Endringer

På havna i Liverpool var det livlig virksomhet, spesielt over til Birkenhead siden. På ferjene mellom de to stedene var det lystig sang og musikk blant passasjerene, og de

fleste av oss var noe imponerte over at det i et land som var i krig kunne finnes så lystig humør. Vi skulle forøvrig få rikelig anledning til å beundre det ukuelige humøret hos britene under de mange nederlag i tiden som fulgte, spesielt de tre første årene av krigen.

Jeg husker et Walrus amfibiefly som klarte å lande i virvaret på havna, takse inn til en brygge, motta en dokumentmappe og ta av igjen. Jeg var helt betatt - tenk å være så nær et fly. Det skulle forresten bli rikelig med fly å se senere under oppholdet i England. Det kom også inn en destroyer som hadde vært ute i kamp og hadde behov for mere ammunisjon av ymse dimensjoner. Etter noen timer hadde den fått sitt behov dekket og forsvant ut igjen.

Dagen etter, dvs. 2. dag pinse som er vanlig arbeidsdag i England, fikk vi utbetalt noen pund av den norske konsulen, og deretter skulle vi ta igjen tapt tid på byen. Etter råd fra noen oldtimere tok flere av oss inn på American Bar i Lime Street. Der ble det litt ståhei da jeg prøvde å betale med en 5-punds seddel for en pint øl, ca 7 pence. Så store penger kunne ikke baren veksle og måtte derfor sende den med bud til sin bank og da fikk jeg 5 én-pundsedler tilbake, som var mer gangbart. Dette var mitt første besøk i en av de meget omtalte engelske pubene, og jeg følte meg som millionær.

Etter en livlig kveld, ville vi ha noe å spise og ble geleidet av en eldre hvalfanger til en enkel kiosk hvor vi spiste “fish and chips” for første gang. Det duftet herlig på lang avstand og folk strømte til og stilte seg i kø. Retten besto av frityrstekt fisk og potetfingre, tatt direkte opp fra matolje i en sydende gryte, lagt i avispapir og krydret med salt og eddik. Vi spiste det direkte fra avispapiret ute på gata, som skikken så ut til å være, og fant at det smakte riktig godt. Jeg tror prisen var six pence pr. porsjon.

Vel fornøyd med vår første virkelige kveld i England, forsøkte vi å få båt ut til Koka, men det var vanskelig så sent på kvelden, så vi overnattet like godt på et transittsenter. Det var noe kjølig så det ble ikke rare søvnen, men så var det også helt gratis. Morgenen etter spiste vi “ham and eggs with toast” til frokost på et fint hotell. Jeg merket meg at gaflen min ikke var ren, og at det var fremdeles rester av egg på den etter forrige bruker. De som hadde vært i England tidligere mente at hygienen der var av lavere standard enn i Norge. Vi rakk så vidt å komme oss ombord i tide for jobben.

Etter noen interessante dager i Liverpool, ble vi som tilhørte hvalfangstgjengen avmønstret fordi vi skulle reise til London for registrering hos norske myndigheter. Det egentlige skipsmannskapet ble stående ombord da ”Vestfold” visstnok skulle losse og settes inn i tankfart. Jeg tror vi feiret en slags 17. mai i Sjømannskirken.

Dagen etter var alt klart, og så bar det til jernbanestasjonen hvor all bagasjen vår ble lastet i en vogn for seg og for oss var det reservert spesielle vogner. Det var en behagelig reise som tok ca. fire timer, men før vi kom fram, satte reiselederen vår i gang innsamling som skulle være tips til togbetjeningen, og maken til tips hadde vel betjeningen aldri fått. Det ble kastet store mynter og pund-noter i samlebøssa. Det var tydelig at her var det rike hvalfangere ute og reiste. Med så mye drikkepenger kunne nok togbetjeningen hygge seg på pub i lange tider fremover.

=== LONDON ===