Bjuerød

1 Bjuerød

Navnet, som uttales bjuu’re, skrives 1593 Biffuerød, 1604 Bieffuerød, 1667 Biurøed, 1723 Biufverød, 1801 Bjurød, 1865 Bjuverød, 1888 og senere Bjuerød. Rygh NG anser som mulig opprinnelig form Bjúgaruð, hvor første ledd kan være det gamle adjektiv bjúgr «bøyd, krum», hva der enten kan sikte til jordveiens form (elva gjør en skarp sving her; Red.) eller være brukt som tilnavn på den mann som har ryddet gården. Sophus Bugge gjetter på at den gamle form kan ha vært Bjalfaruð, av mannsnavnet Bjalfi, en forklaring som Rygh har vanskelig for å godta.. Navnets opprinnelse er altså ikke helt klar.

Bålag for bnr. 1, bnr. 2 og 4 (Ole Gravdals gard), bnr. 5 (Bjuerød bruk), bnr. 6 (bakeren), bnr. 7 (Bjuerødbakken), samt Askjem, bnr. 3, og Akselsen Dyrsø.

Skylden. Bjuerød var fra gammelt fullgård med skyld 5 bpd. smør. Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt til tredingsgård, men beholdt samme skyld. Fossen ble tidlig særskilt skyldsatt (5 lispd. tunge, ved takst 1681 nedsatt til 3 ½ lispd. og i 1700 til 2 lispd.). 1838: 6 daler 3 ort 18 skill. 1888 og 1904: 13 mark 8 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	2	4	8	4	10	4
1667	1	2	8	5	9		44	Sår 11, trær 4 t
1723	2	2 ½	14		8		44	1 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 14 t havre
1820	2	2	10					8 t havre
1835	2	2	12		8	1		⅛ t hvete, ¼ t rug, ½ t bygg, 12 t havre, 8 t poteter
1865	1	3	13		6	1	140 skpd.	⅜ t hvete, ¾ t rug, 1 ½ t bygg, 5 t havre, 10 t poteter	7 10 8 5 5
1875	1	4	11	6	3	2		1 5/16 t hvete, 1 ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 1 ½ t bygg, 10 t havre, 20 t poteter

Andre opplysninger.

• 1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
• 1667: Skog til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
• 1803: Skog til husbehov og havn for kreaturene.
• 1820: Skog ikke tilstrekkelig til husbehov. Havnen er måtelig og fast utilstrekkelig. Gården i god drift; stundom utsatt for flomvann.
• 1865: Jorda av litt under middels beskaffenhet. Gården noe tungbrukt, men godt dyrket. Havnegangen ikke tilstrekkelig til nåværende kreaturhold, men godt beliggende, av stenig grunn. Nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 18 spd.

Sag og kvern.

Allerede først på 1600-tallet hører vi om sag på Bjuerød, og lenge utover i århundret var det to sager på gården, vestre og østre. Den vestre saga hadde i 1612 en meget høy skur, 1200 bord, men senere minket skuren her jevnt, til den i 1636 var nede i 180 bord. I 1643 heter det at saga står øde, og i 1645 er den nedlagt. Den østre saga, som mest kaltes Askjem-saga, da den ble brukt av oppsitterne på Askjem, har i 1615 en skur på 780 bord, senere går den noe opp og ned, men saga har ganske jevn drift lenge utover. I 1661 og 62 ble det her skåret tils. 1320 bord. Ved en besiktelse i 1688 heter det om denne saga at «den er et meget ringe bruk. Vannet er lite, og kan ei ha noe fall av rennen på hjulet. Intet tømmer i gårdens skog og utilstrekkelig fra omliggende skoger til husenes vedlikehold». Fra 1696 og utover nevnes Bjuerød-fossen (sag og kvern) blant «ødeliggende og meget forringede fosser». Og i 1723 heter det at det i noen år ikke har vært noen sag i drift på gården, men at oppsitteren er villig til å få satt saga i stand. I 1741 fikk så brukeren sagbevilling på 720 bord årlig skur, og saga (og kverna) kom snart i gang igjen, for i 1743 inngår Ole Augrimsen kontrakt med to naboer på Gravdal ang. «et nyt sag- og qvernebrugs opbygning i gaarden Biuerøds underhørende sagfos». I 1816 holdes besiktigelse på «Bjuerød's priviligerte sag». Det heter da at saga er i god stand og har ett blad. Vassdraget er «en såkalt elv», som gir fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider, men ei ellers. Skogen ikke av synderlig vidde, men temmelig god. Gården Askjem leverer stundom noe tømmer, men denne gårds skog er ei av noen betydning og dessuten medtatt i den senere tid. Fra fremmede skoger ellers leveres intet. I betraktning av hva de besiktigede skoger kan tåle å levere, anså lagrettet det årlige skurkvantum for å være 12 tylfter. — Saga nevnes også i 1820 og 1865. Se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Bjuerød hadde også tidlig kvern. Den nevnes 1661, men den hadde «ei videre malning enn til husbehov». I 1696 og 1701 er den «øde og forringet», og i 1720—30-åra helt ute av drift; men det heter i 1723 at da vassdrag og damfeste er temmelig gode, kunne kverna, om den ble satt opp igjen, også male noe for omliggende naboer. Ca. 1743 kom kverna (og saga) i drift igjen. Den nevnes også i 1757, 1803 og 1820. I 1865 brukte Ole Abrahamsen ⅛ i fossen, og kverna (såvelsom saga) er nok da i gang.

Om Bjuerødmølla, se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Bjuerød er ca. 1750 ¾ dragonkvarter.

Eiere

Oppsitterne er leilendinger hele 1600-tallet og til litt etter 1700. I 1613 eier Ellef Tufte i Stokke halve gården, 1617 likeså (kalles nå Ellef Årholt, da han er flyttet til denne gård). I 1625 har Erik Askjem den ene halvpart, Ellef Årholt fortsatt den andre; i 1630 er sistnevntes part overtatt av forpakteren på Fossnes, Ole Jenssøn, mens Erik Askjem fortsatt har sin halvdel. I 1649 har Preben von Ahnen på Fossnes kjøpt hele Bjuerød. I begynnelsen av 1660-åra selger han gården til sogneprest Jens Skabo; fra ham gikk Bjuerød kort etter til dennes etterfølger, Peder Jørgenssøn Christianstad, og etter dennes død 1703 til en av sønnene, Jørgen Pedersen, eier av Vestre Berg i Ramnes, som like etter solgte Bjuerød til to bønder. Oppsitterne var fra nå av selveiere. Se videre under Brukere.

Brukere

På 1600-tallet satt brukerne til dels i små kår. En tid mens Preben von Ahnen eide gården, måtte de endog yte ukedagstjeneste på Herre-Skjelbred. Gulbrand heter oppsitteren i 1593 og 1605, Jon i 1610 og 1615.

Søren står nå som bruker helt fra ca. 1617 til bortimot 1650. Hans hustru var visstnok fra Årholt i Arnadal; hun eide halve denne gård (1 ½ bpd. smør) og halve Sjuerød i Stokke (1 ½ bpd.). Av barn nevnes Oluf (Ole), f. 1623, Dorte, f. 1626, og Anne, f. 1629. Det ble etter hvert vanskelig økonomisk for Søren, som i 1645 og 1646 får tingsvitne for at han ikke kan betale skatt. Han flytter visstnok vekk. Som medbruker hadde Søren de siste åra

Jakob Ingebretssøn, som fikk to barn her: Anders, f. 1641, se ndfr., og Mari, f. 1644. Han var lenge eneoppsitter. D. 1680, 70 år gl. Jakob var lagrettemann først i 1670-åra, det samme var ca. 1680 sønnen

Anders Jakobssøn, som overtok Bjuerød etter faren; han hadde da vært dennes medbruker i noen år. 5 barn nevnes: Gunder, som 1686 står som soldatreserve, videre Kari, f. 1672, Even, f. 1680, Jakob, f. 1682 (kom til Skatvedt, se d.g.; se også ndfr., Bruk 2) og Anders, f. 1684; en sønn døde liten. Anders hadde i noen år en Ivar som medbruker; han fikk 1682 sønnen Ole. Anders døde 1687, 46 år gl. Gården blir nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Augrim (Odgrim) Larssøn ca. 1685—1718; sønnesønn av lensmann Jakob Kjærås. D. 1718. G.m. Mari Andersdatter fra Gravdal; også hun d. 1718. Han eide lodder i Kjærås-godset, bl.a. Innlaget (u. Haukerød) i Sandar og parter i Sem i samme bygd; dette godset solgte han til lensmann Jørgen Mellich på Haukerød. I 1699 kjøpte Augrim hele Nordre Haugen i Arnadal (2 bpd. smør) og 2 bpd. smør i Søndre Haugen i samme bygd; den siste part solgte han igjen i 1708 for 90 rdl. til Jens Kristensen Bjørkeskog i Våle. Sammen med broren Jakob eide han dessuten Nedre Holand; sin lodd her solgte Augrim i 1703. Ca. 1700 hadde han en Hans som medbruker. Augrim ble en velstående mann. I 1706 lånte han Hans og Steffen Håkonssønner Mørken 120 rdl. mot pant i deres gård, og Sjur Pedersen Bøen fikk i 1712 låne 34 rdl. av ham. Augrim og Mari hadde 9 barn, hvorav visst 8 vokste opp: 1. Anne, f. 1686. 2. Lars, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1690, d. 1705. 4. Henrik, f. 1692, se ndfr. 5. Ole, f. 1695, se ndfr. 6. Ragnhild, f. 1698. 7. Anders, f. 1701, se ndfr. 8. Jørgen, f. 1705. I 1704 fikk Augrim kjøpt sin halvdel av Bjuerød av Jørgen Pedersen Berg for 124 rdl. og ble dermed selveier; i 1708 kjøpte han også den annen halvdel av Svend Andersen for 180 rdl. og ble da altså eier av hele Bjuerød. Kapellan Michael Crøger i Andebu lyste i 1712 pengemangel vedk. Bjuerød på vegne av sin forlovede Else Jensdatter (dtr. av sogneprest Jens Pedersen), som anså seg odelsberettiget til gården. I 1719, året etter Augrims død, kjøpte eldste sønn, Lars Augrimsen ved auksjon hele Bjuerød etter faren. Han flyttet alt 1720 til Østre Gjekstad i Sandar og solgte Bruk 1 til broren Henrik, Bruk 2 (s.d.) til broren Ole; prisen var 168 rdl. for hvert av brukene.

Henrik Augrimsen 1720—23. F. 1692. Fikk 1722 sønnen Augrim. I 1721 sto Henrik tiltalt for klammeri og slagsmål med Villum Elbak fra Døvle ved tinget på Vik året før, «dog ikke i den stue hvor retten ble holdt». Det var meget folk i stuen. Henriks bror Ole hadde villet få Henrik med hjem før klammeriet begynte, men Henrik sa «han ville ikke la seg slik cuinere (dvs. «kujonere, skremme»)». Henrik solgte igjen 1723 for 170 rdl. til broren Anders Augrimsen 1723—29. F. 1701, d. 1765 på Borgen i Arnadal, g. 1724 m. Randi Kristoffersdatter Borgen. Barn, f. på Bjuerød: 1. Kristoffer, f. 1725, sersjant. 2. Augrim, f. 1728, bodde på Borgen. Anders hadde i 1722 kjøpt halve Søndre Holt, men solgte igjen s.å. Han flyttet snart til Borgen og solgte i 1729 Bruk 1 (halve Bjuerød) til broren Ole, som allerede eide Bruk 2.

Ole (Oluf) Augrimsen 1729—53. F. 1695, d. 1774. Var også sersjant. Hustruen Else var datter av Jørgen Pedersen Vestre Berg i Ramnes (bror av presten Jens Pedersen i Andebu). 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Augrim, f. 1723, se ndfr. 2. Anne, f. 1724, g. 1758 m. skoleholder Kristen Kristoffersen Kullerød. 3. Else, f. 1729, g. 1) 1747 m. Abraham Jakobsen, se Bruk 2; 2) 1765 m. Abraham Eriksen, se Bruk 2. 4. Mari, f. 1740, g. 1765 m. Ole Kristensen Langebrekke. Ole hadde alt i 1720 kjøpt Bruk 2, som han hadde til 1736; i denne tid eide han altså hele Bjuerød. I 1721 kjøpte han også Gravdal, men solgte igjen s.å. Ole lånte i 1730 200 rdl. av prost Thomas Gerner, i 1742 50 rdl. av Ramnes-presten Ole Jørgensen Mandal og 1744 81 rdl. av samme. I 1750 selger Ole Augrimsen halve bruket for 103 rdl. til sønnen Augrim og 1753 resten til samme for 100 rdl.; begge ganger medfulgte i salget 1 ¼ lispd. tunge i fosseleie og ¼ i Bjuerød-saga.

Augrim Olsen 1753—87. F. 1723, d. 1798, g. 1748 m. Jøran Jakobsdatter Skatvedt, f. 1711, d. 1785. Augrim lånte 1750 60 rdl. av presten Ole Mandal i Ramnes. 3 barn, hvorav 2 vokste opp, men også disse døde tidlig: 1. Marte, f. 1751, d. 1771. 2. Jakob, f.1754, d. 1782. Da han ikke lenger hadde livsarvinger, overdro han 1787 alt han eide, mot løfte om underhold på livstid, til hustruens brorsønn,

Ole Abrahamsen 1787—93. F. 1763, d. 1793, sønn av Abraham Jakobsen (se Bruk 2). G. 1785 m. Else Mikkelsdatter Askjem, f. ca. 1765, d. 1839 på Søndre Holt. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Jøran, f. 1786, g. 1808 m. Paul Thorkildsen, Toten pr.gj.; se også ndfr. 2. Kari, f. 1792, g. 1) 1813 m. Mikkel Hansen Askjem, f. 1790; de bodde på Askjem. G. 2) 1819 m. Anders Eriksen Askjem. Ole lånte i 1788 Kristen Kristensen Berg i Høyjord 199 rdl. og i 1793 Nils Sivertsen Kolkinn 190 rdl. mot pant i deres gårder. Ved skiftet etter Ole i 1793 sto boet i netto 1508 rdl.; selve gården med sag- og kvernefoss og fram- og uthusbygninger ble taksert til 980 rdl. Enken Else arvet halve bruket, de to døtrene hver en fjerdepart; døtrenes lodder gikk til deres menn og ble først senere innløst av halvbroren Johannes Johannessen, se ndfr. Enken Else Mikkelsdatter giftet seg igjen 1794 med

Johannes Åsmundsen 1794—96, f. 1768, d. 1796, sønn av Åsmund Jakobsen Nes. Johannes og Else hadde 1 barn, sønnen Johannes, f. 1795, se ndfr. Ved skiftet i 1796 gikk halvdelen til enken Else Mikkelsdatter, som i 1799 giftet seg igjen (3. gang) med Erik Nilsen, se Bruk 1 a; den annen halvdel gikk til den umyndige sønn Johannes, se Bruk 1 b. Else kjøpte i 1796—97 også Søndre Holt.

Bruk 1 a

Erik Nilsen 1799—1831, f. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. 2 barn: 1. Nils, f. 1801, se ndfr. 2. Ole, f. 1803, d. 1820 på Søndre Holt. Med sin hustru ble altså Erik også eier av Søndre Holt, hvorhen de snart flyttet, og hadde denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1831 solgte Erik parten (samtidig også Søndre Holt) for 300 spd. og opphold til sønnen

Nils Eriksen 1831—46. Bodde på Søndre Holt (s.d.) og drev som faren denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1846 skilte han ut den parten tilliggende andel i fossen med sag og mølle (Lnr. 3 b), som han s.å. for 100 spd. solgte til Ole Abrahamsen, eieren av hovedbruket (se bnr. 1); Bruk 1 a solgte han s.å. (samtidig med Søndre Holt) til Mikkel Mikkelsen. Se videre bnr. 2.

Bruk 1 b

Ved skiftet etter Johannes Åsmundsen i 1796 gikk denne halvdel av Bruk 1 til sønnen Johannes, som da var bare 1 år. Parten ble nok da drevet av moren Else Mikkelsdatter og senere dennes mann Erik Nilsen, til den i 1815 ble overdratt til sønnen

Johannes Johannessen 1815—28. F. 1795, g. 1822 m. Ingeborg Johannesdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1800. Barn f. på Bjuerød: 1. Elen Olea, f. 1823. 2. Ole, f. 1826. I 1815 innløste Johannes sin halvsøster Jøran Olsdatters arvelodd (¼ ) i gården fra dennes mann Paul Thorkildsen, Toten pr.gj., for 666 rbd. n.v. og i 1821 sin annen halvsøster Kari Olsdatters arvelodd (også 1 ¼ ) for 400 spd. fra dennes 2. mann Anders Eriksen Askjem; han lånte 1821 200 spd. av Anders og s.å. 94 spd. av stefaren Erik Nilsen. Johannes eide nå ⅜ av hele Bjuerød og 3/16 av sag- og kvernebruket. Han flyttet til Orrevål i Vivestad (derfra til Tveiten i Sem) og solgte i 1828 de ⅜ for 1220 spd. til eieren av Bruk 2, Abraham Jakobsen og s.å. sag- og kverneparten for 100 spd. til samme kjøper. Se videre Bruk 2 og bnr. 1.

Bruk 2

Augrim Larssøn (personalia, se Bruk 1) bygslet også denne halvdel ca. 1685— 99. Deretter til ca. 1704 var en Hans bruker på denne del; vi vet ellers ingenting om ham. I 1704 solgte Jørgen Pedersen Vestre Berg i Ramnes denne halvdel for 124 rdl. til

Svend Andersen 1704—08. Han lånte i 1704 80 rdl. av tolder og stadskaptein Lars Hansen i Tønsberg. Svend var altså selveier. I 1707 stevnet han naboen Augrim for retten for å ha «uttalt skjellsord» mot ham, men Augrim sa det var i drukkenskap, så han intet husket. Han ba om tilgivelse og måtte betale 8 ½ daler i omkostninger. I 1708 selger Svend bruket til Augrim, men blir visstnok boende enda noen år på Bjuerød, vel da som Augrims leilending.

Augrim Larssøn står da som eier av dette bruk fra 1708 til sin død i 1718, og har i denne tid hele Bjuerød. I 1719 kjøpte, som tidligere nevnt, eldste sønn Lars Augrimsen (se Bruk 1) begge bruk. Heromhandlede del solgte han 1720 for 168 rdl. til broren

Ole Augrimsen 1720—36. Personalia, se Bruk 1, som han også eide 1729—53. Ole solgte 1736 Bruk 2 med tilhørende sagfossleie for 260 rdl. til

Jakob Andersen Skatvedt 1736—44. Jakob bodde på Skatvedt og drev heromhandlede bruk som underbruk; personalia, se Skatvedt. Lånte i 1736 200 rdl. av Jens Klemmentsen i Larvik og i 1738 140 rdl. av Johannes Mauritzen i Holmestrand. I 1744 solgte Jakob Skatvedt Bjuerød-bruket for 260 rdl. til sønn

Abraham Jakobsen 1744—64. Abraham bodde selv på Bjuerød. F. 1716 på Skatvedt, d. 1764, g. 1747 m. Else, f. 1729, d. 1779 på Nes, datter av ovennevnte Ole Augrimsen. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Sibille, f. 1748, g. 1770 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g.). 2. Jakob, f. 1750, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1753, d. 1769. 4. Ole, f. 1763, se Bruk 1. Abraham lånte i 1744 130 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Ved skiftet etter Abraham i 1766 sto boet i netto 610 rdl. Gården (halve Bjuerød) ble taksert til 500 rdl. Boet eide ½ i sagredskaper på Bjuerød-saga (5 rdl.) og ½ i 2 par kverner (3 rdl.); blant løsøret nevnes 1 jern kakkelovn — 10 rdl. Enken Else Olsdatter giftet seg igjen 1765 m.

Abraham Eriksen 1765—72. Visst f. 1735 og sønn av klokker Erik Jørgensen, d. 1803 på Nes. 2 barn f. på Bjuerød: 1. Anne, f. 1766. 2. Erik, f. 1771, overtok etter faren på Nes. Personalia ellers, se Nes (Bruk 1 c), hvorhen Abraham flyttet. Ved skjøte tgl. 1772 solgte han på sin hustrus og sine myndlingers vegne for 357 rdl. henved 2 bpd. smør i Bjuerød til en av sine stesønner,

Jakob Abrahamsen 1772—1801. Sønn av Abraham Jakobsen, f. 1750, d. 1838, g. 1775 m. Kari Mikkelsdatter Askjem, f. 1754, d. 1805. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1777, se ndfr. 2. Kari, f. 1779, g. 1800 m. Kristen Nilsen Hørdalen i Sandar; de bodde i Hørdalen og hadde også halve Solli. 3. Mari, f. 1786. Jakob, som ved kjøp og arv var blitt eier av hele bruket, solgte i 1797 halvparten til sønnen Abraham for 495 rdl. og i 1801 resten til samme for 300 rdl.

Abraham Jakobsen 1801—40. F. 1777, d. 1840, g. 1806 m. Marte Nilsdatter Askjem, f. 1784, d. 1864. 8 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1820, se ndfr. 2. Karen Anne, f. 1823, g. 1844 m. Mathias Hansen Brattås. Abraham kjøpte i 1801 også halve Solum i Arnadal, nabobruk til Bjuerød, og drev det som underbruk; det gikk videre til sønnen Ole. I 1828 kjøpte Abraham de ⅜ av gården og 3/16 i sag- og kvernebruket som Johannes Johannessen eide (se Bruk 1 b); dermed eide Abraham ⅞ av hele Bjuerød. Se videre bnr. 1.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 7,55)

Abraham Jakobsen (personalia, se ovfr., Bruk 2) eide denne store eiendom (oppr. skyld 12 mark) til sin død i 1840. Dessuten hadde han altså halve Solum, og i 1836 kjøpte han også skogstykket «Skatvedt-sameiet» (gnr. 7, bnr. 11, s.d.); denne parten fulgte senere lenge Bjuerød. Ved skiftet etter Abraham i 1844 ble bnr. 1 for 3300 spd. utlagt sønnen

Bjuerød framhus fra ca. 1740

Ole Abrahamsen 1844—97. f, 1820, d. 1897, g. 1847 m. Elen Kirstine Amundsdatter, f. 1823 på Rønneberg i Hof, d. 1890. Barn: Elise Marthine, f. 1848, g. 1877 m. sogneprest i Årdal i Sogn, Lars Christian Østvold, f. 1835 i Høyland pr.gj., d.1903; Østvold hadde tidligere vært annenlærer på den høyere almenskole i Sandefjord. Elise Marthine d. 1879 i barselseng da datteren Marthine Kristiane ble født. Årdal menighet kostet et maleri av prestefruen. Det henger i sakristiet i Årdal kirke. Hun ligger begravet i Andebu. Ole Abrahamsen kjøpte i 1846 av naboen Nils Eriksen Bjuerød dennes ⅛ i sag- og kvernefossen. Året etter solgte han halvdelen av Solum-parten til Kristian Prebensen Crøger for 1800 spd. og i 1865 ble resten solgt til samme kjøper. Ole Abrahamsen var en ansett mann i bygda. I presten Otterbechs ordførertid var han viseordfører i åra 1850—53 og 1858— 61. Han var styremedlem i Andebu Sparebank fra starten i 1863 til 1868 og forstanderskapsmedlem 1863—69. Var også en av stifterne av Andebu Landboforening og dens første viseformann 1867—69. Ole Abrahamsen, som kalte seg «proprietær», drev også Bjuerød-mølla og hadde interesser i skipsbransjen. Han var den eneste i bygda som med sin familie fikk adgang til «de kondisjonertes» krets, idet han ble buden i selskap både hos presten og hos lensmannen. Og Bjuerød var den eneste bondegård i Andebu som hadde særskilt «folkekjøkken» for tjenestefolkene. Ole hadde til stadighet 2 tjenestegutter, husbestyrerinne (husjomfru) og 3 tjenestepiker (kokke, stuepike og budeie).

Marthine Østvold, f. Østvold

Familien hadde også omgang med byfolk; det viser folketellingen av 1891, da var to bydamer på besøk på Bjuerød: frøken Laura Zernichow, f. 1875 i Peru, datter av skipsreder og skipsfører Jacob Andreas Wille Zernichow på Vallø, og frøken Aasta Seeberg, f. 1874, datter av møbelhandler Seeberg i Tønsberg. Disse damene var antagelig venninner av Oles datterdatter Marthine, f. 1879, som besteforeldrene hadde tatt til seg da hennes mor var død. Marthine, som var enearving etter Ole Abrahamsen og hustru, giftet seg med Jakob Østvold, antagelig en slektning av hennes far. Etter Oles død gikk gården en tid i handelen. Den ble solgt til Anton Olausen Berg og dennes svoger Carl Martin Christiansen. Christiansen var f. 1863 i Rygge i Østfold, g.m. Johanne Marie Olafsdatter, f. 1869. De fikk på Bjuerød barna: 1. Klara Johanne, f. 1902. 2. Johan Edvard, f. 1906. I 1902 ble utskilt bnr. 4, i 1904 bnr. 5 (se disse nr.). Anton O. Berg ble umyndiggjort 1905. Christiansen, som senere kom til Gran (bnr. 5, s.d.) og Østre Nøklegård (s.d.), solgte 1906 bnr. 1 samt gnr. 7, bnr. 11 (s.d.) til ovennevnte Jakob Østvold, som s.å. avhendet disse eiendommer for kr. 16 000 til Mentz Kjølberg. Denne solgte gnr. 7, bnr. 11 til Olaf Skatvedt og avhendet 1907 Bjuerød til

Johannes Hansen Gromstul og sønn Hjalmar Johannessen 1907—17.

Johannes Hansen var f. 1844 i Ytre Sandsvær, d. 1928. G. 1) m. Nikoline Andrine Hansen fra Sandsvær. 5 barn sammen: 1. Ole Hagbert, f. 1869 på Lakjeld i Botne, d. 1936, g.m. Anne Abrahamsen Godal, Gjerpen, f. 1874, d. 1962; de bodde på Dal i Ramnes. 2. Anna, f. 1875 på Boserød i Sandsvær, d. 1947, g.m. Kristen Kristiansen, f. 1862 i Sandsvær, d. 1926. 3. Kristian (Langebrekke), f. 1877 i Sandsvær, d. 1959, veivokter i Sem, g.m. Oline Marie Olsdatter Hensrød, f. 1876, d. 1963. 4. Hjalmar, f. 1880, se ndfr. 5. Nevton, f. 1883, d. i Amerika i ung alder. G. 2) m. Ovidia Karoline Løver, f. 1866 i Lardal, d. 1933. Johannes og Ovidia hadde 3 barn sammen: 6. Hansine, f. 1896, g.m. gbr. Hans Kjærås, Struten, f. 1885. 7. Hilda, f. 1897, g.m. Hans Kristian Kjærås, f. 1898. 8. Karen, f. 1898, g.m. Ole Andersen (svensk), bor i Sverige. — Etter salget av Bjuerød i 1917 hadde Johannes Bjure i noen år et bruk på Ramski (Vestre Kile) i Ramnes.

Hjalmar Johannessen Bjure var f. 1880, d. 1961, g. 1907 m. Maren Karine Olsdatter Listul fra Luksefjell, f. 1882, d. 1974. Barn: 1. Nikoline Josefine, f. 1907, d. 1960, ugift. 2. Emma Karoline, f. 1909, g. 1934 m. fyrbøter Hans Johansen, f. 1900 i Arnadal; bopel Brunstad, Stokke. 3. Ole, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 4. Johan, f. 1916, ug., bor i Andebu. Johannes Hansen og Hjalmar Johannessen Bjure solgte gården i 1917 for kr. 50 000 til d'hrr. Sperre og Svendsen, som straks etter solgte videre for kr. 60 000 til Anders Skjeggerød. Denne avhendet i slutten av året Bjuerød for samme pris til Johan A. Nøklegård, som umiddelbart etter for kr. 102 000 solgte videre til skipsreder Gullik Jensen, Tønsberg. I 1918 ble utskilt bnr. 9 og 10 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1921 ble Bjuerød for kr. 55 000 solgt til ovennevnte

Hjalmar Bjure 1921—53. Hans og familiens personalia, se ovfr. Han solgte gården i 1953 for kr. 30 000 til sønn

Ole Bjure 1953—79 f. 1912, g. 1939 m. Helene Gjermundrød, f. 1917. Barn: 1. Anny, f. 1939, g.m. møbelsnekker Svein Bettum, Søby i Våle. 2. Ragnhild, f. 1944, g.m. Harald Viken, Åbol, Sandefjord. Ole Bjure kjøpte i 1972 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 1 og 3 ble i 1979 sammenføyd og kjøpt av

Harald Viken og Ragnhild Viken 1979-2000. Harald Viken gbr. og kontorsjef, f. 1942 i Tynset, sønn av Hans Viken og Gerda Olsdatter Falkenhaugen, g. m. Ragnhild Viken f. Bjure 1944 Andebu(Tbg). Barn 1. Ann Kristin Viken f. 1967, 2. Eskil Viken f. 1970.

Bjuerød framhus fra 1981

Eskil Viken og Kari Anne Viken 2000-. Eskil Viken f. 1970 Sandefjord, driftssjef i daglivarekjede, flyttet til Andebu i 2000 fra Kongsberg; g.m. Kari Anne Viken f. Sagvolden, 1971 i Kongsberg, datter av Ragnar Sagvolden f. 1927, d. 1998 og Edith Sagvolden f. Næss 1936, d. 2004. Barn 1. Simen Viken f. 2000 i Andebu(Tbg). 2. Stine Viken f. 2003 i Andebu(Tbg).

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok 200 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også en del bok og bjerk, beliggende syd og vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. Det er merker etter tjærebrenning. Utveien gikk tidligere inn på den gamle bygdeveien fra Vestre Andebu.

Det store våningshuset er visstnok bygd på 1700-tallet, vist på foto øverst, uthuset glt. Hjalmar Bjure bygde nytt fjøs. Ny driftsbygning oppført i 1979; nytt våningshus ferdig 1981. Ellers has skjul og bryggerhus. Tidligere 2 stabbur ved siden av hverandre; nå revet. Den gamle smia, som hadde flistak, ble revet ca. 1922. Separator vært i bruk siden sist i 1800-tallet. Har hatt heste-vandring; elektrisk motor anskaffet 1923, treskeverk fra samme tid. Nytt trykkvannanlegg innlagt i 1954. Vannrettigheter til saga består fortsatt, men i det senere benyttet elektrisk motor. Endel av jorda nylig drenert. Besetning (ca. 1950): 3 hester, 15 kuer, 10 ungdyr, 3 griser, 100 høns.

Oppdatering 2013 bnr. 1 (540 mål)

Bjuerød-Trykk på kartet for å få større utgave, gjentatte ganger.

Bnr. 1 har idag ifølge Gårdskart : 179 mål fulldyrket jord, 329 mål produktiv skog og 23 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. Noe areal nede mot elva er planert i 1986 og har gitt 10 mål i tillegg til de 530 mål fra Gårdskart. Bruket er ikke vesentlig forskjellig i forh. t. opprinnelig bygdebok, men all jorden er nå blitt forpaktet bort. På et håndtegnet kart fra 1818 er det forsøkt å vise hvor alle de gamle bygningene stod ved å indikere med knappenålshoder der de nye står, sort for framhus og rødt for redskapsbygning. Se kartet hvor nr. 9 betegnet framhuset.

• Bebyggelse: Nytt våningshus ble bygd i 1981 og redskapshus/driftsbygning i 1979 som o.f. nevnt. Ellers er alle de gamle bygningene nå revet, mens framhuset ble kontrollert nedbrent i jan. 1987 etter at en påtenkt flytting til Tjøme som senter for kunsthåndtverkere falt i grus. Se foto.
• Drift: Jorden er bortleid og mye av skogen er drevet ut. Det er blitt tilplantet 170 mål ny granskog etter uthogsten. Veien fra Gravdal gjennom Bjuerød til Dyrsøveien er blitt oppgradert. En leilighet i hovedbygningen blir utleid. Bjurerønningen, bnr. 3 ble i 1993 solgt ut igjen, men kun som tomt på 1 mål for husene og gitt nytt bnr. 18.

I våningshusets kjeller er det tatt vare på endel fra det gamle framhuset og innredet et lite gårdsmuseum. Det innholder bl.a. en stor etasjeovn som stod i ballsalen, en egenartet bred, men lav dør til kjøttloftet med stor smidd lås, som godt kan være eldre enn huset og en rekke andre gamle antikviteter, bl. a. 2 huspostiller. Kari Anne Viken har 3 årig videregående utdannelse og jobber i dag som adm.sekretær i Personal Utvelgelse i Tønsberg, og er særlig interessert i fotball og ski. Eskil Viken har 3 årig videregående handelskole og 2 år ved Norges Markedshøyskole Oslo. Av interesser er det familie som går først, men jakt og fiske kommer høyt sammen med gården og som lagleder i fotball. Som unggutt husker Eskil særlig godt det dramatiske "Blue Fox" angrepet i krysset mot Dyrsøveien hvor en amerikansk stridsvogn mistet kontrollen i svingen, under stor fart i framrykkingen, og slang over en av sine egne soldater som ble drept av dette. De øvrige US Marin Corps soldatene var så hardbarka at de ikke lot det gå nevneverdig inn på seg, men la seg til å sove etterpå.

Bruksnr. 2 (skyld 59 øre)

Dette er det tidligere Bruk 1 a (s.d.), etterat andelen i fossen med sag og mølle var solgt fra i 1846 til Ole Abrahamsen.

Mikkel Mikkelsen Holt 1846—78; personalia, se Søndre Holt. Mikkel hadde parten som underbruk. 1856 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). Mikkels enke og arvinger solgte 1878 bnr. 2, sammen med Søndre Holt, til Andreas og Hans Mikkelssønner (deres personalia, se Søndre Holt); Andreas overdro 1887 sin halvpart til broren Hans Mikkelsen. Denne solgte i 1901 bnr. 2 og «Oredal» (gnr. 3, bnr. 2) for tils. kr. 2 500 til

Ole Abrahamsen Gravdal 1901—66. F. 1875 på Ådne (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen (Tolsrød, bnr. 6, s.d.), d. 1966, g. 1898 m. Anne Helene Larsdatter. f. 1870 på Årholt i Arnadal, d. 1949. Barn: 1. Abraham, f. 1898, d. 1918. 2. Thora Sofie, f. 1900, g. 1918 m. hvalf. Paul Adolf Pettersen, Holt, f. 1894 på Hønefoss; han kjøpte 1929 gård på Askjem (gnr. 18, bnr. 4, s.d., hvor personalia finnes). 3. Laura, f. 1902, g. 1935 m. fyrbøter Sigurd Olsen, se ndfr. Det var ingen huser på eiendommen da Ole kjøpte den, og han bygde både framhus og uthus. Han begynte som smed allerede i 1895, og hadde først smia tvers over veien for Kolkinns forretning i Gravdal-krysset. Ca. 1905 flyttet han så smia her syd og bygde verksted. Ole laget også vogner og all slags redskap, men da det ble slutt med hesteredskap og skoing av hester, ble det mest verkstedarbeid. I senere år drev han også med bilreparasjoner, montering av Forder og all slags jerndreiing. Han eide på slutten en stor Amerikaner og ble ofte kalt for "Ola Ford" eller "Ola Bjuk". I 1904 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). I 1924 kjøpte Ole «Vestli» (gnr. 3, bnr. 4, parsell av Søndre Holt) til tomt for verkstedet. I 1966 solgte han bnr. 2 og gnr. 3, bnr. 2 og 4 til svigersønn

Sigurd Olsen og Laura Olsen 1966—1983. Han hadde tidligere i endel år vært svigerfarens medbruker. Eier også Langbrekke, gnr. 6, bnr. 2 (s.d., hvor personalia finnes). Overtatt av

Sigurd Olsen 1983—1985 alene som deretter overdro eiendommen til sin søstersønn

Jan Magnus Olsen 1985—2009 som også eier Langbrekke, gnr. 6 bnr. 2 (Personalia se dette bruket og bnr. 5), og overdro hele eiendommen til sin sønn

Glend Magnus Olsen 2009— . Personalia se Langbrekke, gnr. 6 bnr. 2.

Bnr. 2, samt gnr. 3, bnr. 2 og 4, har i opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 63 øre. Eiendommen har ca. 35 mål jord og ca. 15 mål skog. Hage med endel frukttrær og bærbusker. Vann første gang innlagt ca. 1900; nytt anlegg senere sammen med en nabo fra Askjemsiden. Ingen besetning i 1950. Husene på bnr. 2 er nå revet.

Bruksnr. 3 (skyld 36 øre)

Tidligere kalt Bjuerødrønningen.

Utskilt 1856 fra bnr. 2 og av Mikkel Mikkelsen Holt solgt til Andreas Andersen Askjem (se Askjem). Første tiden husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. Andreas Askjem solgte i 1884 parten til

Anton Larsen 1884—1908. F. 1846 i Arnadal, d. 1908, sjømann, g. 1871 m. Helene Andrea Bentsdatter, f. 1848 på Kjærås, d. 1932 i Ambjørnrød. Barn: 1. Mathilde Sofie, f. 1871, d. 1945, g. 1891 m. sjømann, senere baneformann ved Eidsfoss-banen Peder Anton Kristiansen, f. 1870 i Arnadal, d. 1958. Han vokste opp på Holt i Andebu, bodde i senere år på Fossan i Våle; en sønn av Peder Anton og Mathilde Sofie er forfatteren Kåre Holt. Personalia ellers, se Våle Bygdebok, s. 747—48. 2. Laura Marie, f. 1881, sypike, d. 1908, ug. Samtidig med kjøpet av bnr. 3 i 1884 kjøpte Anton Larsen av sin mor for kr. 400 det framhuset som hans far, husmann Lars Pedersen hadde bygd her. Ved skjøte av 1910 fra skifteretten i Anton Larsens og gjenlevende hustrus bo ble bnr. 3 for kr. 2000 solgt til konsul H. J. Ørsted-Falck, Tønsberg, som i 1926 for kr. 8 000 avhendet parten til

Kristian Kristiansen 1926—48; elektriker til sjøs i mange år. f. 1900 i Åsen, d. 1974 på Eik i Slagen. G.m. Kirsten Skar fra Tønsberg. En datter ble g.m. Odd Hassum i Slagen. I åra 1925—46 bodde i Bjuerødrønningen også Kristian Kristiansens far, Mathias Kristiansen, f. 1864 i Nesengen, d. 1948 på Årholt, og hustru Elise Anette Olsdatter, f. 1869 på Byjordet i Arnadal, d. 1947 på Årholt. Mathias hadde tidligere noen år vært leilending i Åsen (s.d., hvor videre personalia finnes). Ved skjøte av 1948 solgte Kristian Kristiansen parten for kr. 8 000 til bror Olaf Kristiansen, som året etter solgte videre til

Astrid Brynjulfsen 1949—68. f. 1900 på Dyrsø i Arnadal, f. Akselsen, d. 1968. G.m. Bjarne Brynjulfsen, f. 1904; han var i flere år i Canada, kom tilbake 1955, bor i Arnadal. 5 barn sammen: 1. Sonja, f. 1930. 2. Harald, f. 1932. 3. Aslaug, f. 1934. 4. Bjarne, f. 1936. ,5. Svein, f. 1938. Fru Brynildsen hadde fra før sønnen Oddvar Akselsen, f. 1926, red. i «Sandefjords Blad». I 1949 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). I 1971 ble bnr. 3 overtatt av Vestfold fylkeslandbruksstyre, som det følgende år solgte det til Ole Bjure (personalia, se bnr. 1). Overtatt av datter og svigersønn Ragnhild og Harald Viken i 1979 og sammenføyd i 1991 m. bnr. 1. Bjuerødrønningen var på 13 mål jord og ca. 30 mål skog.

Bruksnr. 4 (skyld 61 øre)

Utskilt 1902 fra bnr. 1 og solgt til Lars P. Gravdal. Parten har, senere fulgt Gravdal, gnr. 2, bnr. 2, hvortil henvises. Fra bnr. 4 ble i 1911 utskilt bnr. 11, «Haga» (s.d.).

Bruksnr. 5, Bjuerød bruk (skyld mark 1,25)

Denne eiendom, som omfattet fossen med mølle og sag samt to jordstykker, ble utskilt 1904 fra bnr. 1 og solgt til møller Kristoffer Anton Hansen fra Flåteteigen i Ramnes, f. 1850, d. 1912 på Bjuerød (kjøpte i 1911 bnr. 7, s.d.). Han solgte bnr. 5 igjen 1906 til Jakob og Marthine Østvold (deres personalia, se bnr. 1), som ved skjøte av 1908 avhendet bnr. 5 og det fra bnr. 5 nettopp utskilte bnr. 7 (Bjuerødbakken, s.d.) for tils. kr. 6200 til Helfred H. Wøyen. I dette skjøte forbeholdt bnr. 1 seg fri maling på mølla av alt korn som avles på Bjuerød, samt fri skur på saga av alt tømmer eller last som er vokst på Bjuerød med anpart av Skatvedt; dog skulle disse gårder selv holde mannskap til saga. Wøyen solgte s.å. resten av bnr. 5 for kr. 7000 til Karl B. Mørk, som etter noen år flyttet til Hokksund og i 1915 for samme pris avhendet det til bror

mølleeier Lars Mørk 1915—30. F. 1880 i Lier, d. 1939 i Rælingen, g.m. Borghild Wolstad, f. 1881 i Drammen, d. 1943 i Oslo. Barn: 1. Astrid Helene, f. 1908, g. 1931 m. Artur Torp, Andebu. 2. Rolf Erik (tvilling), f. 1912, bankmann, g. 1940 m. Karin Taugbøll, f. 1913 i Lillestrøm; bopel Oslo. 3. Gerd, f. 1912, g. 1947 m. blikkenslager Walther Fredriksen, f. i Oslo; bopel Oslo. 4. Bernt Sverre, f. 1914, kjøpmann, g. 1946 m. Sonja Rud, f. 1921 i Rælingen; bor i Rælingen. 5. Liv Borghild, f. 1921, d. 1967, g. 1948 m. bankmann Borgar Siklebæk, f. 1923 i Rælingen; bopel Rælingen. Bjuerødmølla brant i 1924 og ble ikke bygd opp igjen. Lars Mørk flyttet til Rælingen og Bjuerød bruk (saga, uthus, villa og ca. 5 mål jord) ble i 1930 ved tv.auksj. (auksjonsskjøte 1931) for kr. 7600 solgt til

Bjure bruk

kjøpmann Ludvig Skatvedt 1930—81 ; (personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 7). Både saga og mølla hadde vanndrift med turbin, saga helt til ca. 1940, da Skatvedt installerte elektrisk motor. Saga var i drift fram til 1967 da bygningen falt sammen av snøtyngden. Dammen ble revet i 1964 i forbindelse med senkning av elva.

Randi Bakkeland og Grete Ugland ovetok i 1981 og solgte videre s.å. til

Rolf Bjørnar Skatvedt 1981— . F. 1957 Andebu(Tbg), sønn av Grete Andersen f. Skatvedt 1935; gift m. Trine Andersen; barn: 1. Bjørnar Skatvedt f. 1978 Andebu(Tbg), bosted Tønsberg, 2. Line Skatvedt f. 1981 Andebu(Tbg), bosted Oslo, 3. Henrik Skatvedt f. 1983 Andebu(Tbg, bosted Tønsberg. Sambo m. Annbjørg Algerøy, barn 4. Amalie Skatvedt Algerøy f. 1998 Andebu(tbg), bosted Sotra. Rolf Bjørnar Skatvedt er tilknyttet oljebransjen, har hatt oppdrag internasjonalt bl.a. for oljedirektoratet og er primært interessert i familie- og fritids-sysler.

Bjuerød-mølla var en bygdemølle med en ganske stor kundekrets, iallfall fram til Borgen Aktiemølle kom i drift ca. 1900. Lars Mørk arbeidet alene i mølla, bortsett fra et par måneder om høsten, da han hadde en mann til hjelp.

Bruksnr. 6, Gravdal Bakeri (skyld 5 øre)

Harry's Mat på alle fat.

Utskilt 1904 fra bnr. 2 og av Ole A. Gravdal for kr. 560 solgt til Klara Bratås; hun kjøpte den gamle Møylandskolen og satte den opp her. Solgte i 1910 hus og tomt for kr. 6 300 til Hans Mikkelsen Holt (personalia, se Søndre Holt). Han leide bort til flere som drev forretning der, bl.a. Anton Kjærås og Nils Nilsen. I åra 1914—18 holdt Andebu provianteringsråd til her, deretter Andebu elektrisitetsverk. Så var stedet i noen år bortleid til private. I 1938 solgte Hans M. Holt bnr. 6 til

baker Olgar Halvorsen 1938—64. F. 1903 på Nordre O i Vivestad, g. 1934 m. Aase Kjærås, Nordre Haugan, f. 1914. Barn: 1. Marit, f. 1935, g.m. lagerarb. Knut Moe, f. 1930, bopel Hasle (gnr. 81, bnr. 12). 2. Harry, f. 1936, se ndfr. 3. Odd, f. 1939, baker, Sandefjord, g.m. Dagrun Gregersen, f. 1944 i Svindalen. 4. Hilda, f. 1941, g.m. Kristian Bø fra Østre Høyjord, f. 1935, som driver Andebu Bensin og Service, Gravdal; bopel Holt. 5. Kristoffer, f. 1943, arb. på Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. Anni Skorge, f. 1946 på Bråvold; bopel Holt. 6. Laila, f. 1948, g.m. John Gurijordet, f. 1946, tidligere sjømann, nå i postvesenet; bopel Stokke. — Halvorsen hadde tidligere drevet bakeri her et års tid i 1927, deretter ca. 10 år i «Reviin» (Gravdal, gnr. 2, bnr. 17, s.d.), hvoretter han drev videre her på bnr. 6 til ut 1964. I denne tid er bakeriet bygd nytt og utvidet og ny ovn satt inn; likeså er framhuset restaurert. Bakeriet ble overtatt av eldste sønn

Harry Halvorsen 1964—2000 . F. 1936, g.m. Rønnaug Karlsen Kila, f. 1939 i Balsfjord. Driver både bakeri og kafé (Gravdal Mat, Bakeri og Kafé). Harry forteller om bedriften : "Min far Olgar Halvorsen startet bakeri i JULIUS-huset på Gravdal i 1927. Giftet seg i 1934 med Åse Kjærås og etter hvert fikk de 6 barn. Alle barna hadde plikttjeneste hjemme. Jeg var den nest eldste og ble hvalfanger og sjømann. I militæret i Nord Norge traff jeg min kjære Rønnaug. Etter noen år til sjøs sammen ble vi enige om å overta Gravdal Bakeri i 1964. Etterhvert utvidet vi med kafe og cateringdrift. På det meste var vi 15 mere eller mindre deltidsannsatte og døpte om bedriften til "Gravdal Mat". Kjælenavnet ble "Harrys mat på alle fat". Harde tider og fremtidens konkurranse gjorde at vi i slutten av 1990-tallet måte skrenke inn, og de fleste forretninger i hele Andebu la ned. I år 2000 solgte vi, men dreiv bakeriet frem til år 2001 hvor også det ble nedlagt. I alle år siden har det vært gatekjøkkendrift."

Jostein Arnesen og Ragnhild Johansen 2000—2002.

Hai Van Nguyen og My Van Nguyen 2002—2005.

Alan Dylan 2005— , seksjon 1,2,3&4, f. 1961 Stokke, selvstendig næringsdrivende av "Andebu Pizza" som han drev fra 2003, g. m. Ismahane Drighil f.1983 Marocco, barn Donja Dylan f. 2009 Stokke.

Bruksnr. 7, Bjuerødbakken (skyld 60 øre)

Jfr. ndfr. avsnittet «Sagbakken og Bjuerødbakken». Bjuerødbakken ble utskilt 1908 fra bnr. 5 og s.å. (sammen med bnr. 5) solgt til Helfred H. Wøyen. I 1911 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Wøyen avhendet s.å. for kr. 3 000 bnr. 7 til Kristoffer Anton Hansen (om ham, se bnr. 5). Dennes enke Eline Hansen og øvrige arvinger solgte i 1912 bnr. 7 og 8 for tils. kr. 4 500 til Hans Jakobsen Skatvedt (personalia, se Skatvedt, gnr. 7, bnr. 8). Han døde s.å., og uskiftebevilling ble gitt enken

Konstanse Lovise Skatvedt 1916—43. F. 1877 på Kjærås, d. 1961. Hun kjøpte i 1918 også bnr. 9 (s.d.) for kr. 1000. Ved skjøte av 1943 solgte hun bnr. 7, 8 og 9 for tils. kr. 12 700 (hvorav for løsøre kr. 1200) til sønn

Lars Skatvedt 1943— . F. 1912 i Sandefjord, snekker, senere arb. på rutebilverkstedet «Farmand», g. 1941 m. Hedvig Bertha Bugge Backe, f. 1914 på Solberg i Ramnes. Barn: 1. Torbjørn, f. 1942, lastebileier, g.m. Torund Wenche Lie fra Ramnes, f. 1949; bopel Andebu. 2. Liv Berit, f. 1945, g.m. lastebileier Sigurd Kristian Svendsen fra Sundbyfoss, f. 1943; bopel Sundbyfoss, Hof. 3. Harald, f. 1946, distriktssjef i De Forente Liv, Drammen. Bnr. 7, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 89 øre. Eiendommen har ca. 30 mål innmark og ca. 40 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Framhuset nylig restaurert.

Bruksnr. 8, Bjuerødbakkeskogen (skyld 15 øre)

Utskilt 1911 fra bnr. 7 og året etter av Helfred H. Wøyen solgt til Kristoffer Anton Hansen. Videre som for bnr. 7 (s.d.).

Bruksnr. 9, Elverhøy (skyld 14 øre)

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og av d'hrr. Sperre og Svendsen ved skjøte av 1919 for kr. 1000 solgt til Lovise Skatvedt. Videre som for bnr. 7 (s.d.)

Bruksnr. 10, Kverneland (skyld mark 1,66)

Kverneland Gartneri Gravdal

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og av d'hrr. Sperre og Svendsen ved skjøte av 1919 for kr. 14 500 solgt til Ludvig Holt (personalia, se Nordre Holt), som i 1922 for kr. 9 500 solgte videre til Edvard Gravdal og sønn Jakob Gravdal (deres personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 1). Edv. Gravdal solgte i 1925 sin halvpart i bnr. 10 for kr. 4 750 til sønnen Jakob Gravdal, som derved ble eneeier. Jakob døde i 1936, og enken Inga Gravdal satt med bruket til 1953, da hun for kr. 18 000 solgte det til sønn

Erling Gravdal 1953— F. 1924, gartner, g.m. Anna Fenne, f. 1929 på Voss, datter av Martha og Andreas Fenne Voss. Barn: Reidun, f. 1949 Bærum, g.m. Jan Gunnar Andersen, f. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg; bopel Brattli (gnr. 2, bnr. 19).

Treskjæringsarbeider av Erling Gravdal

Erling Gravdal hadde før kjøpet forpaktet bruket noen år. Han begynte gartneri her, som senere er utvidet meget, og han selger både direkte fra gartneriet og på torvet i Tønsberg; driver dessuten fortsatt med husdyr. Kjøpte i 1953 også gnr. 7, bnr. 7 (s.d.).

Bnr. 10 har ca. 50 mål jord. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av framhus, uthus, bygd 1933, bryggerhus, bygd 1935 (senere restaurert til framhus), lagerhus og garasje.

Oppdatering 2013 bnr. 10 (skyld mark 1,66)

Bnr. 10 har ifølge Gårdskart fra Skog og Landskap 36 mål fulldyrket jord, 49 mål produktiv skog og 20 mål annet bruksareal. Bruket er vesentlig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975 da birøkt har overtatt for gartneridriften.

• Bebyggelse: Bebyggelsen i dag mangler de 2 drivhusene.
• Drift: Gartneridriften er lagt ned.

Erling Gravdal har drevet mye med treskjæring i tillegg til kaninhold og bikuber, se flere eksempler; Foto av gulvur og kubbestol.

Bruksnr. 11, Haga (skyld 4 øre) Utgått

Utskilt 1922 fra bnr. 4 og av Peder Gravdal for kr. 500 solgt til skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se Dalen (Trolldalen, gnr. 54, bnr. 3), som i 1937 solgte bnr. 11 og gnr. 2, bnr. 4 (Åsly) for tils. kr. 8 500 til rutebilsjåfør Alf Sørensen (personalia, se under Gravdal). Parten følger videre gnr. 2, bnr. 4 (s.d.).

Bruksnr. 12, Lerstad (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 2 og året etter av Ole A. Gravdal for kr. 1 000 solgt til Maren Andersen 1934—71. F. 1904 på Askjem, (dtr. av Rikard og Amalie Askjem), d. 1971, g. 1929 m. hvalf. Ingar Andersen Skjeggerød, f. 1901, d. 1932 (forulykket på hvalfangst). De bodde på Gravdal (Fosshaug). Barn: Jon Richard, se ndfr. Maren Andersen bygde framhus og garasje på Lerstad i 1933. Hun var poståpner på Andebu postkontor 1947—71. I 1971 ble bnr. 12 overtatt av sønn

Jon Richard Askjem 1971—96. F. 1931, bilelektriker på Vestfold Vikleri, g.m. Irene Synnøve Skaug, f. 1930 på Gravdal, vokste opp på Nordre Holt.

Lars Skatvedt 1996—2003. F. 1926 Andebu, d. 2002. Personalia se gnr. 7 bnr. 9 Nordigården på Skatvedt.

Hjørdis Skatvedt 2003— F. Båtberget 1928 i Vinstra i Gudbrandsdalen, flyttet til Andebu 1964 og ble g. m. Lars Skatvedt s. å. Se ovenfor. Barn 1. Benthe Båtberget 2. Rita Båtberget 3. Hans Skatvedt 4. Merete Hogsrød.

Bruksnr. 13, Bakken (skyld 1 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til Anders Andersen. Etter dennes død overtatt av barnebarn Einar Gustavsen. Bnr. 13 er visstnok bare en liten parsell, kjøpt inntil hovedeiendommen, som ligger i Stokke.

Bruksnr. 14, Elvebakken (skyld 6 øre)

Utskilt 1952 fra bnr. 3 og solgt til Reidar Henriksen. Etter dennes død overtatt i 1995 av kona Signe Heriksen og overdratt til sønn Helge Henriksen i 2006 som solgte videre til Steinar Hanche Aker og Øyvind Fjeld i 2009. Steinar Hanche Aker overtok hele eiendommen i 2010.

Bruksnr. 15, Fredly (skyld 2 øre)

Utskilt 1964 fra bnr. 6 av Olgar Halvorsen og solgt i 1984 til Bjørn Richard Askjem som i 2006 overdro eiendommen til datter Monica Mabel Askjem, f. 1985 Andebu(Tbg), operatør, datter av Kari Askjem, f. 1961 og Bjørn Richard Akjem, f. 1957, sambo 2005 m. Tor Inge Dahl, f. 1986 Andebu(Tbg), sønn av Grethe og Kjell Dahl. Barn 1. Mie Askjem-Dahl, f. 2009 Andebu(Tbg), 2. Sebastian Askjem-Dahl, f. 2011 Andebu(Tbg). Solgt juli 2016 til Hallvar Næss og sambo Lillian Lerbo Ueland.

Bruksnr. 16 & 17, Knatten (skyld 2 øre)

Utskilt 1971 fra bnr. 7, tilsammen 2240 m² og solgt til Thorbjørn Skatvedt, f. 1942 Andebu(Tbg), daglig leder, sønn av Hedvig og Lars Skatvedt, f. hhv. 1914 og 1912, personalia se bnr. 7 ovfr. G. 1970 m. Thorund Wenche Skatvedt, f. Lie 1949 Lardal, datter av Valborg og Thoralf Lie, f. hhv. 1928 og 1920. Barn 1. Monica Skatvedt Thengs f. 1970 Andebu(Tbg), apotektekniker g. m. Alf Inge Skatvedt Thengs, f. 1958, serviceingeniør, bosted Andebu. 2. Steinar Skatvedt f. 1972 Andebu(Tbg), driftssjef, bosted Tønsberg. 3. Terje Skatvedt f. 1979 Andebu(Tbg), Ass. butikksjef, g/sambo m. Hanna Merkesvik Johannessen f. 1986.

Thorbjørn Skatvedt har realskole og handelsskole, vært varamann til kommunestyret, medlem av ligninsnemda, formann i Tønsberg og Omegns Lastebilforening og styremedlem i NLF - avd. Vestfold. Er generelt interessert i sport som fotball og håndball samt politikk. Om egen bedrift/eget firma forteller Thorbjørn følgende :

• 1977: Startet som leietransportør for Vestfold Ferdigbetong AS, Tønsberg. Kjøpte da egen betongbil, og holdt på med dette fram til 1982. Bilene ble da solgt, og ny næring ble etablert.
• 1982: Overtok da et distriktsagentur for Homes AS, Oslo, og ble grossist for dagligvare, kiosker og bensinstasjoner for alle Homes sine produkter. Dette innbefattet La Mote tekstiler og klær, Homes hermetikk, musikk, kjøkkenutstyr, samt utleie av videosystemer. Startet med Hortens-området, som litt seinere ble utvidet til også å omfatte Tønsberg-distriktet. Homes AS ble i 1988 solgt til Lilleborg AS og all agenturvirksomhet ble avviklet.
• 1987: Grunnet planene om avvikling av agenturvirksomheten, skaffet vi oss igjen lastebiler og startet Skatvedt Transport AS. Den første tiden var vi tilknyttet Gods & Bil AS i Tønsberg, men gikk etter hvert over til å operere som et selvstendig transportfirma med oppdrag over hele Europa fra Kirkenes i nord til Spania og Italia i syd. Vi hadde på det meste 21 egne vogntog + 2 innleide og var Vestfolds største privateide transportfirma. I 1990 solgte vi 12 av vogntogene og konsentrerte oss kun om Spania og Portugal som primærmarkeder. Disse markedene var meget spesielle, og derfor skjermet for konkurransen fra Øst-Europeiske transportører. Vi drev her, som det eneste Norske Transportfirma, regulær linjetrafikk over hele den Iberiske halvøy. Dette ble en suksess som varte i mange år – inntil østeuropeerne innhentet oss også der, og i 2009 var det ”game over” og alle aktiviteter ble avviklet.

Bruksnr. 18, Bjurerønningen (skyld 1 øre)

Utskilt 1992 fra bnr. 1 og solgt til Ingebjørg Johanne Lundberg og videre i 1994 til Gunnar Vigulf Bleika som solgte i sin tur i 1999 til Tanja Marie Dybdal og Kent Viggo Dybdal.

Bjurerøningen er på 1013 m².

Husmenn

Vi hører om få husmenn på Bjuerød før 1800.

Syvert på Bjuerød-eie får 1688 sønnen Svend, som senere var husmann på Granerød u. Gran. I 1711 hører vi at det er en husmann og hans kvinne på Bjuerød; i 1718 nevnes han ved navn: Lars Pedersen betaler det året 1 ort i krigsstyr (krigsskatt).

Folketellingen av 1801 nevner ingen husmann her.

I 1834 får husmann Jørgen Hansen og h. Mari Hansdatter sønnen Hans, g. 1864 m. Martine Olsdatter Hanedalen f. 1835, de kom til Rønningen u. Østre Hotvedt, deretter til Vestre Hotvedt, bnr. 14 (se disse g.).

Hans Kristian Svendsen er husmann her i slutten av 1850-åra og flytter snart vekk; navnet på plassen hans kjenner vi ikke (muligens er det Bjuerød-Rønningen). F. 1824 på Nordre Reine i Ramnes, g. 1850 med Karen Andrea Nilsdatter Klepperås, f. 1824 i Gordal i Ramnes. De fikk 1858 på Bjuerød datteren Bredine Sofie, d. 1904 i Tønsberg, som ble g.m. sjømann Karl Andreassen, Berg i Ramnes; en datter av dem var mor til gullsmed Axel Thv. Marthinsen, Tønsberg (opplyst av Marthinsen selv). Hans Kristian og Karen Andrea fikk så 1859 datteren Hanna Karine. Fra Bjuerød flyttet de til Tønsberg, hvor Hans Kristian var skipstømmermann og vognmann. I Tønsberg fikk de sønnen Marthinus, den senere kjøpm. Marthinus Hansen (opplyst av Axel Thv. Marthinsen). Hans Kristian d. i Tønsberg 1891.

Først i 1860-åra finner vi som husmannsfolk Ole Olsen (har antagelig etterfulgt Hans Kr. Svendsen) og h. Live Kirstine Baltzersdatter. De fikk 1862 sønnen Ole Kristian, 1864 sønnen Laurits Bernhard. Også de flytter visst så vekk.

Folketellingen 1865 oppgir som «husmann uten jord» i «Bjuerød-Hagan» Lars Andersen, f. ca. 1829 i Våle, g.m. Gunhild Marie Olsdatter, f. ca. 1828 i Hedrum. De hadde da 2 sønner, Ole Martin, f. ca. 1858 i Botne, og Anton Gustav, f. 1865 på Bjuerød.

Sagbakken og Bjuerødbakken (Møllerplassen).

Sagbakken og Bjuerødbakken dannet en enhet fram til 1908. Sagbakken var husene som lå på østsiden av elva der saga lå. Bjuerødbakken lå på vestsiden, på samme side som mølla. «Møllerplassen» er det samme som Bjuerødbakken; mølleren (møllemesteren) bodde nok for det meste her.

Møller Thar Edvard Børulfsen bodde her i slutten av 1860-åra; g.m. Helene Hansdatter. De fikk 1866 datteren Petra Karoline.

I 1875 oppfører folketellingen som boende i Bjuerødbakken Hans Anton Larsen, «inderst, dagarbeider og snekker», f. 1851 i Stokke, g.m. Olava Andersdatter, f. 1854 i Andebu (visstnok fra Hotvedt). De hadde da sønnen Laurits Anton, f. 1874; i 1876 fikk de datteren Ellevine Adina.

Nils Larsen er «møllemester og husmann» fra ca. 1870 til henimot 1900. F. 1840 i Christiania, vokste opp på Falkensten i Borre; hadde tidligere bodd på Hesby i Sem og på Fossnes i Arnadal. G. 1) 1863 m. Berte Lovise Svendsdatter, f. 1839 på Gjennestad i Stokke, d. 1873 (visst i barselseng), 34 år gl. 5 barn sammen, det siste dødfødt: 1. Lars Anton (kalte seg Larsen), f. 1863 i Sem, d. 1951, skipper, først bosatt på Grønvold i Arnadal, senere kjøpmann på Sem; g.m. Andrine Gjein, f. 1872, dtr. av Ole Iversen. 2. Thorvald, f. 1865 i Sem, g.m. enke Inga Kristensdatter Møyland, f. 1859; ble gbr. på Møyland (kalte seg Møyland). 3. Singvald Adolf (beholdt Nilsen som etternavn), f. 1868 på Fossnes, ble møller på Hokksund; en sønn av ham var Jørgen Nilsen, møller på Borgen i mange år. 4. Anne Fredrikke, f 1871, d. 1872 snaut to år gammel. G. 2) 1877 m. Karen Andrea Hansdatter, f. 1849 i Stokke (fra Dyrsø eller Holt), d. 1933 på Nordre Haugan. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Anna Lovise, f. 1878, g.m. Kristian Myhre. 5. Hilda, f. 1879, g.m. Kristoffer Kjærås, Nordre Haugan. 6. Hans, f. 1881, ugift. 7. Marthine Konstanse, f. 1885, g.m. Lars Hundestuen. 8. Johan Jørgen, f. 1886, druknet i Bjuerøddammen. Ca. 1900 ble Nils Larsen ansatt som møller ved Borgen Aktiemølle; han var den første møller der. Han døde først i 1920-åra på Grønvold i Arnadal, over 80 år gl.

Ca. 1890 hører vi også om møllergutt Ludvig Konrad Hansen, f. 1868 på Moss, g.m. Karoline Nilsdatter, f. 1857 på Modum. De fikk 1887 sønnen Nils, 1889 datteren Julie Audine og 1891 sønnen Hans.

Hans Svendsen var møller her ca. 1900 og fram til 1905. F. 1860 på Hesby i Sem, g.m. Susanne Andrine Sørensdatter, f. 1862 på Gjersø i Arnadal. Vi hører om følgende barn: 1. Mathias, f. 1887. 2. Annette, f. 1888. 3. Anna, f. 1890. 4. Sofie, f. 1891. 5. Harald, f. 1894. 6. Sigurd, f. 1896. 7. Hella, f. 1898. 8. Else Marie, f. 1901, g. 1922 m. byggmester Sigurd Kolstad, Hof. f. 1895. Hans Svendsen kalles i folketellingen 1900 «møllemester og forpakter»; det er uvisst om «forpakter» refererer seg til Bjuerødbakken eller om han på denne tiden forpakter selve hovedbølet. Det siste er ikke umulig, da Ole Abrahamsen nylig var død, og det oppgis ingen oppsitter på hovedbølet i 1900. Hans Svendsen ble 1905 ansatt som møllemester ved Sundbyfoss mølle i Hof (utførlig personalia i Hof Bygdebok, s. 706—07).

Folketellingen av 1900 oppgir boende i «Sagbakken» Erik Johansen, skogs-og jordbruksarbeider, f. 1861 i Sverige, g.m. Trine Larsdatter, f. 1856 i Andebu. De hadde da barna Elise, f. 1888, Ludvig, f. 1891, Hjalmar, f. 1893 og Tora, f. 1897. De bor her visst bare kort tid. I 1908 ble Bjuerødbakken utskilt som eget bruk; se ovfr., bnr. 7. De gamle husene i Sagbakken ble revet ca. 1920, da Lars Mørk oppførte ny hovedbygnnig.

Bjuerødrønningen.

Det var muligens denne plassen de ovenfor nevnte husmenn Jørgen Hansen, Hans Kristian Svendsen og Ole Olsen hadde. I 1856 ble plassen utskilt fra bnr. 2 (se ovfr. bnr. 3) og solgt til Andreas Andersen Askjem, som fortsatt hadde husmannsfolk her. I 1875 finner vi i Bjuerødrønningen som husmann Lars Pedersen, som tidligere hadde vært på plassen Haugen u. Askjem (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). I 1884 blir så Bjuerødrønningen solgt til en sønn av Lars, Anton Larsen. Se videre ovfr., bnr. 3.

Den siste husmann vi har funnet nevnt på Bjuerød er Anders Andersen, f. 1863, g.m. Charlotte Hansdatter, f. 1865. De fikk 1904 datteren Otilie Charlotte. Vi vet ikke hvilken plass de var på, eller hvor lenge de ble her.

Verdens største eksplosjon - Halifax katastrofen 1917

Bare atombombene sluppet i Japan under annen verdenskrig var kraftigere ifølge Robert Oppenheimer.

Introduksjon

På vegne av Lorens Berg stiftelsen; artikkel av Odd H. Kolkinn 2020.

Konvoi-havna i Halifax torsdag 6 desember :

---

Kl. 09.04.35 skjer verdens største menneskeskapte eksplosjon forårsaket av skipskollisjonen mellom Sandefjord-registrerte D/S IMO, eid av Iohan Martin Osmundsen med familie fra Kodal og det fransk-registrerte D/S Mont Blanc som var full-lastet med eksplosiver og ammunisjon. (IMO står for forkortelse av rederens navn, Johan ble den gang skrevet med I).

Omfanget var så stort at hele Richmond distriktet ble smadret og byen i en radius på ca. 2 km var fullstendig utradert, jevnet med jorden. 1950 mennesker ble drept av eksplosjonen og brannene som oppstod og 8000 ble skadet, lemlestet eller blinde. (Sprengkraften har senere blitt beregnet til nesten 3 kilotonn, mens atombomben i Hiroshima var på 13 kilotonn TNT).

Ildkulen som oppstod rakk 1,6 km til værs og den enorme røykskyen som fulgte, strakk seg 3,5 km opp i været, og trykket nedover i sjøen skapte en 18m høy flodbølge, en tsunami som kastet D/S IMO inn på en sandbanke, D/S Mont Blanc ble fullstendig pulverisert og en taubåt havnet inne på land, 2 andre skip sank og av 45 skip på havna, ble 10-12 svært ødelagt og de fleste fikk skader. Sett peker på bilder for å få opp bildeteksten, eller trykk på bildet for å få opp større utgave. av det.

Kollisjonen og brannen

Skipene var på vei mot hverandre i The Narrows, det smale sundet inn mot konvoi-havna i Bedford basin. D/S IMO var i ballast dvs. uten last på vei ut derfra mens D/S Mont Blanc, lastet med over 2200 tonn eksplosiver var på vei inn for å slutte seg til en saktegående konvoi mot Europa.

D/S IMO var opprinnelig bygd 1889 i England for hvalfangst, på 5043 BRT, 131,24 m lang, 13,77 m bred, 9,22 m dyp og hadde kvadruppel dampmaskin på 424 IHP gearet ned til 60 omdr. på propell. Fart 12 knop og mannskap 40. Charteret for kornlast til et Belgisk hjelpeprogram og hadde stort banner med Belgian Relief over skutesiden for å unngå angrep av tyske ubåter, også da Norge var nøytrale under 1 ste verdenskrig.

D/S Mont Blanc var også bygd i England, som tørrlasteskip i 1899, franskeid, på 3121 BRT, 98,0 m lengde, 13,7 m bredde, 4,7 m dybde og hadde trippel ekspansjon dampmaskin på bare 247 IHP som bare gav 7 knop servisespeed. Lasten bestod av en cocktail på 223 tonn benzol, 56 tonn nitrocellulose, 1602 tonn picric-syre, 544 tonn eksplosiv picric-syre, 226 tonn TNT, 10 tonn bomullskrutt 300 granater.

Skipene var kommet på kollisjonskurs pga uheldig navigeringer i sundet da et amerikansk trampfartøy D/S Clara ble loset inn sydfra på feil side av leia og tvang D/S IMO over i motsatt lei. Rett etter møtte D/S IMO en taubåt med et veldig langt slep som gjorde at den fortsatt måtte ligge i feil lei, den samme som D/S Mont Blanc steamet i mot dem i. Skipene kunne ha passert hverandre om ikke et fløytesignal myntet på D/S Clara var blitt feiloppfattet av D/S Mont Blanc, og om D/S IMO ikke hadde slått akterover på maskinen. Skipene hadde nå senket farten, men fordi D/S IMO slo akterover med sin høyre-gående propell, dreide baugen mot styrbord og boret seg 6-7 m. inn i skroget på D/S Mont Blanc i lasterom nr. 1 på SB side. Kollisjonen var ikke kraftig, skjedde bare med ca. 1 knops fart og D/S IMO klarte å bakke seg fri, men gnistrer fra denne manøveren antente tønner med benzol som var stuet på dekk, som veltet og rant ut over dekk og ned i lasterommet med påfølgende brannutvikling.

Brannen varte i ca. 20 min. og siden det franske mannskapet forlot skipet raskt etter kollisjonen, drev D/S Mont Blanc brennende inn mot Richmond og kaiene i Halifax. Det sies at franskmennene fra livbåtene heiet og ropte om faren, men enten ble de ikke hørt eller forstått, siden skipet ikke førte rødt flagg om eksplosiver om bord. (Av frykt for spioner i byen ble signalet visstnok droppet). De franske sjøfolkene kom seg i land på Dartmouth siden og gjemte seg i skogen der. Samtidig hadde en mengde folk samlet seg som tilskuere på kaiene og i vinduer i byen siden brannen forårsaket så mye svart røyk og mange små-eksplosjoner. Se her ved å trykke på; Maleri av franskmennene som rømmer fra "Mont Blanc" over på Dortmouth-siden Foto: Ragnar og Inger Marie

Eksplosjonen og ødeleggelsene

Ildkulen som oppstod i det episke smellet som fulgte, rakk 1,6 km til værs og den enorme røykskyen som fulgte, strakk seg 3,5 km opp i været, og trykket nedover i sjøen skapte en 18 m høy flodbølge, en tsunami som kastet D/S IMO inn mot land på en sandbanke, losen og skipper med 5 av mannskapet ble drept mens 33 overlevde. D/S Mont Blanc ble bokstavelig blåst til himmels og fullstendig pulverisert, mens ingen av mannskapet gikk tapt siden de hadde evakuert skipet.

Nordre del av Halifax, Richmond ble totalt blåst overende i en radius på 1,6 km. 1600 mennesker døde momentant, 350 senere. 8000 ble såret, hvorav 600 fikk øyeskader, 250 måtte fjerne ett øye og 40 mistet synet totalt. 1600 hus ble jevnet med jorden, 12.000 sterkt skadet, 6000 hjemløse og 20.000 uten skikkelig bosted. Infernoet som møtte de overlevende var uhyggelig, døde og sårede mennesker, mange som hang ut gjennom vinduer, andre hang i telegrafledninger uten hoder eller lemmer.

Eksplosjonen ble hørt og jordskjelvet følt over 30 mil unna, 12 mil unna falt ting ned fra hyller og hele 80 km unna ble vinduer knust. En jernbanevogn ble slynget 4 km av sted og en gutt havnet en halv km avgårde på vei til skolen. En del av ankeret på Mont Blanc ble kastet 3,75 km sydover og en 90 mm kanon havnet 3 km nordover fra katastrofesenteret, begge har fått egne minnesteder. Det haglet vrakdeler ned over hele byen og hele gater stod i brann pga. det ble brukt oljelamper med levende lys og det falt glødende metall ned over alt. På toppen av det hele var det flere kuldegrader og det begynte med snøvær den dagen, som etter hvert utviklet seg til en snøstorm,og gjorde forholdene ennå mye verre da det falt over 40 cm snø.

Etterspill

Det var blitt gjort heltemodig innsats fra skip og mannskaper på å slukke brannen ombord, men de ble blant de første som strøk med. Også brannkorpset på land gikk det hardt utover med 9 døde, og ikke mist brannbilen som var en av de første i sitt slag. Bare 2 timer etterpå ble det første møtet holdt i rådhuset.

Store hjelpemannskaper kom raskt i gang med å gjennomsøk, det offentlige og militæret engasjerte seg kvikt, marinen bistod med flere skip og et amerikansk dampskip ble konvertert til hospitalskip da sykehusene var overfylte. Paradoksalt nok ble IMO`s styrmann en stund på sykehuset mistenkt for å være tysk spion og arrestert, fordi de syntes norsk lignet på tysk, men det ble ordnet opp etterhvert.

Militæret kom i høy beredskap da det en stund ble antatt at et fientlig angrep var på gang, og for å gjøre kaoset komplett, var det frykt for en potensiell eksplosjon nummer to.

I løpet av dagen neste dag kom det et dusin med redningstog inn til Halifax med hjelp fra Canada og Amerika. Hundrevis av telt ble satt i ruinene den første dagen.

Det er blitt beregnet at skadene utgjorde over 4 milliarder NOK etter dagens verdi.

13 des. 1917 startet rettsaken for å avgjøre skyldspørsmålet og 4 febr. 1918 ble D/S Mont Blanc gitt alt ansvar for hendelsen. Dette ble senere anket(19 mai 1919) til høyeste rett som (22 mars 1920) konkluderte med at begge skipene hadde lik skyld i tragedien, og ingen ble holdt personlig ansvarlig for tragedien.

Det er minnesteder over vrakdeler flere steder og det er et klokkemonument hvor det kimes hvert år 6 des. kl. 09.04.35.

Massachusetts og Boston by har bidratt sterkt til gjenoppbyggingen og Halifax sendte i 1918 et juletre som takk, og etter 1971 har de hvert år sendt et stort juletre til Boston.

D/S IMO endte sine dager på Falkland øyene i 1921, forliste under navnet D/S Guvenøren etter å ha blitt solgt til Thor Dahl`s rederi til hvalfangst-virksomhet igjen. Vraket har der vært synlig helt opp til i våre dager. Falkland Island utgav i 2005 et frimerke om Halifax-eksplosjonen.

Enkeltepisoder

Ragnar Osmundsen om bakgrunn

Hentet fra Øystein Rismyhr`s bind 2 " Bygdeliv i gamle dager". Ragnar Osmundsen forteller:

Disponent for «Imo» var Richard Osmundsen, bosatt i Oslo, men opprinnelig fra Kodal. Onkelen til min far, Johan Martin Osmundsen, med samme navn som min far, var hovedaksjonær og selskapssjef. «IMO» var oppkalt etter han. Bokstavene IMO står for Ioan Martin Osmundsen. Tidligere ble navnet Johan skrevet med I.

Onkelen til Ragnars far, Iohan Martin Osmundsen døde i 1920. Dette prisbelønte bilde ble tatt i 1881.

Min far, med samme navn, var også medeier. Han var mye i Oslo før hans onkel Iohan Martin Osmundsen døde i 1920, men reiste tilbake til Kodal etter hans død. Der drev han gården på Prestbyen like ved siden av Kodal kirke hvor jeg vokste opp forteller Ragnar,

gården har også et lokalt sagbruk. Bildet er fra 1961

Fars onkel Johan bygde opp den gamle meierigården på Aagårdsplass i Sandefjord, og eide også flere forretningsgårder samt gårder i Stokke. Han var regnet som en holden mann på den tiden. Han eide også Christiania brødfabrikk i Pilestredet og Rosenbergkomplekset i samme område. En datter av Richard ble gift med Kristian Kolkinn, som eide gårdskomplekser i Oslo og bl.a. eide Flåtten-gården i Andebu. Fetteren til pappa, Richard Osmundsen, var ofte på besøk hos Hella og familien sin på Østre Hasås.

Ragnar og Inger Marie Osmundsen. Besøket i Halifax 2015.

Sommeren 2015 reiste Ragnar til Halifax for å besøke det kjente museet

Sakset fra Øystein Liverøds bok bind 2 av bygdeliv i gamle dager: Hovedmotivet for å reise til Halifax, sier Ragnar, var at jeg visste at min far var involvert i ulykken. Vi avtalte med museumsdirektøren før vi reiste bortover, og ble tatt med på omvisning. Dessuten hadde direktøren samlet sammen en mengde dokumenter om ulykken for oss.

Han viste stor interesse for oss, for det var første gangen etterkommere etter Osmundsen-familien avla dem et besøk. Han viste fram et brev fra datteren til Richard Osmundsen med opplysninger om «Imo», blant annet bilder. Det siste brevet var datert så sent som fra 2000-tallet.

Det er en gate i Halifax som er oppkalt etter Johan Martin Osmundsen, den heter «Imo-Lane» og ligger i området der den franske båten gikk i lufta.

På museet henger en klokke man fant i ruinene og som hadde stoppet akkurat da eksplosjonen skjedde. Denne illustrerende klokken henger på det maritime museum i Halifax.

Ikke lenge før ulykken lå båten ved Framnes Mekaniske Verksted for vedlikehold. Av besetningen var 19 mann forhyret gjennom A. C. Olsens forhyringskontor og 13 var hjemmehørende i Sandefjord eller i distriktene utenfor byen.

Like etter ulykken offentliggjorde Sandefjords Blad en oversikt mannskapet og hvor de kom fra: 1. Kaptein Haakon From, Storgaten Sandefjord 2. Styrmann Albert Iversen, Tønsberg 3. 2den styrmann Petter Bjønnæs, Stub Sandefjord 4. 3dje styrmann Birkeland, Lillesand 5. 2den maskinist Louis Skarre, Pukkestad Sandefjord 6. Maskinist Anton Andersen, Huvik Sandefjord 7. 3dje maskinist Kristoffer Johannessen, Kristiania 8. Donkeymand Harald Evensen, Larvik 9. Fyrbøter Sigurd Olsen, Hunstok Sandefjord 10. Smører Trygve Otterbæck, Sandefjord 11. Smører Johannes. Andersen, Hystad Sandefjord 12. Kokk Hjalmar Hansen, Breili Sandefjord 13. Messegutt Elling Karlsen, Bugården 14. Båtsmann Alfred Pettersen, Fredrikstad 15. Matros Sigurd Sørensen, Fjeldveien, Sandefjord 16. Matros Hjalmar Johannessen, Stuen, Sandefjord 17. Matros Frits Olsen, Helgerød 18. Stuert Anders Johannessen, Virik Sandefjord 19. Båtsmann Alfred Pettersen, Fredrikstad

Håkon From, som var skipper, omkom sammen med losen og 5 av mannskapet. Han var den gang en mann i 45-årsalderen som hadde ført «Imo» i 3–4 år før ulykken skjedde. From var kjent som en dyktig og pålitelig sjømann.

NRK`s besøk i 2017 - Halifax 100 år etter

Per Hunstok var invitert til jubileet og dro sammen med NRK`s Kjetil Saugestad til Halifax fordi bestefaren Sigurd Olsen Hunstok var fyrbøter om bord og hadde mønstret på like før tragedien som kostet han den ene armen. Etter å ha vært i byarkivet og oppdaget at bestefaren hadde gått med gifteplaner som ikke hadde blitt noe av, dro de ut i kanalen the Narrows, til stedet der kollisjonen skjedde i 1917. - Tenk det bestefar og andre opplevde her sier Per ettertenksomt med tårer i øynene, nærmere kommer du ikke. Som så mange av hans generasjons sjømenn snakket de ikke om opplevelsene i utide, men til tross for handikappet sitt, levde han et bra og aktivt liv senere. Hentet fra NRK`s nettartikkel publisert 6 des. 2017 som kan ses her: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/verdens-storste-eksplosjon-1.13806143

Reddet av skipshunden Ralph

Tredjestyrmann på "IMO" overlevde ulykken og ble intervjuet av NRK 50 år etterpå. -Alt blir ildende rødt foran øynene mine, jeg husker ikke smellet engang forteller Bjarne Birkeland.

Gåten rundt skipshunden Ralph En gåte i fortellingen er skjebnen til airdale-terrieren Ralph, som var skipshund om bord på Imo. Familien til styrmann Birkeland er vokst opp med fortellingen om at Birkeland våkner opp med hunden liggende over brystet. Ralph har holdt liv i ham i snøstorm og vinterkulde. Da han skal overføres til sykehus, må han overlate hunden til en britisk offiser som sverger å ta vare på den.

På det maritime museet i Halifax er halsbåndet til Ralph den eneste norske gjenstanden som er stilt ut. Men der fortelles det en mer dyster variant av historien. Pålitelige vitner har fortalt at man traff på en gal hund under dekk da Imo ble gjennomsøkt etter eksplosjonen. Den måtte skytes på stedet.

Men når den historien fortelles sier man gjerne at hunden nektet å forlate lugaren til den døde kapteinen, at den var lojal til det siste.

Teorien om to hunder Kan løsningen være at det var to skipshunder på Imo? Historiker Joel Zemel tror det. – Dette er slik jeg vet det er to hunder, sier han. Han viser fram to ulike skriftlige vitnemål. Det ene er et intervju med Birkeland fra Vestlandske Tidende fra 1962, med mange detaljer. Zemel mener det ikke er grunn til å tvile på noen av de to vitnemålene. Imo må ha hatt to hunder om bord. En som ble skutt og en som reddet Birkeland. Janet Kitz klarte i sin tid å spore opp personen som ga Ralphs halsbånd til museet, uten at hun kunne bekrefte noen av vitnemålene. Familien til Bjarne Birkeland er sikre på historien om skipshunden. Styrmannen snakket hele livet om den tapre skipshunden som reddet ham.

NRK`s Julius Hougen`s intervju fra 1967 med Bjarne Birkeland ender slik:

- Men ulykken i Halifax glemmer De aldri? - Den glemmer jeg aldri, nei. Det hender jeg får mareritt og da opplever jeg det samme igjen.

Hentet fra NRK`s nettartikkel publisert 6 des. 2017 som kan ses her: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/verdens-storste-eksplosjon-1.13806143

Heltemodige Patric V. Coleman

Tapstallene kunne blitt ennå høyere om ikke togbetjent Colemann ikke hadde fått varslet et innkommende tog om brannen i havna like ved togstasjonen. Han og en kollega fikk varsel fra en sjømann at det kunne komme en større eksplosjon. De tok beina fatt, men Colemann kom til å huske at et passasjertog fra New Brunswick skulle ankomme bare om noen minutter.

Han returnerte til stasjonen og fikk angivelig sendt følgende melding: "Hold the Train. Ammunition ship afire in Harbor making for pir 6 and will explode. Guess this will be my last Message. Good-bye boys." Meldinge ble hørt av mange langs linjen, og toget fikk stoppet i sikker avstand fra eksplosjonen, og det reddet 300 mennesker.

Coleman ble drept på sin post og de fant han ikke så langt ifra telegrafnøkkelen!

NRK`s radiokommentar

NRK har dekket katastrofen godt i sin dokumentar og EKKO-sending som er sendt 2 ganger, 05.12.2017 og 10.01.2019. Kjetil Saugestad dro sammen med Per Hunstok til Halifax ved 100 års feiringen.

Se og hør bidraget her med tillatelse fra NRK:

https://radio.nrk.no/serie/radiodokumentaren/MDSP01003817/08-12-2017

eller som podkast:

https://radio.nrk.no/podkast/radiodokumentaren/l_2c83f8f1-c6e3-4898-83f8-f1c6e3e8989f

Referanser:

- Flemming, David (2004). Explosion in Halifax Harbour. Formac. ISBN 978-0-88780-632-2.

- Halifax Explosion; From Wikipedia, the free Encyclopedia

- Eksplosjonen i Halifax; Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

- Verdens største eksplosjon. NRK`s nettartikkel av 11.12.2017; https://www.nrk.no/dokumentar/xl/verdens-storste-eksplosjon-1.13806143

- Verdens største eksplosjon. Aftenpostens nettartikkel av 04.12.2007 og 20.10.2011; https://radio.nrk.no/serie/radiodokumentaren/MDSP01003817/08-12-2017

- Bygdeliv i gamle dager. Bind 2 Fra bygda til byen. Øystein Rismyhr; ISBN:978-82-690176-1-8.

Eksterne lenker

Videoer fra Youtube:

- Halifax Explosion: 100 years later. CBC News The National. https://www.youtube.com/watch?v=V0g2dSX6YyM

- Chattered City: The Explosion. https://www.youtube.com/watch?v=e3DU95ZLxw8

- Haifax Explosion: Disaster of the Century. https://www.youtube.com/watch?v=MPrGL9Xt-ds

- Almanac: The Halifax Explosion. https://www.youtube.com/watch?v=IHJBv2HAMDw

- The Halifax Explosion: Minute by Minute. Terra Incognito. https://www.youtube.com/watch?v=JKcXSCzcSZ4

-The Halifax Explosion: Horror Stories https://www.youtube.com/watch?v=ThLloZOTBKo

- A city destroyed.The Halifax explosion, 100 years later in 360 degrees. CBC News. https://www.youtube.com/watch?v=OSuX9RvLq54&t=37s

Nett-steder:

The Maritime Museum of the Atlantic Halifax Explosion web page. http://maritimemuseum.novascotia.ca/what-see-do/halifax-explosion

Musikal:

Halifax Explosion: The Musikal! 22 Minutes. https://www.youtube.com/watch?v=BDqzOqkTw5U&t=13s

Bøker:

Armstrong, John Griffith (2002). The Halifax Explosion and the Royal Canadian Navy. UBC Press. ISBN 978-0-7748-0891-0.

Bird, Michael J. (1995) [1967]. The Town That Died (Reprint ed.). Nimbus Publishing. ISBN 978-0-7700-6015-2.

Flemming, David (2004). Explosion in Halifax Harbour. Formac. ISBN 978-0-88780-632-2.

Gilmour, Don (2001). Canada: A People's History. 2. McClelland & Stewart Ltd. ISBN 978-0-7710-3340-7.

Glasner, Joyce (2011). The Halifax Explosion: Heroes and Survivors. James Lorimer & Company. ISBN 978-1-55277-943-9.

Kitz, Janet (1989). Shattered City: The Halifax Explosion and the Road to Recovery. Nimbus Publishing. ISBN 978-0-921054-30-6.

Kitz, Janet; Payzant, Joan (2006). December 1917: Revisiting the Halifax Explosion. Nimbus Publishing. ISBN 978-1-55109-566-0.

Mac Donald, Laura (2005). Curse of the Narrows: The Halifax Explosion of 1917. HarperCollins. ISBN 978-0-00-200787-0.

MacMechan, Archibald; Metson, Graham (1978). The Halifax Explosion: December 6, 1917. McGraw-Hill Ryerson. ISBN 978-0-07-082798-1.

Ruffman, Alan; Howell, Colin D., eds. (1994). Ground Zero: A Reassessment of the 1917 Explosion in Halifax Harbour. Nimbus Publishing. ISBN 978-1-55109-095-5.

Veinot, Julie Ann (2007). Courting Disaster: The Enforcement of Heteronormativity in Halifax Explosion Romances, 1918–2003. Acadia University. ISBN 978-0-494-31225-4.

Williams, David (2009). Media, Memory, and the First World War. McGill-Queen's University Press. ISBN 978-0-7735-7652-0.

Bilder