Endringer

Da høstarbeidet stort sett var unnagjort, var også tiden inne for min konfirmasjon. Jeg tror tiden for overhøring i Høyjord kirke var satt til søndag den 29. september, men før den tid var det mangt som måtte gjøres. En viktig ting var å bli utstyrt med det tradisjonelle utstyr en konfirmant måtte ha, så jeg ble med far og mor til Tønsberg for storhandel. Der ble det kjøpt inn blådress, hvit snippskjorte med slips og mansjettknapper, sorte sko med kalosjer og tilsvarende strømper, hatt og frakk. Jeg følte meg riktig dresset opp, voksen og klar for den store dag.

Jeg kan ikke huske noe spesielt fra nyttårsaften, men 2. dag i det nye året fikk vi gå på dans igjen, og det artet seg omtrent som forrige dans på Haugar.

Vi følte oss noe utafor ved ikke å kunne danse, men vi holdt nå noe skøy og moro allikevel. Selv om vi nå var konfirmerte og skulle være voksne, smakte vi ikke på brennevin. Når vi ble buden en dram satte vi tunga mot flasken og gjorde som om vi drakk, selv det smakte ikke godt.

Jeg kan ikke huske at jeg eller noen av mine jevnaldringer var interessert i politikk mot slutten av 20-åra, men ut i 30-åra ble det annerledes. Arbeiderpartiet var veldig aktivt med sin propaganda, både før og imellom valgene, godt hjulpet av den økonomiske krisen som også nådde Norge i 1930. Den medførte mye arbeidsledighet, sosial uro, streiker og tvangsauksjoner med tett skifting av statsministere fra Høyre, Venstre, Bondepartiet og Arbeiderpartiet. Navn som Hornsrud (A), Mowinkel (V), Kolstad (Bp), Hundseid (Bp) og Mowinkel igjen, inntil Nygaardsvold (A) ble valgt i 1935, var hendelser som stadig ble nevnt blant de voksne. Jeg kunne vel være ca. 15 år da jeg var sammen med andre tenåringer på politiske agitasjonsmøter på Haugar. Høyre opptrådte med syngedamer og trekkspillkongen Henry Eriksen som trekkplaster, og de hadde som en av sine poster i sin valgpropaganda å fjerne omsetningsskatten, som den gang var på én øre pr krone.

Arbeiderpartiet kjørte hardt på med bl.a. redselfilm fra Italias nedslakting i Etiopia med tanks og bombefly av innfødte, som forsvarte seg med pil og bue. En alvorlig stemme i bakgrunnen som sa at hvis vi ville unngå krig og elendighet som i Etiopia, måtte vi stemme på Arbeiderpartiet. Utviklingen senere viste at det var nettopp det partiet som med sin politikk ødela Forsvaret og trampet på forsvarsånden i Norge, slik at landet ble et lett bytte for Nazi-Tyskland våren 1940.

Den økonomiske krisen gikk også hardt utover eiere av gårder og annen eiendom. Mange hadde kjøpt under oppgangstider i årene etter første verdenskrig, og de fikk nå store problemer med å betjene sine lån overfor bankene. Vi leste med bekymring i Tønsberg Blad alle utlysinger til tvangsauksjoner på kjente gårder, og vi håpet at mor og far ville klare å ri stormen av.

Den neste ulykke var at far sammen med et par andre gårdbrukere hadde kausjonert for en forretningsmann med pant i skog og trevarefabrikk. Han gikk konkurs og pga. prisfallet på skog og trevarer, var garantien lite verd, og vi satt atter en gang igjen med tapet. Alt så helsvart ut, men heldigvis hadde mor noe formue hun hadde arvet etter sine velstående foreldre, og ved hjelp av den, klarte vi med slit og sparsomhet å ri stormen av.

Veldig mange av gårdene omkring oss kom opp for tvangsauksjon, men det skal sies til potensielle kjøperes ros at de var solidariske overfor eierne og lot være å by på gården, slik at bankene fant det mest fornuftig å la eierne få beholde gårdene, og på rimeligere vilkår.

Våren gikk med litt farting omkring i distriktet på lånte sykler, ofte Håkon og jeg sammen med Harald Bånegunnerød, som var litt av en skøyer. I påsken ble det mye skigåing og med fest på Haugar 2. dag påske. Signe Skaug var kjæresten min en gang iblant på den tiden.

Tiden opp mot jul ble litt mer hektisk med slakting og handel for hvert år. I tillegg til vår egen slaktehandel var det ganske mange julegriser omkring i området vi måtte ekspedere for eiernes eget konsum.

Julen ble feiret på vanlig måte med hyggelig julaften, litt ski eller skøyter første dag, dansefest annen dag og litt julebukk til de nærmeste gårdene. Noen ganger vanket det litt julekaker.

Den vinteren ble det skogsarbeid på Hans, Håkon og meg. Far hadde inngått avtale med en av skogeierne på Haugberg-gårdene i vestre Andebu om utkjøring av tømmer til nærmeste hovedvei. Så snart føreforholdene var brukbare, satte vi igang. Vi skulle være på skogen seks dager i uka, bo i huset på en fraflyttet gård og reise hjem hver helg. Oskar Nordskov på Ilestad med sønnen Karl skulle også delta med én hest. Håkon skulle være med Hans den første uka, og deretter skulle Hans og jeg ta en uke.

Stalin har også vært meget aktiv med sine myrderier i dette året. Krig pågår i Spania samt mellom Kina og Japan.

Året åpnet med ny rettskrivningslov, ledet av nynorskmannen Halvdan Koht. Det var stort sett et politisk verk.

Den 12. mai åpnet H.M. Kong Haakon “Vi Kan” - utstillingen i Oslo, den største siden jubileumsutstillingen 1914. Tønsbergs Blad hadde stor reportasje.

Rent tilfeldig fikk jeg via far tilbud om jobb som sveiser hos Bache-Wiig på Skatvedt og slo til. Han var sønn av professor Bache-Wiig og hadde kjøpt Skatvedt Gård for å ernære seg som gårdbruker. Jeg kjente ham litt fra omtale, og det ble sagt at han, som begynner, drev landbruk etter kalenderen mer enn etter naturens fremdrift, og derved foretok seg de merkeligste ting, en av dem hadde vært å høste kornet etter så og så lang grotid,

ikke modningstid.

Jeg flyttet til Skatvedt kort tid etter og ble installert i et sidebygg i et rom ved siden av Alf, en kar fra Døvehjemmet på Sukke i Andebu, som var gårdsgutt. Han var døvstum, men kunne snakke litt, og vi hadde ingen problemer med å forstå hverandre, - litt lærte jeg av døvespråket også.

Fruen i huset het Erna og var riktig en fin dame, og fra Oslo! Ambjørg Skatvedt, som jeg kjente fra folkeskolen, var hushjelp. Herskapet inntok sine måltider i stua, og vi som utgjorde tjenerskapet spiste på kjøkkenet, grei ordning.

USA begynte å våkne opp pga. urolighetene i Europa og startet litt opprustning.

Jeg husker ikke hva ungdommen omkring i nærmeste område foretok seg i anledning inngangen til det nye året, men pga. “Munn-og-klovsjuken,” med pålagte restriksjoner for sammenkomster, antar jeg at vi feiret kvelden på en eller annen hytte eller hjemme alene moro.