Søndre Trollsås

Fra Andebu bygdebok 2023
Hopp til navigering Hopp til søk

120. Søndre Trollsås

Navnet uttales trø`llsås. Det skrives i Rødeboken (1398) Trolzas (i Trolzasæ), 1459 Trolsas, 1600 Throelsaas, 1664, 1723 og 1801 Trolsaas. Det kommer av troll og ås.

Første gang vi hører Trollsås omtalt, er i Rødeboken (1398). Der hører vi at presten Gunnulf Torgeirsson har skjenket jord i Trollsås til Laurentiuskirken i Tønsberg. Noe senere, i 1459 (D. N. XI, 181), selger Bjørn Tordsson til Gunnar Hallesson 1 ørtugland i Trollsås (brevet er datert Tørklepp i Våle 29/4 1459). I 1555 eide Laurentiuskirken i Tønsberg 1 fjerding mel i Trollsås. Neste gang vi hører om Trollsås, er i 1593. Da finner vi i skattelistene to oppsittere; det viser at gården allerede er delt i nordre og søndre, og delingen kan godt være skjedd adskillig tidligere.

Bålag: De andre Trollsås-gårdene, Trevland, Svartsrød.

Skylden. Fra gammelt ødegård med 2 huder i skyld. I 1667 satt til halvgard med skyld 15 lispd. tunge (altså noe lavere enn Nordre Trollsås), men hudskylden benyttes ofte senere også. 1838: 4 daler 3 ort 9 skill. 1888 og 1904: 8 mark 71 øre.


Husdyr, høyavling, utsæd.


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 2.
  • 1904: 2.
  • 1950: 3.

Antall personer.

  • 1711: 4.
  • 1801: 7.
  • 1845: 15.
  • 1865: 10.
  • 1891: 7.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til ved og gjerdefang.
  • 1667: Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. Eiendommen går mot Goksjø og har der et ringe fiskeri til småfisk.
  • 1723: Skog til husbehov og kull. Måtelig jordart.
  • 1751: Intet rydningsland, men engen kan med grøfter forbedres.
  • 1803: Jordsmonnet er leire, med stein og noe myr, våt og kold.
  • 1865: Eiendommen lider betydelig av vann, men jordens kvalitet er god, til dels over middels. 15 mål myr er skikket til oppdyrkning. Tilstrekkelig havnegang. Av gran og furu kan årlig selges for tils. 31 ½ spd.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse i 1747 bl. a. at den for det meste er «Bierge Schoug», vesentlig gran og osp. Av gran fins tilstrekkelig til sag- og husbygningstømmer til husenes vedlikehold, og der er nok vedskog, slik at det årlig kan leveres 26 lester kull. Bok og eik er det dårlig med.


Eiere

Søndre Trollsås er den eneste Kodal-gård hvorav en hovedlodd har vært utenbygds kirkegods. Vi hørte ovenfor at Laurentiuskirken i Tønsberg helt fra middelalderen av hadde en part i Trollsås, og litt etter begynnelsen av 1600-tallet ser vi at halvparten av Søndre Trollsås, 1 hud, med bygselretten til hele gården, tilhører Tønsberg prostigods. Sammen med dette kom parten i 1673 i Griffenfelds eie, gikk etter hans snarlige fall over til Gyldenløve og Larvik grevskap, og tilhørte deretter adelsfamilien Danneskjold-Laurvigen til ut på 1800-tallet.

I 1835 kom parten sammen med grevskapsgodset i slekten Treschows eie, som i 1838 selger til oppsitteren.

Også den annen halvpart av Søndre Trollsås var en tid på storfolks hender. I 1625 og 1639 finner vi den i Ove Gjeddes jordebok, og med hans datter Margreta kom den visstnok i svigersønnen Nils Langes eie. Ca. 1650 ble parten kjøpt av Ingebret Trevland og tilhørte en tid ham og hans arvinger. I 1700 hai dog oppsitteren innløst en kvartlodd i gården (½ hud), og i 1742 er selveier-lodden økt til 9 skinn. Resterende smålodder eides fortsatt av utarvinger i Trevland- og Hagnes-slektene. I slutten av 1700-tallet er oppsitteren blitt eier av hele denne halvpart av gården, men greven har bygselen. I 1838 blir så oppsitteren eier av hele Søndre Trollsås.


Brukere

I 1593 og 1600 finner vi en enke som oppsitter. Levor står som bruker 1604 og siden til 1625; han døde 1632. Kristen, antagelig sønn til Levor, drev gården fra 1625 til ca. 1650; d. 1665. Sannsynligvis gift to ganger, da sønnen Peder må være født ca. 1614, og kirkeboken (som begynner 1623) oppfører følgende 5 barn født i tiden 1626 til 1638: Signe, Kristoffer, Levor (ble husmann i Bommerhus, se Øvre Holand), Guttorm og Mari.

Peder Kristenssøn bygslet bruket etter faren, ca. 1650–88. Hustruen Ragnhild Ingvaldsdatter var fra Nordre Hovland i Tjølling, og Peder eide fra 1669 en lodd på 20 mk. smør i denne gård, det var hustruens medgift. I 1681 er lodden økt til 1 bpd. 8 mk. smør, nesten halvparten av Hovland, og hans etterkommere eide lenge part i gården. I 1660-åra var Peder kirkeverge i Kodal sammen med Jens Bjørndal. Han døde 1699, 85 år gl., hustruen 1697, 87 år. Barn: 1. Anne, f. 1649. 2. Mari, f. 1652, g. m. Rasmus Hansen Bakke. 3. Nils, f. 1655. 4. Guttorm, f. 1657. 5. Hans, f. 1659. 6. Søren, f. 1662, overtok etter faren.

Søren Pedersen 1688–1738. F. 1662, d. 1738. Søren innløste 1698 6 skinn i gården (= ¼ av hele Søndre Trollsås) og senere ytterligere 2 skinn. Hans første hustru het Elen, d. 1709; visst ingen barn. Søren g. 2. gang m. Guri Kristensdatter fra Haugberg, f. 1681, d. 1761. 4 barn, hvorav visst bare 2 vokste opp: 1. Elen, f. 1712, g. m. Knut Eriksen Gjermundrød. 2. Pernille, f. 1715, g. m. Henrik Tolfsen Trevland.

I 1738, kort før Sørens død, sluttet han og hans hustru en arvekontrakt med Knut Pedersen (neste bruker), som «hadde tjent dem i deres alderdom uten lønn», og derfor overlot de ham sitt løsøre og halvparten av sin eiende del i gården mot føderåd, mens den annen halvpart tilfalt deres to døtre Elen og Pernille og deres menn. Knut Pedersens avstamning er noe usikker. Han kalles snart «sønn», snart «stesønn», men kjødelig sønn av Søren kan han iallfall ikke være. Meget tyder på at han er identisk med Peder Mikkelsen Hvitsteins sønn Knut, som var født 1705. Med dette stemmer at vår Knut Pedersen var 55 år da han døde i 1761. I skoskattelisten fra 1711 oppgis at Søren da har en fostersønn (navn ikke oppgitt); det kan være denne Knut. Et moment som tyder i samme retning er at Peder Hvitstein døde ung alt i 1709, og det ville da ikke være urimelig om sønnen ble oppfostret i en annen familie.

Knut Pedersen 1738–61. F. ca. 1706, d. 1761, 55 år gl. Om hans avstamning, se ovfr. Knut innløste i 1739 Elen og Pernille Sørensdøtres arvelodder for 13 ½ rdl., og sto da som eier av 9 skinn i gården. Han var g. m. Dorte Ingebretsdatter Hagnes, d. 1773, 57 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Peder, f. 1740, overtok gården, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1741, døde visst ung. 3. Guri, f. 1743, g. 1789 m. em. Hans Gundersen Toverød i Skjee. 4. Ingeborg, f. 1745, g. 1784 m. Isak Hansen Reinemo i Hedrum. 5. Ingebret, f. 1747, d. 1755 (druknet i en brønn). 6. Jakob, f. 1755, g. 1781 m. Anne Jakobsdatter Tveitan; ble bruker på Tveitan. Ved skiftet etter Knut sto boet brutto i 190, netto 167 rdl. Blant løsøret nevnes en sølvskje med bokstavene M.P.S. og årstall 1738 (1 rdl.), en ditto, en med bokstavene K.P.S. og 1738, en ditto og en med rundt blad. En kakkelovn settes til 9 rdl., 1 hest likeså til 9 rdl., ellers oppgis 6 kuer, 1 stut, 1 kvie, 1 kalv, 6 sauer, 6 lam, 3 svin. Ved skiftet etter Dorte i 1774 står hennes bo i brutto 83, netto 68 rdl. Etter Knut Pedersens død ble bruket overtatt av eldste sønn,

Peder Knutsen 1761–94. F. 1740, d. 1794. Fikk bygselbrev på grevskapets part 1767. Da Nordre Trollsås ble delt i 3 bruk i 1762, kjøpte Peder den ene tredjepart (8 skinn) for 215 rdl. og drev denne parten (det senere Pipenholt) som underbruk; det samme gjorde hans etterkommere (jf. Nordre Trollsås, Bruk 1). Av Søndre Trollsås eide han helt ut den halve del, men fortsatt uten bygsel. Peder må ha blitt økonomisk godt situert, for i 1794 låner han Ole Justsen Liverød 260 rdl. mot pant i hans gård. Peders hustru Siri har nok også hatt midler med seg, hun var datter av Søren Olsen Kvelde og levde til 1813, ble 74 år gl. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1768, d. 1791. 2. Søren, f. 1771, overtok gården, se ndfr. 3. Knut, f. 1774, d. 1853, g. 1803 m. Anne Torine Torsdatter Østre Sem, hadde gård på Herre-Unneberg i Sandar. 4. Dorte, f. 1778. 5. Ingebret, f. 1785, ektet 1817 som enkemann Ragne, datter av Ole Hansen Åsrum, og ble bruker på Åsrum. Peder Knutsen døde i 1794, 55 år gl. Ved skiftet etter ham året etter sto boet i netto 830 rdl. Eldste sønn overtar etter ham.

Søren Pedersen 1794–1838. F. 1771, d. 1854. Fikk bygselbrev på grevskapsparten 1797. Eide som sin far også en part i Nordre Trollsås og drev den som underbruk(se Nordre Trollsås, Bruk 1). G. m. Margrete Halvorsdatter Fjære, f. 1778, d. 1858. 11 barn, hvorav 7 levde opp: 1. Peder, f. 1800, kom til Trevland (hans personalia, se denne gård, Bruk 2). 2. Lars, f. 1802, overtok gården, se ndfr. 3. Karen Marie, f. 1805, g. 1832 m. Helge Jørgensen Rise i Skjee. 4. Sidsel Marie, f. 1810, g. 1834 m. Paul Jakobsen Fokserød i Sandar. 5. Sibille, f. 1815, d. 1837. 6. Helene, f. 1818, d. 1883, g. 1837 m. den vidgjetne Even Andersen Haughem, (f. 1808, d. 1867) som senere ble stor forretningsmann og skipsreder. Han kjøpte Vestre Kamfjord i Sandar med skipsverft og slo seg ned der. (Se nærmere om ham i L. Berg, «Sandeherred», s. 210.) 7. Halvor, f. 1823 på Trevland, g. 1852 m. Olea Olsdatter Svartsrød, kom til Nordre Trollsås (se denne gård, Bruk 3). Ved skjøte av 1838 overdrar Søren Pedersen halve Søndre Trollsås for 350 spd. og opphold for seg og sin hustru til sønnen Lars Sørensen. Samtidig selger etatsråd Treschow den annen halvpart til Lars for 850 spd., slik at hele Søndre Trollsås nå for første gang er i oppsitterens eie.

Lars Sørensen 1838–65. F. 1802, d. 1867. G. 1830 m. Helene Sofie Steen, f. 1808, d. 1861, datter av Bertel Ottersen Steen, mester ved Hagnesverket. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Bertel Johan, f. 1830, d. 1894 i Sandefjord, g. m. Karoline Andrine Mikkelsdatter Kvelde, f. 1844, d. 1885. 2. Søren Martin, f. 1833, d. 1913; ble eier av Lundeby i Sandar. G. 1856 m. enken Inger Marie Larsdatter Bjørndal, f. 1825, d. 1898; hun hadde 1. gang vært g. m. Anders Matias Andersen Ø. Hasås. 3. Johanne Katrine, f. 1835, g. m. Peder Andreassen Sti, som ble bruker her på Søndre Trollsås (se ndfr.). 4. Hans Kristian, f. 1837, d. 1927, hadde en tid det ene bruk på Søndre Trollsås (se ndfr.) 5. Maren Sibille, f. 1840, d. i Kristiania 1922. G. 1861 m. proprietær Theodor Gleditsch, Nordre Stavnum i Stokke, f. 1827 i Kristiania, d. 1900. 6. Helle Lovise, f. 1842, g. m. kaptein Lauritz Nilsen, f. 1846, d. 1915. 7. Margrete Sofie, f. 1845, d. 1932, drev manufakturforretning, ugift. 8. Jens Anton, f. 1849, d. 1927 i Oslo, g. m. Alida Kath. Eriksen, f. 1859, d. 1922. 9. Inger Petrine, f. 1851, d. 1857. 10. Otilie, f. 1854, d. 1891, husbestyrerinne på Askjem i Lardal; ugift.

I 1846 kjøper Lars Sørensen av Ole Mikkelsen, Kristoffer Hansen og Lars Mikkelsen Hvitstein for 90 spd. jordstykket «Teien» under Søndre Trollsås. Ved skylddeling i 1865 delte Lars gården i 2 bruk, det ene (bnr. 1) gikk til svigersønnen Peder Andreassen, det annet (bnr. 2) til sønnen Hans Kristian Larsen. (Oppgangsforretning ble holdt 1876.) Lars tok føderåd. Skjøtene er tgl. 1868. Ved skiftet etter Lars fikk hver av de 9 gjenlevende barna 222 spd.


Bruksnr. 1 (skyld mark 3,65)

Peder Andreassen 1865– ca. 1890. Skjøtet tgl. 1868. Peder var f. 1827 på Plassen under Sti, d. 1922. G. 1855 m. Johanne Katrine Larsdatter Søndre Trollsås, f. 1835, d. 1929. Han hadde tidligere hatt gård på Anholt i Skjee og var også en tid på Gallis. Han var en tid skomaker. Kjent som en usedvanlig driftig kar; det fortelles således at han leverte tømmer til 38 bygninger etter han kom til Trollsås, samtidig som han drev den store gården. Det var om ham Lorens Berg skrev sitt vakre dikt «Gamle Per Trollsås» (gjengitt i kulturbindet, s. 520–21). Barn: 1. Søren Martin, f. 1855, overtok bruket, se ndfr. 2. Tellevine, f. 1858, g. m. Mathias Tutvedt, Hedrum. 3. Hans, f. 1862, overtok senere bnr. 2, se ndfr. 4. Lars Martinius, f. 1866, g. 1889 m. Gurine Nilsdatter Ljøsterød, kom til Stokke; tok navnet Aas. 5. Karl Johan, f. 1868, d. 1877. 6. Josefine Petrine, f. 1871, g. 1892 m. Ole Gaasholt, Hedrum. 7. Hanna Elise, f. 1874, g. 1896 m. Laurits Julius Hval, Stokke. 8. Klara Margrete, f. 1881, g. 1902 m. Hartvig J. Trollsås (se Nordre Trollsås, bnr. 2). Peder Andreassen hadde i lang tid også bnr. 2 (s.d.) Ca. 1890 overlot Peder bnr. 1 til eldste sønn,

Søren Martin Pedersen ca. 1890–1923. F. 1855, d. 1923; ugift. I 1919 ble fra bnr. 1 utskilt en parsell, «Brandåsen» (bnr. 3, s.d.). Etter Søren Martins død solgte arvingene bnr. 1 for kr. 30 000 til brorsønnen

Peder Hansen 1924–50. Skjøtet tgl. 1926. F. 1888, d. 1950. G. 1923 m. Magna Antonsdatter Tveitan, f. 1896. Barn: 1. Hans, f. 1924, overtok gården, se ndfr. 2. Arne, f. 1925, kom til Sandefjord, formann på «Jotun» Fabrikker. G. m Mary Karolusson. Peder hadde fra 1941 også bnr. 2 (s.d.). Han hadde kommunale tillitsverv. Etter Peders død satt enken et års tid i uskiftet bo, hvoretter bruket i 1951 sammen med bnr. 2 og 3 ble solgt for i alt kr. 40 000 (hvorav kr. 15 000 for medfølgende løsøre og gårdsredskap) til eldste sønn,

Nordre Langbrekke fra syd.

Hans P. Trollsås 1951–66. F. 1924, d. 1966. G. 1945 m. Karin Anette Kristiansen, f. 1919 i Drammen. Barn: 1. Jorun, f. 1946, g. m. elektriker Odd Lea, Sandefjord. 2. Per-Arvid, f. 1948, overtok gården, se ndfr. 3. Svein, f. 1952. 4. Bjørg, f. 1953. 5. Anne-Karin, f. 1954. 6. Tone, f. 1956. 7. Øystein, f. 1957. 8. Willy, f. 1959. Etter Hans P. Trollsås' død i 1966 ble bruket overtatt av enken

Karin Trollsås 1966–73. Hun overdro i 1973 gården til eldste sønn,

Per-Arvid Trollsås 1973–2011. F. 1948, tømrer og gårdbruker, g. m. Liss Mimmi Hansen, husmor, f. 1947 Ås Østfold, datter av Margit Hansen, f. 1919 og Bjørn Nannarn, f. 1913, Barn 1. Nina Trollsås, f. 1967 Kodal(Sfj), hjelpepleier, bosted Kodal, 2. Hans Petter Trollsås, f. 1968 Kodal(Sfj), sosialarbeider på Singo, sambo m. Maria, f. 1963, bosted Stavnum Larvik, 3. Cecilie Trollsås, f. 1964 Kodal(Sfj), g. m. Kim Andre Bergan, f. 1984, bosted Trollsås. Per-Arvid Trollsås har hatt eget firma siden 1974, spesialisert på bygging av hus til pumpestasjoner for vann-og kloakkanlegg. Er spesielt interessert i veteranutgaver av traktorer, biler og motorsykler. Har også hatt harehund siden 1967 og drevet med harejakt siden da. Overdro 2011 til sin yngste datter;

Cecilie Trollsås 2011–.

Peder (Per) Trollsås og h. Johanne Katrine Larsdatter.

Oppdatering bnr. 1 2017

Omfatter også bnr.2 og bnr. 3. Gården er i dag på samlet ca 1049 mål, hvorav 162 mål fulldyrket, 839 mål skog og 48 mål annet areal . Se gårdskart til høyre.

  • Bebyggelse. Restaurert 150 m2 våningshus i 1968 og 96 m2 i perioden 1984-2013. Bygget nytt verksted på 150 m2 i 1980 med oljefyr, redskapshus på 180 m2 i 1995 og restaurert driftsbygning på 84 m2 i 2013.
  • Drift. Kjøpte ny Fergusson i 1952, Aktiv slepetresker i 1959 og bygde korntørke i 1978. Sluttet med husdyr i 1966, og har etter den tid drevet med hampeproduksjon. Har nydyrket 12 mål og plantet til 9 mål av gamle beiter. Har i 1964 drenert hele gården og lukket alle bekker og fylt elveleier 1980-91.Har restaurert 500 m skogsbilvei i 1986 og steinsatt 1000 m elveleie i 2007.


  • Div. Driver eget firma siden 1974, spesialisert på bygging av hus til pumpestasjoner for vann-og kloakkanlegg. Har solgt friareal til Andebu kommune og en hyttetomt.

Bruksnr. 2 (skyld mark 4,70)

Hans Kristian Larsen 1865–ca. 1870. Skjøtet fra faren, Lars Sørensen, er tgl. 1868. F. 1837, d. 1927 på Skyhaga i Hedrum. G. m. Maren Olea Olsdatter fra Fokserød i Sandar, f. 1838, d. 1919 på Seierstad i Hedrum. Hans Kristian flyttet snart vekk, og bruket gikk over til svogeren

Peder Andreassen ca. 1870–1920. Peders personalia, se ovfr. bnr. 1. Ved skjøte tgl. 1920 overdrar Peder dette bruk og bnr. 3 for kr. 7500 til sønnen

Hans Pedersen 1920–41. F. 1862, d. 1941. Var også snekker, bodde først en tid i Sandar, hvor han visst i noen år hadde verksted i Haukerødkrysset. Deretter var han en tid formann ved Kodal Trævarefabrik på Gjerstad. G. m. Maren Johanne Andersdatter Hvitstein, f. 1863, d. 1943. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Peder, f. 1888, overtok dette bruk og snart også bnr. 1, se ovfr. 2. Jenny Bertine, f. 1891, g. 1916 m. sjømann Arnt Andersen Liverød, f. på Bråvoll 1896. Kom til Sandar. 3. Osvald, f. 1893, d. 1910. Ved overenskomst av 1920 ga Hans Pedersen Treschow-Fritzøe tillatelse til som bomfeste å anbringe 4 ringbolter i fjell i 10 år mot årlig leie av kr. 35. Hvis overenskomsten ikke oppsaes 3 mndr. før 10-årsperiodens utløp, ansåes den som fornyet for nye 10 år.


Søndre Trollsås.


Etter Hans Pedersens død i 1941 satt enken først i uskifte, men overdro så ved skjøte samme år gården til sønnen Peder, idet hun forbeholdt seg fritt hus, nødvendig ved og lys, verdi kr. 200 pr. år.

Peder Hansen 1941-50. Peder hadde fra 1924 også bnr. 1, se ovfr., hvor hans personalia finnes. Enken Magna Trollsås solgte ved skjøte tgl. 1951 både dette og de to øvrige bruk til sønnen

Hans P. Trollsås 1951-66. Hans personalia, se under bnr. 1. Etter Hans P. Trollsås' død i 1966 ble bruket overtatt av enken

Karin Trollsås 1966–73. Personalia, se under bnr. 1. Hun overdro i 1973 til eldste sønn,

Per-Arvid Trollsås 1973–2011. Personalia, se under bnr. 1. Han overdro 2011 til sin yngste datter;

Cecilie Trollsås 2011–.

Bruksnr. 3, Brandåsen (skyld 36 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1919 og ved skjøte tgl. 1920 sammen med bnr. 2 solgt til ovennevnte Hans Pedersen. Har siden fulgt bnr. 2's eiere.

Bnr. 1, 2 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,71. Gården har 180 mål innmark og ca. 800 mål skog, beliggende nord og vest for husene. Etter senkningen av Goksjø er hele eiendommen drenert systematisk. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage.

Vestre enden av framhuset skal være bygd ca. 1640, østre enden ca. 1740.

Uthuset bygd 1875, gråsteinsfjøs fra 1838. Bryggerhus med vedskjul og verksted. Vognskjul, utekjeller, silo. Gården har smie og har hatt kjone. Sirkelsag fra først på 1900-tallet.

Der er et skjellsandtak på gården. Tidligere hadde man vannledning av tre. En gammel trepumpe var i bruk helt til 1950. Separator anskaffet før 1900.

Gården hadde før i tiden treskemaskin og rensemaskin alene. De hadde et stort trehjul, drevet av hestevandringen, med reimoverføring direkte på vinda på treskemaskinen.

Det står en stor alm syd for husene.

Antikviteter: Mangletre fra 1865, merket I.A.H.D.A.

Marknavn: Hvitstein-teien, Brurehøle (en hengepytt, hvor det skal ha druknet ei brur), Hælvorsløkkæ, Homlebakken, Rompæ, Kælven, Brånæåsen, Hanæknee, Nurkhøltåsen, Kjerstis vei, Ru'rønningen. – Det er merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer og endel ungdyr, noen sauer og griser.

Avling: Hvete 4000 kg, havre 7000 kg, poteter ca. 100 tønner, 4 mål kålrot.