Endringer

Jeg følte meg ikke helt stø i pensumet presten hadde gjennomgått i løpet av sommeren og pugget litt når det bød seg en anledning.

Den store dag opprant og etter å ha iført meg all min nye stas reiste vi til kirken i nyforden; Hans kjørte. Det var uvanlig mange i kirken den dagen da det i tillegg til de vanlige kirkegjengere også var møtt frem foreldre og annen familie til konfirmantene. Jeg grudde meg.

Gudstjenesten begynte på vanlig måte, ledet av lærer Tveita som klokker, Albert Honerød som medhjelper og Wilhelm Berg som organist, og så skred presten inn.

Et stykke ut i gudstjenesten fant overhøringen sted. Hafstad var nok en fornuftig mann for han begynte med lette spørsmål og øket litt på vanskelighetsgraden etter hvert som vi følte oss tryggere, så det hele gikk veldig greit. Det var likevel en lettelse da det hele var over og vi kunne reise hjem til selskap og gjester.

Det var jo hyggelig å treffe igjen tanter, onkler samt fettere og kusiner, naboene så vi jo ofte, men det var jo artig å se dem nybarberte og i sin fineste stas til en forandring. Noen tale til konfirmanten ble ikke holdt ved middagen, det var ikke så vanlig dengang.

Etter middagen kveiket de fleste mannfolka pipa si med tobakk eller skråtobakk, og noen tok seg en sigarett eller sigar som var lagt frem for gjestene, så det ble litt av en røyksky i stua, men det var jo vanlig kos den gang. Det ble litt prat om høstens avlinger, politikk, hvalfangst etc. Damene flokket seg litt sammen og pratet om sitt.

Jeg tok en titt på gavebordet, og det var jo hyggelig å se så mange gratulasjonstelegrammer, mange med penger i, samt gaver som slipsnål fra onkel Jakop og tante Anna, pengebok, mansjettknapper o.l. Noen av dem har jeg fremdeles. Endelig opptelling av pengegavene viste at jeg hadde fått 105 kroner i alt, ikke dårlig! Etter en masse god mat til sent på kveld, håndtakket jeg gjestene for gaven og for at de hadde kommet til selskapet.

Ellers gikk nå høsten og første delen av vinteren med diverse stell av fjøs og stall, samt noe skogsarbeid. Håkon og jeg hadde forøvrig lært å melke og var til god hjelp for mor med morgenstellet.

Det ble ikke så mye uteliv bortsett fra noen basarer og ungdomsmøter hvor vi tittet nysjerrig på ungmøene, men var for blyge til å ta kontakt med noen av dem.

=== JULEN 1935 ===