Endringer

__TOC__

'''Mann`såm skulle stælle hime.'''

[[Fil:Mannen som skulle stælle hime.png|Eventyret om mannen som skulle stelle hime]]

Målmerker for Østlandet……………..…......………………………..…….5

Intervju med Matias Kolkinn Skjelland....………………………..…….6

Intervju med Odd Henrik Kolkinn………………………………………….7

Sammenligning av intervjuene……………………………………..………9

Hvordan har språket endra seg?............................................11

Konklusjon………………………………………………………………………….12

Temaet for oppgaven min er språk, og problemstillingen min er hvordan snakka man i Andebu før, og hvorfor har språket endra seg? Dette er et tema som interesserer meg fordi jeg synes språk og dialekter er spennende, og så er jeg selv født og oppvokst i Andebu. Jeg har selv merket at det er en stor forskjell på hvordan de eldre og de yngre snakker i Andebu. Derfor har jeg intervjuet to personer fra Andebu i forskjellige aldre, en på 18 år og en på 73 år. Intervjuene handler om juletradisjoner, og det er fordi det kan føre til at de snakker mer dialekt. Selv om begge kommer fra Andebu, er det klare forskjeller i måten de snakker på. Hva skyldes dette? Er det på grunn av all urbaniseringen? Det er noe av det jeg ser nærmere på i denne oppgaven.

Vikværsk eller viksk er dialekten som ble snakket av folk fra Viken, men i dag snakkes det bare i de ytre områdene av Oslofjorden. Det vil si fra Østfold og Vestfold i tillegg til nedre deler av Buskerud, Akershus og Telemark. Viken eller Viki er en historisk region som i vikingtiden betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. 1. Januar 2020 ble Viken fylke opprettet. Det nye fylket består hovedsakelig av de tidligere fylkene og nåværende valgkretsene Akershus (i grensene fra 1948), Buskerud og Østfold, og som har hovedsete i Oslo, som selv ligger utenfor fylket.

Dialekten Vikværsk har en rekke særtrekk: endelsen -a i preteritum og bestemt form entall hos hunkjønnsord. Noen steder har dette også blitt svekket til -æ.

Tjukk l – Hvor man plasserer tunga når man utaler l-lyden, Eks: helg/hælj

Retroflekser og tjukk l er typiske målmerker for andebumål.

Matias Kolkinn Skjelland er en 18 år gammel gutt, født og oppvokst i Andebu. Begge foreldrene hans har bodd i Andebu hele livet. Språket hans er derfor typisk for ungdom i Andebu nå til dags. Han blir, som de fleste andre ungdommer, påvirket av urbanisering og språk fra andre land.

Kan du fortelle om ditt første minne du har fra julefeiring da du var liten?

Vi har vell en ganske tradisjonell julefeiring. Vi står åpp tidli å ser på mikkes jul i Andeby, så spiser vi grøt også har vi to mandler i grøten, og de som får mandel får flakslådd istedenfor marsipangris fordi det ær ikke så godt syns jei. Vi plæier åsså å gå i kjirken.

Hvilken dag i juletiden liker du best?

På julaften koser jei mei sjikkeli. Jei liker den spenninga med å glede sei til maten å pakker å spise med familien.

Odd Henrik Kolkinn er en 73 år gammel mann som har bodd i Andebu hele livet. Foreldrene og besteforeldrene hans er også født og oppvokst i Andebu. Språket hans representerer hvordan folk flest snakka i Andebu før i tida.

Hvordan snakka du når du var ungdom?

Hvilken dag i juletiden liker du best?

Førsteda jul ær beste dan. Da ær’e rolig å græit. Itte noe spessielt som skjer, men da ær de’ værtfall veldi roli. Da har vi litt ekstra frokåst å go mat. Å før så vare’ jo’kke låv å besøke hværandre første juleda, da skulle alle værra hjemme, men de’ ær jo ikke sånn lenger nå. Åsså var de’ vell tidljære så var de’ jo juletrefestær, blant aant på hærredshuse får ongær å ja får alle, men vilken da det var i jula husær jæ’kke, men de’ var sånn fjærde, femte da eller no sånt. Da jikk vi rundt juletre på hærredshuset å så fikk vi pakker av nissen å græier å de’ var i grunn litt morro i den ongdåmstia. Å så var de’ festær på lokale aan da jul. Da var de’ dans, å fine orkestre som spella. De’ var vell de’ vi kunne gjøra etter at vi blei konfirmert, de’ var første gang vi kunne gå på fest, aan da jul. Å da hadde vi me no flasker øl da antagli åsså kara oss fært. Jæ husær en gang atte vi hadde satt di ølflaskene i brøytekanten, men dem frøys jo selvfølgeli sunn da… så da blei de’ jo dårli greier. De’ va jo festær, aan da var de’ vell i Kodal, så var det vell på Solhaug tredde da, åsså var de’ på Myrvang fjære da så vi jikk på alle dem. Det var sånn vi traff værandre, så dansa vi me værandre. Så de’ var en del av normale jula de’ i den tida.

Når man sammenligner intervjuene, ser man helt klart at det er forskjeller i måten de snakker på. Odd Henrik snakker mye mer andebudialekt enn Matias gjør. Dette kan tyde på at andebudialekten er i ferd på å dø ut. Det er lett å legge merke til at Odd Henrik snakker mye ‘’bræiere’’ en det Matias gjør. Odd Henrik sier ord som: Festær(Fester), Kjærka(Kirken), husær(Husker) og å værra(å være). Dette er eksempler på apokope og jamvekt.

Den første klare forskjellen mellom Matias og Odd, ser vi på uttalen av det personlige pronomenet ‘’Jeg’’. Matias sier ‘’Jei’’ mens Odd Henrik sier ‘’Jæ’’. Jæ er typisk for Østlandet, men jei er mer og mer brukt nå på grunn av urbaniseringen.

Apokope er at en vokal eller stavelse faller bort i slutten av et ord. Det kan vi finne eksempler på i begge intervjuene. Ord som ‘’var’’ og ‘’har’’ mister r-lyden på slutten. Dette er typisk for andebudialekten.

Andebudialekten er også kjent for målmerket tjukk l. Matias og Odd Henrik har også tjukk l i enkelte ord som ‘’Jul’’ som de begge gjentar flere ganger i løpet av intervjuene. Retroflekser er når lyder med r smelter sammen til tjukk l. Et eksempel på dette er når Odd Henrik sier ‘’alt mellom himmel og jord’’. Da blir ordet ‘’jord’’ utalt med tjukk l. Dette er et målmerke for andebudialekten som er i ferd med å dø ut.

Språk og dialekter forandrer seg hele tiden. Det er lett å vise til konkrete eksempler i språket som blir borte og nye kjennetegn som dukker opp. Generelt kan man si at det i dag skjer en utjevning av dialektene. Det finnes flere grunner til at dialektene endrer seg. Den største årsaken er all den økte urbaniseringen. Folk flytter mye, og mange bosetter seg i byer og i tettbygde strøk. Dette fører til at mennesker med ulike dialekter blir boende i samme område og påvirker hverandre språklig.

Man deler ofte språklig endring inn i to kategorier, sentrumshopping og bølgespreing. Sentrumshopping vil si at mange av de språklige endringene i Norge er et resultat av prestisjen til oslomålet. Språklige nyvinninger mener man da «hopper» fra Oslo og utover til andre sentrum rundt i Norge. Bølgespreing vil si at de språklige endringene som dukker opp i regionale byer og sentrum sprer seg videre som bølger i vann i nærområdene, slik som illustrert på bildet til høyre. Dette fører til at de lokale dialektene blir mer og mer borte, men det regionale særmerket finnes. Det kan tyde på at det er dette som har skjedd med Andebudialekten. Etter å ha sett på intervjuene ser man at Odd Henrik, som ikke har blitt like mye påvirket fra byene, snakker mer Andebumål enn det Matias gjør. Matias snakker mer slik som de gjør i byene.

Etter å ha sett på målmerkene for Østlandet og lett etter dem i intervjuene, har jeg funnet ut mye om hvordan man snakka i Andebu før. Jeg har også kommet frem til at dialekten har endret seg ved å se på forskjeller i intervjuene. Odd Henrik snakket ‘’bræiere’’ enn Matias og man fant igjen flere målmerker som var typisk for andebumål. Matias hadde også mange av de samme målmerkene, men ikke alle, som kløyvd infinitiv og retroflekser. Dermed ligner språket hans litt mer på slik man snakker i byene. Grunnen til dette er nok at han har blitt mere påvirket av urbaniseringen.