Endringer

Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i 12 tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)

I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet ”Water«Water, Science and Technology”Technology».

Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug” «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.

''Ingar Ellefsrød'' 1971-20151971–2015, (personalia, se bnr. 10).

''Ingar Ellefsrød'' 1949—2015. Han bygde her s.å. F. 1921, snekker og tømmerm., g.m. Asta Møyland, f. 1927. Etter Ingar`s Ingars død overtok enken Asta eiendommen.

''Asta ElefsrødEllefsrød'' 2015— .

Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: – 1. Steinar, f. 1950, g.m. Irene (Skatvedt), f. 1951. Deres barn er: Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum; (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo; (barn: Nicolay, f. 1996 ( Karinas sønn), Mathias, f. 2002, og Mathea, f. 2004.). – 2. Kjell, f. 1951, g.m. Rita (Ormestad), f.1951. Deres barn er: Cathrine, f.1972, g.m. Sigmund Berg, f.1968; (barn: Eilev, f. 2006.); de bor i Andebu. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Marker. f. 1976; (barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016); de bor i Skien. – 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. – 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992.

=== Bruksnr. 18 & 19, Utgått (mål)utgått. ===

=== Bruksnr. 22, Utgått - ( mål). ===

Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå og an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.

I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet . Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.

* 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8x16 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.

* 2002 ble et nytt bygg på 20x15 20×15 meter satt opp på nordsiden.* 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18x30meter 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.

I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr.7, verkstedet fikk bnr. 23.Produksjonen har ligget på ca. 35-40 35—40 Liftman og ca. 100-150 100—150 Wall-man i året.De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieproduseres serieprodusert kommer fra Kina.

Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik.Pr.febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.I de siste årene har de hatt praksistimer med 20-25stk20—25 stk. 10 klassinger tiendeklassinger fra Andebu Ungdomsskoleungdomsskole, fordelt på 3-4 3—4 stk. en ettermiddag i ukenuka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.