805
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
div. småtteri
==Brukere==
I 1593 og 95 heter oppsitteren Kristen. I 1604 og videre helt til 1649 bor Erik her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selvom Selv om han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. Ifølge I følge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, Henrik og Kristen, leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.
I 1742 ble Askjem kjøpt av
premierløytnant, senere kaptein og majon major Joseph Friderich Rothe. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.
I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.
Mikkel Nilsen 1756—85. F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen Bjuerød (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til Østre Flåtten (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen Bjuerød (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølv spiseskjeersølvspiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn Nils Mikkelsen, som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på [[Østre Flåtten ]] (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.
Hans Mikkelsen 1782—95. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen Nes i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (? av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (? av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).
Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.(Trykk på bldet bildet for større format).
Nikoline (Lina) Askjem. Barn: Karl Wilhelm, f. 1933, sjåfør, g.m. Eina Fosterød fra Ramnes, f. 1930; bopel Sletta, Stokke. Hasås flyttet til Stokke, hvor han bodde flere steder, bor nå på Sletta. Han solgte gården Askjem i 1935 for kr. 23 000 til
''Erik Rivelsrød 1935—71.'' F. 1886 på [[Ruelsrød]], d. 1977, g. 1916 m. Karoline Gravdal, f. 1889, d. 1970. Se også Ruelsrød, bnr. 1. Barn: Martha, f. 1918, g. 1971 m. Halvor Furuheim, d. 1980 (personalia, se Myre, bnr. 18). I 1941 ble utskilt bnr. 20 (s. d.). Rivelsrød deltok aktivt i det politiske liv og var medlem av formannskapet 1935—40. Ivrig skytter, jeger og fisker. I 1971 overdro han gården til datteren Martha Furuheim.
Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelstkyld på mark 6,69. Gården har 120 mål jord og 250 mål skog, beliggende dels vest for husene, dels øst for innmarken. Beite på Vassenga. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Roteveien går mellom våningshuset og uthuset. Begge disse bygningene er gamle; våningshuset restaurert. Ellers has bryggerhus og smie. Tidligere også kjone, som siste gang ble brukt i 1901. Ny vannledning lagt 1948. Som trekkraft for maskiner ble tidligere i mange år brukt kjørehjul; elektrisk motor fra 1939. Treskeverk fra 1922 sammen med flere andre.
I 1911 ble utskilt bnr. n, i 19:8 bnr. 16 (se disse nr.). I 1948 solgte Askjem gården for kr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen
''Einar Askjem 1948-801948–80.'' F. 1913, g. 1948 m. Inger Kari Koxvold fra Vestre Aker, f. 1918. 4 barn: 1. Hans, f. 1949, Produksjonssjef, g.m. Anne Michalsen fra Oslo, husflidslærer, f. 1951; bopel Skien. 2. Ellen Sofie, f. 1950, diakon g.m. sogneprest i Frosta, Trond Henning Kaspo, fra Eidsberg, f. 1951. 3. Kari Øllegard, f. 1953, sykepleier, g.m. lærer Andreas Ellingsen fra Marker i Østfold f 1948; bopel Notodden. 4. Sverre, f. 1957. Einar Askjem solgte i 1980 bnr. 3 m.fl. for kr. 552 000 (herav for løsøre kr. 122 000) til sønn
''Sverre Askjem 1980-1980–.'' F. 1957, agronom.
Bnr. 3 har 133 mål innmark, 35 mål kulturbeite og 175 mål skog, mest gran og furu og noe lauvskog. Hage med frukttrær, bærbusker og litt grønnsaker Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerød sirkelsag til husbehov. Rester etter kullmile like øst for husene. Ny utvei bygd antagelig i 1860-araåra. Våningshuset bygd 1830, restaurert 1899, uthuset bygd 1850, fjøs og låve 1907; ellers has bryggerhus, stabbur (bygd 1915) og smie. Silo bygd 1942. Vannledning til fjøset før 1885, fra 1897 til kjøkkenet, siden 1930 elektrisk pumpe.
Gården har hatt hestevandring; siden 1911 leid treskeverk, senere kjøpt sammen med flere andre. Egen traktor siden 1953, skurtresker siden 1954.
'''Antikviteter:''' Salmebok fra 1837.
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2), 9 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: Hvete 4000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.
===Bruksnr. 4 (skyld mark 5,95)===
''Paul Pettersen 1929—34''. F. 1894 på Hønefoss, g. 1918 m. Thora Sofie Olsdatter Gravdal, f. 1900. De hadde tidligere bodd på Gravdal, hvor også barna er født: Barn: 1. Gerd, f. 1919, g.m. sveiser Knut Bjerke fra Sandar, f. 1916; bosatt i Sandefjord. 2. Arne Edvard, f. 1921, styrmann, g.m. Randi Helium fra Jevnaker, f. 1929; bosatt i Slagen. 3. Ragnhild, f. 1923, g.m. maskinist Johan Skaug fra Nøtterøy, f. 1912; bor i Åsgårdstrand. 4. Finn, f. 1927, lensmannsbetjent, g.m. Gerd Helene Basberg; bor i Slagen. Pettersen flyttet til Gravdal, deretter til Slagen. Ved skjøte tgl. 1934 solgte han bnr. 4 for kr. 20 000 til
''Hans Sommerstad 1934—70.'' F. 1904 på Sommerstad, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911. 5 barn: 1. Hjørdis, f. 1936, g.m. gbr. John Haug fra Stokke, f. 1930; bor i Arnadal. 2. John Magnar, f. 1938, se ndfr. 3. Lars, f. 1942, anleggsarb. 4. Gunnar, f. 1945, industriarb. 5. Øyvind, f. 1948, maskinfører, g.m. Berit Ormestad fra Våle, f. 1945; bor Gulli. I 1970 ble gården overtatt av eldste sønn ''John Magnar Sommerstad 1970—. '' F. 1938, g.m. lærer Turid Bergseth fra Sem, f. 1947. 2 barn, tvillinger: 1. Bente, f. 1973. 2. Ingjerd, f. 1973.
Bnr. 4 har ca. 100 mål innmark og 200 mål skog, vesentlig gran og furu og endel lauvskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og endel grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerødsaga. Ny utvei bygd i 1945. Det gl. våningshuset restaurert av forrige eier, som også i åra 1945—51 bygde nytt bryggerhus, hønsehus, sag og ny uthusbygning; han grøftet også hele innmarken. Silo fra 1953. Vannledning til fjøset siden 1880, til kjøkkenet siden 1941; s.å. elektrisk pumpe. Har hatt hestevandring, elektrisk motor siden 1935, treskeverk fra 1941.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. Avling: Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.
====Tomt nr. 1 (0,85 m2m²)====
[[Fil:018.004.001.jpg|mini|Hyttetomter Askjem]]
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Artur Sømme''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 2 (0,60 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Halfdan Lødum''. Overført til ''Olav Langeland'' 1971 og videre til ''Kære Abrahamsen'' våren 1975 og til ''Olav Heum'' høsten 1975. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 3 (0,50 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Hans Røknes''. Overført til ''Trond Braathen'' 1973 og videre til ''Terje Johansen'' 2000. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 4 (0,85 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 5 (1,10 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 6 (0,65 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 7 (0,65 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''.Overtatt av ''Kristian Kristiansen'' 1970 og videreført til ''Ingrid og Reidar Bang'' 1974. ''Ivan O. Isaksen'' fra 1987. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 8 (0,85 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''.Overtatt av ''Bjørn Gulliksen'' 1974 og videreført til ''Ruth Stuve Robertson'' 1976. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 9 (0,65 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Arnulf Ringvik''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 10 (0,45 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Knut Willy Berntsen''. Overført til ''Paula og Fritz Børresen '' 1986 og videreført til ''Ivar Børresen, Brede Børresen og Kirsten Viola Johnsen'' 2000 med hver sin tredjedel. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 11 (1,65 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Finn Lassen''. Overført til ''Jan Egil Kløv '' 1997. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 12 (0,80 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Bertil Stjernløv''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 13 (1,00 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Mimmi Haug''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 14 (0,72 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Øyvind Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 15 (0,80 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Lars Sommerstad''. Overført til Hans og Borghild Sommerstad og Gunnar Sommerstad 1992. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 16 (0,80 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Gunnar Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.
====Tomt nr. 17 (0,98 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Hjørdis Haug'' 1996.
====Tomt nr. 18 (0,65 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Ole Myrbakken'' 1987.
====Tomt nr. 19 (0,72 m2m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''.
Kalt Plassen.
Dette jordstykke jordstykket på ca. 18 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1906 og solgt til ''Hans Anton Hansen'' (personalia, se bnr. 5). I 1930 kjøpt av ''K. Hotvedt'', Åsgård. Parten har siden fulgt Åsgårds eiere (se gnr. 16, bnr. 11). I 1934 ble utskilt bnr. 18 (s. d.).
===Bruksnr. 9 (skyld 40 øre)===
===Bruksnr. 11, Haugerød (skyld 25 øre)===
Denne parsell parsellen på 18 mål innmark ble i 1911 utskilt fra bnr. 3 og solgt til ''Hartvig Hansen'' 1911—18; satte opp framhus og uthus her. F. 1883 i pl. Saga u. Østre Flåtten, d. 1944, g. 1902 m. Josefine Anette Pedersdatter fra Skjeggerød i Ramnes, f. 1877, d. 1943. Barn: 1. Hans Haugerød, f. 1903 på Moland; personalia, se Rønningen (gnr. 16, bnr. 15). 2. Alf Haugerød, f. 1906 på Haugan, d. 1974, hvalf., g.m. Astrid Bakke, f. 1921; bopel Skarsholt. 3. Johan Haugerød, f. 1908 på Bjuerød, støperiarb., g. 1944 m. Olaug Bakke, f. 1909, d. 1975. 4. Astrid Helene, f. 1910 på Møyland, g.m. fabrikkarb. Jon Marius Lund fra Toten, f. 1904, d. 1972. 5. Ivar, f. 1914 på Askjem, lastebilsjåfør, g.m. Borghild Tollefsen Rygseter, f. 1910; bopel Mjøndalen. Hartvig Hansen kjøpte i 1922 et bruk i Hogsrød (gnr. 15, bnr. 4, s. d.) og flyttet dit. Han hadde i 1918 solgt bnr. 11 for kr. 4500 til sageier ''Anton Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). Han bygde nytt våningshus her i 1935. I 1938 solgte han bnr. 11 for kr. 8500 til
''Reidar Askjem 1938—68''. F. 1903, hvalf., senere sagarb., g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908. Fra 1943 kjørte han posten oppomkring Høyjord. Siden 1949 kirketjener ved Andebu kirke. 4 barn: 1. Marianne, f. 1930, g.m. regnskapsfører Lars Møyland, f. 1924; bopel Møystad. 2. Anders, f. 1936, vaktleder i postverket (Tønsberg), g.m. Bjørg Nilsen fra Nøtterøy, f. 1939; bor Nøtterøy. 3. Ambjørg, f. 1937, g.m. salgssjef Ragnar Nordkvelde fra Kvelde, f. 1936; bor i Sem. 4. Leif Richard, f. 1941, se ndfr. Bnr. 11 ble i 1968 solgt til yngste sønn
===Bruksnr. 19, Fagertun (skyld 1 øre)===
Denne skogtomt skogtomten på 1 mål ble utskilt 1935 fra bnr. 14 og for kr. 200 solgt til ''Kristian J. Møyland''; personalia, se bnr. 18, som bnr. 19 senere følger.
===Bruksnr. 20, Gosen (skyld 6 øre)===
===Bruksnr. 47, Granheimveien 5 (0,7 mål)===
[[Fil:018.047.001.jpg|200px|mini|Gunnbjørn Tangen hedret i Andebustikka.]]
Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 2 for Andebu kommune i 1975 og overdratt s.å. til ''Gunnbjørn Tangen''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnbjørn Tangen, f. 1946 Andebu, bygningsingeniør, f. t. pensjonist, sønn av Gudrun Tangen, f. Bråvold 1916 og Bjarne Tangen, f. 1916, personalia se gnr. 48, bnr. 2. [[Bråvoll#Bruksnr._2_.28skyld_mark_2.2C42.29|Bråvold "Søistua"]]. G. m. Astrid Beate Tangen, f. Johannesen 1948 Drammen, datter av Ella Johannesen, f. Lien 1918 Gvarv og Finn Bjarne Johannesen, f. 1918 Bergen, tidligere rektor på Børresen ungdomsskole Drammen. Barn 1. Anders Tangen, f. 1968 Kristiansand, foreldre Astrid Beate og fra 1973 Gunnbjørn Tangen, (overok overtok farskapet), har doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Oslo fra 2000, g. m. Therese Tangen, f. 1968, b.barn 1. Sagalinn, f. 1998, 2. Sunniva, f. 2002, bosted Knivsta Sverige. 2. Håvard Tangen, f. 1976 Andebu, foreldre Astrid Beate og Gunnbjørn Tangen, engasjert 50 % ved Teknisk museum og 50 % ved Oslo Universitet, bosted Oslo. Håvard skrev i 1994 rapporten "Elvelangs «Elvelangs ved Svartåa" Svartåa» da han var elev ved Tønsberg videregående skolegymnas, (18 år gammel). Han var også medforfatter til boka "Studenter «Studenter i målstrid. Studentmållaget 1900-2000" 1900–2000» og av idrettslaget BUL`s BULs 100 års jubileumsbok i 2013. Han har også en del år arbeidet med Norsk Ordbok på Universitetet.
Astrid Beate har lærerskoleutdanning fra Kristiansand og har undervist på Andebu ungdomsskole og ved Høyjord skole.
===Bruksnr. 94, Bjørkeveien 9 (1,00 mål)===
Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 7 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Aksel Sparre''. Tomt ble overført til dette bnr. i 2006. Aksel Sparre f. 1950 Andebu, formann asfaltlegging, sønn av Magnhild og Erik Sparre, pesonalia se gnr.16 bnr 82 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._82.2C_Manhattan_-_2.2C4_m.C3.A5l|Manhattan]], g. m.Ranveig Sparre, f. Aadne 1951 Andebu, konsulent teknisk etat Andebu, datter av Marthine og Johan Aadne, personalia se gnr. 51 bnr.8. Barn 1. Bjørn Erik Sparre, f. 1973 Andebu, daglig leder, gift m. Camilla Eia Sparre f. 1978 Andebu, butikkmedarbeider, bosted AndebuStokke. 2. Frode Sparre, f. 1976 Andebu, regnskaps-sjefregnskapssjef.
==Husmenn==
