Gusland

52 Gusland

Navnet, som uttales gu'sslann, skrives 1593 Gudsland, 1667 Guusland, 1723 og senere Gusland. Rygh NG har ingen forklaring på navnets opprinnelse. Magnus Olsen (Ættegard og helligdom, s. 242) mener at første ledd må være Gud «de kristnes Gud» og at gården vel har vært i kirkens eie; hermed samsvarer også at halve Gusland i senere tid lenge tilhørte Andebu prestebord. Hale (Place Names) slutter seg til M. Olsen. Navnet finnes også i Borre og i Brunlanes.

Bålag: Hele Hallenstvedt, Stranda, Stein og Lakskjønn.

Skylden. Gusland var ødegård, med gl. skyld 3 kalvskinn ( = 9 mk. smør). I 1667 ble skylden satt til 6 lispd. tunge. 1838: 1 daler 1 ort 20 skill. 1888 og 1904: 3 mark 14 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	3	2	5	1
1667	1	1	4	2	5		18	Sår 4 t, trær 1 t
1723	1		3		3		5	3 t 4 skj. havre
1803	1	1	3					3 t
1820	1	1	2 à 3					1 à 2 t havre
1835	2	1	3		2			4 t havre, 2 t poteter
1865	2	1	6		2		39  skpd.	¼ t hvete, 4 ½ t havre, 5 t poteter	5 3 à 4 4 à 5
1875	2	1	4	4	1			⅛ t hvete, ⅛ t rug, ¾ t bygg, 5 ½ t havre, 10 skålpd. grasfrø, 5 ½ t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 2
• 1888: 3
• 1904: 3
• 1950: 4

Antall personer.

• 1801: 3
• 1845: 9
• 1865: 10
• 1891: 13

Andre opplysninger.

• 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet. Noenlunde fehavn hjemme; må dog undertiden leie havn hos andre. Middelmådig jordart.
• 1803: Ikke nok skog til husbehov, heller ikke nok havn, da jordbunnen i det hele er skarp.
• 1820: Skog til husbehov, men intet til salg. Måtelig havn.
• 1865: Jorda mest under middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene, men stenig grunn. Meget frostlendt. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 4 ½ spd.

Sag.

Det nevnes sag i Gusland i 1617, men den ble nedlagt det året, fordi «damstokken på kongens grunn er innlagt». Men i første halvdel av 1800-tallet var det sag her (oppgangssag); den ble brukt av Ole Jensen. Saga lå ved Guslandbekken nedover mot Hallenstvedt. Det har vært merker etter dammen helt til den siste tid. De demte inn helt opp til Steinsvannet.

Guslandssaga gikk visst nokså smått, for det fortelles at når Ole Jensen hadde lagt stokk på benken og satt saga i gang, så gikk han opp på låven og banket en treva korn (med treskestaven). Når han kom ned på saga igjen, hadde den akkurat skåret seg gjennom stokken. Folk syntes saga sa når den gikk: «Luske dæ, Olæ! Luske dæ, Olæ! Luske dæ, Olæ!»

Eiere

I 1625 står 3 skinn i Gusland (hele) i Rosenkrantz-enes jordebok over Fossnes herregård. Men eierforholdet er uklart i første halvdel av 1600-tallet, for alt i 1624 oppføres Andebu prestebord som eier av 1 ½ kinn (det halve), i 1644 endog 8 mk. smør og det samme i 1661, mens landkommisjonen s.å. setter prestebordet som eier av 1 skinn og en fremmed bonde som eier av de øvrige 2 skinn. I 1664 står prestebordet som eier av Gusland. senere i århundret blir det etter hvert på det rene at prestebordet eier det halve, forskjellige bønder den annen halvdel: Hans Solberg i Fon fra 1666 og utover, Hans Lofstad i Undrumsdal i 1670-åra, i 1690-åra Hans Kjølsrud i Våle. Heller ikke de neste to eiere (av halve gården), Jakob Tolsrød og deretter Peder Siltvedt i Våle, bodde i Gusland. I 1724 blir halve gården selveiergods; prestebordsparten ble først ca. 1760 innløst av oppsitteren. Se ellers under Brukere.

Brukere

I 1593 og utover til ca. 1640 er Ole oppsitter; d. 1643. I 1640-åra nevnes først Erik, deretter Jens; den siste d. 1649. Peder Helgessøn er bruker fra 1650 til han døde 1667, 53 år gl. I 1670- og 80-åra er først Hans, deretter Nils oppsitter; i 90-åra Jakob.

I 1700 solgte Hans Nilsen Kjølsrud (som nå bodde på S. Jare i Ramnes) m.fl. Gusland for 19 ½ rdl. til Jakob Hansen Tolsrød (se d.g.), som drev Gusland som underbruk. Jakob solgte gården igjen i 1719 for 27 rdl. til Peder Mortensen Siltvedt i Våle, som i 1724 solgte videre til

Kristoffer Jensen 1724—42. Sønn av Jens Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). D. 1746 på Ådne, 54 år gl. G.m. Anne Andersdtr. fra Store-Dal. 6 barn nevnes: 1. Barbro, f. 1729. 2. Randi, f. 1731. 3. Jens, f. 1733. 4. Anders, f. 1736. 5. Mari, f. 1739. 6. Kari, f. 1741. Kristoffer lånte i 1729 50 rdl. av Gulbrand Åsmundsen Østre Hallenstvedt, og i 1737 55 rdl. av Tollef Helliksen Berg. I 1742 solgte han Gusland for 150 rdl. til Abraham Andersen, som flyttet til Gjersø i Arnadal og i 1745 for 120 rdl. solgte Gusland til

Henrik Olsen 1745—70. D. 1770, 56 år gl., g. 1745 m. Mari Larsdtr. fra Lien, d. 1792, 79 år gl. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1745, d. 1782 på Hynne; ug. 2. Idde, f. 1747, g. 1774 m. Mads Kristensen Logne u. Stålerød (se d.g., Husmenn); kom senere til Stein. 3. Lars, f. 1749, d. 1764. 4. Tarald, f. 1751, tjente på Ådne, d. der 1792; ug. 5. Jakob, f. 1754, var først i Rolighet u. Torp, senere husm. på Vestre Hallenstvedt (se d.g., Husmenn). 6. Ingeborg, f. 1756, g.m. gbr. Jakob Amundsen Vegger (se d.g., Bruk 2). 7. Dorte, f. 1758, g. i Fredriksvern, mannen het Mathias. Henrik lånte i 1748 110 rdl. av Vincents Stoltenberg i Tønsberg og i 1758 150 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød; betalte begge lån raskt tilbake. Gusland ble i 1771 ved auksjon for 270 rdl. solgt til

Jens Olsen 1771—90. F. 1738 på Østre Nøklegård, d. 1790, g. 1769 m. Sibille Jakobsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1807 på Hynne. Barn: Ole, f. 1774, se ndfr. Boet etter Jens sto i 63 rdl. netto; gården med husebygninger taksertes til 350 rdl. Enken giftet seg straks igjen m. em. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), som i 1797 for 350 rdl. solgte gården til stesønnen

Ole Jensen 1797—1810. F. 1774, d. 1824 på Torp. G. 1) 1800 m. Gunhild Mathiasdtr. Torp, f. 1777, d. 1813. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Idde, f. 1802, g. 1826 m. Ingebret Abrahamsen Kolkinn, f. 1797; de hadde gård på Torp (se d.g.). 2. Maren Sofie, f. 1805, g. 1) 1833 m. Kristoffer Abrahamsen Kolkinn (se d.g.), 2) 1834 m. em. Lars Henriksen Torp (se d.g. og Taranrød, Bruk 2, hvor alle personalia finnes). 3. Sibille, f. 1811 på Torp, g. 1837 m. Kristen Kristoffersen Stålerød (se d.g., bnr. 2). Ole Jensen ektet 2) 1814 Mari Andersdtr. Haugberg (Lauvås), f. 1786, d. 1867 på Torp. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 4. Gunhild Marie, f. 1816 på Torp, g. 1840 m. em. Gulbrand Olsen Gusland, se ndfr., bnr. 2. 5. Elen Olea, f. 1821. Ole pantsatte i 1797 gården for 350 rdl. til Andreas Føyn, og var også senere flere ganger i lånemarkedet, men betalte prompte tilbake. Han flyttet 1810 til Torp (se d.g.) og solgte Gusland for 2300 rdl. til Tollef Isaksen (fra S. Holt i Ramnes), som 1811 for 3900 rdl. solgte videre til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se Stålerød, Bruk 2 a). Denne solgte s.å. igjen for 4400 rdl. til Anders Hansen Vivestad, som tidligere hadde vært i Nedre Moland (Østre Flåtten, bnr. 5, s. d., hvor alle personalia finnes). Anders flyttet til S. Holt i Ramnes og solgte i 1815 Gusland for 5000 rbd. n.v. til

Ole Olsen 1815—31. D. 1831, 66 år gl., hustruen Mari Iversdtr. d. 1839, 71 år gl. Hadde tidligere vært på Store-Dal (se d.g., Bruk 1) og i Stein (se d.g., hvor personalia finnes). Ole eide også en anpart i Nedre Ambjørnrød samt part i Steinsaga. Ved skiftet etter ham sto boet i 534 spd. netto. Gården ble så delt likt mellom sønnene Osmund (se bnr. 1) og Gulbrand (se bnr. 2), av Ambjørnrød-parten gikk 2/3 til sønnen Jakob, 1/3 til sønnen Ole.

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,13)

Kalles Nordistua.

Osmund (Åsmund) Olsen 1831—39. F. 1806 i Stein, d. 1839, g. 1832 m. Elen Kristoffersdtr. Stålerød, f. 1810, d. 1879 i Hogsrød. 3 barn: 1. Ole, f. 1832, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1835, g. 1859 m. Oline Olsdtr., f. 1822 på Vierud i Hvarnes; Kristoffer var ca. 1860—79 husm. på Lysaker u. Lysebo i Kvelde, deretter forpaktet han et bruk på Lysebo. 3. Osmund (Åsmund), f. 1839. Ved skiftet etter Osmund Olsen sto boet i 152 spd. netto. Enken giftet seg igjen 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se Østre Flåtten, bnr. 3). Bnr. 1 ble for 350 spd. utlagt eldste sønn

Ole Osmundsen 1840—77. F. 1832, d. 1922 på Hundestuen i Ramnes. G. 1) 1857 m. Elen Martine Hansdtr., f. 1835 i Norendal, d. 1870. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anton, f. 1857, kom til Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 7, hvor personalia finnes), deretter til Østre Flåtten (s. d.). 2. Hans Kristian, f. 1860, gikk under-offiserskolen og ble sersjant. 3. Maren Andrea, f. 1863. 4. Edvard, f. 1865, skipstømmerm., kom til Østre Høyjord, bnr. 28 (s. d.), deretter til Moland (Andebu prestegård, bnr. 10, se d.g., hvor alle personalia finnes) og så til Brunstad i Stokke. G. 2) 1872 m. Karen Marie Kristensdtr. Vegger, f. 1834, d. 1913 på Hundestuen. Barn: 5. Mathilde Olava, f. 1873, g. 1896 m. gbr. Lauritz Larsen Bjune, f. 1874 på Hundestuen, kom siden til Tønsberg. 6. Abraham, f. 1876, g. 1903 m. Anna Marie Nilsdtr. Bjune i Ramnes, f. 1881; de hadde gård på Hundestuen. 7. Karoline Amunda, f. 1880, g. 1) m. skipsfører Leonard Cristensen, Bogen i Slagen, 2) ni. murmester Monrad Nyby Christensen, Øre på Nøtterøy. I 1861 ble utskilt bnr. 3 (s. d.) og solgt til Gulbrand Olsen, eieren av bnr. 2. Ole Osmundsen flyttet til Herre-Skjelbred, bnr. 13 (s. d.), deretter til Hundestuen. Guslandgården solgte han 1877 for 850 spd. til

Johannes Olsen 1877—1907. F. 1838 på gården Ellebakke i Sverige (nær norskegrensen ved Halden), d. 1907. Hadde tidligere arbeidet på forskj. gårder. G. 1867 m. Andrine Marie Olsdtr. fra Kjærås, f. 1843, d. 1930. Barn: 1. Mathilde Amalie (Malla), f. 1867 på Kjærås; g. 1857 m. Rikard O. Askjem (se Askjem, bnr. 4). 2. Hella Andrine, f. 1868 på Hotvedt, d. 1929 i Tønsberg. Var g. 3 ganger: 1) 1890 m. Anton Josefsen fra Nesengen (se Nedre Gjermundrød, bnr. 2); de bodde på Moland (se Andebu prestegård, bnr. 10). Etter Antons død flyttet Hella Andrine og barna til Tønsberg. Hennes 2. mann kjenner vi ikke navnet på. G. 3) m. bøkker Fredrik Julius Moltzen fra Danmark; de bodde i Tønsberg. 3. Ole Kristian, f. 1871 på Hotvedt, se ndfr. 4. Hans Johan, f. 1873 på Tolsrød, hvalskytter, omkom antagelig ved hvalfangerskipet «Piscator»s forlis våren 1900, g. 1898 m. Mina Susanne Olsdtr. fra Sukke i Fon, f. 1875 på V. Jerpekjønn i Ramnes. 5. Amunda Martine, f. 1875 på Tolsrød, g. 1908 m. skomaker Hans Andrisen, f. 1882 på Store-Dal; de kom til Dalen (se Trolldalen, bnr. 5). 6. Johan Anton, f. 1877, d. 1922 i Luksefjell, var leilending hos Treschow; g.m. Sofie Limi fra Gjerpen, f. 1893, d. 1978 i Horten. 7. Gina Olette, f. 1879, g. 1901 m. matros Hans Larsen, Askjem, f. 1875 på N. Holt i Ramnes, d. 1964 i Skien. 8. Ingvald, f. 1883, matros, som sin bror Hans Johan omkom han antagelig ved «Piscator»s forlis våren 1900; ug. 9. Herman, f. 1885, skogsarb., d. 1906 i Skien; ug. — Johannes' enke Andrine Marie, som satt i uskifte, solgte bnr. 1 i 1909 for kr. 2800 + husvær, til sønn

Ole Johannessen 1909—57. F. 1871, gbr. og skomaker, d. 1957; ug. I 1941 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Bnr. 1 ble i 1957 for kr. 15 000 solgt til brordatter

Agnes Olofsson 1957—. F. 1921, d. 1989, dtr. av Johan Anton Gusland (se ovfr.). G.m. entreprenør Bengt Olofsson fra Borre, f. 1928 av foreldre Julia, f. 1891 i Halmstad (Sverige) og Karl August Olofsson, f. 1878 i Småland i Sverige. Bengt Olofsson d. 2019. Agnes og Bengt har 2 adopterte barn: 1. Lissbeth, f. 1961 i Sandefjord, er drosjesjåfør. 2. Petter, f. 1963, bor i Oslo og er yrkesmilitær. Lissbeth Johanne Olofsson og Petter Olofsson solgte eiendommen til

Karen Anine Horntvedt Eliassen 2019-. Se Torp, gnr. 58, bnr. 6.

Bnr. 1 har 45 mål innmark og 125 mål skog, mest barskog, beliggende vestenfor gården. Havn i skogen, dertil 5 mål kulturbeite på et stykke som ofte oversvømmes av bekken. Grasfrø begynte de å bruke i 1890-åra. Bebyggelse: Framhus (bygd da Gusland ble delt), restaurert, uthus, bryggerhus (de to siste bygd av forrige eier), smie. Springvann i uthuset, pumpe inne. Har hatt hestevandring, el. motor siden 1920. Hatt treskemaskin sammen med bnr. 2.

Ole Gusland hadde vært på et par lauvdunninger i Stein. De skulle arbeide en hel dag. Arbeidet kunne gå over flere dager, for det var ikke sikkert alle kunne komme samme dagen. Siden skulle det være fest en kveld, og da var alle på en gang der; festen ble helst stelt til en søndag etterpå. Da var det kaffe og mat, spellmann og dans.

Kart over gnr. 52, bnr. 1 fra skogoglandskap.no

Det var helst ungdom, gutter og jenter, som var med på lauvdunning. Guttene hogg ned trær, jentene hakka kvistene av. Intet bestemt grannelag fulgtes ved slike dunninger. Den som hadde lyst kunne gå. Det ble gjort kjent at det skulle være dunning, og så avtalte ungdommen seg imellom om de skulle komme.

Marknavn: Trettæ (har vært jorde, nå skog), Gusslandmyræ, Nordpåmyræ, Sommærsfjøslykkjæ, Setoæ, Vestpåjordet, Teien, Jordet (ell. Nordpåekræ), Guss-landåsen, Gusslandbekken. Et nytt navn er Lyslinnåsen (hvor kraftledningen går).

Antikviteter: 2 gl. rosemalte kister.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 2—3 kuer, et par ungdyr, 1—2 griser. Avling: 500 kg hvete, 500 kg havre, 15 t poteter.

Oppdatering 2014

• Bebyggelse: Gammelt uthus er revet og ny redskapsbu er satt opp. Nytt redskapshus/garasje med leilighet i ene enden.
• Drift: Det har blitt brent kull på eiendommen. Første traktor i 1964. Traktorvei anlagt 1975-76. Jorda har blitt forpaktet bort fra ca. år 2000.
• Areal: 45 da dyrkbar mark, 180 da skog og 10 da annet areal.

Først på 1900-tallet var det skytterbane på grensen mellom Gusland og Stein.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,71)

Kalles Sø'istua.

Gulbrand Olsen 1831—84. F. 1810 i Stein, d. 1884. G. 1) 1833 m. Sibille Olsdtr., f. 1804 i Vegger, d. 1838. 4 barn, som alle d. små. G. 2) 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr. Torp (dtr. av Ole Jensen, se ovfr.)s f. 1816, d. 1898. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ole, f. 1841, kom til Vestre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 1), deretter til Stranda (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Maren Olava, f. 1848, g. 1871 m. Hans Andersen Vestre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 9). 3. Samuel, f. 1857, se ndfr. Gulbrand kjøpte i 1861 også et jordstykke (bnr. 3, s. d.) fra bnr. 1. Ved skjøte tgl. 1884 solgte han bnr. 2 og 3 for kr. 1600 til sønn

Samuel Gulbrandsen 1884—1925. F. 1857, d. 1926, g. 1883 m. Johanne Andrea Kristoffersdtr. fra Berg i Andebu (søster til «Store-Kristian»), f. 1853, d. 1944. Barn: Kristian, f. 1883, d. 1950 i Stavern, g. 1909 m. Inga Karoline Mathiasdtr. Torp, f. 1880 (jfr. Vestre Haugan). Kristian Gusland var lensmann i Stavern fra 1931 til 1947, da han etterfulgtes i stillingen av sønnen Kåre Gusland. Samuel Gusland solgte i 1925 bnr. 2 og 3 for kr. 15 000 til

Guttorm Hafsås 1925—56. F. 1889 på Hasås. d. 1956, g. 1917 m. Ellen Marie Nilsdtr. Hynne, f. 1891, d. 1965. Hafsås hadde tidligere vært oppsynsmann i Rauland. Barn: 1. Reidar Halvorsen, f. 1918, se Solstua (Østre Nøklegård, bnr. 18). 2. Berthe Sofie, f. 1919, g.m. sjøm. Thorbjørn Flaatten fra Nøtterøy, f. 1931; bosatt Tjølling. 3. Alf, f. 1927, se ndfr. Enken Ellen Hafsås solgte i 1956 bnr. 2 og 3 for kr. 20 000 til

Alf Hafsås 1956—67. F. 1927, g.m. Ragnhild Braavold, f. 1929 (jfr. Bråvoll, bnr. 4). Gården ble i 1967 solgt til

Torbjørn Syvertsen 1967-1998. Fra Holmestrand, f. 1924, gbr. og driftssekretær i Esso, Oslo; g.m. Dorris Nidemann fra Sem, f. 1932. Han overdrar eiendommen til Dorris Nidemann Syvertsen i 1998. Den overdras i 2014 til Torild Nidemann Storfjord og Per Edvin Syvertsen . Fra 2014 sitter Morten Syvertsen med gården.

Kart over gnr. 52, bnr. 2 fra skogoglandskap.no

Bnr. 2 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,00. Gården har 56 mål jord og 150 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene; hele skogen brukt til havn. Forrige eier gravde 4—500 m grøft, særlig i myrer. Før gikk allfarveien gjennom tunet her og videre til Hallenstvedt; nå utvei til Oserød sammen med bnr. 1 og Stranda. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbruk. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd 1925, uthus glt., bryggerhus med skjul. Vann innlagt i 1940 både i framhus og i fjøs; ledning av borede trestokker. Hestevandring til 1935, senere el. motor. Har hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 1.

Samuel Gusland fant under pløying på haugen like syd for framhusene to steiner, 4-kantede prismer, ca. 40 x 40 x 10 cm. Begge steinene har en rund fordypning midt på den ene kvadratiske flaten; fordypningen er ca. 3" i diameter og 1 ½ —2" dyp. Steinene lå da de ble funnet, 2—3 m fra hinannen i jorda. Såvidt vites er de aldri blitt kyndig undersøkt. Det ble også funnet noe annet småtteri som kunne være meislet av stein.

Marknavn (i innmarken): Dælæne, Setoæ, Smieekræ, Oserebakken; (i utmarken): Myræ, Vesti, Gusslandåsen, Bortme' Steinsvanne.

Antikviteter: 1 glt. skap, 1 gl. kiste som skal være kommet fra Ådne, 1 gl. spiss-slede.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, et par sauer, 25 høns.

Tilsådd areal: 12 à 15 mål hvete, 2 ½ à 3 mål havre, 4 à 5 mål turnips.

Bruksnr. 3, Løkjen (skyld 29 øre)

Dette jordstykke på ca. 10 mål, som ligger adskilt fra den øvrige innmark, ble i 1861 kjøpt av Gulbrand Olsen fra Ole Osmundsen på bnr. 1. I dag er det nærmest å regne for utmark. Bnr. 3 følger senere bnr. 2.

Bruksnr. 4, Guslandstua (skyld 1 øre)

Utskilt 1941 fra bnr. 1. Eiere har vært: Creditbankens Idrettslag, Tønsberg 1942-1963, Husøy Speidertropp 1963—70, Edmund Gabrielli 1970, Kaare Heimdal 1970-1986, Lars Egeland og Maren Buchmann 1986-

Bruksnr. 5, Rabben

Denne ble fradelt 1961 av Alf Hafsås. Ellef Bøen hadde den 1961-1962, Enok Jensen hadde den 1962-1987, Ellen Johanne Jensen 1987-1997, Rita Toril Jensen og Dag Rune Markeng har hver sin halvpart fra 1997. Dag Rune Markeng sitter med hele eiendommen i 2001. Samme år selger han til Herman Georg Berthelsen.

Bruksnr. 6, Spleisen

Denne ble fradelt 1961 av Alf Hafsås. Magnus Olai Rygh og Johan Rygh hadde den fra 1967, Bente Lisbet Larsen fra 1978, Leif Omdahl fra 1994. Fra 1997 eier Grete Irene Ruggesæter og Per Roger Wang hver sin halvpart. Fra 2002 er eier Arild Stensnes. I 2012 overdrar han den til Kim Kihle Stensnes.

Bruksnr. 7, Solrabben

Denne blir fradelt 1962 av Alf Hafsås og overdradd Arnstein Gusland som i 1995 overdro den til Esther Johanne Gusland.

Bruksnr. 8, Tussebu

Alf Hafsås skilte denne ut fra bnr. 2 i 1962 og solgte til Hjalmar Skjauff i 1967 som solgte den i 1974 til Marit og Anders Haraldsen. 1983 ble andel av eiendommen overdratt til Birger M. Svendsen og Dagny Svendsen. I 2009 kjøper Per Erik Hansen eiendommen. Hilde Kristin Lindstrøm kjøper denne i 2018.

Bruksnr. 9, Solåsen

Denne ble delt fra bnr. 2 i 1962 og overdradd til Bertha Wegner Storesund i 1963. I 1976 overdras andel av bnr. 9 til Gudrun Wegner Kolnes og Gudmund Kolnes. Samtidig overdras andel av bnr. 10 til dem. I 1976 og overdras disse til Stein Johannes Kolnes i 1998. Fra 2002 sitter Lisbeth Hynne med bnr. 9 og 10.

Bruksnr. 11, Fjellhall

Denne er skilt ut fra bnr. 2 i 1963 og solgt til Peder Hegg samme år. I 1964 sitter Arne Fredrik Jakobsen som eier av en andel. Han selger i 1996 til Eve Unneberg. Fra 2002 sitter Snorre Skaug med eiendommen.

Bruksnr. 12, Fjellbu

Denne skilles ut fra bnr. 2 i 1963. En andel overdras til Harry Broen sammen med andel av bnr. 22 i 1966. I 2012 overdras eiendommen til Helge Broen, Andreas Broen og Geir Broen som selger til May Tove Baade samme år.

Bruksnr. 13, Ås

Denne ble fradelt bnr. 2 i 1964 og overdradd til Kristian Løverød. Frithjof Falkgård kjøper den 1967 og den sammenføyes med bnr. 18 i 1985. 1986 sitter Norsk Retrieverklubb med eiendommen og selger til Lillian Borgny Løvig 1989.

Bruksnr. 14, Solås

Denne skilles ut i 1964 fra bnr. 2 og overdras Trygve Magdahl 1966. I 1984 sitter Gerd Magdahl med eiendommen som er på 1 da.

Bruksnr. 15, Solhøgda

Den fradeles bnr. 2 1964 og selges til Hjalmar Skjauff samme år. Fra 1969 sitter Finn Trumar som eier og selger den til Arne Jonny Håkedal i 1980. Eiendommen er på 2 da.

Bruksnr. 16, Solhøyden II

Skilles ut fra bnr. 2 1965 og overdras Hjalmar Skjauff samme år. I 1967 sitter Gunnar Skjauff som eier og selger den til Karsten Meyer Eldre i 1968. Fra 1995 sitter Ivar Åsten Olsen som eier. Eiendommmen er på 1,3 da.

Bruksnr. 17, Knatten

Skilt ut fra bnr. 16 1967 av Hjalmar Skjauff og solgt til Margit Kristoffersen. Betty Taanevig har denne i 1974 og selger til Olaug og Henry Mølgård 1975. I 1981 er Arvid Birkelund eier og i 1997 Peder Julius Pettersen. Fra 2005 sitter Ivar Åsten Olsen som eier.

Bruksnr. 19, Furuhaugen

Skilt ut fra bnr. 2 1967 og overdradd til Håkon Bø og Anna Marie Bø. 1973 sitter Rolf Johannesen som eier og fra 1987 Erling Gutu. Fra 1988 sitter Mona Syvertsen som eier.

Bruksnr. 20, Fururabben

Skilt ut fra bnr. 2 1967 og overdratt Rolf Eriksen. Ellen Linnea Johansen og Einar Johansen har den fra 1968 til 1994, da Bjørn Egil Liverød sitter som eier. Fra 1997 sitter Jane Allison Hay Hald og Anders Guy H. Hald som eiere fram til 2008 hvor eiendommen er solgt til Liv Kristine Simonsen.

Bruksnr. 21, Utsikten

Skilt ut fra bnr. 2 1968 og overdradd til Hjalmar Skjauff. Han selger samme år til Ernst Henry Jansson. I 1976 sitter Asgeir Vigmo som eier. Han selger i 1990 til Thomas Martin Bratli og Jorunn Sissel Bratli. Fra 2002 sitter Raymond Johansen som eier.

Bruksnr. 23

Opprettet 05.06.2020 fra bnr. 1, 4244 m².

02.10.2020 - Solgt til Kramer Maskindrift AS.

Husmenn

Der er i dag ingen tradisjon om husmenn i Gusland. I kildene nevnes dog én gang en husmann her, nemlig Anders Andersen, som i 1817 fikk sønnen Peder. Anders kom senere til Kirkerønningen; se Lakskjønn, bnr. 2, hvor fyldige personalia finnes. I tillegg til de her gitte opplysninger kan om sønnen Peder nevnes at han ca. 1845 kjøpte en part av Øvre Lørje i Borre, som han i 1886 solgte igjen til Kristian Tokerød.