Endringer

Far og mor utstyrte meg med Amerika-kiste, sportsdress med to par bukser og diverse annet tøy. Jeg fikk også splitter ny DBS sykkel, av merket “ World” til kr. 125,-, og følte meg vel beslått til å bryte opp fra hjemmet.

Den 1. april lastet vi utstyret opp på Forden. Hans kjørte oss, og far var med. Vi kom til Fossnes tidlig på formiddagen og hilste på fjøsmesteren, Fosse, samt Kristiansen og Kleven som jeg skulle arbeide sammen med. Noe senere kom også den andre nybegynneren, Ingvald Grødum, som nylig hadde kommet til Østlandet fra Jæren da hans foreldre flyttet til Barkåker. Grødum og jeg ble innkvartert i etasjen over fjøsmesteren med familie og fikk beskjed om å mønstre i fjøset kl 04.45 neste morgen, skamtidlig!

I løpet av dagen ble vi også tatt med på en introduksjonsrunde til de ulike avdelinger vi senere skulle arbeide ved.

Skolen hadde ca. 20 melkekyr samt diverse ungdyr og ikke å forglemme avlsoksen “Lotus”, bestyrerens yndling. Skolen hadde også 6 sauer i en stor binge i fjøset.

Første fasen i husdyrrøkt var i fjøset, og alle kuene ble melket for hånd, litt av en jobb. Både Grødum og jeg kunne melke fra før, så den saken var grei, men jeg husker at fjøsmesteren forbedret min teknikk til fordel for både kuene og meg. Kyrne ble vanligvis melket to ganger om dagen, unntatt de som nylig hadde kalvet, de måtte også melkes midt på dagen.

Morgenstellet begynte med foring med halm og høy og deretter melking mens kuene åt. Vi var gjerne fem som melket, da fjøsmesteren også tok sitt tak, og vi var ferdig ved 7-tiden. Melken fra hver ku ble båret ut i melkebua, tømt gjennom sil med filter ned i store

spann eller dunker. Når morgenmelkingen var over, ble melken kjørt med hest og vogn til meieriet på Sem av skoleelevene som tok det på tørn. Skolen hadde også sitt eget meieri som ble bestyrt av fru Kirkerud, kona til stallmesteren.

Etter 30 minutters frokost fortsatte vi i fjøset med fóring av hele budskapen i fjøset, og nå fikk de rotfrukter, kraftfor, dvs. soyamel, maismel eller spesielle kraftforblandinger tilsatt sildemel, benmel, alt i forhold til hvor mye melk de ydet. Fjøset hadde innlagt automatisk vanning, så dyrene kunne drikke når de ville. Og så måtte hvert dyr børstes og strigles, og det satte de stor pris på, man kunne tydelig se hvordan de nøt det. Siste del av formiddagsstellet var å fjerne møkk fra båsene og ha på sagflis eller torvstrø, samt melke for 2. gang dem som nylig hadde kalvet. Da var klokken ca.12, og så var vi fri til langt ut på ettermiddagen før neste stell som foregikk på lignende vis. Vi var ferdige for dagen ved 7-tiden.

Alle dyrene hadde navn på plate med diverse data montert over båsen, og hver måned ble melken til hver enkelt for en dag veiet og testet for fettinnhold, som kunne variere mellom 3,5 til 4,0%. Jeg husker en premieku som het “Fauna” og presterte å melke 4.000 kg i året og med høy fettprosent, noe helt spesielt dengang. Kun kalver etter slike kuer ble påsatt til melkekyr, hvilket tjente til sterk forbedring av kurasen. Bøker om husdyrlære viste at rundt 1870 kunne kuene yte ca. 1.000 kilo melk i året, men forskning og god oppfølging av föring og ytelse hadde ført til en økning av melkeproduksjonen.

Bestyreren, Morten Låhne, var ofte innom fjøset og slo av en prat, og selvfølgelig måtte han beundre og diskutere sin yndling, premieoksen “Lotus”, en svær rugg som også sto høyt i kurs som avlsokse.

Den 28.11.37. fylte far 60 år med et hyggelig lag hvor familie, venner og naboer deltok. Jeg var heldig og fikk litt ekstra fri på ettermiddagen, slik at jeg fikk være med på litt av feiringen. Jeg har fremdeles det fine pennesettet far fikk i gave fra en av gjestene. Spaserstokken med sølvhåndtak brukte han visst aldri. Einar brukte den da han som pensjonist ble alvorlig syk.

Det hadde kommet mye regn i løpet av høsten, og dammen for Fossnesmølla var breddfull. Den frøys til, og snart hadde vi den fineste skøyteis der. I pausene fra arbeidet midt på dagen var jeg der ofte alene og gikk på skøyter i timevis. Husmannen Marius hadde jobben med å skjære is der, var så imponert at han spurte om jeg tenkte å konkurrere med Ballangrud, som den tid var en av våre skøytestjerner. Jeg kan ikke huske at noen av arbeidskameratene mine tok del i skøytesporten, men vi dro alle til Tønsberg en kveld det var stort skøytestevne på Gressbanen.

Senere kom det også snø, og hvilepausen midt på dagen ga anledning til mange fine skiturer omkring i terrenget, noen ganger sammen med Aslaug og Agnes fra kjøkkenet da de også hadde litt fri midt på dagen.

Litt av julen ble feiret hjemme på Myhre, og jeg husker jeg gikk på ski begge veier over bl.a. Stulen, Granskauene, Dimle, Myhrehaugen, ned Tønna og hjem. Resten av jula ble feiret på Fossnes hvor det var stille og rolig da de fleste elevene var reist hjem for julen, bortsett fra de med lang vei fra andre kanter av landet. Vi som var igjen hadde det hyggelig sammen om kveldene i selskapsrommet ved siden av spisesalen.

Jeg kan ikke huske at vi markerte overgangen til det nye året med noe spesielt samvær, så vi entret antagelig året 1938 stille og rolig.