Vegger
49 Vegger
Navnet uttales væ'ggær. Den oppr. form må iflg. Rygh NG være Veggir, flertall av veggr «vegg». Må sikte til de bratte bergveggene i nærheten av gården. Samme gårdsnavn finnes i Borre, men der i formen Vegge.
Bålag: Hallenstvedt, Gusland, Bråvoll og Vegger. Det ble regnet svært nøye med dette til for 50—60 år siden; lengst hang det igjen ved begravelser.
Skylden. Vegger var fra gammelt ødegård. Den gamle skyld synes å ha vært 1 bpd. 13 ¼ mk. smør. I 1667-matrikkelen ble gården satt for halvgard og skylden økt til 2 ½ bpd. smør. 1838: 4 daler 4 ort 23 skill. 1888 og 1904: 6 mark 65 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Geiter | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 2 | 2 | 10 | 5 | 15 | 2 | |||
| 1667 | 2 | 2 | 6 | 4 | 6 | 30 | Sår 7 t, trær 2 t |
||
| 1723 | 1 | 1 ½ | 9 | 6 | 28 | ½ skj. hvete, 1 skj. bl.korn, |
|||
| 1803 | 2 | 2 | 5 | 6 à 7 t | |||||
| 1820 | 2 | 2 | 6 à 7 | 5 à 6 t havre | |||||
| 1835 | 2 | 1 | 8 | 6 | ½ t bygg, 8 t havre, |
||||
| 1865 | 3 | 2 | 11 | 8 | 92 skpd. | ½ t hvete, ¾ t bygg, |
5 6 à 8 | ||
| 1875 | 2 | 1 | 7 | 3 | 5 | ¼ t hvete, ½ t rug, |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 3
- 1888: 3
- 1904: 3
- 1950: 4
Antall personer.
- 1711: 7
- 1801: 15
- 1845: 9
- 1865: 13
- 1891: 11
Andre opplysninger.
- 1667: Skog av gran til noe smått tømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
- 1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
- 1803: Skog og havn til husbehov.
- 1820: Skog litt til salg, god havn. Øvre Vegger har skarp jord. Nedre Vegger lider av vannflom.
- 1865: Jorda mest over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Ett av brukene er uten skog, de to andre har nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 23 ½ spd.
Sag m.v.
Veggergårdene hadde 1/6 sagrett i Holkesaga (se Stålerød). Den ble revet i 1935. — I «Østre Dalen» var det en garverbrønn; garver var Hans Ødegården.
Innhold
Eiere
Vi vet ingenting om eierforhold før utpå 1600-tallet. Fram til ca. 1660 hadde oppsitterne en part i gården, resten eides av andre bønder. I 1661 er Anders Madsen blitt eier av hele Vegger; i 1700 solgte hans sønn Mathias de Tonsberg gården til Anders Nilssøn Ådne og Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt, som s.å. solgte videre til Nils Skarsholt (denne bodde på Brå voll). Nils avhendet gården i 1701 til Knut Mikkelsen, som bodde i Vegger, og senere har gården vært selveiergods. Se ellers under Brukere.
Brukere
Brukerne i Vegger nevnes ikke i de eldste skattelistene. Det ser ut til å ha vært to oppsittere her det meste av 1600-tallet. Peder Vegger nevnes fra 1624 og utover; han eier 16 mk. smør i gården; d. 1638. Samtidig med ham og senere finner vi Jens Bentssøn, som levde helt til 1686, over 90 år gl.; hans hustru d. 1660. 3 barn nevnes. Midt i 1640-årene får Jens som medbruker Søren Sebjørnssøn, visst sønn av Sebjørn Lerskall, som eide 10 mk. smør i Vegger. Søren d. 1681, 67 år gl.; 6 barn nevnes, men flere d. små. Jens' sønn Peder og Sørens sønn Sebjørn bygslet hver sin del av gården i 1680-åra; de var begge gift og hadde barn.
Ca. 1690 blir Vegger (visst hele gården) bygslet av Anders Nilssøn. Han var f. på Stålerød, g. 1) m. Mari Hansdtr., enken etter Lars Ingebretssøn Ø. Hallenstvedt, og eide 20 mk. smør i denne gård; g. 2) m. Kari Olsdtr. I 1700 kjøpte Anders Nilssøn og Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt Vegger av Mathias de Tonsberg. Anders hadde imidlertid omtrent samtidig kjøpt Ådne (kom siden til Sandefjord), og han og Kristoffer solgte s.å. Vegger til Nils Evenssøn Skarsholt (som nå bodde på Bråvoll); personalia, se Skarsholt. I 1701 solgte denne videre til
Knut Mikkelsen 1701—16. Var fra Brekke i Kodal, hvor de 5 første barna ble født. F. ca. 1665, d. 1716. G.m. Ingeborg Kristensdtr. V. Hallenstvedt, f. 1667. 8 barn nevnes, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Gunhild, f. 1690. 2. Kari, f. 1693. 3. Mikkel, f. 1697. 4. Ingebret, f. 1698, se ndfr., Bruk 2. 5. Barbro, f. 1699. 6. Even, f. 1703. 7. Kristen, f. 1704, se ndfr. Knut kjøpte i 1710 også hele Stranda. Skifte etter Knut ble holdt 1720. Enken Ingeborg giftet seg igjen ca. 1725 m. Jens Bertelsen. Vegger ble nå delt; Jens overtok den ene del (se Bruk 1) og Ingebret Knutsen den andre (se Bruk 2).
Bruk 1 («Nedre Vegger»).
Jens Bertelsen ca. 1725—30. Kom hit fra Barnes i Hvarnes. F. ca. 1670, d. 1730. G. 1) m. Anne Hansdtr. fra Bø i Lardal, d. 1725. Barn: 1. Ingeborg, f. ca. 1701, g.m. Ingebret Knutsen, se ndfr., Bruk 2. 2. Jakob, f. ca. 1707, kom til Haugen i Hvarnes. 3. Anne, f. ca. 1710. 4. Guri, f. ca. 1715. G. 2) m. Ingeborg Kristensdtr.; ingen barn i dette ektesk. Etter Jens' død hadde enken Ingeborg gården et par år. Hun og øvrige arvinger solgte i 1733 denne halvpart med part i Stranda til en sønn av ovennevnte Knut Mikkelsen,
Kristen Knutsen 1733—46. F. 1704, d. 1768. Eide noen år også Bruk 2 (s. d.). Kristen kjøpte i 1746 0. Flåtten og flyttet dit; personalia, se under Østre Flåtten. Veggergården med halve Stranda solgte han s.å. for 180 rdl. til
Kristen Jakobsen Dal 1746—50. Kristen pantsatte gården for 180 rdl. til Christian Lemvig i Åsgårdstrand. G.m. Anne Helgesdtr. Bråvoll. 2 barn: 1. Jakob, f. 1747, d. 1761. 2. Amund, f. 1748; personalia, se Bråvoll, Ellefsrød og Nedre Ambjørnrød. Både Kristen og Anne d. på Bråvoll i farsottåret 1750, Kristen 35 år gl., Anne 26. Gården på Vegger og halve Stranda ble i 1751 ved auksjon for 180 rdl. solgt til ovennevnte Kristen Knutsen Ø. Flåtten, som s.å. mot pant i Vegger lånte 170 rdl. av Christian Lemvig. Kristen solgte igjen i 1758 for 200 rdl. til
Knut Jensen 1758—66. Var visst f. 1723 på Nedre Moland u. Andebu pgd., d. 1780 i Stranda, g.m. Mari Kristoffersdtr., f. ca. 1743 på Svinsholt i Ramnes, d. 1773. De flyttet 1766 til Stranda (s. d.). Knut solgte 1766 Veggergården (men beholdt sin halvdel av Stranda) for 295 rdl. til Kristen Torsen Kolkinn (personalia, se Kolkinn), som i 1770 for 294 rd. solgte videre til
Tore Olsen 1770—ca. 90. Var fra Rollag i Numedal, f. ca. 1732; hustruen het Gunhild. 8 barn nevnes, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Halvor, se ndfr. 2. Torger, f. ca. 1760, d. 1776. 3. Ole, f. ca. 1769, d. 1788. 4. Anne, f. 1771, d. 1788. 5. Jørgen, f. 1775. Ca. 1790 solgte Tore Olsen Veggergården (kalt «Nedre Vegger») til Ole Olsen Bråvoll d.e. (personalia, se Bråvoll), som i 1792 for 650 rdl. solgte videre til sønn
Ole Olsen Bråvoll d.y. 1792—1801. Personalia, se Bråvoll. Ole var i 1792 ikke mer enn 17 år gl. og bodde knapt i det hele tatt i Vegger.
I 1794 stevnet Tore Olsens sønn, Halvor Toresen, Ole for retten og krevde å få overta gården på odel. Vitner hevdet at Ole hadde kjørt høy og halm fra gården, som ikke var blitt gjødslet mer enn én gang i hans eiertid, da det ikke var blitt holdt kreaturer der, bortsett fra at husmannen et år hadde hatt ei ku på gården. Halvor la fram løsningssum (450 rdl.), men den ble ikke mottatt. Ole Bråvolls far erklærte imidlertid på sønnens vegne at han var blitt enig med motparten om å betale 300 rdl. + 41 rdl. i omkostninger, mot at odelskravet ble frafalt. Halvor Toresen og hans far gikk med på dette, og saken ble opphevet. Ole Olsen d.y. makeskiftet i 1801 Veggergården til sin far mot til gjengjeld å få Bråvoll; han betalte faren 200 rdl. i mellomlag.
Ole Olsen Bråvoll d.e. 1801—17. Personalia, se Bråvoll. Ole d. 1817; ved skiftet etter ham året etter sto boet i 708 ½ spd. netto. Gården ble nå overtatt av sønn
Kristen Olsen 1818—38. F. 1800 i Vegger, d. 1838, g. 1821 m. Maren Katrine Abrahamsdtr. Døvle, f. 1798. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Olea, f. 1823, g. 1857 m. em. Hans Kristensen Døvle (se d.g., Bruk 4, hvor personalia finnes); kom senere til Kjærås. 2. Abraham, f. 1824, se ndfr. 3. Ole, f. 1827. 4. Berte Sofie, f. 1829. 5. Karen Marie, f. 1834, g.m. em. Ole Osmundsen Gusland (se d.g., bnr. 1). 6. Helene Marie, f. 1837, g. 1878 m. gbr. Anders Gulliksen Gjøtterød i Vivestad, f. 1834 på Sjue i Høyjord. Kristen lånte i 1810 176 spd. av Jakob Amundsen Stålerød og s.å. 88 spd. av Arne Olsen Ø. Hallenstvedt. Kristens enke Maren Katrine giftet seg igjen 1843 m. Hans Nilsen Møyland (se d.g., Bruk 2 a). Ved skiftet etter Kristen, som viste en netto på 456 spd., ble gården for 850 spd. utlagt eldste sønn
Abraham Kristensen 1839—51. F. 1824. Han solgte gården i 1851 til «en annen mann av samme navn», nemlig Abraham Kristensen, f. 1826 på Taranrød; se videre bnr. 1.
Bruk 2 («Øvre Vegger»).
Ingebret Knutsen 1720—37. F. 1698 på Brekke, d. 1737, g.m. Ingeborg Jensdtr. på nabobruket, f. ca. 1701 på Barnes. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Bertel, f. 1728, se ndfr. 2. Ingeborg, f. 1731. 3. Knut, f. 1735. Boet etter Ingebret sto i 157 rdl. netto. Enken giftet seg igjen 1738 m.
Ole Kristensen 1738—50. F. 1705 på Døvle, d. 1750. Ole og Ingeborg fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne, f. 1739. 2. Ingebret, f. 1741. Den 16. novbr. 1743 brente framhusene hos Ole Vegger, «med det ringe løsøre». Hans hustru (Ingeborg) var da syk og «døde straks», dvs. hun brente inne. Uthusene ble reddet ved folkehjelp. Ole, som hadde små barn, kom derved i ytterste armod og søkte derfor om befrielse for skatter. Han giftet seg igjen 1744 m. Dorte Gulliksdtr. S. Slettingdalen, f. 1722; de fikk sammen 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 3. Idde, f. 1746. 4. Kristen, f. 1749. Ved skiftet etter Ole viste boet en underbalanse på 46 rdl. Enken Dorte Gulliksdtr. ektet 1758 Åsmund Gulbrandsen Østre Hallenstvedt (se d.g.). Veggergården ble i 1751 ved auksjon solgt til Kristen Knutsen Ø. Flåtten, som i 1754 solgte videre til brorsønn
Bertel Ingebretsen 1754—64. Lånte to ganger penger av farbroren Kristen Knutsen, senere også av Kristen Torsen Kolkinn. F. 1728, g. 1755 m. Barbro (Barbara) Iversdatter f. 1729 i Stein. Barn: 1. Ingeborg, f. 1756. 2. Idde, f. 1759. 3. Jøran, f. 1762. Bertel solgte gården og halve Stranda i 1764 for 260 rdl. til
Gullik Hansen 1764—68. Kom hit fra Skjelbred i Skjee, men var f. 1718 på Rømminga, d. 1768. G.m. Pernille Brynildsdtr., d. 1808 på Stålerød, 82 år gl. De fikk 1768 en sønn, som døde s.å. Gullik lånte 1764 140 rdl. av Anders Augrimsen Borgen i Arnadal og s.å. 200 rdl. av hammersmed Hans Karlsen på Hagnes. Boet etter Gullik viste et underskudd på 24 rdl., og Hans Karlsen har nok måttet overta gården, for i 1778 selger han den for 157 rdl. til Ole Olsen Bråvoll d.e., som s.å. for 220 rdl. solgte videre til
Lars Torstensen 1778—82. Han og hustruen Åse Helgesdtr. fikk 2 barn her: 1. Helge, f. 1780; kom til Dalen (se Trolldalen, Husmenn). 2. Ingeborg, f. 1781. Lars, som senere kom til Svindalen (se d.g.), solgte igjen 1782 for 240 rdl. til
Jakob Amundsen 1782—1808. F. 1755 på Stålerød, d. 1833. G. 1) 1781 m. Ingeborg Henriksdtr. Gusland, f. 1756, d. 1820. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else, f. 1781, g. 1811 m. Erik Kristensen V. Flåtten, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se Stålerød, bnr. 5. 3. Mari, f. 1786. 4. Edel, f. 1788, g. 1819 m. Lars Nilsen Hynne (se d.g.). 5. Idde, f. 1793, g.m. Kristen Jakobsen Døvle (se d.g., Bruk 2). 6. Anne, f. 1797. G. 2) 1820 på Stålerød m. Berte Olsdtr., visstnok f. 1790 i Skåtan u. Skatvedt, d. 1876. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 7. Ingeborg Marie, f. 1821, g. 1846 m. Peder Andersen Kirkerønningen (Lakskjønn), f. 1817. 8. Elen Sofie, f. 1824, g. 1845 m. Johan Jørgensen Skarsholt (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 9. Abraham, f. 1831, g. 1859 m. Karen Marie Amundsdtr. fra Lauvås (Haugberg), f. 1834; de kom bl.a. til Skarsholt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen (se d.g., Husmenn). Jakob flyttet til Stålerød (se d.g., Bruk 1) og solgte Veggergården i 1808 for 1600 rdl. til
Anund Olsen 1808—09. F. 1765 på Kirkerud i Hvarnes, d. 1809. Kom hit fra Valmestadrød (se d.g., Bruk 2), hvor han var blitt g.m. enken Kari Abrahamsdtr. Etter Anunds død forpaktet hun 1810 bort gården til Halvor Taraldsen (se Bøen, bnr. 2). Året etter solgte hun Vegger + 1/12 i Holkesaga for 3000 rdl. til skipsreder Otto Føyn, Teie. (Jfr. det samtidige salg av «Langevannskogen» på Stålerød.) Det ser ut til at Veggergården i Føyns eiertid fra ca. 1816 er blitt forpaktet av Jakob Amundsens svigersønn Erik Kristensen. Han var f. 1786 på Kleppan i Andebu sogn, g. 1811 m. Else Jakobsdtr., f. 1781. 6 barn f. i Andebu, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Marie, f. 1811. 2. Johan Kristian, f. 1814. 3. Inger Sofie, f. 1816, g.m. matros Abraham Kristensen fra Ramnes; de bodde i 1865 på Bukkeli-eie på Tjøme. 4. Kristen, f. 1818, d. 1864 på Løkeberg u. Aker i Sem. 5. Hans, f. 1820. Familien flyttet visst deretter til Stokke (Vølen?). Otto Føyn solgte i 1822 gården til faren Mathias Føyns dødsbo. Ved skiftet etter ham ble den utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som deler gården i tre deler, hver på 10 mk. smør og med part i Holkesaga, og selger dem 1822 til tre forskjellige oppsittere på Stålerød, Hans Jakobsen, Kristoffer Kristensen og Halvor Andersen. Prisen var henholdsvis 500, 425 og 275 rdl. Hans og Kristoffer solgte i 1824 sine parter (tils. 20 mk. smør) til samme kjøper, Hans Hansen (se videre Bruk 2 a), mens Halvor beholdt sin part (se bnr. 2).
BRUK 2 a.
Hans Hansen Skaugen 1824—27. G.m. Kristine M. Pettersdtr. De fikk her 1826 sønnen Abraham. Solgte igjen 1827 for 300 spd. til
Kristen Olsen 1827—72. F. 1796 i Struten (familiens personalia, se Stålerød, Bruk 2), d. 1878, skoleholder og gbr. G. 1) 1819 m. Marte Rasmusdtr. fra Tolsrød, f. 1784, d. 1835. Barn som vokste opp: 1. Karen Olea, f. 1821, g. 1843 m. Hans Hansen Østre Høyjord d.y. (se d.g., bnr. 3). 2. Abraham, f. 1826 på Taranrød, se ndfr. Ved skiftet etter Marte sto boet i 464 spd. netto. G. 2) 1840 m. Gunhild Gulliksdtr. fra V. Haugan, f. 1754 i Trolldalen, d. 1867; ingen barn i dette ektesk. Bruket ble i 1872 ved auksjon solgt til sønnen Abraham Kristensen og inngikk i dennes eiendom bnr. 1 (s. d.).
Bruksnumre
Bruksnr. 1 (skyld mark 4,58).
Kalles Ne'igarden.
Abraham Kristensen 1851—93. F. 1826 på Taranrød, d. 1893. G. 1) 1854 m. Karen Marie Olsdtr., f. 1828 på Lerskall, d. 1865. 4 barn: 1. Kristoffer, f. 1855, kjent kommunepolitiker, hadde gård på Gran (se d.g., bnr. 11) sammen med broren Hans. 2. Maren Olava, f. 1858, g. 1883 m. Jakob Tidemansen, f. 1857 på Hallenstvedt; de kom til Myre (se d.g., bnr. 3); se også Hynne-Enga og Lille-Dal. 3. Ole Wegger, f. 1859, d. 1936 i Sandefjord, mangeårig direktør ved Framnæs mek. Værksted, kommandør av St. Olavs Orden. G. 1. gang 1887 m. Andrine Olava Eriksdtr., f. 1862 på Ellefsrød, d. 1889; g. 2. gang 1892 m. Olette Karense Martinsdtr., f. 1864 på Nedre Li i Botne, d. 1935. Ole Wegger muliggjorde ved en stor pengegave til kommunen i 1918 byggingen av Andebu herredshus (se Kulturbindet, s. 385 ff). Sønnen Arnt Wegger etterfulgte Ole Wegger som direktør 1939—64, og f.t. innehar sønnesønnen Kristoffer Wegger denne stilling. 4. Hans, f. 1862, drev Gran, bnr. 11 (s. d.) sammen med broren Kristoffer. Abraham Kr. Vegger ektet 2) Elen Sofie Kristensdtr. fra Lien i Høyjord (se d.g., bnr. 7), f. 1844, d. 1905. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 5. Karen Marie, f. 1873, hadde gård på Gulli (se d.g., bnr. 4). 6. Karen Andrea, f. 1877, g.m. Ingvald Eriksen, se ndfr. 7. Anton, f. 1879, matros, ug., antas å være omkommet ved hvalfangstskipet «Piscator»s forlis i 1900. 8. Ingvald, f. 1883, maskinist, d. 1910 i U.S.A. 9. Kristian, f. 1884, sjømann, kjøpte i 1932 gård på S. Basberg i Slagen. 10. Anne Sofie, f. 1887, d. 1910 på Gulli; ug. 11. Edvard, f. 1890, sjømann, ug. Abraham Kr. Vegger var en markant skikkelse i bygdas offentlige liv, hvor han gjorde en meget stor innsats. Han var således ordfører i 12 år, 1870—73 og 1882 —89, form. i Andebu Sparebanks styre 1869—73 og medl. av bankens forstanderskap 1863—73. Han kjøpte i 1864 en skogpart fra bnr. 2 (s. d.)s og i 1872 Bruk 2 a (s. d.) etter sin far Kristen Olsen. I 1876 ble frasolgt bnr. 3 (s. d.). Etter Abraham Veggers død satt enken Elen Sofie Kristensdatter i uskifte til sin død i 1905. Gården ble så overtatt av svigersønn
Ingvald E. Wegger 1905—31. Kom hit fra Tolsrød. Hjemmel på gården ved auksjonsskjøte tgl. 1910. F. 1870 på Stålerød, d. 1953, g.m. Karen Andrea Abrahamsdtr., f. 1877, d. 1929.
Ingvald hadde tidligere vært sjømann (stuert) og fart i langfart; var visstnok den første Andebusokningen som rundet Kapp Horn. 10 barn: 1. Einar, f. 1897, sjøm., se Torp, bnr. 21 (Lystad). 2. Abraham, f. 1900, snekker, d. 1932; ug. 3. Inga Marie, f. 1902, g.m. Thorgeir Mathisen, se ndfr. 4. Sigurd, f. 1905, sjøm., d. 1969, ug.; bosatt Døvle. 5. Kristian, f. 1907, sjøm., hvalf., se Gravdal, bnr. 14. 6. Arnt, f. 1911, maskinist, d. 1969, g. 1937 m. Anna Helene Sørli, f. 1915; bosatt i Los Angeles. 7. Anton, f. 1913, hvalf., se Nes, bnr. 28 (Akerrud); arb. senere hos F. Selmer A/S, Oslo. 8. Ellen Sofie, f. 1915, g. 1935 m. Ragnvald Askedal, se Østre Hotvedt, bnr. 6. 9. Edvard, f. 1918, riggerform. på dokk-yarden i Halifax, d. 1960, g.m. en fransk pike med fornavn June, en sønn Michael; bosatt Halifax. 10. Tora Elida, f. 1920, g. 1948 m. hvalf. Håkon Andreas Engebretsen, Stokke, f. 1919, d. 1969; bosatt Døvlehamna. — I 1912 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Ingvald E. Wegger solgte i 1931 bnr. 1 for kr. 19 500 + opphold til svigersønn
Thorgeir Mathisen 1931—68. Bodde tidligere på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt, bnr. 17). F. 1902 i Tønsberg, hvalf. og gbr., d. 1980. G. 1925 m. Inga Wegger, f. 1902, d. 1978. Barn: 1. Ludvig, f. 1926, se ndfr. 2. Ivar, f. 1929, se Stålerød, bnr. 2. 3. Karen Alma, f. 1932, g.m. skom. Thormod Eriksrød fra Berg, f. 1919; bosatt Fjelltun (Torp). 4. Else Synnøve, f. 1938, g.m. bygningssnekker Henrik Skarsholt, form. i firma A. Hillestad A/S, f. 1931 på Skaug; bosatt Nordby (Bøen). Mathisen deltok aktivt i det off. og politiske liv, var bl.a. form. i skolestyre og skogutvalg; hadde deltagermedaljen for handelsflåten fra krigen 1940— 45, samt krigsmedaljen. Mathisen overdro i 1968 bnr. 1 til sønn
Ludvig Wegger 1968—. F. 1926, d. 2017, g.m. Turid Larsen fra Sandefjord, f. 1929. Wegger er murm. i entreprenørfirma Wegger & Kvalsvik A/S, Tønsberg. Meget aktiv i bygdas off. og politiske liv, bl.a. medl. av formannskapet 1972—80, derav som varaordf. 1976—80, form. i generalplanutvalget 1968—76, form. i Andebu viltnemnd fra 1977.
Bnr. 1 har 100 mål jord og ca. 600 mål skog, mest barskog og litt ask; beliggende nord for husene, bortsett fra Brennås, som ligger mot syd. Foruten kulturbeite i egen skog, beites det også i Hallenstvedts og Stålerøds utmark; dette er en meget gammel ordning, mest for å slippe gjerding. Forrige eier la ca. 3000 m drensgrøft og nydyrket 4 ½ mål jord. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. På «Tomta», hvor husene sto en gang for lenge siden, har det vært humlehage. Utveien gikk før rett syd gjennom Bråvollenga til Bråvoll; nå går den rett vest det lille stykket til hovedveien. Bebyggelse: framhus bygd 1905, uthus 1913, bryggerhus omtrent samtidig; alle disse bygningene restaurert av forrige eier. Glt. sommerfjøs; har også hatt smie og kjone. Oppr. var det vannledning av tre, i 1912 lagt jernrør; ny trykkvannsledning lagt 1949. Det var hestevandring fram til ca. 1920, da de fikk el. motor. Slåmaskin fra ca. 1910, traktor 1950. Treskemaskin og rensemaskin sammen med Ø. Vegger, deretter treskeverk sammen med Anton A. Hallensvedt. 1/3 i potetopptaker siden ca. 1915.
«Dunning» og annet fellesarbeid. I senere tid var det f.eks. dunning når det skulle kjøres fram materialer til nybygg. Det var da lag etterpå, det ble holdt i jula. Fra gammelt skulle elva renskes opp hvert 3. år for traenes skyld. Det var pliktarbeid for dem som bodde ved elva. De som hadde mest jord skulle grave mest, og om nødvendig leie folk. Det tok 3 dager å renske elva fra Holkesaga til forbi Hallenstvedt. Den dunningen som holdt seg lengst var fille- og kardedunning; der var det bare kvinnfolk med. De skulle ha mat og kaffe en eller to ganger.
Marknavn (i innmarken:) Rolighet, Øvre og Nedre Dælen, Vennæ Setoæ, Tomtæ, Kjonemyræ, Brænnåsstykke, Trehjørnen, Tistillmyræ, Dammen, Hestehølmen, Bråvællengæ, Sullusvennæ, På Hauen, Hagæn. (I utmarken:) Brænnås, Smiulægdæ, Hesterønningen, Tassås, Bakkevannsfjelle, Furrumoæ, Potetlykkjæ, Høge rønning, Krestofferlykkjæ, Nesslettæ, Askedælæne, Åsæne, Steinås. — Det er merker etter kullmiler i Potetlykkjæ og Krestofferslykkjæ.
Det er sagn om ulæ (huldra) på Bakkevannsfjellet.
Ei tilgrodd lykkje nordøst i skogen heter «Krestofferslykkja», og der har det antagelig vært hus. Hadde kanskje noe forbindelse med Kristoffer Ellefsen (se bnr. 2)? — «Rolighet» ligger et stykke nord i utmarken. Der kan det ha vært hus; det ligger ihvertfall rester av gammel takstein der.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr. 2 grisepurker, 2 slaktegriser, 2 sauer og 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 50 t poteter, 2500 kg kålrot.
Bruksnr. 2 (skyld 60 øre)
Kalles Oppigården.
Halvor Andersen Stålerød (personalia, se Stålerød, bnr. 3) kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel 1/3 av det gamle Ø. Vegger (jfr. ovfr., Bruk 2), av skyld 10 mk. smør. Solgte igjen 1839 til sønn Anders Halvorsen Stålerød (se d.g., bnr. 3), som i 1854 solgte videre til Hans og Mathias Nilssønner Lille-Dal (personalia, se Lille-Dal, bnr. 1). Disse avhendet parten to år senere (med forbehold av rett til hugst i skogen og sagrett i 4 år) til
Kristoffer Ellefsen 1856—86. F. 1826 i Åsen u. Skatvedt (se d.g., bnr. 4), gbr. og tømmerm., d. 1900 på Gravdal. G. 1855 m. enke Sibille Sørensdtr., f. 1820 i Pipenholt (N. Trollsås) og vokste opp i Bergan-Ødegården i Skjee (hun hadde første gang vært g.m. Ivar Kristoffersen Skjelland), d. 1907. Barn: Anne Sofie, f. 1856, g. 1885 m. Edvard Hansen Gravdal (se d.g., bnr. 1). Kristoffer skilte i 1863 ut en skogpart (Lnr. 175 c), som han solgte til Abraham Kristensen, og som da inngikk i bnr. 1. Resten av bruket avhendet Kristoffer i 1886 for kr. 3200 til
Preben Hansen 1886—1906. Hadde i 1876 også kjøpt bnr. 3 (s. d.) av Abraham Kristensen. F. 1848 på Møyland (Orerønningen), d. 1928 på V. Hotvedt, g. 1878 m. Hella Andrine Andersdtr. V. Hotvedt, f. 1848, d. 1928. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Vægger, f. 1879, se ndfr. 2. Elise Andrea, f. 1883, g. 1906 m. Ivar J. Askedal (se Vestre Hotvedt, bnr. 14). 3. Karen Marie, f. 1885, d. ca. 1968, flyttet til Finnøy, hvor hun arb. på et meieri; g.m. Rasmus Hesby (antagelig fra Finnøy), som hadde et småbruk. 4. Hilda Pauline, f. 1888, se Vestre Hotvedt, bnr. 19 (nytt nr.). 5. Anders, f. 1890, se ndfr. Preben Hansen flyttet til Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 19, nytt nr.) og solgte i 1906 bnr. 2 og 3 for kr. 6750 til eldste sønn
Hans Vægger 1906—11. F. 1879, d. 1964 i Kirkenes, g.m. meierske Ingeborg Fløgstad, f. 1889 i Sauda, d. 1971. Barn: 1. Helga Vægger, f. 1924, postfullm.; bopel Hans Væggers vei, Kirkenes. 2. Dagny, f. 1927, d. 1973, post-eksp., g.m. salgsrepr. Odd-Leif Tandberg, f. 1920 på Finnsnes; bopel Oslo. 3. Inger Helene Vægger, f. 1929, lærer; bopel Kirkenes. Hans Vægger hadde eks. fra Fossnes landbruksskole 1899, var i 17 år meieribestyrer for Kr. Kolkinn, Oslo, forpaktet bl.a. Skånland meieri i Troms. Kom i 1935 til Kirkenes, hvor han forpaktet prestegården og i mange år drev melk- og ostehandel og handelsgartneri. (Art. i «Sandefjords Blad» 17/7 1959). Han var en foregangsmann for gartneryrket i Sør-Varanger og Finnmark. — Vægger overlot i 1911 gården (skjøte av 1926, tgl. 1927) til bror
Anders Vegger 1911—50. F. 1890, d. 1950, g. 1912 m. Sofie Sørensdtr. Bjørndalen, Sandar, f. 1889, d. 1976. Barn: 1. Eugen, f. 1914, se ndfr. 2. Olav, f. 1916, se Vestre Hotvedt, bnr. 19 (nytt nr.). 3. Bergljot, f. 1917, g. 1942 m. verkstedsarb. Harald Solli, Sandar, f. 1912. 4. Erling, f. 1920, se Lyngstad (Torp, bnr. 26). 5. Arne, f. 1922, d. 1955; ug. I 1912 ble kjøpt et skogstykke fra Nedre Vegger; se bnr. 4. Enken Sofie Vegger solgte i 1950 bnr. 2, 3 og 4 for kr. 20 000 + opphold til eldste sønn
Eugen Vegger 1950—75. F. 1914, d. 1977, g. 1940 m. Marta Lovise Valmestadrød, f. 1920, d. 2009. Forpaktet tidligere noen år Damrønningen. Barn: 1. Reidun Sofie, f. 1940, d. 2016, g.m. Harald Eriksen, se Berg i Andebu, bnr. 2. 2. Edith, f. 1942, d. 2006, g.m. trykkerisjef Leif Johnsen fra Sem, f. 1933; bosatt Ramnes. (Deres barn er Mette, f. 1961, g.m. Jon Eigås, se Tveitan. Kari, f. 1962. Sigurd, f. 1969). 3. Arvid, f. 1946, se ndfr. 4. Eivind, f. 1948, maskinstiller, g.m. Sissel Bogerud fra Andebu, f. 1949; bosatt Furukollen (Vegger). 5. Magnar, f. 1951, d. 2016, byggm., g.m. Reidun Osdalen fra Stokke, f. 1951; bosatt Stokke; skilt. (Deres barn er Ingunn, f. 1972. Eugen, f. 1984. Fosterbarn er Wendy Thorsen, f. 1979, og Nadia Thorsen, f. 1981). G. 2. g. m. Henriette Christensen fra København. 6. Kjell, f. 1953, d. 2022, kontormaskinrep., har vært g.m. Greta Moe; har sønnen Henning, f. 1975; var bosatt i Askjemfeltet, nå i Hof. På eldre dager drev Eugen Vegger meget med å lage møbler av einertre. (Art. i «Tbg. Blad» 12/6 76.) Han solgte i 1975 bnr. 2, 3 og 4 til sønn
Arvid Vegger 1975—2005. F. 1946, d. 2022, g.m. Turid Vistnes fra Rana, f. 1946. Arvid har vært aktiv politiker for Senterpartiet, har vært varamann på Stortinget, og har hatt diverse verv i kommunen og bondelaget. 1.01.2005 overdro han gården til nevø
Anders Vegger 2005—, f. 1973. G.m. med Trine Aamodt fra Stokke. Skilt 2017. De har barna: 1. Lena, f. 2000. 2. Ola, f. 2003. Anders er også formann i NCC (Karl C. Fon). Han forpakter jorden på bnr. 1.
Bnr. 2, 3 og 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 2,07. Gården har ca. 60 mål jord og ca. 250 mål skog, beliggende nord og øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Merker etter kullbrenning. Ny utvei bygd 1929 inn på den nye fylkesveien; den tidligere utveien gikk rett syd til Bråvoll. Den gamle kirkeveien (rideveien) gikk over eiendommen. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, restaurert 1954, uthus 1928, bryggerhus, redskapshus 1957, garasje, tidligere også smie. Nytt vannanlegg m. el. pumpe i 1951. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1946. Treskeverk fra 1943.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns; ca. 1970: 1 hest, 3 kuer, 5 ungdyr. Avling: Ca. 1500 kg havre, 30—40 t poteter.
Bruksnr. 21 Oppdatering 2017
- Bebyggelse: I 1977 ble det bygd nytt grisehus. I 1980 ble framhuset totalrenovert. I 1983 ble redskapshuset utvidet. I 1989 ble det bygd høytørke i forlengelse av grisehuset. I 1995 ble det gamle uthuset revet. I 1988 ble det bygd "halmhus" med plass til 140 slaktegris. I 2017 ble grisehuset forlenget ytterligere med høytørke og verksted.
- Drift: Bruket driver fortsatt med gris.
Bruksnr. 3 (skyld mark 1,01)
Dette bruk, som visst har omfattet både jord og skog, ble utskilt fra bnr. 1 i 1876 og solgt til Preben Hansen (se bnr. 2, hvor personalia finnes). Følger senere bnr. 2.
Bruksnr. 4, Fjeldlund (skyld 46 øre)
Dette skogstykke, visstnok på ca. 180 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1912 og solgt til eieren av bnr. 2. Følger senere bnr. 2.
Bruksnr. 5, Furukollen (1 da)
Fradelt i 1971 av Eugen Vegger og overdratt til
Eivind Vegger, f. 1948, d. 2021. Se ovenf. Barn: 1. Anders, f. 1973, se bnr. 2. 2. Bjørnar, f. 1976, se gnr. 50, bnr. 22 og 27 (Østre Hallenstvedt).
26.09.2023 - overdratt til Sissel Vegger
26.09.2023 - overdratt til Ola Aamodt Vegger
Bruksnr. 6, Furukollen
Fradelt 1974 av Eugen Vegger og overdratt til Eivind Vegger; ble slått sammen med bnr. 5.
Bruksnr. 7, Veggerveien 3 (1 da)
Fradelt bnr. 2 av Arvid Vegger i 2004 til Arvid Vegger. Han satte opp hus her i 2004. Som pensjonist har han blitt ivrig trearbeider. Har vært formann i Andebu fortidslag fra 2011.
4.04.2023 - overdratt til Turid Vistnes Vegger
4.04.2023 - solgt til Eugen Vegger
Husmenn
I dag er det ingen sikker tradisjon om husmenn i Vegger, men det kan tenkes at det har vært husmannsplass i «Rolighet», som ligger et stykke nord i utmarken.
Jørgen skolemester på Vegger-eie, som i 1714 fikk sønnen Hans, var muligens husmann. I gamle dager finner vi iblant skolemestre som er husmenn. Under en rettssak i 1794 erklærte, som vi hørte, et vitne at husmannen hadde hatt ei ku på gården (Bruk 1, s. d.), men navn nevnes ikke. Folketellingene på 1800-tallet nevner ingen husmenn i Vegger.
