Andebu-målet

Fra Andebu bygdebok 2020
Hopp til navigering Hopp til søk

Andebu-målet vant dialekt-konkurranse i Dagbladet

Mann`såm skulle stælle hime.


Dosent, dr. philos. Arne Gallis vant dialekt-konkurransen i Dagbladet i 1959 med eventyret om mannen som skulle stelle heime: Gjengis nedenfor i jpg-format av Odd K. Kolkinn, som en takk til onkel Arne.

Eventyret om mannen som skulle stelle hime


Mannen som skulle stelle heime

I forbindelse med fordypningsoppgaven Jakob leverte nedenfor, har jeg lest inn eventyret om "Mann`såm skulle stælle hime"

Trykk på denne lenken for å høre eventyret på Andebumål; https://youtu.be/DzuJRCH9Qgg


Andebu-dialekten er i endring

Hvordan snakka man i Andebu før og nå. Fordypningsoppgave skrevet i 2020 av Jakob Kolkinn Hansen, Re Videregående i 2020.


Andebus kommunevåpen før 2017

Innledning

Temaet for oppgaven min er språk, og problemstillingen min er hvordan snakka man i Andebu før, og hvorfor har språket endra seg? Dette er et tema som interesserer meg fordi jeg synes språk og dialekter er spennende, og så er jeg selv født og oppvokst i Andebu. Jeg har selv merket at det er en stor forskjell på hvordan de eldre og de yngre snakker i Andebu. Derfor har jeg intervjuet to personer fra Andebu i forskjellige aldre, en på 18 år og en på 73 år. Intervjuene handler om juletradisjoner, og det er fordi det kan føre til at de snakker mer dialekt. Selv om begge kommer fra Andebu, er det klare forskjeller i måten de snakker på. Hva skyldes dette? Er det på grunn av all urbaniseringen? Det er noe av det jeg ser nærmere på i denne oppgaven.


Vikværsk

Vikværsk utbredning

Vikværsk eller viksk er dialekten som ble snakket av folk fra Viken, men i dag snakkes det bare i de ytre områdene av Oslofjorden. Det vil si fra Østfold og Vestfold i tillegg til nedre deler av Buskerud, Akershus og Telemark. Viken eller Viki er en historisk region som i vikingtiden betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. 1. Januar 2020 ble Viken fylke opprettet. Det nye fylket består hovedsakelig av de tidligere fylkene og nåværende valgkretsene Akershus (i grensene fra 1948), Buskerud og Østfold, og som har hovedsete i Oslo, som selv ligger utenfor fylket. Dialekten Vikværsk har en rekke særtrekk: endelsen -a i preteritum og bestemt form entall hos hunkjønnsord. Noen steder har dette også blitt svekket til -æ. Eks: Kasta – Kasta/Kastæ Dette gjelder også for flertallsendelsene -er og -ene i hankjønn og enkelte hunkjønnsord. Eks: Biler - Bilær Vikværsk har kløyvd infinitiv. Tjukk l er også vanlig i vikværsk. Dette er målmerker som også kan finnes når man ser på Andebudialekten. Spesielt tjukk l er typisk for Andebudialekten. Eks: Helg - Hælj, Elg - Ælj. Jul - Jurl. (Venås, 2016)

Målmerker for Østlandet

Under er det en liste med målmerker for Østlandet. Dette er målmerker jeg skal se etter i intervjuene.

Personlig pronomen – Hvordan man uttaler ‘’Jeg’’ Før sa man ofte jæ i Andebu, men nå sier de fleste jei.

Nektingsadverbet – Hvordan man uttaler ‘’Ikke’’ Før sa mange itte/inte i Andebu, men nå sier de fleste ikke.

Rulle/skarre r – Om man ruller eller skarrer på r’en Skarring finner man mest på Sør- og Sørvestlandet.

Sk-kj-lyd – Om man uttaler ord som kjøkken og kino med sk-lyd eller kj-lyd Flere og flere ungdommer i byer har begynt å utale kj-lyd som sk-lyd.

Tone/tonegang – Om man går opp eller ned i slutten på setninger.

Trykkplassering i ord – Eks: Banaan/Bannan.

Kløyvd infinitiv – At infinitivsord ender på -e eller -a, Eks: å gjøre/å gjøra Kløyvd infinitiv er typisk for andebudialekten, men brukes mindre og mindre.

Apokope – Trykklette stavelser i slutten av ord forsvinner, Eks: han var/va I andebudialekten er apokope vanlig i småord, men ikke i verb i infinitivsform.

Retroflekser – Når lyder med r smelter sammen til tjukk l, Eks: gård – gål

Tjukk l – Hvor man plasserer tunga når man utaler l-lyden, Eks: helg/hælj Retroflekser og tjukk l er typiske målmerker for andebumål.

Intervju med Matias Kolkinn Skjelland

Matias Kolkinn Skjelland er en 18 år gammel gutt, født og oppvokst i Andebu. Begge foreldrene hans har bodd i Andebu hele livet. Språket hans er derfor typisk for ungdom i Andebu nå til dags. Han blir, som de fleste andre ungdommer, påvirket av urbanisering og språk fra andre land.

Kan du fortelle om ditt første minne du har fra julefeiring da du var liten?

De’ va når vi var hos bestemor og bestefar så spisste vi middag sammen, alle sammen. De’ var veldig kosli. Starta med ribbe, men jei likte ikke de’, så jei spiste Grandiosa. Da va jei vell sånn, tre-fire år kanskje, ikke så lett å huske så langt tilbake i tid. Så ha mamma fortalt mei at jei gleda mei veldig mye til pakkene, å at jei va litt redd for julenissen. Men jei husker ikke så mye av de’.

Hva er den fineste eller rareste gaven du har fått?

Det fineste må vell være en PC jei fikk te jul, eller pleisteisjen 3 som jei fikk te jul i 2008 var de’ vell. Da blei jei veldig gla.

Hva pleier dere å spise på julaften?

De’ går mest i ribbe å medisterkaker, poter, brun saus og slikt. Å riskrem til desær. Veldi vanli egentli.

Har dere noen tradisjoner som er spesielt ved din families julefeiring?

Vi har vell en ganske tradisjonell julefeiring. Vi står åpp tidli å ser på mikkes jul i Andeby, så spiser vi grøt også har vi to mandler i grøten, og de som får mandel får flakslådd istedenfor marsipangris fordi det ær ikke så godt syns jei. Vi plæier åsså å gå i kjirken.

Hvilken dag i juletiden liker du best?

På julaften koser jei mei sjikkeli. Jei liker den spenninga med å glede sei til maten å få pakker og spise med familien.

Intervju med Odd Henrik Kolkinn

Odd Henrik Kolkinn er en 73 år gammel mann som har bodd i Andebu hele livet. Foreldrene og besteforeldrene hans er også født og oppvokst i Andebu. Språket hans representerer hvordan folk flest snakka i Andebu før i tida.

Hvordan snakka du når du var ungdom?

Ja, veit jo itte om snakka så forfærdli mye andebumål. De’ ær vell litt av de’ du ær ute etter. Når jæ va guttunge for de’ ær da di snakka årntli brætt i Andebu. Nå ær jo dialekta nesten borte fordi vi har blitt så urbanisert, vi går jo på skoler i Tønsberg og blir påvirka uttafra så mye at vi har mista dialekten. Andebu hadde ei veldig spesiell og litt bræi dialekt i gamle da’er, men det jæ ha sakt til dei en gang tidljære det ær atte andebudialekta ække bare å bruke sånne æ’er og snakke brætt så mye som mulig, men de’ ær de’ å ha den rette ordstillinga, for ordstillinga var den som var spesifikk for andebumålet. Det at di bruka veldi enkle setningær, også satte di de’ viktige kanskje lissom helt til slutt eller et eller annet. De’ var en aan ordstilling enn de’ vi ær vant med ida.

Kan du fortelle om ditt første minne du har fra julefeiring når du var liten?

De’ va når vi var hos bestemor og bestefar på Gravdal å da, før det hadde jæ vært me mor te by’n, hos Bergan og Sønn, som va et av de første varehusa i hele Norge. Tre etasjer fullt av alt muli mellom himmel å jol, blant annet leker hadde de da å der så jæ en veldi fin stor lekebil. En lastebil med tvillingjul å greier å jæ syns den va så flott å ønska mei den, men så sier mor at ho fikk di te å pakke inn den, men den skulle ho kjøpe til en aan gutt og da va jæ veldi skuffa husær jæ. Men så når julaften kom da så va vi som jæ sa på Gravdal å alle pakkene var delt ut å åpna så var ikke no bil, men te slutt så jikk di ut i gangen åsså kom di inn me den flotte lastebilen som jæ syns var så flott da og jæ trur faktisk at et av di tvillinghjula trur jæ var på Trollhaug helt nå te før vi solgte.

Hva er den fineste eller rareste gaven du har fått?

Jo de’ trur jæ nokk va de’ jæ svarte på de’ første spørsmåle. Hva pleier dere å spise på julaften? Ja, de’ ær jo ribbe det da å medisterkaker å medisterpølser å surkål å ja… Før når jæ laga ribbe så koka jæ ribba i en kjele først åsså delte jæ opp i bitær åsså bruna bitane rundt på alle sier, for da blæi de’ veldi sprøtt å fint. Så sånn jole jæ de’ før da.

Har dere noen tradisjoner som er spesielt ved din families julefeiring?

Næ, itte som ær no spesiellt trur jæ… jæ kanke akkuratt si jæ husær de’ men, vi har vell stort sett føllt di tradisjonelle mønstra får å fæire jul. Vi bynte vell klåkka fem eller seks me å spise. Å vi har vell itte vært så mye i kjærka da, de’ skulle vi hatt vært menne de’ var jo gudstjeneste i kjærka klokka fem. Men vi har jo hatt tradisjon atte vi har gått ut på tærassen åsså står vi åsså hører på kjirkeklåkkene ringer jula inn. De’ jole vi på Horntvedt og da var de’ spennane får der var de’ jo så langt te kjærka vettu, så åm vi kunne høre kjærkeklåkkene, å de’ jorde vi da såm regel, men ikke bestandi. Åsså jikk vi rundt juletreet sånn te å bynne me da, de’ var jo vanli, men hær så jikk vi faktisk rundt i gangen hær da, å Kvikken var me å vi hålt n i halen og i banne. Kvikken måtte værra me å får da rakk vi rundt. Så var det gavene etter vi hadde spist da å så var det vell å gå rundt juletre eller gangen, så var det kaffi og kaker te slutt etterpå. Vi har åsså plæid å spise grøt med mandel i på fårmiddan. De’ hørte me. Vi hadde marsipangris, men di var jo itte no gla i marsipan værken Heidi eller Gro Elin så… de’ var vell stort sett sånn de var.

Hvilken dag i juletiden liker du best?

Førsteda jul ær beste dan. Da ær’e rolig å græit. Itte noe spessielt som skjer, men da ær de’ værtfall veldi roli. Da har vi litt ekstra frokåst å go mat. Å før så vare’ jo’kke låv å besøke hværandre første juleda, da skulle alle værra hjemme, men de’ ær jo ikke sånn lenger nå. Åsså var de’ vell tidljære så var de’ jo juletrefestær, blant aant på hærredshuse får ongær å ja får alle, men vilken da det var i jula husær jæ’kke, men de’ var sånn fjærde, femte da eller no sånt. Da jikk vi rundt juletre på hærredshuset å så fikk vi pakker av nissen å græier å de’ var i grunn litt morro i den ongdåmstia. Å så var de’ festær på lokale aan da jul. Da var de’ dans, å fine orkestre som spella. De’ var vell de’ vi kunne gjøra etter at vi blei konfirmert, de’ var første gang vi kunne gå på fest, aan da jul. Å da hadde vi me no flasker øl da antagli åsså kara oss fært. Jæ husær en gang atte vi hadde satt di ølflaskene i brøytekanten, men dem frøys jo selvfølgeli sunn da… så da blei de’ jo dårli greier. De’ va jo festær, aan da var de’ vell i Kodal, så var det vell på Solhaug tredde da, åsså var de’ på Myrvang fjære da så vi jikk på alle dem. Det var sånn vi traff værandre, så dansa vi me værandre. Så de’ var en del av normale jula de’ i den tida.

Sammenligning av intervjuene

Når man sammenligner intervjuene, ser man helt klart at det er forskjeller i måten de snakker på. Odd Henrik snakker mye mer andebudialekt enn Matias gjør. Dette kan tyde på at andebudialekten er i ferd på å dø ut. Det er lett å legge merke til at Odd Henrik snakker mye ‘’bræiere’’ en det Matias gjør. Odd Henrik sier ord som: Festær(Fester), Kjærka(Kirken), husær(Husker) og å værra(å være). Dette er eksempler på apokope og jamvekt.

Den første klare forskjellen mellom Matias og Odd, ser vi på uttalen av det personlige pronomenet ‘’Jeg’’. Matias sier ‘’Jei’’ mens Odd Henrik sier ‘’Jæ’’. Jæ er typisk for Østlandet, men jei er mer og mer brukt nå på grunn av urbaniseringen. Det er også en forskjell når man ser på nektingsadverbet ‘‘ikke’’. Mens Matias sier ‘‘ikke’’ så sier Odd ‘’itte’’. Dette er typisk for Østlandet. I intervjuene hører jeg at begge har rulle r og ikke skarre r. Når begge utaler ordet ‘’kirke’’ så har de en kj-lyd. På grunn av urbaniseringen er det mange som sier skj-lyd når de uttaler ‘’kirke’’. Dette tyder på at Andebu ikke har blitt så urbanisert.

Når jeg ser på tonegangen merker jeg at både Matias og Odd går tydelig opp på slutten av setningene. Kløyvd infinitiv er typisk for østlandsk og andebudialekten. Odd Henrik sier ‘’å huse’’ og ‘’å værra’’. Da ser man at Odd Henrik har kløyvd infinitiv, men Matias har infinitiv på -e, siden ingen av verbene ender på -a i infinitiv. Han sier ‘’å huske’’ og ‘’å være’’.

Apokope er at en vokal eller stavelse faller bort i slutten av et ord. Det kan vi finne eksempler på i begge intervjuene. Ord som ‘’var’’ og ‘’har’’ mister r-lyden på slutten. Dette er typisk for andebudialekten.

Andebudialekten er også kjent for målmerket tjukk l. Matias og Odd Henrik har også tjukk l i enkelte ord som ‘’Jul’’ som de begge gjentar flere ganger i løpet av intervjuene. Retroflekser er når lyder med r smelter sammen til tjukk l. Et eksempel på dette er når Odd Henrik sier ‘’alt mellom himmel og jord’’. Da blir ordet ‘’jord’’ utalt med tjukk l. Dette er et målmerke for andebudialekten som er i ferd med å dø ut.

Hvordan har språket endret seg?

Språk og dialekter forandrer seg hele tiden. Det er lett å vise til konkrete eksempler i språket som blir borte og nye kjennetegn som dukker opp. Generelt kan man si at det i dag skjer en utjevning av dialektene. Det finnes flere grunner til at dialektene endrer seg. Den største årsaken er all den økte urbaniseringen. Folk flytter mye, og mange bosetter seg i byer og i tettbygde strøk. Dette fører til at mennesker med ulike dialekter blir boende i samme område og påvirker hverandre språklig.

Bøljespreiing

Man deler ofte språklig endring inn i to kategorier, sentrumshopping og bølgespreing. Sentrumshopping vil si at mange av de språklige endringene i Norge er et resultat av prestisjen til oslomålet. Språklige nyvinninger mener man da «hopper» fra Oslo og utover til andre sentrum rundt i Norge. Bølgespreing vil si at de språklige endringene som dukker opp i regionale byer og sentrum sprer seg videre som bølger i vann i nærområdene, slik som illustrert på bildet til høyre. Dette fører til at de lokale dialektene blir mer og mer borte, men det regionale særmerket finnes. Det kan tyde på at det er dette som har skjedd med Andebudialekten. Etter å ha sett på intervjuene ser man at Odd Henrik, som ikke har blitt like mye påvirket fra byene, snakker mer Andebumål enn det Matias gjør. Matias snakker mer slik som de gjør i byene.

Konklusjon

Etter å ha sett på målmerkene for Østlandet og lett etter dem i intervjuene, har jeg funnet ut mye om hvordan man snakka i Andebu før. Jeg har også kommet frem til at dialekten har endret seg ved å se på forskjeller i intervjuene. Odd Henrik snakket ‘’bræiere’’ enn Matias og man fant igjen flere målmerker som var typisk for andebumål. Matias hadde også mange av de samme målmerkene, men ikke alle, som kløyvd infinitiv og retroflekser. Dermed ligner språket hans litt mer på slik man snakker i byene. Grunnen til dette er nok at han har blitt mere påvirket av urbaniseringen.

Etterord. Oppgaven er lagt inn av Odd H. Kolkinn og besvarelsen ble gitt karakter 5 av 6.