 15 t havre, 50 à 100 t poteter.

Oppdatering 2014

Brudal

• Bebyggelse: Hovedhuset ble påbygd og restaurert i 1953-1954. På bildet til høyre kan man se reisverket til nybygget. Under nybygget var det full kjeller. I det gammle bare krypkjeller. Det ble lagt inn vann fra brønn i hagen. I 1958 ble det lagt inn varmtvann til det nye kjøkkenet fra bereder i kjelleren. Framhuset ble restaurert på nytt i 2007. Ny driftsbygning på 240 m² ble satt opp av nåværende eiere i 2011.

• Drift: Ny traktor ble kjøpt i Østfold januar 1958 og kjørt hjem derfra i kulda. Den hadde selvfølgelig ingen hytte. Ny høysvans ble kjøpt i 1958 for kr. 700. I 2011 ble innmarka gjerdet inn og brukt til beite for sauer. 170 da. skog er solgt til naboer.

Bruksnr. 4, Vestre Brudal (skyld mark 1,16).

Utskilt fra bnr. 2 i 1887 og i 1890 av Ingeborg Nilsdatter for kr. 1600 og opphold solgt til sønn Karl Sørensen, som etter noen år flyttet til Vestre Hasås (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes) og i 1897 for kr. 2800 og opphold solgte bruket til bror

Ivar Sørensen 1897—1918. F. 1871, d. 1934 på Enden i Kodal, g. 1893 m. Trine Andrine Thorsdtr., f. 1858 i Svindalen, d. 1918. Barn: 1. Inga Marie, f. 1894, g. 1929 m. Martin Emil Borgersen Solum, f. 1887 i Sandsvær, forpakter på Enden (Nomme), s. d. 2. Thoralf, f. 1896, se Sti, bnr. 1. Ivar Sørensen flyttet til Sti i Kodal (se d.g., bnr. 1) og solgte gården 1918 for kr. 15 000 til

Anton Jensen 1918—30. Fra Hedrum, f. 1879, d. 1960, g.m. Hilda Marie Johnsen Reppesgård fra Hedrum, f. 1875, d. 1953. Jensen solgte bruket ved skjøte tgl. 1930 for kr. 11 000 til sønn

Johan Henrik Jensen 1930—57. F. 1909 i Hedrum, hvalf. G. 1) 1930 m. Signe Oskarsdtr., f. 1905 i Holmen (V. Skorge), d. 1940. Barn (sønnene kaller seg Brudal): 1. Reidun Elisabet, f. 1930, g.m. Karl Bjarne Valstad, se ndfr. 2. Gunnar, f. 1932, murmester, g.m. Solveig Hvitstein fra Kodal, f. 1936; bosatt Sandefjord. 3. Solveig Johanne, f. 1934, g.m. konsulent Rolf Mathisen fra Tjøme, f. 1931; bosatt Presterød, Slagen. G. 2) 1941 m. Borghild Holmen, f. 1905 (tvill, med 1. hustru), d. 1970. Hun hadde fra før datteren Marith, f. 1932; se bd. III, s. 380. Johans og Borghilds barn: 4. Odd Arnfinn, f. 1941, salgsrepr., g.m. Anny Sønseth fra Høyjord, f. 1945; bosatt Klokkergårdsfeltet. 5. Svein, f. 1946, byggm., g.m. Liv Eldre fra Nøtterøy, f. 1950; bosatt Stokke. G. 3) m. Marie Stiansen fra Stokke, f. 1913; Marie og Johan er bosatt i Stokke. Johan Brudal solgte bnr. 4 i 1957 for kr. 25 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) til svigersønn

Bjarne Valstad 1957—2004. Fra Lardal, f. 1925, d. 2004, gbr. og støperiarb., g.m. Reidun Elisabet Brudal, f. 1930. d. 2007. 7 barn: 1. Signe, f. 1949, g.m. snekker Åge Johansen fra Reine i Lofoten, f. 1939; bosatt Åsgårdstrand. 2. Knut, f. 1951, verkstedarb., g.m. Karin Johansen fra Stokke, f. 1958; bosatt Andebu. (Barn: - Øyvind, f. 1979 i Tønsberg. - Marianne, f. 1983 i Tønsberg). 3. Bjørn, f. 1954, statistikkass,, g.m. Kathe Johansen fra Stokke, f. 1958; bosatt Tønsberg. 4. Rolf, f. 1954, arbeidsform.; bosatt Håsken, Andebu. 5. Gerd, f. 1958, g.m. kommunearb. Jan Humberseth fra Tjøme, f. 1955; bosatt Halden. 6. Anny, f. 1960. 7. Heidi, f. 1964. Bjarne døde i en traktorulykke i 2004. Enken

Vestre Brudal

Reidun Elisabeth Valstad 2004-2007 satt med eiendommen til sin død i 2007. Reidun kjøpte i 2005 100 da skog fra bnr. 9. Etter hennes død overtok eldste sønnen

Knut Valstad 2007-. Personalia se ovenfor. Knut ble skilt i 1998. Han er i dag samboer med Eivor Grøgaard, f. 1949. Hun er fra Sannidal ved Kragerø.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 200 mål skog, barskog og lauvskog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, smie, utekjeller. Vann lagt inn til uthuset først i 20-åra, til framhuset i 1934. Hestevandring anskaffet av Ivar Sørensen, el. motor ca. 1945. Treskemaskin sammen med bnr. 3. Treskeverk fra 1950.

I nærheten av gården lå to små bustader. Den ene het «Sagrønningen» (eller «Sagbakken») og er blitt lagt til utmarken på bnr. 6 (Hontvedt), s. d., den andre lå nord for gården og er lagt til innmarken.

Marknavn. I utmarken: Svartedælsåsen (derfra kan en se Færder fyr og Oslofjorden).

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 griser. Avling: 10—20 t hvete, 10—15 t havre, 50—100 t poteter.

Oppdatering 2014

Bnr. 4 har i følge Gårdskart ca 35 da jord og 220 da skog se kartet til høyre.

• Bebyggelse:Uthuset brant ned i 1977. Nytt redskapshus ble bygd i 1980.
• Drift: Dagens eier Knut Valstad driver med bier og har ca 30 bikuber. Jorda er i fra 2005 forpaktet bort til sauebeite.

Bruksnr. 5, Vaggestad (skyld 45 øre).

Dette var det skogstykke som Anders Eriksen Østre Hotvedt kjøpte i 1795 (se ovfr.). Anders solgte parten igjen i 1825 for 100 spd. til sønn Erik Andersen Hotvedt, som i 1828 solgte videre for 250 spd. til Ivar Mikkelsen N. Holand; han tok tømmer derfra til framhuset på Holand. Ivar avhendet det igjen i 1838 til Ole Hansen Vaggestad i Sandar, som året etter skilte ut tredjeparten (se bnr. 6). Ole solgte resten i 1869 til sønn Olaus Olsen Bjørnumrød (Bjørnerød), hvis arvinger i 1918 for kr. 8000 solgte stykket til Andebu kommune, og kommunen har eid det siden. Det har aldri stått hus her.

Dette skogstykket ble i 1992 solgt til Finn Olav Skorge. Bruksnr. 5 ble i 2005 slått sammen med bnr. 1.

Bruksnr. 6, Hontvedt (skyld 17 øre).

Dette skogstykke på ca. 70 mål (også kalt «Sagskogen») ble utskilt 1839 fra bnr. 5 og solgt til Anders Iversen N. Holand, som 1 1868 solgte til bror Lars Iversen Ø. Holand. Denne avhendet stykket i 1888 for kr. 400 til sønn Johan Larsen Horntvedt i Skjee, hvis arvinger i 1930 for kr. 5000 solgte det til medarving Paul Horntvedt, Furustad, Sandar.

På bnr. 6's grunn festet Hans Halvorsen (som senere kom til Ø. Ambjørnrød, se Torp, bnr. 3) i 1881 en tomt og bygde hus her, som ble kalt «Sagbakken». I festeavgift, som også innbefattet rett til å ta kvist til vedbrenne, skulle han betale kr. 4 pr. år. Huset ble revet omkr. århundreskiftet.

Husmenn

Brudal var husmannsplass under Solberg, og vi kjenner ikke navn på andre husm.plasser.

Husm.enken Mari Larsdtr. Brudal d. 1762, 33 år gl.; var visst fra Horntvedt i Skjee. Hadde 2 kuer og 1 sau. Boet var fallitt for 7 rdl. Hennes før avdøde mann het Bent Jonsen. — I 1781 fikk Ole Solberg-eie og h. Anne sønnen Kristoffer.

Even Gundersen Solberg-eie (f. ca. 1775) giftet seg i 1798 m. Anne Marie Andersdtr., f. ca. 1773. Av barna ble iflg. kirkeboken 2 f. på Solberg-eie og 3 i Burvall u. Vestre Skorge (se d.g., Husmenn); 2 av dem d. små, de øvrige var: 1. Erik,. f. 1798, g. 1824 m. Anne Malene Kittilsdtr. 2. Anders, f. 1806. 3. Gunder, f. 1810, se S. Damrønningen (Vestre Hotvedt, bnr. 23).

Folketell. av 1801 oppfører 2 «husm. m. jord» på Solberg: Søren Kristensen, som senere ble gbr. på Solberg (se ovfr. under Brukere) og Ole Eriksen, 50 år, g.m. Kari Kristensdtr., 55 år; hun d. 1813 og hadde da 3 myndige barn. En av dem er vel Erik Olsen Solberg-pl., som i 1803 ektet Marte Halvorsdtr.; de flyttet snart til Møyland. 5 barn nevnes, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1803, som kjøpte gård på Hynne (se d.g., Bruk 1). 2. Ole, f. 1807, g. 1837 m. Anne Sofie Nilsdtr. Bergan i Skjee. 3. Pernille, f. 1810, g. 1837 m. Lars Halvorsen Haugen i Hvarnes.

Ole Isaksen Solberg-eie (sønn av ovfr. nevnte Isak Andersen), som tidligere hadde vært på Vestre Hotvedt (se d.g., Bruk 2 c), g. 1812 m. Mari Olsdtr. (d. 1846, 68 år gl.), fikk 1813 datteren Karen Marie, g. 1837 m. Hans Jensen, som først var husm. i Brudal og senere hadde en part i Ø. Ambjørnrød (se Torp, bnr. 4, hvor personalia finnes). I 1818 fikk Ole og Mari sønnen Isak.

Peder Olsen Solberg-pl. ektet 1810 Kari Isaksdtr. (dtr. av ovfr. nevnte Isak Andersen), f. 1780. De fikk 1819 sønnen Lars, 1822 datteren Inger Olea. Peder d. her 1838, 54 år gl.

Husm. Anders Nilsen og h. Gunhild Marie Andersdtr. fikk 2 barn her, hvorav 1 d. liten; den andre var Hans Kristian, f. 1846.

Søren Kristoffersen var husm. i Brudal i åra 1874—82; var ellers bruker i Brudal (se ovfr. Bruk 1 a og bnr. 3).