Valmestadrød

75 Valmestadrød

Navnet uttales væ'lmestarø og skrives 1575 Wermstarudt, 1723 Wallumstadrøed, 1801 og 1865 Vallumstadrød, 1888 og senere Valmestadrød; betyr «rydning unna Valmestad (i Vivestad)», Navnet Valmestad må opprinnelig ha hatt formen Varðheimsstaðir, av Varðheimr, utvidet med endelsen -staðir. Første ledd i Varðheimr er gno. varða «varde, utkikkspunkt». Jfr. gårdsnavnene Vardun i Eidsvoll og Valum i Vang, Hedemark. Om navnet Valmestad se også Ramnes Bygdebok, Gårdshist., s. 769. — Vines må sikkert bety «det vide eller brede neset»; det passer godt på naturforholdene her.

Oldtidsminner. I Nordskogen er funnet 2 spydspisser av jern fra den yngre jernalder.

Bålag. Valmestadrød-gårdene, de vestre Skjelbred-gårdene og Valmestad-gårdene i Vivestad.

Skylden. Var i gammel tid ødegård med i hud 3 skinn i skyld. I 1667-matrikkelen ble gården satt for halvgard med skyld 1 skpd. tunge. 1838: 3 daler 4 ort 7 skill. 1888 og 1904: 11 mark 87 øre.

Valmestadrød må engang være utskilt fra Valmestad i Vivestad, sikkert allerede i middelalderen, men det har ligget i Høyjord så langt tilbake som kildene går.

Skog og utmark på Valmestadrød var sameie helt til 1852, da det ble holdt utskiftning og skogen fordelt mellom eierne.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	8	5	15	2
1667	1	2	6	4	6		28	Sår 8 t, trær 2t
1723	1	2	9		7		24	½ skj. hvete, 2 skj. bl. korn, 7t, 6skj. havre,
1803	3	2	8					8 t
1835	3	3	12		2	1		¾ t bygg, 11 t havre, 7 t poteter
1865	3	3	8		5			128 skpd. ⅜ t hvete, ⅝ t rug, ½ t bygg, 8 t havre, 3 t poteter	5 à 6 8 6 à 8 4 4 à 5
1875	4	4	12	6	10	1		⅛ t hvete, ¼ t rug, 1 ¼ t bygg, 12 t havre, 1 ½ t bl.korn, 9 ½ t poteter.

Matrikulerte bruk.

• 1838: 5
• 1888: 8
• 1904: 8
• 1950: 13

Antall personer.

• 1711: 4
• 1801: 14
• 1845: 13
• 1865: 10
• 1891: 8

Andre opplysninger.

• 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
• 1667: Skog av furu og gran til noe smått sagtømmer. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
• 1723: Skog til husbehov. Dårlig hjemmehavn. Seter i utmarken. Kvernefoss. Jorda er tungdrevet, middelmådig til åker, skarp til eng.
• 1803: Ikke nok skog til brenne; må leie havn.
• 1820: Gården i god drift. Havn til behov. Skog litt til salg, men besværlig drift. Andel i et vannfall med Valmestad i Vivestad. Lider betydelig av vannflom. Ladegårdsrydningen og Engen har rett til fri havn og skog til husbehov.
• 1865: Noe frostlendt og lider av vannflom. Tung og vanskelig adkomst, langt til sjø og avsetningssted. Andel i ubetydelig vannfall. Av skogsprodukter kan av gran og furu årlig selges for 50 spd.

Sag og kvern.

I slutten av 1600-tallet hadde Valmestadrød bekkekvern og ½ skur-rett i Valmestad-saga. Først på 1700-tallet hører vi ikke om noen særskilt Valmestadrød-sag, bortsett fra at det i listen over den ekstra bordskatt i 1720 anføres at det i det året inntil 1. juni skulle være skåret 760 bord på «Valmestadrød-saga» (intet i siste halvår). De følgende år nevnes ingenting om skur her. Imidlertid heter det i antegnelsene til fogedregnskapene for 1721: «Den sag som i 1721 er ført under Ramnes til gården Valmestad, ligger også på Valmestadrøds grunn og har derfor vært ført under Andebu. Men sagen tilhører nu bare Valmestad gårds eier og er derfor i 1721 ført under dette navn». Og i antegnelsene for det følgende år heter det: «Samme mann eier Valmestad i Vivestad og Valmestadrød i Andebu, og benytter sagen til den ene eller den annen gård, som han synes». I 1723 nevnes igjen at Valmestadrød har flomkvern til gårdens behov (skyld ½ lispd. tunge) og 1/3 i en flomsag med Valmestad (skyld 1 lispd.). Ved skiftet etter Morten Sebjørnsen 1766 er en «vannkvern med fullt behør» taksert til 10 rdl. I 1777 finnes kverna å være i god stand og takseres til 10 rdl. I 1741 har Valmestadrød-gårdene fått sin egen sag, for ved brev det året tillates en årlig skur på 720 bord på denne saga. I 1777 takseres den til 60 rdl. Og i 1844, ved delingen av Ole Pedersens gård mellom hans to sønner, heter det at sag og kvern skal være felles. Også i senere tid har alle Valmestadrød-brukene (bortsett visstnok fra bnr. 7) sammen med noen bruk i Vivestad hatt saga i fellesskap. Driften sluttet ca. 1940, og saga ble revet ca. 1955.

Setrer.

Alt 1723 nevnes at der er «Sæter i Gaardens Udraster».

Til bnr. 1 hørte tidligere Ågotsetra (også kalt Hølasetra), som ikke har vært i bruk siden 1895; den falt ned ca. 1950. Til bnr. 2 og 9 (Vines) hørte Valmestadrødsetra, men den har ikke vært i bruk på uminnelige tider. Bnr. 8 har hatt seter, men den ble nedlagt ca. 1915, da Seterstykket ble solgt. På setra var det størhus og fjøs. Det var 1 times gange. Felles hamn med andre setrer, så som Høyjordsetra og Ågotsetra (tilh. bnr. 1)

Eiere

3 skinn (eller 1/5 av gården) tilhørte 1575 Andebu prestebord, som eier denne part til bortimot slutten av 1600-tallet, da Anders Madsens arvinger kjøpte den. Eierforholdet til hovedlodden (1 hud) vet vi ingenting om før uti 1600-åra, da gården ligger under Herre-Skjelbred og vel har hørt til dette lenge før også. På 1600-tallet eides altså Valmestadrød etter hinannen av Rosenkrantzerne, Preben von Ahnen, Anders Madsen og etter ham hans enke Karen. Fra ca. 1700 og utover først Madsens datter Christine Tonsberg, g. m. Nils Toller, 1725—31 Madsens brorsønn Mads Gregersen, 1731-35 kjøpmann Vincents Stoltenberg, som i 1735 solgte til sin svigermor, Kirsten Jensdatter g. m. Madsens brorsønn, kjøpmann og reder Anders Gregersen. Etter Kirstens død 1758 gikk Valmestadrød over til sønnen Mads Andersen Grønhoff, som i 1765 solgte gården til oppsitteren, Morten Sebjørnsen. Siden har Valmestadrøds brukere vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

I eldre tid var brukerne for husmenn under Herre-Skjelbred å regne. I slutten av 1600-tallet, etter at Madse-slekten hadde overtatt Skjelbred, fikk de en selvstendigere stilling.

Første oppsitter vi hører om er Truls, som nevnes 1617-18. Etter ham, fra ca. 1620, Nils, antagelig sønnen. Av barn nevnes sønnen Truls og datteren Marte. Nils holder i 1645 1 tjenestedreng og 1 pike. Han døde 1669 i høy alder.

Andor, som kanskje er sønn til Nils, hadde gården antagelig fra ca. 1650. Barn: 1. Ole, f. 1652. 2. Kirsten, f. 1653. 3. Tora, f. 1656. 4. Lars, f. 1659. 5. Marte, f. 1663. Andor var kirkeverge i Høyjord 1664—66, samen med Reiar Nes. Han døde 1669, samme år som Nils. I 1670-åra nevnes som oppsittere Hans og Finn. Finn, som vistnok kom hit fra Kleppan, døde 1676; Hans flytter vekk. Så følger

Simen Sebjørnssøn, som bygsler på Valmestadrød fra ca. 1680 til han døde i 1692, 63 år gl. Han var eldste sønn av Sebjørn Sjue (se Sjue), som var fra Ramnes. G. 1) m. Gunhild Olsdatter fra Sukke i Høyjord, d. ca. 1678. Med henne hadde han sønnen Abraham, som kom til Nordre Ektvedt; 2) visstnok m. Berte Nilsdatter fra Bettum i Våle. Både Simen og Gunhild arvet jordlodder; i 1687 har han 2 bpd. 16 mk. smør i Dal, Ramnes, 2 lispd. tunge i Ektvedt, lodder i Sukke med underbruk og part i Sukke-fossen. Ved hans død er parten i Dal økt til 3 bpd. 6 mk., mens de fleste småloddene er avhendet. Neste oppsitter er

Sebjørn Syvertssøn 1693-1727. F. på Lerskall i Andebu 1659, d. 1740. Antagelig er han svigersønn til Simen, da hans første hustru heter Mari Simensdatter (d. 1697); med henne hadde han datteren Gunhild, som ble g. m. Gulbrand Mellom Sønset. Med sin annen hustru, Kirsti Bjørnsdatter, (d. 1741, 83 år gl.) hadde han sønnen Morten, f. 1701 (bruker på Valmestadrød, se ndfr.), og datteren Mari, f. 1703, d. 1753. Ved skiftet etter ham viste boet en deficit på 12 rdl. Sebjørn hadde allerede 1727 overlatt bygselen til sønnen

Morten Sebjørnsen 1727—69. F. 1701, d. 1770 på Tufte i Ramnes. G. 1) m. Edel Andersdatter Bøen, f. 1701, d. 1766. 9 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1731, g. 1756 m. Mari Isaksdatter fra Østre Sjue i Fon, f. 1736; de kom til Nedigården på Ektvedt, hvor Ole d. alt 1759. 2. Anne, f. 1736, g. 1756 m. Ole Isaksen d.y. fra Østre Sjue i Fon. De kom til Nordre Hjelmtvedt i Våle, hvor Ole d. alt 1758; Anne giftet seg igjen 1761 m. Ole Paulsen Gunnerød i Ramnes. 3. Anders, f. ca. 1741, se ndfr.. Bruk 2. 4. Aksel, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1768 m. enken Anne Jansdatter Nordre Tufte i Ramnes; her på Tufte døde Morten 1770 og Anne 1784. I 1765 fikk Morten kjøpt Valmestadrød for 800 rdl. av Mads Grønhoff (se under Eiere) og ble den første selveier; i den forbindelse lånte han av Grønhoff 500 rdl., som han betalte tilbake i 1769. Morten sto seg meget godt økonomisk. Ved skiftet etter hans første hustru sto boet i netto 426 rdl.; selve gården ble taksert til 800 rdl., løsøre og besetning for 227 rdl., deriblant en kobberkjele til 9 rdl., 2 sorte hester à 18 rdl. (kuprisen den gang ca. 5 rdl.). Morten delte i 1769 Valmestadrød mellom sønnene Aksel og Anders; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1 (Vestre del)

Aksel Mortensen 1769-72. F. 1744. Med sin første h. Ingeborg hadde han sønnen Ole, f. 1769, med sin annen h., Oline Svendsdatter (fra Skjeggerød i Ramnes), sønnen Svend, f. 1771. De kom senere til Myre i Høyjord (s.d.). Aksel solgte Valmestadrødbruket 1772 for 680 rdl. til

Gullik Olsen 1772—75. Han var fra Berg i Vassås. I 1772 holdtes delingsforretning over husene og innmarken til Gullik Olsen og Anders Mortensen på nabobruket: Gullik skulle beholde fjøs, stall, skørslader og svinestall samt bryggerhuset, Anders skulle ha de andre framhusene, av uthusene begge lader samt søndre part av innmarken. Gullik skulle ha nordre part. «Men humlene er vi felles om». Gullik solgte igjen 1775 for 695 rdl. til broren

Jon Olsen 1775—80. Var fra Berg i Vassås. G. m. Kristine Gundersdatter. Barn f. på Valmestadrød: 1. Mari, f. 1774. 2. Olea, f. 1777. 3. Ingeborg, f. 1780. I 1777 solgte Jon plassen (engestykket) Åsen eller Engen (skyldsatt 1781) til Peder Olsen (se ndfr. og Engen, gnr. 76). Jon ble i 1780 dømt for tyveri til å miste sin gård samt til hård korporlig straff (antagelig avhugging av høyre hånd). Underrettsdommen ble anket til oberbirkeretten, som året etter mildnet straffen noe, slik at han «alene skulle miste sin hud i fengslet (dvs. bli pisket), betale av på gjelden og utrede utgiftene ved hans arrestopphold etter regning og desforuten ha sin bo-lodd forbrudt». Med denne dom erklærte domfelte seg å være «fornøiet». Ved skiftet i hans bo i mai 1781, hvor Jon Olsen var tilstede, -«den corporlige Straf var da fuldført», heter det i skifteprotokollen -, viste boet en deficit på 315 rdl. Jon klaget over at hans bror Gullik hadde latt gården bli solgt mens han satt arrestert. Den var nemlig i desember 1780 ved auksjon for 511 rdl. (som nok gikk i grevskapets sakefallskasse) blitt solgt til eieren av Engen,

Peder Olsen 1780-1803. D. 1803, 62 år gl. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1) 1776 m. Kari Olsdatter, d. 1789, 50 år gl. Barn: 1. Berte, f. 1777, g. 1805 m. em. Guttorm Hansen Herre-Skjelbred. 2. Ole, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1789 m. Tora Amundsdatter Haugan, d. 1834, 80 år gl. Barn: 3. Anne, f. 1790, g. 1810 m. Martin Guttormsen fra Herre-Skjelbred, se Bruk 2. Peder Olsen eide også Engen (Åsen), s.d. (gnr. 76) og kjøpte i 1797 dessuten Sagrønningen (Nordskogen) av Guttorm Hansen Herre-Skjelbred, se gnr. 78, bnr. 1, og ndfr., Valmestadrød, bnr. 7. Ved skiftet etter Peder i 1803 gikk selve Valmestadrød-gården til sønnen Ole og Sagrønningen til datteren Berte. Åsen (Engen) gikk til enken Tora Amundsdatter og skulle etter henne gå til datteren Anne. Det samlede jordegods ble taksert til 1149 rdl., boets netto var 830 rdl.

Ole Pedersen 1803—44. F. 1779, d. 1844. G. 1806 m. Kari Fredriksdatter fra Lundebakkane i Vivestad, f. 1776, d. 1842. Barn: 1. Peder, f. 1807, bruker på Valmestadrød, se ndfr., bnr. 1. 2. Fredrik, f. 1810, g. 1831 m. Maren Sofie Kristensdatter fra Vivestad i Vivestad sogn; de flyttet 1833 til Hof. 3. Johan, f. 1815, bruker på Valmestadrød, se ndfr., bnr. 8. 4. Elen Karine, f. 1820. Ole kjøpte i 1804 halvdelen av Ole Olsens part (se Bruk 2) og i 1835 også halvdelen av Martin Guttormsens part (se Bruk 2), og ble dermed eiende i alt vel 15 lispd., eller henved 4/5 av Valmestadrød. I åra 1824—28 eide han også dels halve, dels hele Sagrønningen (Herre-Skjelbred, bnr. 1, s.d.). I 1825 tillater Ole Pedersen og Martin Guttormsen Skjelbred-oppsitteren Syvert Akselsen å oppføre en attholdsdam i deres setermark på Valmestadrød. I 1844, kort før sin død, deler Ole gården og halve Engen mellom de to sønner Peder og Johan; se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 8.

Ved delingsforretningen s.å. fikk Peder nordre del av innmarken; Johan fikk søndre del samt jordstykket «Skåtan» (Skorten?) ved Ektvedt-elva. Av framhusbygningen skulle Peder ha søndre del, Johan Nordre del; med uthusene det motsatte. Skog og utmark skulle foreløbig være felles, inntil det kunne holdes utskiftning. Også kvern og sag, samt sommerfjøs, kjone og smie skulle de ha sammen.

Bruk 2 (Østre del)

Oppsto 1769, da Morten Sebjørnsen delte Valmestadrød mellom sønnene Aksel, som fikk Bruk 1 (se ovfr.), og Anders, som fikk heromhandlede del.

Anders Mortensen 1769-79. F. ca. 1741, d. 1779 på Aulesjord. G. 1770 m. Mari Jørgensdatter, d. 1779, 36 år gl. Barn: 1. Mattis, f. 1770, d. tidlig. 2. Jørgen, f. 1772. I 1777 lot Anders holde takst på gården; hovedtrekkene i beskrivelsen er gjengitt i bd. I av dette verk (Kulturbindet), s. 420. Taksten på gården med underliggende sag- og kvernebruk ble satt til 600 rdl. I 1779 kjøpte Anders et bruk på Aulesjord og flyttet dit; Valmestadrød solgte han til Henrik Hansen Søndre Ektvedt, som året etter solgte videre til svigersønnen

Paul Pedersen 1780—91. D. 1791, 52 år gl. G. 1) 1773 m. Berte Henriksdatter Søndre Ektvedt, f. 1752, d. 1779. Barn: 1. Kirsti, f. 1779, g. 1797 m. Hans Larsen Søndre Ektvedt, f. 1748 på Komnes i Sandsvær. G. 2) 1780 m. Kari Abrahamsdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1756. Paul og Kari fikk 5 barn sammen, men bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1785, g. 1805 m. Isak Olsen Fjerklepp i Ramnes, f. 1781. 3. Elen, f. 1785, g. 1813 m. em. Kristen Kristensen Vestre Hallenstvedt. 4. Marte Marie, f. 1791. I 1781 ble Ladegårdsrydningen (s.d., gnr. 77) utskilt og frasolgt. I 1785 delte Paul Pedersen gården, idet han for 200 rdl. solgte den ene halvpart til Ole Olsen Ektvedt (se Bruk 2 a) og beholdt den annen halvpart selv. Ved skiftet etter Paul i 1791 sto boet i netto 112 rdl. Enken Kari Abrahamsdatter giftet seg igjen 1794 med

Anund Olsen 1794-1807. Var fra Kirkerud i Hvarnes, d. i Vegger 1809, 49 år gl. Anund og Kari hadde sammen datteren Anne, f. 1796. Anund kjøpte i 1804 av Ole Olsen halvdelen av denne part (se Bruk 2 a); se videre ndfr., Bruk 2, fortsettelse.

BRUK 2 a

Ole Olsen Ektvedt 1785-1804. Var fra Herre-Skjelbred, d. 1817, 84 år gl. Hadde tidligere bodd på Søndre Ektvedt. G. 1) m. Kristine Ingebretsdatter, d. på Ektvedt 1784, 43 år. Barn: 1. Ole, f. 1774. 2. Ingebret, f. 1777, kom til Ladegårdsrydningen (se gnr. 77). G. 2) 1787 m. Gunhild Jakobsdatter fra Sandsvær, d. 1837, 82 år gl. De fikk på Valmestadrød datteren Inger Kristine, f. 1787. I 1804 solgte Ole Olsen halvdelen av sin part til Anund Olsen (se Bruk 2) og den annen halvdel til Ole Pedersen (se Bruk 1).

Bruk 2 (fortsettelse)

Anund Olsen (se ovfr.) fortsatte til 1807, da han for 2 350 rdl. (inflasjonstid!) solgte gården til følgende bruker og selv flyttet til Vegger (s.d.).

Gullik Olsen 1807—22. F. 1782 på Gavelstad i Lardal. G. m. Katrine Marie Olsdatter. Barn f. på Valmestadrød: 1. Else Kristiane, f. 1810. 2. Anne Olea, f. 1813. Gullik solgte igjen 1822 til

Martin Guttormsen 1822-35. F. på Herre-Skjelbred 1785, d. 1873 på Bakerød i Vivestad. G. 1810 m. Anne Pedersdatter Valmestadrød, f. 1790, d. 1849. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Paul, f. 1812, kom 1870 til Kleivkås u. Tuften i Vivestad, d. der som em. i 1899. 2. Grete Sofie, f. 1815, g. 1) 1836 m. em. Erik Levorsen Skjelbred (bnr. 13), 2) 1859 m. em. Hans Andersen, Søndre Teigen i Vivestad. 3. Guttorm, f. 1817, bruker på Bakerød. 4. Martin, f. 1819, g. 1843 m. Jøran Olsdatter Tuften. 5. Tale Marie, f. 1821, g. m. Ole Syvertsen Byggland, Vivestad. 6. Ingeborg Sofie, f. 1824. 7. Anne Nikoline, f. 1827, g. 1850 m. Peder Kristian Kristensen, Grinda. 8. Anders, f. 1829, g. 1863 m. Karen Olea Nilsdatter, fra Stangeby på Nøtterøy; Anders d. 1888 på Støyten på Nøtterøy. 9. Ole, f. 1832. Martin solgte i 1825 ¼ i sag- og kvernefossen for 50 spd. til Anders Kristensen (se bnr. 4) og i 1829 ytterligere ¼ i samme til Abraham Olsen Ektvedt (se bnr. 5). Martin solgte i 1832 for 416 spd. halvdelen av bruket til halvbroren Peder Guttormsen (se videre Bruk 3) og i 1835 for 470 spd. til Ole Pedersen den annen halvdel, som dermed inngår i det senere bnr. 1 (s.d.). Martin selv flyttet 1835 til Bakerød i Vivestad.

Bruk 3

Oppsto da Martin Guttormsen i 1832 delte Bruk 2 og solgte heromhandlede del til halvbroren Peder Guttormsen. Ved delingsforretningen s.å. fikk kjøperen Peder Guttormsen «det nedre eller østre traet» samt løkka «Kloppholmen», mens selgeren Martin Guttormsen beholdt «det øvre eller vestre traet» samt en innhegnet løkke i utmarken. Havnegangen var felles for hele Valmestadrød. Martin skulle flytte sine hus vekk fra Peders eiendom.

Peder Guttormsen 1832—35. F. 1809 på Herre-Skjelbred, d. 1875, sønn av Guttorm Hansen og Berte Pedersdatter. G. 1832 m. Andrea Olsdatter fra Nordre Ås i Fon, f. 1807, d. 1875. Barn: 1. Guttorm, f. 1833, hadde senere halve Engen (s.d., gnr. 76). 2. Anne Karine, f. 1836. Peder hadde (med kurator) 1822—32 hatt halve Engen (s.d., gnr. 76), og hadde senere den annen halvdel av dette. Han solgte i 1835 halvdelen av Bruk 3 til Gunder Eriksen (se videre bnr. 3) og beholdt selv resten (se videre bnr. 2). Ved delingsforretningen s.å. fikk Gunder den østre del av det omhegnede dyrkede jorde ved husene samt jordstykket «Haugane». Selgeren Peder fikk den vestre del av jordet ved husene samt jordstykket «Kloppholmen». Skogen og havnegangen lå i fellesskap med de andre eiere og skulle forbli udelt. Framhusene ble delt midt etter svalgangen; Gunder fikk den søndre del og Peder den nordre. Uthusene hadde hver flyttet til sin eiendom.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 2,60)

Oppsto 1844 da Ole Pedersen delte Bruk 1 (s.d.) mellom sønnene Peder og Johan; heromhandlede halvdel med part i Engen solgte han for 600 spd. og opphold til

Peder Olsen 1844—73. F. 1807, d. 1873, ugift. Ved skiftet etter ham ble gården utlagt hans sønn utenfor ekteskap, Ole Kristian Pedersen (ugift), som i 1882 ble kjent umyndig. Denne ervervet også bnr. 2 (s.d.), men ingen tgl. hjemmel finnes. Gården ble 1882 satt til auksjon og sammen med part i fossen for kr. 5 400 kjøpt av Ole Kristians mor,

Ingeborg Marie Hansdatter 1882—97. F. 1825 på Veierød i Vivestad, d. 1911. Fra sønnen Ole Kristian Pedersens bo kjøpte hun i 1883 også bnr. 2 (Vines, s.d.) for kr. 1 400 (Ole Kr. Pedersen eller hans bo hadde dog ingen tgl. hjemmel på denne eiendom). I 1897 solgte Ingeborg Marie Hansdatter bnr. 1 og 2 for tils. kr. 6 700 til

Andrine Larsdatter Valmestadrød

Ole Ellefsen 1897— ca. 1910. F. 1844 i Einarsrød, d. 1913 på Herre-Skjelbred. G. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen, f. 1843, d. 1923. De var først en kort tid i Einarsrød, bodde deretter i mange år på Aulesjord (s.d., hvor familiens personalia er inntatt). Ca. 1910 overdro Ole bnr. 1 og 2 til sønnene Ellef Olsen og Hans Olsen (de var tvillinger). I 1914 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). Ved skjøte av 1915 solgte Ellef, som nå flyttet til Vines (se bnr. 2 og 9), sin halvdel i bnr. 1 og 2 for kr. 6 000 til broren

Hans Olsen 1915—23. F. 1877 på Aulesjord, d. 1941 på Valmestadrød. G. 1907 m. Mathilde (Tilla) Anette Jakobsdatter, f. på Tuften 1877, d. 1907. Hans solgte i 1915 sin halvdel i bnr. 2 og 9 (Vines) til broren Ellef. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (Sæterstykket, s.d.). I 1923 solgte Hans bnr. 1 for kr. 19 000 til

Johan Valmestadrød og h. Elise Andrine Olsdatter

Johan Valmestadrød 1923—52. F. 1880 på Hundsrød (far Kristoffer O. Hundsrød), d. 1952, g. 1919 m. søster av foregående bruker, Elise Andrine Valmestadrød, f. på Aulesjord 1885, d. 1962.Barn: 1. Marie Andrine, f. 1922, g. m. Ragnar Knutsen, bruker på gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1926. I 1946 kjøpte Johan Valmestadrød også Engen (gnr. 76, bnr. 1, s.d.). Etter hans død 1952 satt enken Elise i uskiftet bo til 1955, da hun for kr. 28000 solgte bnr. 1 og gnr. 76, bnr. 1 (Engen) til svigersønnen

Ragnar Knutsen 1955- . F. 1923 i Vivestad, g. 1946 m. Marie Valmestadrød, f. 1922. Knutsen hadde forpaktet gården siden 1946. Barn: 1. Svein, f. 1948, g. m. Inger Lise Mørken, f. 1950. 2. Marit, f. 1955.

Bnr. 1 og 4 (part i fossen) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,73, Engen 37 øre. Gården har 55 mål innmark og 200 mål skog, mest granskog, beliggende vest for innmarken. Uinngjerdet hage med bærbusker. Hatt humlehage tidligere. Grønnsaker til husbehov avles på gården. Nytt våningshus bygd 1944; det gamle, som ble revet, var bygd ca. 1740. Gården har hatt kjone. Uthus bygd 1918.

Grasfrø, som avles på gården, har vært brukt siden århundreskiftet. Hestevandring var i bruk til ca. 1945, likeså treskemaskin og rensemaskin, deretter leides treskeverk. Det var innlagt vann i fjøset da Ole Ellefsen overtok eiendommen. Høsten 1951 ble det innlagt vann fra nytt vannbol i våningshus og uthus.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 2 ungdyr, 4 griser, 20 høns. Avling: 1 500 kg hvete, 2 000 kg havre, 4 mål poteter, 2 mål kålrot og turnips.

Bruksnr. 2, Vines (skyld mark 1,43)

Utgjør den del av Bruk 3 (se ovfr.) som Peder Guttormsen selv beholdt ved delingen av bruket i 1835. Peders og familiens personalia, se ovfr., Bruk 3. Peder, som deretter kom til Engen (s.d., gnr. 76, bnr. 1), solgte bnr. 2 i 1840 for 300 spd. til

Kristen Jakobsen Sjue 1840-54. Kom hit fra Sjue (hans og familiens personalia, se Sjue, Bruk 2 a). Kristens hustru Karen Olea Kristensdatter d. her 1846. Kristen lot gården og løsøre selge ved auksjon (auksjonsskjøte tgl. 1854) til Nils Hansen Tuften, som snart etter kom til Engen (s.d.). Nils solgte igjen s.å. til

Hans Sørensen 1854- ca. 70. Var fra Herre-Skjelbred, f. ca. 1820, g. 1849 m. Karen Kirstine Jonsdatter, f. ca. 1820. Barn: 1. Kirsten Lovise, f. 1854, g. m. Martin Andersen Nedre Hem, Lardal. 2. Ingvald, f. 1857. I 1857 ble fraskilt bnr. 6 (Barlinddalen, s.d.). Ca. 1870 er Hans Sørensen og familien tydeligvis flyttet vekk og bruket solgt (ingen tgl. hjemmel finnes!) til

Markus Jensen ca. 1870-76. F. 1836 i Eidsberg, d. 1876. G. m. Karen Kirstine Paulsdatter, f. 1834 i Vivestad. Etter Markus' død gikk bruket over til enken, som må ha solgt det (ingen tgl. hjemmel finnes) til Ole Kristian Pedersen ( se bnr. 1). Dennes bo avhendet så bruket i 1883 til Ole Kristians mor, Ingeborg Marie Hansdatter, eieren av bnr. 1. Fra henne gikk så i 1897 bnr. 2, sammen med bnr. 1, til Ole Ellefsen Aulesjord og fra ham igjen ca. 1910 til sønnene Hans og Ellef Olsen. I 1915 solgte Hans Olsen sin halvdel i bnr. 2 samt det fra bnr. 1 s.å. utskilte bnr. 9 (s.d.) for kr. 6 000 til broren

Ellef Olsen 1915—17. F. 1877 på Aulesjord, d. 1949 på Gårdbo i Slagen. G. 1902 m. Laura Nilsdatter, fra Tuften, f. 1882, d. 1963. Drev Ulsrud i Våle 1903-12 og flyttet så tilbake til Valmestadrød. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Kirsten Andrine, f. 1902, g. 1921 m. småbruker Martin Nilsen Bråthen, f. 1892 i Sandsvær, bopel Gårdbo. 2. Maren, f. 1904, g. 1944 m. gbr. Karl Kristiansen, Lasken i Slagen. 3. Elfrida Laurette, f. 1906, g. 1927 m. hvalfangstformann Einar Bjune, Ramnes; bopel Gauterød i Slagen. 4. Olga, f. 1908, g. 1929 m. kjøpm. Harald Tveitan fra Sem; bopel Nedre Råel, Slagen. 5. Ester Nikoline, f. 1910, g. 1931 m. arb. Nils Nesengen fra Andebu; bopel Barkåker. 6. Sigrid Judith, f. 1912, g. 1931 m. sjåfør Johan Larsen, Firingen i Sem; bopel Hogsnes, Sem. 7. Ole, f. 1913, murer, g. 1941 m. Margareth McDonnald fra Skottland; bopel Gårdbo. 8. Nils, f. 1915, gårdbruker, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918; bopel Lerskall i Andebu. 9. Hans, f. 1918, hvalf., g. 1941 m. Hjørdis Gjersøe, Aker i Sem; bopel Langerød, Sem. 10. Marta Lovise, f. 1920, g. 1940 m. gbr. Eugen Vegger, f. 1914. 11. Lars, f. 1922, sjåfør, g. 1948 m. Ingrid Edvardsen Trolltorød, Nøtterøy, f. 1924 i Svelvik; bopel Skallevoll, Slagen. 12. Rolf, f. 1925, ekspeditør, g. 1950 m. Aase Bjønnes, Nøtterøy; bopel Årøsund, Nøtterøy.

Vines (Valmestadrød)

Ellef Olsens bo ble i 1917 tatt under behandling som konkursbo, og s.å. ble gården av skifteretten for kr. 8 250 solgt til broren Lars Olsen Aulesjord (om ham og hans familie, se under Aulesjord, bnr. 1). Ellef flyttet i 1925 til Byjordet i Arnadal. Lars Olsen solgte igjen i 1925 for kr. 15 000 til sin svoger

Even Kristiansen 1925-41. F. i Lardal 1881, d. 1951, g. 1903 m. Karen Marie Olsdatter Aulesjord, f. 1882, d. 1961. Hadde tidligere bodd i Lille-Dal (se gnr. 95, bnr. 1, hvor Evens og hans families øvrige personalia er inntatt). I 1931 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Even Kristiansen solgte gården i 1941 for kr. 19 000 og fritt hus til sønnen

Ole Evensen 1941-56. F. i Lille-Dal 1905, d. 1970 i Skien. G. 1929 m. Petra Skaug, f. 1909, d. 2002 i Skien. Hadde tidligere hatt en gård på Sjue (se gnr. 74, bnr. 8, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes). Evensen flyttet i 1956 til Tolnes i Solum og solgte bnr. 2 og 9 for kr. 48 000 til

Paul Venås 1956- 2002. F.1928 på Nordre Venås i Ramnes, d. 2013 i Ramnes.

Monica I. Nilsson og Svenn-Erik Venås Nilsson 2002-. Svenn-Erik, f. 1970 i Tønsberg, tømrer, arbeider nå i Sandefjord kommune; sønn av John Yngve Nilsson, f. 1947, og Eva Lisbeth, f. Venås 1952, Skjeggestad i Ramnes. Monica, f. Ingelsrudøya 1970 i Tønsberg, miljøarbeider; datter av Torbjørn Ingelsrudøya, f. 1943, og Bjørg, f. Hagen 1948 i Stokke. Gift 1996. Barn: Kristian Ingelsrudøya Nilsson, f. 1997 i Tønsberg, samboer m. Inger-Martha Skjelland, f. 1993 i Andebu; bosted Vines. Fosterbarn: Noah Andre H. Nilsson, f. 2006 i Oslo.

Bnr. 2 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,58. Gården har 60 mål innmark og ca. 190 mål skog, mest granskog og beliggende vest for innmarken. Uinngjerdet hage med bærbusker; grønnsaker og grasfrø avles til husbehov. Våningshuset restaurert i 1951; i 1952 bygd nytt fjøs og låvebygning. Ellers finnes bryggerhus med skjul og hønsehus. Ole Evensen grøftet ca. 2000 m.

Kunstgjødsel vært brukt siden den kom i handelen. Ingen silo. Vann (håndpumpe) ble innlagt i våningshus og uthus ca. 1941; i 1951 lagt inn vann fra en annen brønn og anskaffet elektrisk pumpe med trykktank. Hestevandring i bruk til 1939, da det ble innlagt elektrisk lys og de begynte å leie treskeverk med motor;

Valmestadrød bnr. 2 og 9, Vines

i 1948 anskaffet elektrisk motor til gårdsdriften.

Marknavn: Klopphølmen.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 8 griser, 30 høns. Avling: 700 kg hvete, 2 000 kg havre, 5 mål poteter, 3 mål kålrot.

Oppdatering 2018:

• Areal: 113 da innmark og 233 mål skog. Eier og driver også Skjeggestad, gnr. 225, bnr. 2, i Ramnes. Denne eiendommen er på 40 mål innmark, 61 mål skog og 4 mål annet. Korn- og grasproduksjon. Leier ca. 270 mål.
• Bebyggelse: Hytte på skauen, ca. 18 m², fra 1984. Restaurering av våningshus på 160 m² i perioden 2002-2012 med nytt tilbygg i 2013. I 1976 ble det bygd korntørke med kaldluft på 35 m². Driftsbygning på 40 m² ble satt opp i 2008. Det gamle fjøset revet og nytt tilbygg med garasje og leilighet satt opp i 2017. Nytt ammekufjøs i 2017 for 30 ammekuer.
• Drift: 4 km skogsbilvei, 3,3 % andel av Bjordamsveien. Rusta opp i 2012-13 etter storflom. Med ny bru. Etter retting av Merkedamselva og Nordskogbekken, ble det brutt opp og drenert 60 mål innmark. 17 mål brutt opp i enga 1982. Steinsetting av elv og bekk på en strekning på 650 m i 2012. I 2017 bygde og satset sønnen Kristian på ammekuproduksjon. Pr. 2018 er besetningen på 25 dyr.

Bruksnr. 3 (skyld 37 øre)

Dette var den halvdel av Peder Guttormsens part (se ovfr., Bruk 3) som han i 1835 solgte til

Gunder Eriksen 1835-56. F. 1796 på Slettestrand u. Engelstad i Lardal, d. 1878 på Østre Lie i Lardal. G. 1832 m. Gunhild Olsdatter fra Søndre Hjerpeland i Lardal, f. 1804, d. 1877. Barn: Elias, f. på Valmestadrød 1840, kom til Østre Lie, bnr. 1. Gunder kjøpte i 1847 Østre Lie, bnr. 2 i Lardal. Heromhandlede bruk ble ved auksjonsskjøte 1856 solgt til Nils Hansen Tuften, som senere kom til Engen (s.d., hvor Nils' og familiens personalia finnes). Nils solgte igjen s.å. til

Johan Jørgen Jonsen 1856—59. G. m. Maren Sofie Ingebretsdatter. Barn f. på Valmestadrød: 1. Edvard, f. 1855. 2. Bredine Marie, f. 1856. 3. Mathias, f. 1858. I 1857 utskiltes fra bnr. 3 en liten part som inngikk i bnr. 6 (s.d.); s.å. utskiltes også bnr. 7 (s.d.). Solgte igjen 1859 til Lars Johan Hansen (om ham, se Herre-Skjelbred, gnr. 78, bnr. 4). Etter ham gikk bruket over til eneste arving, Hans Larsen Prestegården, som i 1905 for kr. 450 solgte igjen til Erik Eriksen. Han avhendet 1916 bruket til M. Johansen, Herre Skjelbred. Det har senere fulgt eierne av Herre-Skjelbred, bnr. 4 m.fl. (s.d.).

Bruksnr. 4, ¼ i fossen (skyld 13 øre)

Martin Guttormsen (se ovfr., Bruk 2) solgte i 1825 denne part i sag- og kvernefossen for 50 spd. til Anders Kristensen Søndre Ektvedt. Denne solgte 1829 parten til Abraham Olsen Ektvedt. Parten må så være gått til Ole Pedersen (se Bruk 1), fra ham til sønnene Peder og Johan Olsen og har siden fulgt eierne av bnr. 1 og 8 (se disse).

Bruksnr. 5, ¼ i fossen (skyld 13 øre)

Martin Guttormsen (se ovfr., Bruk 2) solgte 1829 denne part i sag- og kvernefossen til Abraham Olsen Søndre Ektvedt, som i 1836 solgte videre til Ole Augrimsen Søndre Ektvedt. Hans arvinger avhendet parten i 1869 til medarvingen August Paulsen Ektvedt; fra ham gikk den 1906 til sønnen Paul Ektvedt. Denne solgte 1912 parten til Kristian Grønvold, Søndre Valmestad, deretter gikk den i 1930 til sønnen Trygve Grønvold, sammesteds.

Bruksnr. 6, Barlinddalen (skyld 35 øre)

Utskilt fra bnr. 2 og 3 i 1857 og av Hans Sørensen s.å. solgt til tre Lardal-folk, Søren Larsen Røsbek, Ole Nilsen Kalleberg og Martin Andersen Moe. Ved skjøte av 1906, med fullmakt fra disses arvinger, ble eiendommen for kr. 3 300 solgt til A/S Laurvigs Dampsag og Høvleri.

Bruksnr. 7, Nordskogen (skyld 13 øre)

Utskilt fra bnr. 3 (s.d.) i 1857 og av Johan Jørgen Jonsen solgt til

Hans Kristoffersen 1857-78. Hans og familiens personalia, se under Ladegårdsrydningen (gnr. 77, bnr. 1).

Fra da av har bnr. 7 og Ladegårdsrydningen hatt samme eiere; disse og deres familier omtales nærmere under Ladegårdsrydningen (gnr. 77), hvortil henvises. Det samme gjelder gnr. 78, bnr. 1 og fra 1917 også gnr. 78, bnr. 3.

Gnr. 75, bnr. 7, gnr. 77, bnr. 1 (Ladegårdsrydningen) og gnr. 78, bnr. 1 og 3 (unna Herre-Skjelbred), som altså lenge har dannet en enhet, kalles til daglig «Nordskogen». Det har en samlet matrikkelskyld på mark 1,65. Gården har 50 mål innmark og 70 mål skog, mest gran, og beliggende vest for innmarken. Innmarken benyttes som hamn. Uinngjerdet hage med bærbusker; grasfrø og grønnsaker avles til husbehov. Våningshuset bygd ca. 1840, restaurert 1938, uthus bygd 1933, bryggerhus med skjul 1947. Arne Skaug har grøftet ca. 3 000 m. Gården fødde i 1953 dobbelt så mange dyr som i 1941.

Tidligere måtte vannet bæres til framhus og uthus. I 1948 ble innlagt vann, elektrisk pumpe og trykktank, automatiske drikkekar i fjøset. Hestevandring i bruk til 1943; elektrisk motor til gårdsdriften anskaffet 1945. Treskeverk anskaffet 1951, før den tid ble benyttet treskemaskin og rensemaskin.

På eiendommen er merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 4 griser, 25 høns. Avling: 700 kg hvete, 1 500-2 000 kg havre, 5—6 mål poteter, 4 mål kålrot og turnips.

Oppdatering 2019

• Drift: Ca. 1960 ble en Gråtass 49-modell kjøpt inn. Fra 1980 var det bygdekorntørke i uthuset. Jorda ble forpaktet bort fra 2007.
• Bebyggelse: Redskapshus på 88 kvm ble bygd ca. 1970. Garasje, (33 kvm), er bygd på bryggerhuset. Framhuset ble totalrenovert 2010-2011, pluss et innebygd inngangsparti på 8 kvm.

Se altså ellers Ladegårdsrydningen (gnr. 77), samt Herre-Skjelbred (gnr. 78, bnr. 1 og 3).

Bruksnr. 8

Oppsto 1844, da Ole Pedersen delte Bruk 1 (s.d.) mellom de to sønner Peder og Johan; denne halvdel med part i Engen (se gnr. 76, bnr. 1) solgte han for 600 spd. og opphold til sønnen

Johan Olsen 1844-80. F. 1815, d. 1887. G. m. Maren Sofie Wilhelmsdatter fra Nedre Borge i Våle, f. 1830, d. 1916. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Marhilde, f. 1851. 2. Johanne Marie, f. 1858, g. 1877 m. gbr. Kristoffer Olsen Hundsrød; ekteskapet senere oppløst. Johanne Marie var i endel år bruker på gården, se ndfr. 3. Elen Olette, f. 1867, g. 1882 m. Lars Johan Larsen, f. 1854, bruker på gården, se ndfr. Johan Olsen skjøtet i 1880 gården til datteren Elen Olette Johansdatter, som i 1882 giftet seg med sin tremenning

Lars Johan Larsen 1882-94. F. 1854 på Nedre Lunde i Vivestad. Barn, f. på Valmestadrød: 1. Lars Johan, f. 1883. 2. Anton Sigvart, f. 1884. 3. Olette Karoline, f. 1888. 4. Elen Lovise, f. 1891. 5. Laura Anette, f. 1894. Lars Johan hadde også i noen år Engen (se gnr. 76, bnr. 1). De flyttet til Saggrenda ved Kongsberg. Ved auksjonsskjøte av 1894 ble gården for kr. 3 100 solgt til hustruens søster,

Johanne Marie Johansdatter 1894—1912. F. 1858, d. 1937 (se også ovfr.). Solgte gården ved skjøte av 1912 for kr. 4 300 og opphold til sønnene Johan (om ham, se bnr. 1) og Sigvard. I 1917 ble utskilt bnr. 11 (Brånås, s.d.). Ved skjøte av 1920 løste Sigvard ut sin bror med kr. 8000 og ble eneeier.

Sigvard Valmestadrød 1920-63. F. 1884 på Hundsrød, d. 1963. G. 1923 m. Turid Dokken, Herre-Skjelbred, f. 1899 i Nore i Numedal. Barn: 1. Marie, f. 1924, g. 1947 m. montør Håvald Kihle, Jerpekjønn i Ramnes. 2. Sverre, f. 1927, rørlegger, g. m. Liv Reidun Buvold, f. 1931; bopel Teie, Nøtterøy. 3. Gunhild, f. 1929, g. 1949 m. Hans Grette, Våle. 4. Olav, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 5. Else Sofie, f. 1935, g. m. gbr. Ivar Røed, Kverne, Arnadal, f. 1929. 6. Arne, f. 1938, elektriker, g. m. Rita Sundvik, f. 1938; bopel Husøy. 7. Trygve Svein, f. 1941, sveiser; arbeider f.t. i Sandefjord. Etter Sigvard Valmestadrøds død ble gården i 1965 for kr. 80 000 overtatt av sønnen

Olav Valmestadrød 1965 — 2001. F. 1933, rutebilsjåfør, g. 1956 m. Arna Turid Birkeland, fabrikkarb., f. 1939 i Forsand, Rogaland. Olav Valmestadrød eier også Eikeberg i Vivestad, (gnr. 99), bnr. 9). Gården blir overtatt av sønnnen

Sigurd Bjarne Valmestadrød 2001 - . F. 1957, g. 1985 m. Jorun Helen, f. 1959; foreldre Haldis Fossli, Ravland, f. 1935, d. 1987, og Erling Johansen Hovet, Vivestad, f. 1924. Barn: 1. Linn Haldis, f. 1989, samboer m. Tor Anders Norby, f. 1988; bosted Gravdal. 2. Ina Marie, f. 1993.

Valmestadrød bnr. 8

Bnr. 8 har en matrikkelskyld på mark 3,79. Gården har 75 mål innmark og 300 mål skog, mest gran, beliggende vest for innmarken. Tidligere ble skogen benyttet til hamn; nå kulturbeiter. Uinngjerdet hage med frukttrær; grønnsaker dyrkes til husbehov. Våningshuset bygd ca. 1830, restaurert 1935, uthus bygd 1923, nytt bryggerhus med skjul bygd 1949; for øvrig has hønsehus, grisehus, tidligere smie. Sigvard Valmestadrød grøftet ca. 4 000 m.

Grasfrø avles til eget bruk. Innlagt vann for lenge siden, uvisst når. I 1951 innlagt vann i våningshus og uthus fra nytt vannbol; naturlig trykk. Hestevandring i bruk til ca. 1937; elektrisk motor anskaffet 1939, brukte treskemaskin og rensemaskin.

Navn i utmarken: Åsen, Gampehølet (etter hva gamle folk fortalte ble alle hestene i nabolaget nedgravd her), Kyrillåsæne, Flatås, Brånæfjell. Merker etter tjære- og kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 5 gjess. Avling: 3 000 kg hvete, 3 000 kg havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot.

Oppdatering 2018:

* Bebyggelse: Nytt våningshus satt opp i 1986. Dobbel garasje ble oppført 1988–1990.

* Drift: En hyttetomt er solgt unna. En ny skogsbilvei, (Bjordamsveien), har blitt anlagt. Ca. 1965 var det slutt med kuer. Traktorer som har blitt anskaffet er: Volvo i 1958, Major i 1966 og Ford 3000 i 1974.

Bruksnr. 9 (skyld mark 1,15)

Utskilt fra bnr. 1 (s.d.) i 1915 og av Hans Olsen solgt til broren Ellef Olsen. Bruket har senere dannet en enhet sammen med bnr. 2 (Vines, s.d.). Fra bnr. 9 ble i 1917 utskilt bnr. 12 (Brånås-stykket, s.d.). I 1931 ble utskilt bnr. 13 (s.d.).

Bruksnr. 10, Sæterstykket (skyld 37 øre)

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og av Hans Olsen for kr. 5 500 solgt til Kristian Hynne. I 1932 (auksjonsskjøte tgl. 1934) sammen med bnr. 11 og 12 og gnr. 76, bnr. 2 for tils. kr. 4 750 solgt ved tv.auksjon til Magnhild Sverdstad Hynne. Bnr. 10, 11 og 12 utgjør tils. ca. 420 mål; gnr. 76, bnr. 2 ca. 30 mål. Etter Magnhild Sverdstad Hynnes død ble de fire skogstykkene i 1967 overtatt av sønnen Knut Hynne.

Bruksnr. 11, Brånås (skyld 74 øre). Utgått

Dette skogareal ble utskilt fra bnr. 8 i 1917 og av Johan og Sigvard Valmestadrød for kr. 16 000 solgt til Kristian Hynne. Videre som for bnr. 10 (s.d.). Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 12, Brånåsstykket (skyld 37 øre). Utgått

Dette skogareal ble utskilt fra bnr. 9 i 1917 og av Lars Olsen Aulesjord for kr. 5 500 solgt til Kristian Hynne. Videre som for bnr. 10 (s.d.). Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 13, Kristiansten (skyld 1 øre). Utgått

Utskilt fra bnr. 9 i 1931 og av Even Kristiansen solgt til Chr. Klinkenberg A/S. Det ble bygd hytte her. Parten ble i 1958 av Chr. Klinkenberg A/S solgt til Ove Kverne, Tønsberg. Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 14, Valmestadrød 1 - (2,0 mål)

16.05.1977 - Overdratt til Malvin Bang Hansen

06.09.2010 - Solgt til Daniel Sabbah og Helene Sabbah

Bruksnr. 15, Valmestadrød - (2,2 mål)

02.05.1991 - Etablert fra bnr. 14 til Malvin Hansen

Bruksnr. 16, Skjelbredveien 236 - (4,9 mål)

03.01.1996 - Solgt til Svein Knutsen

31.10.1997 - Solgt til Asbjørn Bakkeland og Linda Bakkeland

05.11.2018 - Solgt til Tore Kaltvedt og Trine Kaltvedt

Bruksnr. 17, Valmestadrød 4 - (1,9 mål)

23.03.1965 - Overdratt til Olav Valmestadrød

21.12.2007 - Overdratt til Sigurd B Valmestadrød, Leif Tore Valmestadrød, Trond Ove Valmestadrød og Ruth Toril Valmestadrød

10.01.2008 - Solgt til Runa C Lindberg Brekke og Per Kristen Brekke

28.06.2011 - Solgt til Kristin Skjåk og Jonn H Kirkeby Rønning

04.11.2014 - Andel overdratt til Hilde Lysaker Næss

03.07.2015 - Solgt til Ingunn Brattlid og Ove Fjeldheim