Vestre Høyjord

81 Vestre Høyjord

Navnet, som også er sognenavn, må i gammelnorsk tid ha hatt formen Haugagerði «innhegnet jordstykke, hvor det ligger flere hauger». Se ellers under sognenavnet i Kulturbindet, s. 5. En gang langt tilbake i tiden har nok Høyjord vært én gård, og må da ha vært en svær eiendom. Men gården har vært delt alt i middelalderen, for allerede i et diplom av 17/6 1374 (D N XI, s. 57, et av de eldste vi har fra Andebu) heter det om et rettsmøte at det holdtes på «den vestre gården på Høyjord»

Diplom dat. 25. okt. 1388 (DN VIII, 264) vedrørende rettigheter bøndene på Høyjord hadde i Kjerra-fisket i Lågen.

(i væstre stofuonne aa Haughagiaurdi). Og det ser ut til at Høyjord har vært delt i 3: Østre Høyjord, Vestre Høyjord og Prestegården. Det bruk som i 1575 i Pouel Huitfeldts stiftsbok ennå kalles Høyjord (Hougierdt), må nemlig p.g.a. den oppgitte smørskyld (3 bpd.) være den gård som fra slutten av 1500-tallet kalles Prestegården (s.d.) og som da tidligere har vært en del av Høyjord. Kildene gir oss noen få opplysninger om bønder på Høyjord i middelalderen, og dokumentene handler om rettigheter i Kjerrafisket i Lågen. Et diplom av 25/10 1388 (D N VIII, s. 264) meddeler at Gunleik Alfsson har solgt til Halvard Ormsson Høyjord så mye av Kjerra-fisket som han hadde arvet etter sin brorsønn Gunleik; Halvard betalte Gunleik 10 mark i penger for fisket. Og i 1398 solgte Vigleik Dyresson til Halvard Ormsson den del av Kjerra-fisket som Lardalsbøndene Alf på Ingjaldstad (Engelstad) og Sølver på Tanum hadde eid. Et diplom dat. Høyjord 3/11 1449 (D N VIII, s. 364) behandler skiftet av arven etter Eilif Jonsson mellom hans barn, sønnen Anund Eilifsson, g. m. Lifa Ellingsdatter, og dennes barn samt Eilifs datter Sigrid, g.m. Peder Neridsson. Anund og Peter fikk hver 3 øresbol i Kjerra-fisket. Før 1667 ble både Østre og Vestre Høyjord regnet for fullgårder. Men de var ikke like store; Østre Høyjord var størst og i gammel tid ble den derfor undertiden kalt Store Høyjord. I 1667-matrikkelen står Østre Høyjord fortsatt som fullgård, mens Vestre Høyjord ble satt ned til tredingsgård.

Som før nevnt må Vestre Høyjord ha vært en gård for seg iallfall så tidlig som på 1300-tallet.

Oldtidsminner. I brev av 22. mai 1905 (Univ. Olds. topogr. arkiv) skriver gårdbrukerne Anders Anderssen Høijord og Andreas Anderssen Aulesjord følgende:

«Undertegnede Gaardbrugere tillade sig herved ærbødigst at underrette Herr Professoren om at der paa vore Eiendomme i Høijord vestre og Aulesjord i Høijord Sogn, Andebu Prestegjeld finnes 4 større og 1 mindre Gravhaug og at man ved at grave lidt i den ene for at jevne den udover fandt forskjellige Hesteben og andre Ben samt Rester af Beslag til Hestesæle saasom Olering og Spender, endvidere var der en Stenhelle der lod til ikke at være saa ganske liden. De andre Hauger er ikke rørte. Det er vort Ønske at nævnte Hauger maatte blive taget i Øiesyn af Sagkyndige for i Tilfælde at udgraves og undersøges.»

Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 beskrives gravhaugene på Vestre Høyjord, bnr. 2, således:

«1—2. Omtrent 150 m nord for husene ligger to gravhauger ved siden av hverandre. De er 8—10 m i tverrmål. Begge er utgravd i toppen, og på nordsiden er de gjenomskåret av veien, slik at omtrent halvdelen av haugene er borte.

3. Omtrent 50 m lengre nord ligger en stor gravhaug, ca. 20 m i tverrmål. Midt i haugen er det gravd en dyp grøft helt til bunns. Haugen brukes nå til søppelhaug.

4—7. Noen få hundre meter vest for haug 3 ligger fire gravhauger i en klynge. Deres tverrmål varierer mellom 8 og 12 m. De ligger i granskog og er urørt.»

Bålag: Høyjord-gårdene, Aulesjord og Skjelbred.

Skylden. Vestre Høyjord var inntil 1667 fullgård, senere tredingsgård. Skylden var fra gammelt 1 skpd. mel (i 1625 oppgitt 1 ½ skpd.). Ved matrikuleringen i 1667 ble den øket til 1 skpd. 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 19 skill. 1888 og 1904: 15 mark 60 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Geiter	Høylass	Utsæd	Fold
1657	2	3	8	3	8	1	1
1667	2	2	7	2	6			34	8 t, trær 3 t
1723	1	2	8		5			30	1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre
1803	2	2	8						10 t
1835	2	4	8		7				1 t bygg, 15 t havre, 6 t poteter
1865	3	3	6		8			142 skpd.	½ t hvete, ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 7 t poteter	6 8 8 3 à 4 5
1875	3	5	9	6	8				¼ t hvete, ⅜ t rug, 2 ½ t bygg, 14 ½ t havre, ⅛ t vikker, 10 ½ t poteter

Matrikulerte bruk.

1838: 4
1888: 6
1904: 8
1950: 19

Antall personer.

1711: 3
1801: 9
1845: 19
1865: 16
1891: 19

Andre opplysninger.

1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
1723: Skog til husbehov og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Middels jordart, men skarp til eng. En ringe bekkekvern ved gården.
1803: Tilstrekkelig med skog og havn.
1820: Gårdene er i god drift. En god del skog til salg, men skogsdriften er tungvint. Tilstrekkelig havn; den «østre del» av Vestre Høyjord har god havn i seteren.
1865: Skog tilstrekkelig til husbruk. Av gran og furu kan årlig selges skogsprodukter for 45 ½ spd. Tilstrekkelig havn til besetningen. Gårdene jevnt godt brukt.

Sag og kvern.

Vi hører ikke om sag på Vestre Høyjord før i 1736; da dømmes Nils Kristofiersen som eier av upriviligert sag, sammen med en rekke andre sageiere, til hver å betale 1 ½ rdl. i konsumpsjonsskatt og 1 rdl. i saksomkostninger for ulovlig å ha skåret firkantede bord til utskipning. Ved skiftet etter Kristoffer Nilsens hustru i 1762 omtales sagredskap for 6 rdl.

I 1768 fikk Nils Kristoffersen d.y. sammen med Asgaut Bøen sagbevilling på Sameie-saga (eller Åletjønnsaga), beliggende på Bøens og Einarsrøds grunn; den årlige skur skulle være 600 bord. I den følgende tid hadde eierne av Vestre Høyjord parter i denne saga og leverte tømmer dit. Jfr. Bøen og Einarsrød.

I 1723 nevnes at gården har «en ringe bekkekvern».

Seter.

Vestre Høyjord har hatt seter. I 1820 sies at den «østre del» av gården har god havn «i seteren».

Vestre Høyjord var fra ca. 1750 dragonkvarter.

Eiere

Vi vet intet om eiendomsforholdet før på 1600-tallet, da gården først var adelsgods og deretter en tid var i presters eie. I 1625 tilhørte Vestre Høyjord - liksom nabogården Østre Høyjord - lensherren i Tønsberg len, Gunde Lange. I 1639 sees gården å være pantsatt til Tønsberg-borgeren Anbjørn Larssøn, men ble innløst, og tilhører 1650 Gundes datter Ida Lange til Falkensten. Ble ca. 1660 kjøpt av Andebu-presten Jens Skabo og eides siden av hans arvinger. Fra 1680-åra finner vi som eier Nøtterøy-presten Erik Larssøn Thue, som var g.m. en datter av Jens Skabo, Maren Malene; hun skaffet ham bl.a. Vestre Høyjord som medgift. Hr. Erik skjenket i 1683 til Høyjord kirke et døpefat av messing, som ennå er i bruk der. (Døpefatet har to innskrifter: a) L.C.T.A.E.d. 1655. De tre første bokstavene betyr: Lars Christophersen Thue (hr. Eriks far, sogneprest til Nøtterøy), og A. E. er antagelig forbokstavene til dennes hustru, Anniken Eriksdatter. b) Erich L. Thue. 1683). Hr. Erik og hans hustru døde begge i 1699, og Vestre Høyjord gikk over til arvingene. En av døtrene, Martha Maria, fikk utlagt 60 rdl. i denne gård, som ved hennes giftermål 1715 med Nils Colstrup, visepastor til Stokke, gikk over i dennes eie. Presten Colstrup solgte s.å. V. Høyjord til oppsitteren. Siden har brukerne stort sett vært selveiere, men parter av skogen har til tider vært frasolgt og er til dels fortsatt i utenbygds eieres hender. En betydelig del av denne tilhører således idag Treschow-Fritzøe i Larvik. Se ellers under Brukere.

Brukere

Første bruker vi hører om, er Peder, som nevnes 1593 og 1595. I 1604 og fram til ca. 1615 Alf. Så følger Even fra ca. 1615 til 1631, da han døde i pesten sammen med 4 barn. Enken har så gården til til 1635, da en innflytter, Anders overtar som leilending; i koppskattlisten 1645 oppføres han med «kvinne og 1 datter». Anders står alene som oppsitter til ca. 1650. Fra omkr. midten av 1650-åra og fram til 1705 er det to brukere på Vestre Høyjord.

På den ene halvpart fortsetter Anders til ca. 1660. Han eier en liten lodd i Løverød og er visst skyldt til Skjeau. Han døde 1668. Kristen Evenssøn, sikkert sønn av ovennevnte Even, hadde tidligere overtatt Anders' part. Ser ut til å ha vært gift to ganger og fikk 7 barn, hvorav 2 sønner døde tidlig. Sønnen Hans hadde først et bruk på Bångunnerød, kom så til Nordre Holtung i Fon. Datteren Ingeborg ble g.m. Sølver Hansen Vestre Bakke i Ramnes og datteren Anne g.m. Anders Halvorsen Bleika i samme bygd. Kristen kjøpte ca. 1680 Bångunnerød og flyttet dit noen år senere; d. der 1690. Etterfulgtes ca. 1687—96 av sønnen Even Kristenssøn, f. 1645; 4 barn nevnes, hvorav 1 døde tidlig.

Den andre halvparten bygsledes ca. 1655 av Peder Olssøn; 4 barn på Høyjord, hvorav 2 døde små. Peder var lagrettesmann i 1670-åra. D. ca. 1690, over 80 år gl. Etter ham overtok Anders Pederssøn, muligens sønn av foregående bruker; hadde tidligere bodd på Aulesjord. I 1691 var han og Hans Gran for retten, fordi de var kommet i klammeri da de red fra byen. 4 barn, hvorav 2 døde små.

Henved slutten av 1690-åra ble Vestre Høyjord bygslet av to brødre, Erik og Nils Kristofferssønner fra Store-Dal. Erik, som var f. 1663, var g.m. Anne Hansdatter fra Døvle i Andebu (f. 1669), arvet med henne 6 mk. smør i denne gård. 5 barn, hvorav flere døde små. Erik døde i 1705; boets netto var 41 rdl. Enken Anne bodde i 1710 på Kongsberg. Bygslingen av hele Vestre Høyjord ble nå overtatt av broren

Nils Kristoffersen 1706-48. F. 1667 på Store-Dal, d. 1748. G.m. Idde Akselsdatter Bøen, f. 1668, d. 1743. Barn: Kristoffer, f. 1701, overtok etter faren, se ndfr. Nils kjøpte i 1714 vel ¼ bpd. smør i Nordre Skaug av Kristoffer Ellefsen Årholt for 50 rdl. I 1715 blir han selveier på Vestre Høyjord, idet han av visepastor Nils Colstrup til Stokke fikk kjøpt gården for 250 rdl.; i den forbindelse lånte han 180 rdl. av prost Thomas Gerner i Tønsberg. I 1734 betalte Nils 100 rdl. til Colstrups enke Martha Maria Thue for hennes sønn Eriks odelsrett til Vestre Høyjord. Året etter låner han igjen penger av prost Gerner, nå 100 rdl., mot pant i gården, og samtidig 80 rdl. av Martha Maria Thue, mot 2. prioritet + sikkerhet i løsøre og annen eiendom. - I 1720 bor Anders Larsen skomaker hos Nils. Etter Nils' død 1748 gikk gården over til eneste arving, sønnen

Kristoffer Nilsen 1748—62. F. 1701, d. 1771. G.m. Idde Villumsdatter, d. 1761, 59 år gl. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Erik, f. 1726, d. 1756. 2. Live, f. 1728, g. 1756 m. Kristen Andersen Gran. 3. Villum, f. 1731, d. 1757. 4. Idde, f. 1733, g. 1755 m. Abraham Mattisen Myre. 5. Nils, f. 1736, overtok etter faren, se ndfr. 6. Ellev, f. 1739, d. 1756. 7. Jørgen, f. 1744, «svakelig». 8. Edel, f. 1748, g. 1775 m. Hans Nilsen Berg i Høyjord. - Kristoffer skjøt 1741 en voksen bjørn. Han lånte i 1748 100 rdl. av prost Gerners enke og betalte tilbake i 1757, hvoretter han lånte 98 rdl. av Even Eriksen Skaug. I 1758 solgte Kristoffer halve gården for 150 rdl. til sønnen Nils, som i 1760 lånte 98 rdl. av sin far. Ved skiftet etter Kristoffers hustru Idde i 1762 sto boet i 241 rdl. netto; blant løsøret nevnes 1 sølvstøp 4 rdl., 2 sølvskjeer 3 rdl., 1 kobberkjele 5 ¾ rdl., 1 rød kirkeslede 4 rdl. og sagredskap for 6 rdl. S.å. selger Kristoffer på grunn av «svage legemskræfter» også den annen halvpart for 200 rdl. samt opphold for seg og sine to umyndige barn til sønnen

Nils Kristoffersen 1762—73. F. 1736, d. 1773. G. 1762 m. Olene Rasmusdatter, f. 1742 på Bettum i Våle. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 1765. 2. Kristoffer, f. 1768. Nils lånte i 1762 320 rdl. av kjøpmann Frederik Christensen Holst i Holmestrand. Han var dragon i major Post's kompani. Nils solgte i 1771 jordstykket «Solum» for 100 rdl. til Jakob Olsen, som døde 1782 og var g. 1) m. Astrid Tollefsdatter. 2) m. Marte Levorsdatter; Jakob hadde 5 barn (2 og 3). Ved skiftet etter Nils Kristoffersen sto aktiva og passiva likt. Gården gikk til kreditoren Frederik Holst, som i 1775 for 586 rdl. solgte videre til

Tore Hansen Bettum 1775-78. Tore, som var fra Våle, hadde i 1773 ektet enken etter Nils Kristoffersen, Olene Rasmusdatter. De fikk i 1776 datteren Helene. Tore solgte igjen i 1778 for 860 rdl. til Hans Hansen Sandum, som s.å. makeskiftet med Peder Olsen Sjue, slik at den første fikk Peders gård på Sjue (se Sjue, Bruk 2) og den andre fikk Vestre Høyjord.

Peder Olsen 1778-94. Kom altså hit fra Sjue (s.d., Bruk 2, hvor hans og familiens personalia finnes).

Deletvist.

I 1779 stevnet Peder Olsen oppsitterne på Gavelstad i Lardal for retten fordi de etter hans mening hadde hugget skog inne på Vestre Høyjords eiendom. Retten ble satt på åstedet (traktene ved Barlindtjernet og Svarte vann), situasjonskart fremlagt og en rekke vitner avhørt, forat det kunne bli fastslått hvor det riktige delet gikk mellom Vestre Høyjord og Gavelstad. Peder Olsen, ved prokurator Stranger, påsto at delet gikk fra Svartevannsfossen i nordlig retning fram til vestre side av Barlindtjernet og til jordbruene som støtte mot Herre-Skjelbreds eiendom; dette så meget mere som Gavelstadbøndene tidligere hadde betalt havneleie til Høyjord for stykket østenfor denne linje. Gavelstad-bøndene på sin side, ved prokurator Hammer, hevdet derimot at delet måtte følge bekken fra Barlindtjernet ned til det østre Svartevannsoset. Ved dom av 4. des. 1780 fikk Peder medhold og tilkjentes erstatning med 12 ½ rdl.; saksomkostningene ble opphevd. Gavelstad-bøndene tok imidlertid saken opp igjen året etter. Den verserte i flere år, men i 1784 ser det ut til at det kom til et slags forlik. Iallfall ble saken da opphevd for denne rett.

Peder Olsen kjøpte i 1794 Valmestad i Vivestad for 6 050 rdl. og solgte s.å. Vestre Høyjord samt ½ i Åletjønnsaga (Sameiesaga) for 3 520 rdl. til Klaus og Hans Mathiassønner; de lånte da 1 499 rdl. av Anders Larsen Sørby. Peder Olsen solgte ellers snart Valmestad og etter å ha hatt Nordre Sønset et par år, kjøpte han i 1798 gård på Berg i Høyjord, hvor han døde i 1832, 90 år gl. Vestre Høyjord var altså nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Klaus (Klas) Mathiassen 1794-1836. D. 1836, 64 år gl., g. 1802 m. Mari Andersdatter Bøen, f. 1780, d. 1825. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Mathias, f. 1803, g. 1831 m. Anne Sofie Hansdatter fra Holt i Fon, f. 1808. De kom til Bøen (s.d., hvor nærmere personalia finnes), deretter til Holt i Fon, hvor Mathias døde 1864, Anne Sofie 1877. 2. Karen Anne, f. 1805, g. 1827 m. Syvert Akselsen Nordre Ektvedt, f. 1801 på Herre-Skjelbred (s.d., bnr. 8, hvor nærmere personalia finnes). 3. Karen Olea, f. 1808, d. 1825. 4. Andreas, f. 1812, bruker på Høyjord, se ndfr., bnr. 1. 5. Elen Marie, f. 1814, d. 1826, 6. Hans, f. 1815, bruker på Høyjord, se ndfr., bnr. 2. 7. Jakob, f. 1817. 8. Tale Kristine, f. 1822, g. 1845 m. Andreas Kristoffersen Aulesjord, f. 1823; de kom til Honerød. Klaus inngikk i 1820 kausjon for Erik Helliksen Berg for de oppebørsler denne måtte betroes som lensmann. I 1828 lånte han 282 spd. av Anders Ellefsen Ådne og året etter 350 spd. av Norges Bank. Ved auksjonsskjøte av 1833 fikk Klaus kjøpt en del av Seterskogen og av det «søndre traet», eiendommer som tidligere broren Hans Mathiassen og deretter kjøpmann Niels Bull hadde hatt. Ved skiftet etter Klaus i 1836 sto boet 1 515 spd. netto. Eiendommen med part i Åletjønnsaga ble nå delt mellom sønnene Andreas og Hans. Skogen ble dog foreløbig felles. Andreas fikk uthusene i Lislebø-enga og nordre del av framhusene, Hans søndre del av disse, uthusene ved Seterjordet og bryggerhusbygningen, mot 60 spd. i mellomlag. Andreas skulle flytte sin del av framhusbygningen. Se videre bnr. 1 og bnr. 2.

Bruk 2

Hans Mathiassen 1794-1802. D. 1810 i Trolldalen, 43 år gl., g.m. Karen Hansdatter Trolldalen. Hans solgte 1802 gården for 1 195 rdl. til følgende bruker, men beholdt sin halvpart av Vestre Høyjords seterskog, halvdelen av det «søndre traet» og skogstykket «Bingen», av skyld tils. 1 ¾ lispd. tunge. Selv flyttet han til Trolldalen (s.d., hvor nærmere personalia finnes).

Anders Villumsen 1802—04. F. 1766 på Aulesjord. Flyttet 1804 til Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes) og solgte Høyjord-bruket for 1 440 rdl. til

Mathias Larsen 1804—37. D. 1849, 82 år gl. Var fra Østre Hoie i Ramnes, bodde også en tid på Bjune. G. 1795 m. Anne Ambrosiusdatter, f. 1763 på Søndre Teigen (faren kom senere til Østre Høyjord), d. 1836, enke etter Hans Nilsen Gulsrød. Barn: 1. Hans, f. 1796 på Gulsrød, bruker på Vestre Høyjord, se ndfr. 2. Lars, f. 1799, kom til Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 2). Mathias solgte i 1612 ¼ av bruket for 600 rdl. til stesønnen Nils Hansen, som imidlertid i 1826 for 200 spd. solgte parten tilbake igjen til Mathias; Nils kjøpte omtrent samtidig gård på Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 24, hvor personalia finnes) og flyttet dit. I 1824 solgte Mathias halve bruket samt ¼ av V. Høyjords seterskog og 1/8 i Åletjønnsaga for tils. 450 spd. til sønnen Hans og i 1837 resten til samme for 200 spd. og opphold. Se videre bnr. 4. Den andre ¼ av Seterskogen med 1/8 i Åletjønnsaga solgte han samtidig for 50 spd. til Nils Hansen, se bnr. 6.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)

Andreas Klausen 1836—71. F. 1812, d. ca 1872, g. 1836 m. Kristine Eriksdatter, f. 1800 på Nes, d. 1869. Barn: 1. Bredine Martine, f. 1840, g. 1864 m. skolelærer Anton Andersen, f. 1839 på Hassum i Slagen; de bodde først på Mellom Vivestad, senere i Kristiansand, under navnet Wivestad. 2. Karen Lovise, f. 1843, g.m. Anders Andersen, se ndfr. Andreas Klausen var medlem av formannskapet 1868-71 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—69. I 1860 ble fra bnr. 1 og 2 utskilt bnr. 3 (s.d.). I 1867 holdtes mindelig utskiftning av bnr. 1 og 2 og tilliggende skogstykker. Andreas solgte i 1871 gården til svigersønnen

Anders Andersen Vestre Høyjord, h. Karen Lovise Andreasdatter og de fem eldste barna

Anders Andersen 1871-1909. F. 1844 på Berg i Høyjord, d. 1928. G. 1870 m. Karen Lovise, f. 1843, d. 1906, datter av foregående bruker. Barn: 1. Kristiane Andrine, f. 1870, d. 1963 på Rom i Slagen; g.m. Hans Kristoffersen Vestre Valmestad, f. 1860 på Lunde, d. 1934 på Rom. 2. Johanne Marie, f. 1873, d. 1962; g. 1898 m. Nils Olsen Sukke, f. 1874. 3. Andreas, f. 1876, hvalf., bodde flere steder, sist på Sjue (s.d., hvor personalia finnes), se også ndfr. 4. Anders, f. 1879, hvalf., g. 1908 m. Anna Karoline Antonsdatter Tuften, f. i Lardal 1887. 5. Lars, f. 1884, g. 1908 m. Eien Olea Larsdatter Sønset, f. 1888; de kom til Aulesjord (s.d.). 6. Kristian, f. 1887, d. 1931, sjømann, småbruker, g. 1912 m. overysterske Lena Marie Lorentsdatter, Østre Høyjord, f. 1890 (se gnr. 80, bnr. 11). Anders Andersen kjøpte i 1877 også en part av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 3). I 1909 solgte han begge sine eiendommer for tils. kr. 6 700 til eldste sønn, Andreas Andersen (f. 1876, mer om ham under Sjue, bnr. 7). Salget gikk imidlertid om igjen s.å., og faren solgte Vestre Høyjord-gården for kr. 7 500 til følgende bruker og Østre Høyjord-parten året etter for kr. 2 000 til Mathias Martinsen.

Thorvald P. Berg 1909-52. F. på Berg i Høyjord 1872, d. 1952, g. 1909 m. Teodora (Dora) Pauline Dyrsø, Arnadal, f. 1891, d. 1971.

Vestr Høyjord, bnr. 1, kart etter Skog og landskap NIBIO.

11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Ingrid Sofie, f. 1909, g. 1933 m. sjømann Johan Nilsen Orerød, f. 1906; de kom til bnr. 4 på Skaug. 2. Agnes Torine, f. 1914, g. 1937 m. lastebileier Anders Kristiansen Høyjord, f. 1913. 3. Pauline Karense, f. 1916, g. 1937 m. Kristian Halum, f. 1915. 4. Ragna Paulette, f. 1917, g. 1946 m. skogsarb. Einar Torgersbråten, f. 1922 i Norderhov. 5. Paul, f. 1919, styrmann, g.m. Hjørdis Rohve, f. 1930 i Høyjord; bopel Sem. 6. Arne, f. 1921, bygningssnekker, g.m. Margit Eriksen, f. 1915 i Stokke; bopel Gravdal, Andebu. 7. Maren Lovise, f. 1922, g. 1944 m. bygningssnekker Anders Johan Mørken, f. 1916; bopel Høyjord. 8. Torbjørn, f. 1924, maskinfører, g.m. Laura Pauline Akerholt, f. 1925 i Vassås. Bopel Høyjord. 9. Sverre, f. 1927, autogenbrenner, g.m. Aslaug Møyland, f. 1929; bopel Høyjord. 10. Johan, f. 1929, overtok gården, se ndfr. Thorvald P. Berg drev også som slakter. I 1916 ble utskilt skogstykket «Hestedal» (bnr. 9, s.d.) og i 1931 «Kirkebakken» (bnr. 17, s.d.). Etter Thv. P. Bergs død satt enken i uskiftet bo til 1961, da gården ble overtatt av sønn

Johan Berg 1961— . F. 1929, g.m. Astrid Marie Forum, f. 1940 i Ramnes.

Vestre Høyjord, Johan Bergs gård

Bnr. 1 har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, vesentlig gran og furu samt noe lauvskog, og beliggende vestover mot Vrangdal og Storås. Skogen brukes også til havn. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk. Gården var med i den store utskiftningen som fant sted 1937—42. Thorvald P. Berg nydyrket ca. 20 mål og drenerte størsteparten av gården. Bygningene består av våningshus, uthus og bryggerhus. Vann var innlagt i våningshus og uthus før 1909; nå er gården med i fellesvannverket på Høyjord.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 30 høns (mot i 1909: 1 hest, 2 kuer og noen ungdyr). Avling: 3 500 kg hvete, 2 000 kg havre, 90 t poteter, 1 500 kg kålrot.

Bruksnr. 2 (skyld mark 3,56)

Hans Klausen 1836-78. F. 1815, d. 1896. G. 1843 m. Karen Olea Kristoffersdatter fra Heierstad i Fon, f. 1810 på Robakk i Våle, d. 1881. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1846, g. 1874 m. Torger Ellefsen Einarsrød; de kom til Honerød. 2. Klaus, f. 1848, overtok etter faren, se ndfr. 3. Kristoffer (tvilling), f. 1851, sagmester, d. i Tønsberg 1886, g. 1884 m. Hanna Martine Larsdatter Bøtun, Ramnes, f. 1851. 4. Mathias, f. 1851, d. 1876. 5. Andreas, f. 1854. 6. Olava, f. 1855. I 1860 ble fra bnr. 1 og 2 utskilt bnr. 3 (s.d.). Hans Klausen eide 1864—72 Østre Skrikestad i Fon og bodde visstnok der de åra. I 1878 solgte han Høyjord-gården til eldste sønn

Klaus Hansen 1878-95 og 1907—13. F. 1848, d. 1922 i Lunderønningen. G. 1873 m. Olava Andrine Samuelsdatter Sjue, f. 1851 på Store-Dal, d. 1924. Barn: 1. Hans, f. 1873, smed, bodde i Steinshagen (se gnr. 80, bnr. 4, hvor personalia finnes), senere i Lunderønningen. 2. Samuel, f. 1875, sjømann, g. 1900 m. Nelly Amalie Nilsdatter, f. 1874 på Undrum i Sem. 3. Klara Elise, f. 1882, ysterske, g. 1911 m. Jakob Larsen Sønset, f. 1886. 4. Karen Andrea, f. 1894, g. 1922 m. sagarb. Kristian Antonsen Høyjord, f. 1891. Klaus Hansen eide også bnr. 4, 5 og 6 på Østre Høyjord (Steinshagen), se gnr. 80, bnr. 4.

Ved auksjonsskjøte av 1895 ble Vestre Høyjord-gården for kr. 4 510 solgt til

Jørgen Olsen 1895-1907. F. i Dalen (Trolldalen) 1853, g. 1884 m. Andrine Johansdatter Stålerød (Logne), f. 1841. Jørgen flyttet i 1907 til Vold (Myre), se gnr. 69, bnr. 12. Høyjord-gården ble s.å. ved auksjonsskjøte for kr. 6 436 solgt tilbake til Klaus Hansen, som i 1913 for kr. 8 250 solgte videre til Ingvald Hallenstvedt og Anund Aas. Disse solgte igjen året etter for kr. 12 000 til

Albert Honerød 1914-31. F. 1881 på Kleppan, skomaker og gbr. Hadde 1907-14 hatt gård i Honerød. D. 1956 på Nøtterøy, hvortil han flyttet

Albert Honerød og h. Elen Sofie Andreasdatter

i 1951. G. 1904 m. Elen Sofie Andreasdatter Honerød (enke etter sjømann Hans Kristian Andreassen Næss), f. 1873, d. 1946. Barn: 1. Andreas, f. 1905, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ingeborg Talette, f. 1907, g. 1930 m. hvalf. og gbr. Hans Aulesjord, f. 1898; bopel Skaug, Vivestad. 3. Marta Lovise, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Hans Johan Dalen, f. 1904. 4. Anna Sofie, f. 1917, g. 1945 m. fisker Ivar Myklebust, f. 1916 i Vartdal. Albert Honerød hadde også datteren Otilie, f. 1913, g.m. maskinist Håkon Kjærås, Haugen, f. 1908; bosatt Nøtterøy. Fra bnr. 2 ble i 1916 utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. 12, og i 1929 bnr. 15 (se disse nr.). I 1931 solgte Albert Honerød bnr. 2 og 16 (s.d.) for kr. 19 000 til sønnen

Andreas Honerød 1931—65. F. 1905, d. 1965. G. 1931 m. Gudrun Rød fra Tjølling, f. 1908. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Aud, f. 1932. 2. Gunnar, f. 1934, overtok etter faren, se ndfr. 3. Bjørn, f. 1937, programsekretær i Norsk Rikskringkasting, 1977 distriktsjef for NRK i Telemark; g.m. Anne Marie Hansen, f. 1932 i Sem. 4. Jorunn, f. 1941, g.m. Odd Hotvedt, f. 1938, gbr. i Sem. Honerød kjøpte i 1935 av sin far «Kaldeng» (gnr. 80, bnr. 32) og i 1946, også av sin far, «Steinshagen» (gnr. 80, bnr. 21 og 37). 1938—46 eide han dessuten bnr. 1 i Engen (gnr. 76), s.d. Honerød deltok meget aktivt i det kommunale liv og i politisk virksomhet, både i kommunen og på fylkes- og landsplan. Han var således medlem av formannskapet 1948—59, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap, kirkeverge i Høyjord 1945—65. En tid formann i Vestfold fylkes arbeiderparti og første varamann til Stortinget; som sådan møtte han på tinget ved flere anledninger i tiden 1960—65.

Andreas Honerød døde i 1965 (ved en bilulykke) og hans eiendommer gikk da over til sønnen

Gunnar Honerød 1965— . F. 1934, g.m. Irene Rohve, f. 1934 i Høyjord.

Vestre Høyjord, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.

Bnr. 2 og 16 samt gnr. 80, bnr. 21, 32 og 37 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,29. Gården har ca 120 mål innmark og 150 mål skog, beliggende i et belte fra Nordigården og over Nautås. Til havn brukes bare kulturbeiter. Til eiendommen lå fiskerett i Åletjønn, den ble frasolgt i 1917 (se bnr. 11). Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937—42. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Det har vært dyrket endel gulrøtter til salg. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg.

Gårdens utvei var tidligere på Aules jordveien fram til kirken; da den nye veien kom ca. 1930, ble utveien satt ned på denne. Våningshuset ble restaurert i 1937) bryggerhus med potetkjeller og redskapsrom bygd nytt 1942. Nytt fjøs med lannkum bygd 1932; uthuset ellers bygd 1943. I 1950 bygd melkebu og melkemaskinanlegg. Andreas Honerød nydyrket 12 mål og gravde 8-9000 m grøft; han intensiverte driften i retning av poteter og grønnsaker. På Steinshagen er det våningshus, bryggerhus og uthus.

I 1926 innlagt vann til uthuset, i 1934 til våningshuset. Fra 1947 med i Høyjord Vannverk. Hestevandring i bruk til 1931. I 1934 kjøpt elektrisk motor, s.å. anskaffet treskeverk.

Antikviteter: 1 gl. kiste fra 1682.

Besetning (ca 1950): 1 hest, 7 kuer, 11 ungdyr, 14 sauer, 1 avlspurke, 10 slaktegriser, 70 høns. Avling: 3 000 kg hvete, 2 000 kg havre, 500 t poteter, 10 mål kålrot.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,10)

Denne part, bestående av skog og andel i Åletjønns fossefall, ble utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1860 og solgt til kammerherre M. Treschow, som i 1864 solgte videre til en konsortium bestående av Mathias Olsen Einar srød, Ellef Olsen Einarsrød, Mathias Hansen Vestre Høyjord samt Hans, Lars og Erik Nilssønner Østre Høyjord. Ellef Olsen og Mathias Hansen solgte henholdsvis i 1876 og 1878 hver sin fjerdepart til Mathias Olsen. Denne avhendet i 1881 sine ¾ til firmaet Bugge & Co. I 1886 ble utskilt bnr. 7 (s.d.). Bugge & Co. solgte i 1889 for kr. 800 videre (damretten i Åletjønn unntatt) til Anders Andersen Vestre Høyjord (om ham, se ovfr., bnr. 1). Denne solgte så i 1903 de ¾ for kr. 1700 til brukseier L.M. Christensen, Tønsberg. Den fjerdepart som tilhørte Hans, Lars og Erik Nilssønner, gikk videre til deres arvinger, som i 1905 solgte denne part og bnr. 7 (s.d., utskilt fra bnr. 3 i 1886) for tils. kr. 5200 til L.M. Christensen; i dette skjøte medfulgte også damretten i Åletjønn. Ved skylddeling av 1909 ble en del av denne damrett utskilt og overført til gnr. 96 (Einarsrød), bnr. 8 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1910 solgte så L.M. Christensen det samlede bnr. 3 (sammen med bnr. 5, 7 og 8, se disse) til godseier F.M. Treschow, som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier G.A. Treschow.

Bruksnr. 4, «Nordigården» (skyld mark 2,60)

Hans Mathiassen 1837-54. Hadde hatt halve bruket allerede fra 1824 (jfr. Bruk 2). F. 1796 på Gulsrød i Ramnes, d. 1879. G. 1) 1823 m. Elisabet Marie Kristiansdatter Ruelsrød, f. 1803, d. 1834. Barn: 1. Mathias, f. 1825, overtok etter faren, se ndfr. 2. Kristian, f. 1827. 3. Karen Marie, f. 1831, d. 1914, g. 1851 m. Halvor Nilsen, f. 1826 på Skjelland, d. 1904; de bodde en tid på Holt i Ramnes. Ekteskapet oppløst. I 1891 omtales han som «handlende med blikktøy og skinn for egen regning» og bor da hos sønnen Nils Kristian Halvorsen (se ndfr.). 4. Andrine Lovise, f. 1833, g.m. skomaker Elias Kristoffersen, f. 1830 på Lille-Dal; de kom til Nordre Ås i Fon. G. 2) 1838 m. Marie Halvorsdatter fra Rømminga i Skjee, f. 1797, d. 1875. En datter, f. 1839, d. som spebarn. Hans lånte i 1843 200 spd. i Norges Bank. I 1854 overdro han gården til eldste sønn

Mathias Hansen 1854-81. F. 1825, d. 1888. G. 1853 m. Ingeborg Marie Andersdatter Aulesjord, f. 1829, d. 1876. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1854, g. 1879 m. Elen Marie Johansdatter fra Valleplassen i Ramnes, f. 1854; han var først på Risås (V. Berg) i Ramnes, deretter på Rove i Fon. 2. Anders, f. 1856. 3. Edvard, f. 1859, sjømann, d. 1880. 4. Mathias, f. 1869. 5. Elise Marie, f. 1872. I 1858 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1881 ble gården solgt til

Nils Kristian Halvorsen 1881-1916. F. 1851, d. på Langved 1932, sønn av ovennevnte Halvor Nilsen, svigersønn til Hans Mathiassen. G.m. Petrine Nilsine Matiasdatter, f. 1855 i Ramnes. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans Kristian, f. 1886, g.m. Martine Johanne Martiniusdatter, f. 1892 på Nes-Bergan; de kom til Søndre Langved. I 1903 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). I 1916 solgte Halvorsen bnr. 4 for kr. 28500 samt husvær til

Johan Anton Kristoffersen Reva 1916-22. Hadde tidligere hatt gård på Reva i Fon. I 1920 ble utskilt bnr. 13 og i 1922 bnr. 14 (se disse nr.). Reva solgte igjen 1922 for kr. 26000 til Aksel Prestegården; han kom senere til Mellom Sønset, hvor han døde i 1934.

Aksel Prestegården 1922-40. F. på Sønset 1889, d. 1961. Arbeidet 1906-09 som støperiarb. i Wisconsin, U.S.A. G. 1914 m. Karoline Lovise Lorensdatter Næss, f. 1889, d. 1974. De bodde først en tid på Sjue (s.d., bnr. 7). Barn: 1. Johan, f. 1918; personalia, se gnr. 80, bnr. 38. 2. Anton Sønseth, f. 1920, snekker, bopel Tolvsrød i Sem; g.m. Tordis Hegg, f. 1926 i Fon. 3. Lovise, f. 1921, fabr.arb., Sandefjord. Var g.m. maskinist Tore Solmund Nordby, f. i Stokke, d. 1976. 4. Hella, f. 1923, g.m. buss-sjåfør Nils Anton Sæterlid, f. 1922 på Ilestad; bopel Askeli, Høyjord. 5. Anne, f. 1924, g. 1947 m. maler Erling Hermansen, f. 1927 i Fon; bopel Solhaug (gnr. 80, bnr. 52). 6. Lorents Kristian, f. 1926, d. 1955 på feltet under hvalfangst. 7. Aslaug, f. 1928, g.m. skiftleder Anders Skytøen, f. 1926 i Ramnes; bopel Ringshaug, Sem. I 1929 ble utskilt «Damstykket» (bnr. 16, s.d.), som Aksel Prestegården i 1931 makeskiftet til Albert Honerød mot bnr. 15 («Vestlien», s.d.). Aksel ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1934 frasolgt ham til Hypotekbanken for kr. 12000, men ved auksjonsskjøte av 1936 fikk han kjøpt den tilbake for kr. 14000. I 1936 kjøpte han ennvidere bnr. 9, 10 og 14 (se disse nr.) og i 1940 bnr. 13 (s.d.). I 1937 skilte han ut «Haugan» (bnr. 18, s.d.), hvor han senere var bosatt. I 1940 solgte han Nordigården og bnr. 15 for tils. kr. 23000 til

Thor Bjønnes 1940- . Bor på Herre-Skjelbred (se gnr. 78, bnr. 4, hvor personalia finnes).

Bnr. 4 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,65. Gården har ca 100 mål innmark og ca. 150 mål skog. Bebyggelsen besto av våningshus (gammlet), uthus bygd ca 1870, og bryggerhus med leilighet og vedskjul, restaurert ca 1945. Bygningene er nå revet, unntagen bryggerhuset. Hestevandring ble brukt tidligere. Det var ? i treskeverk sammen med to bruk på Østre Høyjord. Besetning (ca 1950): 8 ungdyr, 20 sauer.

Bruksnr. 5 (skyld 47 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1858 og av Mathias Hansen solgt til Sølver Arnesen Kalleberg i Lardal (han var g.m. Marta Regine Eriksdatter fra Gjerstad i Kodal). Sølver solgte det igjen 1871 til Elle f Olsen Einarsrød, som avhendet det videre i 1875 til broren Mathias Olsen Einarsrød. Fra ham gikk parten 1881 til firma Bugge & Co.; fra dette firmas konkursbo ble den 1892 solgt til Jørgen Torgersen Einarsrød, som i 1906 solgte igjen til brukseier L.M. Christensen, Tønsberg. Denne avhendet så i 1910 bnr. 5 (sammen med bnr. 3, 7 og 8) til godseier F.M. Treschow, som i 1952 overdro parten til sønnen, brukseier G.A. Treschow.

Bruksnr. 6 (skyld mark 1,01)

Denne eiendom, som utgjorde ¼ av Vestre Høyjords seterskog og ? i Åletjønnsaga, ble i 1837 av Mathias Larsen for 50 spd. solgt til stesønnen Nils Hansen Østre Høyjord; (om ham, se gnr. 80, bnr. 24); formelt utskilt fra bnr. 4 ble den først i 1858. Nils' arvinger solgte den i 1877 til hans sønn, Erik Nilsen Østre Høyjord (om ham, se gnr. 80, bnr. 2). Erik d. 1898, og de av ham innsatte universalarvinger solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 6 for kr. 10500 til A/S Laurvigs Dampsag og Høvleri.

Bruksnr. 7 (skyld 37 øre)

Eiendommen, som består av skog, ble utskilt fra bnr. 3 i 1886 og solgt til Erik Nilsen Østre Høyjord. I 1905 solgte arvingene bnr. 7 samt sin fjerdepart i bnr. 3 for kr. 5200 til brukseier L.M. Christensen, Tønsberg, som i 1910 solgte bnr. 7 (sammen med bnr. 3, 5 og 8, se disse) til godseier F.M. Treschow, som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier G.A. Treschow.

Bruksnr. 8 (skyld 32 øre)

Eiendommen, som består av «Åletjønn- eller Seterskogen med 1/16 i dam og demningsrett i Åletjønnvannet», ble utskilt fra bnr. 4 i 1903 og av Nils Kristian Halvorsen for kr. 1900 solgt til brukseier L.M. Christensen, Tønsberg. Denne solgte i 1910 bnr. 8 (sammen med bnr. 3, 5 og 7) til godseier F.M. Treschow, som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier G.A. Treschow.

Bruksnr. 9, Hestedal (skyld 16 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1916 og av Thorvald P. Berg for kr. 2000 solgt til Jens O. Aas, som året etter solgte bnr. 9 og 10 (s.d.) for tils. kr. 4100 til Anton Kristoffersen Siljan, Skatvedt. I 1917 ble bnr. 11 (s.d.) utskilt fra bnr. 9 og 10. Siljan avhendet igjen bnr. 9 og 10 i 1918 for tils. kr. 6000 til bankdirektør Aug. Christiansen, Tønsberg, som i 1936 solgte bnr. 9, 10 og 14 (s.d.) for tils. kr. 12000 til Aksel Prestegården (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 4). Bnr. 9 går senere sammen med bnr. 18 («Haugan»), s.d.

Bruksnr. 10, Storås (skyld 15 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 2 i 1916 og av Albert Honerød for kr. 2100 solgt til Jens O. Aas, som året etter solgte bnr. 10 og 9 (s.d.) for tils. kr. 4100 til Anton Kristoffersen Siljan, Skatvedt. Videre som for bnr. 9.

Bruksnr. 11, Ålekjønnseteren (skyld 4 øre)

Eiendommen, som består av seterrett, fiskerett og andre rettigheter i Treschows eiendommer ved Åletjønn, ble utskilt fra bnr. 9 og 10 i 1917 (med 2 øres skyld fra hvert). Første eier var Jens O. Aas. Ved auksjonsskjøte av 1926 for kr. 10 solgt til Kristian Gallis.

Bruksnr. 12, Hasle (skyld 10 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og av Albert Honerød ved skjøte av 1922 for kr. 1000 solgt til

Kristian Moe 1922-70. F. 1891, d. 1970, veiarb., g. 1922 m. Karen Andrea Klausdatter Høyjord, f. 1894. Barn: 1. Andrine Olava, f. 1924, g. 1944 m. veiarb. Hans Trygve Myhre, f. 1918, bopel Furulund, Høyjord. 2. Knut Anton, se ndfr. «Hasle» ble 1972 overtatt av

Knut Moe 1972— . F. 1930, lagerarb. (Statens Vegvesen), g.m. Marit Halvorsen, f. 1935 på Gravdal i Andebu.

Bruksnr. 13, Kirkeløkken (skyld 10 øre)

Dette jordstykke på ca 2,5 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1920 og solgt til Hans Olsen Østre Høyjord, som i 1940 solgte igjen for kr. 750 til Aksel Prestegården. Bnr. 13 går siden sammen med bnr. 18, s.d.

Bruksnr. 14, Storås (skyld 55 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1922 og solgt til bankdirektør Aug. Christiansen, Tønsberg, som i 1936 solgte bnr. 14, 9 og 10 for tils. kr. 12000 til Aksel Prestegården. Bnr. 14 går siden sammen med bnr. 18 (s.d.).

Bruksnr. 15, Vestlien (skyld 5 øre)

Utskilt 1929 fra bnr. 2. Albert Honerød makeskiftet i 1931 dette bruk til Aksel Prestegården mot bnr. 16 (s.d.); verdi for begge kr. 500. Aksel solgte i 1940 bnr. 15 (og bnr. 4) til Thor Bjønnes, Herre-Skjelbred.

Bruksnr. 16, Damstykket (skyld 5 øre)

Utskilt 1929 fra bnr. 4. Aksel Prestegården makeskiftet i 1931 dette bruk til Albert Honerød mot bnr. 15 (s.d.). Bnr. 16 går siden sammen med bnr. 2 (s.d.).

Bruksnr. 17, Kirkebakken (skyld 5 øre)

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og av Thorvald P. Berg i 1932 for kr. 900 solgt til Høyjord kirke.

Bruksnr. 18, Haugan (skyld 65 øre)

Dette jordstykket på ca 33 mål skilte Aksel Prestegården ut fra bnr. 4 i 1937 og beholdt det, sammen med bnr. 9, 10, 13 og 14, etterat han i 1940 hadde solgt bnr. 4 og 15 til Thor Bjønnes. Utskiftningen førte dog til en del forskyvninger av jordstykkene. Aksel Prestegårdens og familiens personalia, se bnr. 4. Etter Aksels død i 1961 satt enken Karoline Lovise Prestegården i uskiftet bo til sin død i 1974.

Bnr. 9, 10, 13, 14 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,61. Gården har ca 20 mål innmark og ca 250 mål skog, gran, furu og løvskog og beliggende vest for eiendommen. Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937 -42. Aksel Prestegården ryddet halvparten av gården og gravde ca 3000 m drensgrøft. Han anla i 1939 vei i skogen nesten opp hele Storåslia. 5 mål utlagt til kulturbeite. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk.

Aksel Prestegården satte opp den nåværende bebyggelse, bestående av våningshus, uthus og hønsehus, på grunn som han ved utskiftningen fikk fra Andreas Honerøds eiendom. Vann ble innlagt i våningshus og uthus. Det skal ha vært «planketølje» i Hestedal. Prestegården drev sagbruk med dobbelt sirkelsag m. påtrekk og sagflisvifte samt 30 hk. elektrisk motor. Uthusene brant ned i 1972; nytt uthus oppført i 1977. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 ungdyr, 4 griser, 40 høns. Avling: 1200 kg hvete, 1000 kg havre, 70 t poteter, 1 mål kålrot.

På Revehaugen bodde i 1880—90-åra Andrine Olsdatter, på leid grunn; hun var f. 1856 i Dalen og søster til Jørgen Vold (om ham, se ovfr., bnr. 2). Husene ble ca 1895 på dugnad flyttet til Hanedalen (Mellom Jerpekjønn) i Ramnes, hvor Andrine ble g.m. sjømann Lars Andersen.

Bruksnr. 19, Kolstad II (skyld 1 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til Maren Eriksen; videre som gnr. 80, bnr. 44 (Kolstad).

Bruksnr. 20, Hedde II - Utgått (2 øre )

Utgått matrikkelenhet. 1 kv. 1976 sammenføyd med gnr. 280, bnr.65.

Bruksnr. 21, Pumpestasjon- (0,2 mål)

15.12.1983 - Utskilt fra bnr. 2 for Gunnar Honerød til Andebu kommune

Bruksnr. 22, Skjelbredveien 26 - (16,4 mål)

17.08.2015 - Solgt til Joakim Lund Støen og Jeanette Lund Støen

24.12.2007 - Solgt til Rolf Hartvig Therkelsen

17.11.2006 - Solgt til Erik Grytnes

Bruksnr. 23, Hytte - (4,8 mål)

Hytte ved Åletjønn.

Husmenn (Østre og Vestre Høyjord)

I den eldre tid gir kildene som regel ikke opplysninger om husmennene var underlagt enten Østre eller Vestre Høyjord; det står bare Høyjords-eie, Høyjords-plassen ell.l. Vi behandler derfor husmennene på Høyjord under ett i dette avsnittet. Først utpå 1800-tallet finner vi iallfall delvis beskjed om husmennene hører til Østre eller Vestre Høyjord. Men det er rimelig å anta at det er Østre Høyjord som gjennomgående har hatt flest husmenn, og selve husmannsholdet på Høyjord synes å ha nådd høydepunktet midt i 1800-åra. I 1845 oppgis således Østre Høyjord å ha 4 husmenn, Vestre Høyjord ingen, i 1854 henholdsvis 6 og 1.

I 1723 oppgis Østre og Vestre Høyjord å ha 1 husmann hver. 1749 bor Rasmus Nilsen på Høyjords-eie, han har hustruen Ingeborg og de får det året datteren Randi. Rasmus var skyldt til Kjønnerød i Ramnes. Ole Olsen (sønn til Ole Asgautsen Kleppan) bor 1766 på Høyjords-haugen. På plassen Solum under Vestre Høyjord bodde ca 1770-80 husmann Jakob Olsen, som d. 1782; han var g.m. Marte Levorsdatter og hadde tidligere vært g.m. Astrid Tollefsdatter. 5 barn (2 og 3): 1. Ingeborg. 2. Ragnhild. 3. Guri, g.m. Simen Toresen, som etterfulgte Jakob som husmann. 4. Goro. 5. Ragnhild d.y. — Simen og Guri fikk 1781 datteren Gunhild og 1783 datteren Ingeborg. Endre Madsen dør på Høyjords-eie i 1789, 72 år gl.; samme år dør her den 1 år gamle Johanne Nilsdatter. I 1790 nevnes Hans Høyjordseie, g.m. Edel; de får dette året datteren Gunhild. 4 år senere får Johannes Jakobsen Høyjords-plassen og hustru Berte Katrine Andersdatter en datter, Ingeborg Marie. Folketellingen av 1801 nevner bare 1 husmann: Jakob Nilsen på Vestre Høyjord, 47 år, g.m. den 51 år gamle Edel Ellefsdatter; de hadde da en datter på 12 år, Mari. I 1810 døde på Vestre Høyjord-eie husmann Aksel Ellefsen, f. 1753 på Bøen (s.d., sønn av Ellef Andersen). Hustruen Else Nilsdatter, f. 1757 på Sukke, døde s.å. Boet var fallitt. Barn som levde opp: 1. Anders, f. 1789, g. 1816 m. Kristine Kjeldsdatter Løvås i Lardal, 2. Ellef, f. 1795. 3. Mari, f. ca 1801. I 1819 nevnes som husmann Mikkel Kristensen, g.m. Mari Mattisdatter; de fikk det året sønnen Kristen.

Som husmann på Høyjord finner vi først på 1820-tallet Erik Torstensen, senere lærer og kirkesanger og eier av et bruk på Steinshagen (bnr. 4, «Stensrud», s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Deretter nevnes Jakob Jakobsen, g.m. Elen Marie Larsdatter, de får 1824 datteren Karen Olea, i 1825 sønnen Lars Johan, som kom til Ulebakken (Bøen). Husmann Gullik Jakobsen og hustru Berte Sofie Eriksdatter fikk 1842 på Høyjord datteren Helene Marie, 1845 sønnen Erik; Gullik hadde senere gård på Sjue (s.d., Bruk 2 b og bnr. 2, hvor nærmere personalia finnes).

I 1865 oppføres på Østre Høyjord 6 husmannsfamilier. Derav 3 «med jord»: 1) Skomaker Rasmus Andersen, f. 1828 i Skjee, d. 1891, g. 1855 m. Maren Fredrikke Olsdatter, f. 1829 i Klosteret u. Prestegården, d. 1882. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olaus, f. 1857, d. 1880. 2. Andrine Olava, f. 1860. 3. Tale Kristine, f. 1863. 4. Mathias, f. 1866. 5. Trine Karine, f. 1869. 6. Johan, f. 1873, sjømann. I 1875 og 1891 finner vi Rasmus som «huseier» på Høyjords-haugen; opprinnelig hadde han bodd oppe i skogen i Vrangdal, hvor det enda er merker etter tomta («Rasmustomta»); senere ble så huset flyttet ned til Høyjord. 2) Sidsel Halvorsdatter, husmannsenke, enke etter Erik Torstensen (se ovfr.). 3) I «Høyjordsenga» skomaker Anders Andersen; kjøpte i 1874 bnr. 10 på Østre Høyjord (s.d., hvor personalia finnes). Videre var det i 1865 3 husmannsfamilier «uten jord»: 1) Anne Dorthea Halvorsdatter, enke etter Abraham Tollefsen Herre-Skjelbred (se denne gård, bnr. 13). 2) Maler Ole Olsen (personalia, se Østre Høyjord, bnr. 14, Sprenebakken, som han kjøpte i 1874). 3) Andreas Halvorsen, som tidligere hadde eid bnr. 2 på Østre Høyjord (s.d., hvor personalia er inntatt). Han døde 1867. I 1875 finner vi sønnen, skogsarb. Andreas Andreassen som «inderst» i «Kvernestua» på Østre Høyjord. Han er g.m. Marte Nikolaisdatter, f. 1840, og de har barna Abraham, f. 1866 (d. 76) og Andrine, f. 1872; i 1879 fikk de sønnen Thorvald og i 1882 sønnen Oskar. -På Vestre Høyjord oppgis i 1865 1 husmann; han er «uten jord»: den svensk-fødte maler Svend Larsen, som senere ble eier av to bruk i «Enga», bnr. 12 og 13 på Østre Høyjord (s.d.). Senere finner vi ikke nevnt husmenn på Høyjord.