Lien

94 Lien

Navnet uttales li'æ.

Bålag: Kleppan, Nes og Bøen.

Skylden. Lien var ødegård og er sannsynligvis skilt ut fra Søndre Kleppan. Den gamle skyld var 18 mk. smør, som i 1667-matrikkelen ble betydelig økt, til 1 bpd. 6 mk. 1838: 2 daler 3 ort 16 skill. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Geiter	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	3	1	4	1	1
1667	1	1	4	2	4			18	Sår 4 t, trær ½ t
1723	1	1	5		4			14	1 skj. bl.korn, 5 t havre
1820	2	1	3 à 4						3 t havre
1835	3	3	7		5				⅛ t bygg, 6 t havre, 3 ½ t poteter
1865	6	4	11		11			82 skpd.	9/16 t hvete, ⅝ t bygg, 8 ½ t havre, 11 ¾ t potet.	5 à 8 6 à 9 4 à 6 4 à 6
1875	6	4	8	3	8				¼ t hvete, 1 ½ bygg, 9 t havre, 13 ¾ t potete 10 skålpd. grasfrø

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3
• 1888: 7
• 1904: 7
• 1950: 9

Antall personer.

• 1711: 5
• 1801: 8
• 1845: 17
• 1865: 34
• 1891: 22

Andre opplysninger.

• 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Jordarten skarp og grunnlendt; ligger «til fjells».
• 1803: Skog til husbehov. Havn må leies.
• 1820: Havn til behov. Skog en del til salg.
• 1865: Jorda er av middels beskaffenhet; ca. 2 mål egnet til nyrydning. Havnen stort sett tilstrekkelig, noe steinete. Tre av brukene har nok skog til husbehov, to bare til vedbrenne, ett ingen skog. Av skogsprodukter kan av gran og furu årlig selges for 8 spd.

Eiere

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1625; da tilhører Lien lensherren til Tunsberg, Gunde Lange. I 1639 er gården ikke lenger oppført i hans jordebok, og antagelig eies da Lien av oppsitteren, som ialfall i 1649 er helt ut selveier. Men 1661 er gården atter i fremmedes eie. Rådmann, senere borgermester, Iver Madsen i Tønsberg har da kjøpt den og eide den i hvert fall til 1680. Fra ca. 1688 til ca. 1720 står Tor Hynne som eier. Sa kom Lien igjen på Madse-slektens hender, nemlig til Mads Gregersen (en brorsønn av Anders Madsen) og etter dennes død i 1733 til hans svigerinne Kirsten Jensdatter (Stoltenberg), enke etter Anders Gregersen. Ved hennes død 1758 gikk Lien i arv til datteren Elisabeth Grønhoff og hennes mann, stiftsprost Henrik Gerner, som året etter solgte Lien til oppsitteren Lars Knutsen. Senere har Lien vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

Brukere

Da Lien fram til ca. 1630 var adelsgods, kom gården først fra da av i skattelistene, og først fra denne tid av nevnes oppsitternes navn.

I 1632 døde brukeren Peder og samme år hans to små barn, Elen og Kari. I 1638 nevnes oppsitteren Knut. Neste bruker var Finn Helgessøn, ca. 1640; han kom deretter til Kleppan (s. d.). Hans etterfølger er

Tore (Tor?) Evenssøn ca. 1645—85. D. 1685, ca. 70 år gl. Var gift to ganger. Med sin første hustru, som døde 1658, hadde han 4 barn, hvorav 2 døde små. Annen gang g. m. Eli, f. 1628, datter av Anders Skatvedt; arvet med henne 18 mk. smør i denne gård. Med henne hadde Tore 3 barn: 1. Halvor (tvilling), f. 1659. 2. Marie, f. 1659. 3. Anders, f. 1661, se ndfr. Tores hustru Eli begikk selvmord i 1683 («skar sin strupe ut», står det i kirkeboken). Tore ble etterfulgt som leilending av yngste sønn

Anders Toressøn 1685—1732. F. 1661, d. ca. 1740; hustruen døde 1726. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Lars, f. 1688, se ndfr. 2. Eli, f. 1690. 3. Tore (Tor), f. 1694. 4. Gunhild, f. 1698, visstnok g. m. Anders Jakobsen Lakskjønn. Anders kjøpte i 1715 også halve Lakskjønn for 50 rdl.; denne halvdel solgte han i 1736 videre for 70 ½ rdl. til sønnen Lars Andersen, som derved ble eier av hele Lakskjønn; i senere år bodde Lars på Teigen i Skjee og deretter i Tønsberg.

Etter Anders Toressøn fulgte som leilending fra 1732 og utover Lars Pedersen. Hadde tidligere vært på Gislerød i Ramnes. Sønnen Kristen er født der ca. 1720. Peder Larsen, vel en annen sønn, ble 1747 g. m. Mari Hansdatter.

Lars Knutsen ca. 1755—63, ble selveier, idet han 1759 for 220 rdl. kjøpte Lien av prost Henrik Gerner (se under Eiere). Han lånte samtidig et tilsvarende beløp av skipper og reder Elias Føyen i Tønsberg. Lars' hustru het Guri; de fikk 1755 datteren Idde. I 1762 lot han Jakob Jensen Furulund feste jordstykket (plassen) Rolighet (s. u. Husmenn). I 1763 solgte Lars gården for 355 rdl. til

Tore (Tor?) Gundersen 1763—65. D. 1765, 45 år gl., g. m. Gunhild Nilsdatter. 5 barn: sønnene Jens (kom til Nes; se d.g., Bruk 1 a.b), Anders, Gullik (se ndfr.) og Simon (Mons) og datteren Gjertrud.

Skipper Anders Jensen Samsing i Tønsberg, en etterkommer av Mads Gregersen, solgte i 1763 sin odelsrett i Lien til Tor for 50 rdl. Tor lånte samtidig 400 rdl. av den kjente Mikkel Paulsen Nordre Gjone i Kvelde. Enken Gunhild giftet seg igjen 1766 m.

Jon Olsen 1766—70. Var fra Bø i Telemark. Han klarte ikke de økonomiske forpliktelser og måtte i 1770 selge Lien med plassen Rolighet for 490 rdl. til panthaveren Mikkel Gjone, som i 1774 solgte til to, hvorved gården ble delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Anders Halvorsen 1774-85. D. 1789, 47 år gl. Solgte 1785 til Gullik Toresen 1785-ca. 97, d. 1801 på Gjelstad i Kodal, 47 år gl.; sønn av ovennevnte Tore Gundersen. G. 1) m. Else Hansdatter, d. 1792, 40 år gl. 2) 1792 m. Live Kristensdatter fra Ruelsrød i Andebu. 6 barn i alt (2 og 4). Gullik flyttet 1797 til Gjelstad i Kodal (se d.g., Bruk 2, hvor fullstendige personalia for familien er inntatt) og solgte Lienparten ca. 1797 til Ole Halvorsen, som straks solgte videre til to. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.

BRUK 1 a

Jakob Åsmundsen Nes 1798—1801; personalia, se Nes (gnr. 93, Bruk 2). Jakob, som senere kom til Firing i Ramnes, solgte parten igjen 1801 for 375 rdl. til

Ivar Iversen 1801—08. Kom hit fra Vrangedal u. Aulesjord (s. d.). D. 1808, g.1803 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Bøen, d. 1823, 38 år gl. 3 barn, hvorav 1 døde tidlig; de øvrige: 1. Nils, f. 1805, se ndfr., bnr. 1. 2. Inger Gurine, f. 1808, g. 1827 m. Isak Hansen Ødegården, f. 1803; de kom til Nordre Sønset (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). Ivar kjøpte i 1807 også Bruk 1 b (se ndfr.). I 1806 lånte han 250 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes. Skiftet etter ham i 1809 måtte innstilles, da passiva oversteg aktiva med ca. 190 rdl.

BRUK 1 b

Abraham Rolfsen Sukke kjøpte denne part som han 1799 for 333 rdl. solgte videre til

Ole Jakobsen 1799—1807. F. 1769 på Kleppan, g. 1) 1800 m. Mari Olsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1768, d. ca. 1808. De fikk 5 barn: 1. Jakob, f. 1800. 2. Ole, f. 1802. 3. Anne, f. 1804. 4. Hans, f. 1806. 5. Siri, f. 1808. Ole Jakobsen lånte i 1800 200 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes og i 1806 300 rdl. av Nils Åsmundsen Nes; i 1807 pantsatte han til sistnevnte også sitt løsøre. Ole Jakobsen solgte i 1897 bruket til Ivar Iversen, eieren av Bruk 1 a (se ovfr.). Dermed eide Ivar det som hadde utgjort det opprinnelige Bruk 1. Se videre bnr. 1. Ole Jakobsen giftet seg igjen 1810 m. Ivar Iversens enke Gunhild Marie Nilsdatter og overtok farsgården på Kleppan (s. d., hvor familiens videre personalia finnes).

Bruk 2

Denne Liens ene halvpart (som etter hvert blir kalt «Rolighet» etter navnet på plassen som lå på denne eiendom, jfr. ndfr. under Husmenn) ble i 1774 for 490 rdl. solgt til Jakob Olsen Lakskjønn, som fortsatt bodde i Lakskjønn og hadde Lien-gården som underbruk. Jakob solgte gården i 1790 for 240 rdl. til en halvbrorsønn,

Torjus (Torjust) Sørensen 1790—1831. D. 1831, 71 år gl. Torjus var fra Hjartdal i Telemark; ugift. Sammen med to brødre, Torger og Halvor, hadde Torjus allerede en tid før kjøpet bodd i Rolighet. Halvor fikk senere gård på Ellefsrød (s. d.).

Torjus skal ha vært uvanlig sterk. En gang var det vedadunning på Skjeau, og Torjus kom med ei svært dårlig øks.«Du kommer med dårlig øks, Torjus,» sa de andre karene. «Ja, men jeg har godt skaft på ho,» sa Torjus. Han visste jo at han hadde gode never til å holde om skaftet, og han hugg like mye med si filleøks som de andre med sine gode. Når det var noe i veien med helsa hans, spikket han tyristikker, kokte dem i kjele og drakk avtrekket. Det var hans medisin. Han pleide ikke å skrelle potetene, for da gikk det meste av maten vekk, mente han. Skogsfolk den gang hadde gjerne sild med seg. De bet stykker av den og åt uskrelte poteter ved siden av.

Etter Torjus' død ble gården i 1832 solgt til to av Jakob Olsen Lakskjønns sønner og delt mellom dem, se Bruk 2 a og Bruk 2 b.

BRUK 2 a.

Torger Jakobsen Hynne (f. 1790 i Lakskjønn, personalia, se under Hynne) kjøpte denne parten i 1832 for 150 spd. og solgte igjen året etter for 200 spd. til

Nils Kristensen 1833—54. F. 1803 på Kolkinn-plassen, d. 1854. G. 1834 m. Anne Marie Kristensdatter, f. ca. 1807 på Gjersø i Arnadal. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1836, d. 1919 på Gran. 2. Kristian, f. 1840. 3. Mathias, f. 1843, hadde gård på Gran (se d.g., bnr. 4), d. der 1893. Ved skjøte av 1854 kjøpte Nils også Bruk 2 b (s. d. og bnr. 4) og lånte i den anledning 100 spd. av Oplysningsvesenets Fond.

BRUK 2 b.

Helge Jakobsen Lakskjønn 1832-36. F. 1788 i Lakskjønn, hvor han tidligere hadde hatt gård (se d.g., hvor personalia finnes). Han lånte 1832 200 spd. av onkelen Halvor Sørensen Ellefsrød. Helge solgte igjen 1836 for 400 spd. til

Anders Larsen 1836—43. F. 1803 på Gran. G 1) 1834 m. Else Olsdatter, f. 1804 i Slettingdalen, d. 1839; 2) 1840 m. Anne Kirstine Johannesdatter, f. 1814 på Sjue. Anders flyttet 1843 til Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor fullstendige personalia finnes inntatt) og solgte s.å. Lien-parten for 300 spd. til Inger (Ingrid) Torgersdatter (var 1837 blitt skilt fra Torger Jakobsen Hynne, jfr. ovfr., Bruk 2 a). Hun lånte 1843 100 spd. i Norges Bank. I 1847 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Inger solgte 1854 videre for 300 spd. til Nils Kristensen, som fra før eide Bruk 2 a (se ovfr.).

Dermed var det som tidligere hadde utgjort Bruk 2 («Rolighet») igjen blitt forenet under samme eier. Se videre bnr. 4.

Bruksnumre

Bruksnr. 1, Søndre Lien

(skyld 60 øre)

Som vi hørte ovfr., var Ivar Iversen i 1807 blitt eier av både Bruk 1 a og Bruk 1 b og eide dermed det som tidligere hadde utgjort Bruk 1 (personalia, se Bruk 1 a) og som nå videre kom til å utgjøre bnr. 1. Ivar døde i 1808, og gården gikk over til enken

Gunhild Marie Nilsdatter, som giftet seg igjen 2) 1810 m. Ole Jakobsen Kleppan. Denne, som tidligere hadde eid Bruk 1 b i Lien (se ovfr.), overtok nå 1810 farsgården på Kleppan og bodde der. Ole og Gunhild fikk 5 barn på Kleppan, hvorav 3 vokste opp (nærmere personalia, se under Kleppan). Gunhild Marie døde 1823; ved skiftet etter henne ble Lien, bnr. 1 utlagt barna, og gården ble overtatt av sønnen av 1. ekteskap,

Nils Iversen 1823—34. F. 1805, d. 1834, g. 1827 m. Marte Kristine Hansdatter fra Søndre Sønset, f. 1803, d. 1853. 2 barn: 1. Ivar, f. 1828, se ndfr. 2. Hans, f. 1831, se bnr. 2. Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 136 spd. Enken giftet seg igjen 1835 m. Hans Larsen Fjerklepp (se ndfr.). Gården gikk over til den lille sønnen Ivar.

Ivar Nilsen 1834—60. F. 1828. Han hadde i den første tiden Isak Hansen Ødegården som verge. Denne lånte 1839 på Ivars vegne 113 spd. av Søndre Jarlsbergs Overformynderi. I 1859 skilte Ivar ut bnr. 2 (s. d.), som han solgte til broren Hans. Ivar solgte gården i 1860 til stefaren

Hans Larsen 1860—73. Kom hit fra Fjerklepp i Ramnes, men var f. 1803 på Jonstang; d. 1875. G. 1) 1835 m. Nils Iversens enke, Marte Kristine Hansdatter. 3 barn sammen: 1. Nils, f. 1836, overtok etter faren, se ndfr. 2. Lise Andrine, f. 1839. g. 1859 m. Jakob Jørgensen Østre Hallenstvedt, f. 1826 på Nes. 3. Inger Martine, f. 1843, g. 1873 m. gbr. Kristen Nilsen Lille-Dal, f. 1833. Hans og Marte bodde tydeligvis sammen med de unge stesønnene. Den yngste av disse, Hans Nilsen, tilsa ved kontrakt av 1848 Hans Larsen og h. Marte for livstid bruken av den halve gård. Marte døde 1853 og Hans giftet seg igjen året etter m. 2) enken etter Nils Kristensen (se Bruk 2 a), Anne Marie Kristensdatter, som nå var 47 år gl.; hun døde i 1874, 67 år. Med henne fikk Hans da også bnr. 4 (Rolighet, s. d.), som han solgte igjen i 1862 til Hans Hansen. I 1871 ble fra bnr. 1 utskilt en part, som ble overført til Kleppan som gnr. 91, bnr. 2 (s. d.) og solgt til Lars Gundersen. Hans Larsen solgte i 1873 bnr. 1 til sønnen

Nils Hansen 1873—88. F. 1836, d. 1893 på Skjeau, g. 1874 m. Johanne Andrine Prebensdatter, f. 1849 på Moland, d. 1926 på Haslestad i Arnadal. 6 barn: 1. Hans Kristian, f. 1875, d. 1937, bodde på Haslestad. 2. Hella Mathilde, f. 1878. 3. Mathias, f. 1881, se bnr. 2. 4. Preben, f. 1884, d. 1900. 5. Nikoline (Lina) Andrine, f. 1887, g. 1) 1908 m. Anders Andreassen Askjem, f. 1867, 2) 1932 m. Johan Otmar Karlsen Hasås, Askjem, f. 1899. 6. Josefine Marie, f. 1891, g. 1914 m. snekker Ludvig Bøen (se Bøen, bnr. 8, hvor personalia finnes). Nils Hansen flyttet til Skjeau-Enga og solgte i 1888 bnr. 1 for kr. 2800 til

Ingvald Olsen 1888—1918. F. 1856 på Berg i Høyjord (sønn av Ole Abrahamsen, som senere fikk Lien, bnr. 2) d. 1947, g. 1884 m. Karen Elise Jakobsdatter, f. 1862 på Myre, d. 1922. Barn: 1. Karen Otilde, f. 1884. 2. Jakob, f. 1887, g. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884; de kom til Hogsrød. Ingvald kjøpte også bnr. 3 (s. d.) og eide dessuten en tid en part på Bøen (bnr. 7) og en part på Kleppan (bnr. 5). Disse tre partene solgte han i 1918 for tils. kr. 16 000 til Ole Kristiansen Norendal, som imidlertid straks etter solgte dem tilbake igjen til Ingvald for kr. 14 500. Ingvald Olsen var medlem av formannskapet 1914—16 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1908—15. Ved skjøte av 1923 solgte han bnr. 1 og 3 for tils. kr. 14 000 til

Ivar Hansen Næss 1923—44. F. 1862 i Lien. Hadde tidligere i mange år hatt Nordistua på Nes (se gnr. 93, bnr. 12, hvor hans og familiens personalia finnes inntatt). Ivar solgte 1923 bnr. 3 for kr. 2 000 til Mathias Lien. Kjøpte i 1924 også bnr. 8 (s. d.). Ivar H. Næss døde 1944, og enken Johanne Marie Næss fikk uskiftebevilling. Hun solgte 1946 bnr. 1 og 8 (s. d.) til sønn

Sigurd Næss 1946—70. F. 1903, g. 1) 1934 m. Hanna Lovise Kristiansdatter, f. 1905 på Østre Høyjord, d. 1937. 1 barn, som døde liten. 2) m. Karen Lien, f. 1917, dtr. av Magda og Mathias Lien; ingen barn. Sigurd Næss, som flyttet til Kleppan, solgte i 1970 bnr. 1 og 8 til

Nils Lien 1970 —. F. 1923, sønn av Mathias N. Lien. G. m. Else Margrete Kjærås, f. 1921, d. 1978. Se også bnr. 2 m. fl. Nils Lien bor på Kleppan (se d.g., bnr. 1, hvor ytterligere personalia er inntatt) Bnr. 1 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 68 øre. Gården har 20 mål innmark og 150 I mål skog, mest gran. I gammel tid stor humlehage.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og noen ungdyr. Avling: 3000 kg havre m. v.

Bruksnr. 2, Nordre Lien

(skyld 86 øre)

Utskilt 1859 fra bnr. 1 og ved skjøte s.å. av Ivar Nilsen solgt til broren

Hans Nilsen 1859—68. F. 1831, d. 1878 på Skjeau (Stigen), g. 1854 m. Elen Sofie Amundsdatter, f. 1821 i Kleppanmoen i Andebu, d. 1913 på Kleppan. 4 barn: 1. Mina Martine, f. 1855, g. 1890 m. Olaus Olsen Lien, se ndfr., bnr. 5. 2. Nils, f. 1856, kom til Kleppan (se gnr. 91, bnr. 4). 3. Andreas, f. 1860, kom til Kleppan (se gnr. 91, bnr. 4). 4. Ivar, f. 1862, g. 1882 m. Johanne Marie Olsdatter, f. 1860 på Berg i Høyjord. De kom til Nordre Nes (se gnr. 93, bnr. 12, hvor personalia er inntatt) og deretter til Lien, bnr. 1 (s. d.). — I 1864 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Hans Nilsen flyttet til Stigen u. Skjeau (s. d.) og solgte 1868 Lien-bruket til

Ole Abrahamsen 1868—92. F. 1825, d. 1899, g. m. Karen Olea Jakobsdatter, f. 1824, d. 1889. De hadde tidligere hatt en part på Berg i Høyjord (gnr. 85, bnr. 7, «Hagen», s. d., hvor personalia finnes inntatt). Ole solgte i 1892 bnr. 2 for kr. 3 400 + husvær m. v. til sønn

Ole Kristian Olsen 1892—1912. F. 1869, d. 1912, g. 1893 m. Karen Pauline Johannesdatter, f. 1872 i Tronka (Gunnerød) i Ramnes, d. 1953 i Oslo. Da hun var blitt enke, flyttet hun til Tønsberg og var i mange år vesteskredder hos Carl Bjørnskau. Derfra flyttet hun til Oslo. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1893, d. 1939 i Oslo (ved en atelierbrann). 2. Karen Olea, f. 1900, d. 1975 i Oslo. Olsen var 1904—07 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved skjøte av 1912 solgte han bnr. 2 for kr. 5 500 til

Mathias Nilsen 1912—63. F. 1881 (sønn av Nils Hansen på bnr. 1, se ovfr.), d. 1963, g. 1911 m. Magda Karoline Andrisdatter, f. 1886 på Store-Dal, d. 1967. Barn: 1. Andrine, f. 1912, g. m. sjømann Aslak Ødegård, f. 1913; bopel Foynland, Nøtterøy. 2. Ellen Mathilde, f. 1914, g. m. sjømann Lars Hansen, f. 1901 i Stokke; bopel Strengsdal, Nøtterøy. 3. Karen Marie, f. 1917, g.m. Sigurd Næss, se ovfr., bnr. 1. 4. Aslaug Elise, f. 1918, g.m. kommunearbeider Leif Hamer, f. 1918 i Åsgårdstrand; bopel Granum, Slagen. 5. Åse, f. 1919, lensmannsbetjent i Sem, ugift; bopel Tønsberg. 6. Nils, f. 1923, g. m. Else Margrete Kjærås, f. 1921; bopel Kleppan. Se ndfr., samt bnr. 1 og særlig Kleppan (gnr. 91, bnr. 1 m. fl.) 7. Kristine, f. 1929, g. m. gbr. Alfin Stange, f. 1921 i Slagen; bopel Ås i Fon.

Mathias N. Lien kjøpte i 1918 også bnr. 6, i 1923 bnr. 3, og i 1945 bnr. 9 (se disse nr.). Bnr. 6 solgte han igjen i 1950. Etter Mathias Liens død i 1963 ble bnr. 2, 3 og 9 overtatt (skjøte fra medarvingene i 1971) av sønnen

Nils Lien 1963— ; om ham, se også bnr. 1 m. fl. samt Kleppan, gnr. 94, bnr. 1, hvor personalia er inntatt.

Bnr. 2, 3 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 94 øre. Gården har 25 mål innmark, 35 mål annet jordbruksareal og 200 mål skog; i utmarken en torvmyr på ca. 10 mål. I gammel tid stor humlehage.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr. Avling: Det drives nå kornavl på 20 mål og høyavl på resten. Oppgitt avling for 1972: 6250 kg bygg.

Bruksnr. 3

(skyld 7 øre)

Utskilt 1864 fra bnr. 2 og ved skjøte av 1867 solgt av Hans Nilsen til Hans Larsen, eier av bnr. 1, som straks solgte videre til Johan Ingebretsen Kleppan (hans og familiens personalia, se gnr. 91, bnr. 5). Denne avhendet ca. 1895 parten til Ingvald Olsen, eieren av bnr. 1 (s. d.), som i 1918 solgte igjen til Ole Kristiansen Norendal. Denne lot straks etter parten gå tilbake igjen til Ingvald Olsen, som så i 1923 solgte både bnr. 1 og 3 for tils. kr. 14 000 til Ivar Hansen Næss (hans og familiens personalia, se Nes, gnr. 90, bnr. 12 m. fl.). Denne solgte s.å. bnr. 3 for kr. 2 000 til Mathias Nilsen Lien (personalia, se bnr. 2). Bnr. 3 danner senere en enhet med bnr. 2 (s. d.).

Bruksnr. 4, kalt Rolighet

(skyld mark 2,02)

Utgjør de tidligere Bruk 2 a + 2 b (se disse).

Nils Kristensen var 1854 blitt eier av dette forenede bruk; hans og familiens personalia, se ovfr., Bruk 2 a. S.å. ble utskilt bnr. 6, «Gjeitedal» (s. d.) og en liten part som inngikk i Nes, gnr. 93, bnr. 17 (Vasbånn). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble bnr. 4 utlagt enken Anne Marie Kristensdatter, som året før var blitt g. m. Hans Larsen, eieren av bnr. 1 (s. d., hvor personalia finnes). Denne var dermed eier av både bnr. 4 og bnr. 1, inntil han i 1862 solgte bnr. 4 til

Hans Hansen 1862—73. Hadde tidligere hatt bnr. 9 på Herre-Skjelbred (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Hans flyttet herfra til Nordre Haugan og solgte 1873 bnr. 4 til Andris Halvorsen 1873—79, eieren av bnr. 2 på Bøen (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Ved auksjonsskjøte av 1879 ble bnr. 4 solgt til

Karl Johan Johansen 1879—92. F. 1848 i Kristiania, d. 1903 på Mellom Rørås i Slagen, g. m. Martine Andrine Andersdatter, f. 1841 på Hotvedt i Andebu, d. 1910. 2 barn: 1. Anton, f. 1876, sjømann. 2. Ingvald, f. 1879, bodde på Oseberg i Slagen; ugift. Karl flyttet 1892 til Rørås og solgte bnr. 4 til

Anton Hansen 1892—1920. Var fra Klavenes i Sandar, f. 1856, d. 1948 i Sandar, g. 1887 m. Elen Sofie Olausdatter, f. 1860 i Skjeau-Enga, d. 1913. Anton, som flyttet til Klavenes i Sandar, solgte i 1920 bnr. 4 for kr. 21 500 til Kristian O. Berg, Andebu. Denne solgte s.å. halve eiendommen for kr. 11 000 til Johan A. Nøklegård, Andebu. Året etter solgte de to eiere videre til Ivar Hansen Næss (personalia, se Nes, gnr. 93, bnr. 12). Denne skilte 1924 ut bnr. 8, «Sand» (s. d.) og la det til bnr. i (Søndre Lien), som han nå kjøpte. Ved skjøte av 1924 solgte Ivar H. Næss bnr. 4 for kr. 15 000 til

Rolighet

Kristoffer Kristiansen 1924—48. F. 1881 på Bøen (sønn av Kristian Hansen Lille-Dal (Norendal)). Hadde tidligere hatt et bruk i Steinshagen (se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 21, hvor personalia finnes inntatt). G. 2) m. Edel Johanne Jørgensdatter Lien, f. 1888. Barn: 3. Aslaug Kristiane, f. 1926, se ndfr. 4. Gunvor Marie, f. 1929, g. m. Ole Skjelland, f. 1919; bopel Døvle, Andebu. Kristoffer solgte i 1948 bnr. 4 for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + husvære m.v. for selgeren og h., til svigersønnen

Arne Lindås 1948—73. F. 1924 i Lardal, d. 1973 (ved en arbeidsulykke), g. 1948 m. Aslaug Kristiane Lien, f. 1926, datter av Kristoffer Kristiansen. Barn: 1. Arnfin, se ndfr. 2. Ragnar, f. 1951, bestyrer av Hof Handelslag. 3. Bjørg Irene, f. 1956, kontordame. Gården ble 1975 overtatt av eldste sønn

Lien bnr. 4, Rolighet

Rolighet i år 2000

Arnfin Lindås 1975- . F. 1949, gbr. og grunnarb. hos byggmester A. Hillestad, g. m. Elisabeth Solberg, Hvarnes, f. 1956. Foreldre: Ragnhild Solberg, f. 1924, d. 1972, Erling Solberg, f. 1912, d. 1994, Hvarnes. Barn: 1. assistent Ragnhild Lindås Myhre, f. 1975, var gift med Atle Myhre, bor i kårboligen. (barn: lærling Andreas Lindås Myhre, f. 1992, skoleelev Helene Lindås Myhre, f. 1995, og skoleelev Mathias Lindås Myhre). 2. anleggsleder Kristoffer Lindås, f. 1977. 3. gravemaskinfører Bjørnar Lindås, f. 1979. 4. anleggsmaskinfører Erland Lindås, f. 1983.

Bnr. 4 har 40 mål innmark og 300 mål gran- og løvskog. Humlehage i gammel tid. Rester etter kullbrenning. Vann innlagt fra utmerket kilde. Den lange utveien er nylig utbedret, slik at den nå er godt farbar for bil og traktor fram til riksveien.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og en del ungdyr, griser og høns.

Oppdatering 2016

• Bebyggelse: Våningshuset ble restaurert og bygd på i 1985/86 med 32 m2. Kårbolig ble bygd på i 1998 med 40 m2. Bryggerhus er revet i 1997. Den gamle driftsbygningen ble revet høsten 2008. Ble erstatta med redskapshus med husdyrrom. Har midlertidig bygd et halmhus til storfe.
• Drift: Gårdsveien bygd om og utbedret til kl. 3 i år 2000. Melkekuer er levert i 1973. Driver grasproduksjon med noe leid jord. Ammekuer og sau. I 2001 er 1,8 da. solgt til sønn Kristoffer Lindås.

Bruksnr. 5, Plassen

(skyld 65 øre)

Utskilt 1847 fra Bruk 2 b og 1849 av Inger Torgersdatter solgt til Ole Nilsen, sønn av Nils Åsmundsen Nes. Ole, som tidligere hadde hatt Lakskjønn (s. d.), solgte i 1855 videre til

Johan Jakobsen 1855—83. F. 1822 på Torp-plassen i Andebu, g. 1846 m. Elen Nilsdatter, f. 1824 i Lille-Dal; begge døde 1906 på Ruelsrød i Andebu. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Nils, f. 1849, d. 1857 (druknet i Lakskjønn-vannet, ifølge kirkeboken). 2. Karen Martine, f. 1852, g. 1876 m. Lars Andrisen Bøen, se ndfr. 3. Johanne Andrine, f. 1855, bodde hos broren Mathias på Kamfjord, d. 1946, ugift. 4. Nils Johan, f. 1857, d. 1919, g. 1887 m. Susanne Sørensdatter fra Ås i Ramnes, f. 1863, d. 1921; han og faren kjøpte 1881 bnr. 1 på Store-Dal, men solgte dette snart til Nils Johans svoger Lars Andrisen. Nils Johan og faren kjøpte så 1885 et bruk på Kamfjord i Ramnes. Nils Johan kom senere til Tokenes på Nøtterøy. 5. Hella Kristiane, f. 1860, d. 1929, g. 1882 m. Jakob Johansen, f. 1859 på Store-Dal, d. 1924; de kom til Kamfjord i Ramnes, senere til Tønsberg. 6. Mathias, f. 1863, d. 1918, snekker, senere byggmester, g. 1892 m. Inga Kathrine Nilsdatter fra Vestre Bjune i Ramnes, f. 1869, d. 1945; bodde en tid på Kamfjord, hadde så noen år Nedre Ruelsrød i Andebu, kom deretter til Søndre Lefsåker i Undrumsdal og drev så Sundene skyss-stasjon og gjestgiveri på Tjøme. 7. Anton, f. 1865, skomaker, forpaktet i slutten av 90-åra broren Mathias' gård på Kamfjord, senere arbeidet han som skomaker på Brår i Ramnes og i Tønsberg, hvor han døde 1935; han var ugift. 8. Elen Mathilde, f. 1869, d. 1935, g. 1893 m. Ole Andersen Tolsrød, Andebu, f. 1865, d. 1951; de kom til Vestre Hallenstvedt og deretter til Ruelsrød. — Johan Jakobsen solgte i 1883 bnr. 5 til en svigersønn,

Johan Jakobsen (Dahl)og h. Elen Nilsdatter

Lars Andrisen 1883—88. F. 1854 på Bøen, g. 1876 m. Karen Martine Johansdatter, f. 1852. Lars kjøpte i 1883 også en liten part av Lille-Dal («Åsane», gnr. 95, bnr. 7, s.d.). Lars' og familiens øvrige personalia, se Store-Dal (gnr. 97, bnr. 1). Ved skjøte av 1888 solgte han Lien-bruket og «Åsane» for tils. kr. 1800 til

Olaus Olsen 1888—93. F. 1850, g. 1890 m. Mina Martine, f. 1855, datter av Hans Nilsen Lien (se ovfr., bnr. 2). Olaus flyttet til Store-Dal (se gnr. 97, bnr. 3, hvor personalia finnes) og solgte Plassen igjen 1893 for kr. 2350 til

Jørgen Halvorsen 1893—1919. F. 1847 i Hof, d. 1919. G. 1871 m. Kristiane Marie Ellefsdatter, f. 1852 i Einarsrød, d. 1929. De hadde tidligere bodd på flere forskjellige steder i Høyjord. 8 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Marie Anette, f. 1873 i Honerød, g. 1903 m. Thorvald Tidemansen, Gran, f. 1869 på Hynne; de kom til Store-Dal. 2. Halvor, f. 1875 på Aulesjord. 3. Ellevine Mathilde, f. 1879 på Aulesjord, g. 1905 m. Hans Kristian Larsen Næss, f. 1881 på Moland (personalia, se Nes, gnr. 93, bnr. 17, Vasbånn). 4. Helga Sibille, f. 1884 i Einarsrød, g. m. Thorvald L. Dahl, se ndfr. 5. Edel Johanne, f. 1888, g. m. Kristoffer Kristiansen Rolighet, se ovfr., bnr. 4. 6. Anne Elise, f. 1889 på Store-Dal, g. 1921 m. Kristen Karlsen, f. 1887 i Skiptvedt (personalia, se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 7). Jørgen Halvorsen kjøpte i 1900 også bnr. 7, «Knatten» (s. d.). Etter enken Kristiane Maries død i 1929 solgte arvingene bnr. 5 og 7 samt gnr. 95, bnr. 7 for kr. 5000 til en svigersønn,

Bnr. 5, Plassen

Thorvald L. Dahl 1929—60. F. 1887 på Moland, d. 1963, g. 1916 m. Helga Jørgensdatter, f. 1884, d. 1973. Barn: 1. Martha Kristine, f. 1916, g. 1941 m. Olaf Høijord, f. 1916 (se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Lars, f. 1918, se ndfr. 3. Kristiane Marie, f. 1920, g. 1943 m. hvalf. Ingolf Setre, f. 1916 i Siljan; bopel Nes, gnr. 93, bnr. 26 (s.d.). 4. Jørgine Helene, f. 1925, g. 1948 m. maskinfører Johan Mørken, f. 1913 på Sønset; bopel Søndre Jare, Ramnes. — I 1963 ble gården overtatt av sønnen

Lars Dahl 1963 —. F. 1918, g. m. Ingeborg Tveit, f. 1923 i Sauherad. Barn: 1. Roar, f. 1950, d. 2021, bor i Thailand. 2. Unni, f. 1956. 3. Rune, f. 1960.

Rune Dahl, byggmester, samboer fra 1986 m. Anette Strandmoe, f. 1966. Barn: 1. Catrine S Dahl, f. 1987. Rune tok over eiendommen i 2005.

Bnr. 5 og 7 samt gnr. 95, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på 64 øre. Eiendommen har 20 mål innmark og 130 mål skog. Thorvald L. Dahl bygde nye hus her. Besetningen var tidligere 2 kuer og noen ungdyr. Det avles bygg, havre, poteter og rotfrukter foruten høy.

Oppdatering 2016

• Drift: I 1969 er det slutta med melkekyr, okser og kalver, men hadde griser fram til 1978. Første traktor, en gråtass, er kjøpt inn i 1963, Ford 3000 i 1982, Case i 2006.

I 2011 anlagt 1000 m. lang skogsbilvei.

• Bygninger: 2009 er det satt opp ny driftsbygning på 165 m2. I 2016 er det bygd nytt våningshus på 140 m2.

Bruksnr. 6, Gjeitedal (skyld 4 øre)

Utskilt 1854 fra bnr. 4 og av Nils Kristensen solgt til Håvald Hansen, d. 1855, 73 år gl.; hadde tidligere vært husmann i Lien, se også ndfr. under Husmenn. G. 1827 m. Agnete Hansdatter, f. 1807 på Søndre Sønset, d. 1874 på Store Fon. Barn: 1. Hans, f. 1828 i Lakskjønn. 2. Mathias, f. 1831 i Lien, g. 1862 m. søskenbarnet sitt. Maren Helene Abrahamsdatter, f. 1833 på Søndre Sønset (faren Abraham Hansen var bror av Mathias' mor Agnete Hansdatter); de kom til bnr. 9 på Store Fon, men Mathias overtok dessuten Gjeitedal etter faren og hadde det til 1887, da han for kr. 500 solgte parten til Ivar Hansen Næss (om ham, se Nes, gnr. 93, bnr. 12 m. fl.). Etter noen år ble Gjeitedal overtatt av Andrine Prebensdatter, enke etter Nils Hansen på bnr. 1 (s. d.); hun døde 1926 hos sønnen Hans Kristian på Haslestad i Arnadal. Ved auksjonsskjøte av 1918 ble parten for kr. 850 solgt til en sønn av Nils Hansen, Mathias Nilsen Lien, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). I 1945 ble utskilt bnr. 9, «Myrvoll» (s. d.). I 1950 solgte Mathias bnr. 6 for kr. 2000 til

Alf Sørhus 1950—73. D. 1973, ugift. Eiendommen ble 1973 kjøpt av

Kaare Kjærås, Sandefjord 1973 —. Personalia, se Heimdal (Sukke, gnr. 73, bnr. 4). Han har bygd hus her (de gamle ble revet 1924). Bnr. 6 er på ca. 3 mål innmark og har ingen skog. Eiendommen er overtatt av Petter Olav Kjærås.

Bruksnr. 7 Knatten (skyld 2 øre).

Utskilt 1859 fra bnr. 5 (beskrives 1863 som «et stykke stengrunn, ca. 1 mål») og i 1866 ved auksjonsskjøte solgt til Hans Larsen, som straks solgte videre til

Kristen Eriksen 1866 — ca. 1895. F. 1821 på Askjem-plassen, d. ca. 1895, g. 1844 m. Elen Andrea Eriksdatter, f. 1820 på Berg i Andebu, d. 1873. Hadde tidligere bodd noen år på Myre. Barn: 1. Elen Sofie, f. 1844, g. 1874 m. em. Abraham Kristensen Vegger, f. 1825. 2. Andrine Dorthea, f. 1847. 3. Karen Elise, f. 1850. 4. Anne Helene, f. ca. 1856. Kristen var litt av en «naturdoktor». Han sådde og avlet urter som han laget medisiner av, og mange søkte ham og fikk hjelp for forskjellige sykdommer. Ved skjøte av 1900 solgte Kristens arvinger parten til Jørgen Halvorsen, eieren av bnr. 5 (s. d.), som «Knatten» senere har fulgt.

Husene i «Knatten» er forlengst revet; bare tuftene står igjen.

Bruksnr. 8 Sand

(skyld 8 øre).

Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1924; Ivar H. Næss la det til bnr. 1 (Søndre Lien), som han nå kjøpte. Bnr. 8 følger senere bnr. 1 (s. d.).

Bruksnr. 9 Myrvoll (skyld 1 øre).

Utskilt 1945 fra bnr. 6 og kjøpt av Mathias N. Lien, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 9 danner senere en enhet med bnr. 2 og 3.

Bruksnr. 10 Utsikten

Erland Lindås, anleggsmaskinfører. Kjøpt hytte-eiendom av Arne Mathisen i 2004, som i 2011 er omgjort til boligeiedom, og nytt hus er bygd. Barn: Emilie Lindås Bjørnerud, født på Lillehammer i 2005. Mor er Hanne Bjørnerud, bosted Nord Torpa/Hamar. Erland er nå samboer m. Monica Skogen.

Bruksnr. 12 Sollien

Denne eiendommen var br.nr. 1, Søndre Lien. Jord og skog er nå en del av Kleppan, gnr. 91, bnr. 1.

I 1972 solgte Nils Lien, f. 1923, og Else Margrete Lien, f. 1921, hus med tomt til sin datter, bankfunksjonær

Hanne Britt Rødland, f. 1950, og ingeniør Dag Yngvar Rødland, f. 1946 i Holla. (foreldre Agnes Kristine, f. 1912, d. 1993 og Reidar Kristen Rødland, f. 1905, d. 1974. Hanne Britt og Yngvar giftet seg i 1969. Yngvar døde i 2004. Barn: 1. terapeut Else Katrine Rødland Kristoffersen, f. 1970. Gift m. selvstendig Roar Kristoffersen, f. 1964; bosted Brekkelia, Tønsberg. (barn: Karl Fredrik Rødland Kristoffersen, f. 1995, og Hanne Marie Rødland Kristoffersen, f. 2008. 2. Synspedagog Hege Agnete Rødland, f. 1971, samboer m. selger Arvid Rød, f. 1975; bosted Moland, Andebu. (barn: Ida Sofie Rødland-Rød, f. 2010, og Karen Helene Rødland-Rød, f. 2012). 3. Maskinfører Bjørn Yngve Rødland, f. 1989. Samboer m. Eva Bergan, f. 1989, foreldre Marte og Erik Bergan.

Bjørn Yngve Rødland tok over eiendommen i 2014, og bor der. Nytt bolighus er bygd i 1979. Det gamle uthuset er revet i ca. 1990, bygd ny garasje og vedsjul.

Bruksnr. 13 Nordlien

Denne eiendommen var bnr. 2, Nordre Lien. Jord og skog er en del av Kleppan gnr. 91, bnr. 1. I 1972 solgte Nils og Else Margrete Lien hus med tomt i Nordre Lien, br.nr. 2 til

Magda Rose Ceeberg, f. 1952, og Trond Tore Ceeeberg, f. 1951 i Sandefjord. Foreldre: Karsten Maurice, f. 1913 og Else Marie Ceeberg, f. 1914. Magda Rose og Trond Tore gift i 1972, ekteskapet oppløst. Barn: 1. Nils Karsten, f. 1972, han eier gården Kjærås, gnr. 20, bnr. 5, hvor hans bestemor Else Margrete vokste opp. 2. Ellen Margrete Ceeberg, f. 1983, samboer m. Gunnar Bangsmoen, f. 1976. Bosted Randemlia, Vestby.

De gamle husene er revet, nytt bolighus og garasje er bygd i 1978. Magda Rose tok over eiendommen i 2010.

Bruksnr. 14 Furuhaugen

Kristoffer Lindås bygde hus i 2002 på tomt skilt ut fra bnr. 4. Anleggsleder Kristoffer, f. 1977, (foreldre Arnfinn og Elisabeth Lindås). Samboer m. økonomimedarbeider Renate Foss, f. 1985, foreldre Bjarne og Bente Foss, Lundteigen, Ramnes. Barn: 1. Endre Foss Lindås, f. 2013. 2. Even Foss Lindås, f. 2016.

Husmenn

I 1762 lot Lars Knutsen, som eide Lien, Jakob Jonsen Furulund (vel fra Hedrum) feste jordstykket Rolighet under Lien mot 2 orts årligbetaling. Festebrevet gjaldt for hans og hans hustrus levetid. Jakob hadde da opptatt stykket av ødemark og for egen regning oppført hus der. I 1764 selger Jakob, som da oppholder seg på Taranrød, disse framhus- og uthusbygninger for 40 rdl. til Bent Jonsen (muligens en bror), og Liens eier, nå Tor Gundersen, samtykker i dette salg. Bent fikk også overdratt selgerens bruksrett til jordveien på plassen, dessuten hamnerett m. v., mot å betale i skattehjelp til gården 2 ort årlig. Bents hustru het Kristine; de fikk 1765 sønnen Jon, i 1766 datteren Gunhild. De flytter visst snart vekk.

I 1769 finner vi på Li-eie (muligens Rolighet) en Ole, g. m. Aslaug. De får dette året en sønn som også het Ole; han kom til Store-Dal (se d.g., Bruk 1). Etter hvert må «Rolighet» ha blitt benevnelse på selve det bruket plassen lå på og som forøvrig framover til 1790 var underbruk under en oppsitter i Lakskjønn. Se videre ovfr. Bruk 2 og bnr. 4.

I folketellingen 1801 finner vi ingen husmann her. Men i 1845 sies (uten at navn er nevnt) at der er 1 husmann med jord; antagelig er dette Håvald Hansen, som i 1831 og utover kalles husmann i Lien (tidligere hadde han et par år vært husmann i Lakskjønn). Det er uvisst hvor i Lien han bodde (Plassen? Gjeitedal?). I 1854, like før sin død, fikk Håvald kjøpt Gjeitedal (bnr. 6, s.d., hvor personalia finnes).