Endringer

Bra nyheter fra Tunisia, de allierte har omringet de tyske og italienske styrker.

Mandag og lite arbeid. Den piloten jeg har flyet for, Nils Ringdal, måtte lande i flammer i dag, men det var heldigvis ikke mitt fly, AH-S eller ho “Signe”, han brukte på den turen. Flygeren ligger på hospital med en del skader. På kino i Drury Lane.

Tirsdag var jeg i Romford for trening med anti-luftskyts igjen og nå hjelper det på treffsikkerheten min.

Flyene våre var på tokt og eskorterte Lockheed Ventura bombere til angrep på Caen. De angrep tyske jagere og skjøt ned 5 FW 190, men to av våre piloter og 4 fly gikk tapt. Et av våre fly var blitt truffet av flere halvtoms skudd, men kom vel hjem.

Onsdag ble jeg beordret til London for blodprøve for å få identifikasjonsbrikke av ny type. Spiste middag på the Grange og var innom Paramount hvor jeg traff en norsk jente. Stoppet i Leytonstone på hjemveien og hadde noen pints sammen med en tsjekker, interessant fyr.

Torsdag måtte jeg skifte sideror på flyet mitt pga. skader. Riktig fint sommervær for solbading. Var på Empire i Epping og så “Arabian Nights,” fin film.

Fredag skjøt våre fly ned 4 tyske FW 190 over Walcheren under eskorte av Lockheed Ventura-fly som bombet kjemiske fabrikker i Oostende. Et av våre fly savnes. Det var sersjant Hegge Koren som ble skutt ned.

Tok storvask på flyet mitt i dag. Supervær og solbading, men lang arbeidsdag.

Gode nyheter fra Nord-Afrika. De omringede tysk-italienske styrkene i Tunis bllr nedkjempet etter hvert. De franske kolonistyrkene kjemper nå på alliert side, og den nye Sjahen av Iran er nå gått aktivt med de allierte i krigen. Den forrige var altfor tyskvennlig, og Iran er veldig viktig med sin strategiske beliggenhet og oljerikdom.

En tysker landet med sin FW 190 om natten den 17. d.m., på RAF Station West Malling, Kent, i den tro at det var St. Omer i Frankrike. De allierte flygerne er veldig interesserte i å se nærmere på en nyere type av sin motstanders fly.

County Hotel, London: Lørdag med 11 dagers perm med 12 sh.- 6 d pr dag samt fribillett til Glascow. Skal reise sammen med Kaare Flø.

På vei til Glasgow: I ettermiddag har jeg vært i Hyde Park og hørt på noe mer eller mindre forskrudde talere. De luftet sine meninger om religion, politikk etc., alle like skrullede, men det er god underholdning. Det gikk flyalarm mens det hele sto på, men det forstyrret ikke hverken talere eller publikum.

Flø og jeg tok LMS kveldstoget fra Euston søndag og kom til Enock Station, Glasgow, ved halv åtte tiden neste morgen. Tok inn på Commercial Hotel. Var på Argyle Picturehouse og så: “Wake Island”, en tøff krigsfilm fra Stillehavet. med William Bendix i hovedrollen. Senere spiste vi deilig norsk middag på den norske sjømannsklubben. Traff også kjente der, bl.a. Ola Myhre. Var på Locarno og danset om kvelden.

Tirsdag, Bath Street 245, Glasgow. Flyttet over til privat utleie tirsdag. Det er en god del billigere enn hotel og langt hyggeligere. Var på kino på ettermiddagen og så:

“One Night in New Orleans” og “The Highway to Freedom.” Gikk til dans på Locarno om kvelden. Været her duger nesten ikke til annet enn innendørs aktiviteter.

Mye av onsdagen ble tilbragt på Sjømannsklubben, middag, kaffe og lesning. Var senere på et tivoli nede i Argyle Street og på kino om kvelden. Flyalarm uten bomber.

Torsdag var vi på tedans og moret oss med diverse lassis. Ble buden hjem på aftens av våre dansepartnere.

Lørdag var vi på Klubben i St. Vincent Street og spiste middag samt traff kjente. Det er rene vinteren her i dag . Jeg lengter sydover til England med sol og sommer.

Søndag: Stengte puber og miserabelt vær hele dagen. Mrs. Maltby som vi bor hos, serverte oss deilig middag. Etterpå hygget vi oss med a nice cup of tea og litt whisky, som vi kjøpte i går. Barer, danseplasser og kinoer er stengt I Skottland på søndager, så man må ha litt på lager hjemme. Her er kaldt og vått, jeg tror vi tar nattoget til London i morgen.

Mandag på vei til London: Mrs. Maltby laget deilig good bye dinner til oss og så oss vel avsted til Klubben hvor vi fikk med oss niste for togreisen. Det kom også to marinegaster fra New Zealand for å bo hos mrs. Maltby. De var som alle andre new-zealendere jeg har møtt, riktig sympatiske karer. På toget ble vi kjent med mange interessante mennesker så tiden ble ikke lang.

Tirsdag: Kom til London i morges og tok inn på County Hotel. Det ble nevnt der at den norske destroyeren “Eskdale” hadde gått tapt i Kanalen den 14. d.m..

Var på Caumount og så Norgesfilmen : ”Commandos Strike at Dawn” og “Norway´s Fate.” Begge var ganske interessante og god reklame for Norge og dets frihetskamp.

Det var et Sweep igjen den 30. april uten at det hendte noe. spesielt. Tilbragte kvelden i Leytonstone sammen med engelskmenn og noen ATS jenter.

Et Sweep i dag også, og det forløp fredelig. Noen dager vil ikke tyskerne komme opp og slåss. På ettermiddagen tyknet været til, og dermed ble det Released off Camp. Det var ikke til noen nytte for meg da jeg skal ha geværvakt til i morgen tidlig.

Det er blitt kjent at man har funnet 1.400 polakker myrdet i Katynskogen i Polen. Tyskerne skylder på russerne og omvendt. Det ble senere bevist at russerne slaktet ned polsk befal allerede i 1939 for å gardere seg mot problemer i fremtiden.

Det liv vi som bakkemannskap fører høres sikkert monotont og kjedelig ut, men det er slik livet arter seg på denne siden av Kanalen. Mye av tiden går også med til venting, trening og beredskap. Det finnes heldigvis mange typer blant nordmenn her som gir avbrekk i ensformigheten, som for eksempel en av kokkene som ble overført til oss fra Sjøflyvingen på Island, la oss kalle ham Kåre. Etter en meget lystig frikveld på vår stampub, Blacksmith´s Arms, og mange ganger “Time, Gentlemenn, Please!, hadde vår venn kommet i et meget amorøst lune, og hva var vel da mer naturlig enn å oppsøke Site 5 hvor the WAAF´s, det kvinnelige innslag i RAF, holdt til.

Vår elskovshungrige venn gikk inn i det første brakkerommet han kom til, men der ble det et svare til oppstyr. Han hadde nemlig kommet inn til en flight sersjant av den riktige barske typen, og hun var absolutt ikke “in the mood for love.” Hun var forøvrig ikke helt smukk og litt av en terror for underlagt personell.

Hun rapporterte saken til rette instans på stasjonen, og dermed havnet saken inn for Cort Martial, eller krigsrett, som det heter på norsk. En av offiserene i Retten spurte anklagede om han hadde vært beruset da han tok seg inn til fornærmede og fikk følgende svar: ”Ærede Dommer, jeg betrakter dette som et helt overflødig spørsmål. Et blikk på denne kvinnen må overbevise enhver rett om at jeg var snyden full den natten, og jeg antar at mitt tilbud er det eneste hun noengang vil få.” Jeg husker ikke utfallet av rettsaken, men det ble fortalt at Retten slet hardt med å holde seg alvorlig.

Søndag: Jagervingen skjøt ned 6 tyske fly i dag, men mistet fire flygere. Løytnant Jørstad og fenrik Djønne skjøt ned 2 hver. Senere ble det opplyst at fenrik Marius Eriksen var en av de nedskutte, men han klarte å skyte ned en tysker først og reddet seg i fallskjerm. Ved den tid hadde han skutt ned 6 og skadet en rekke andre tyske fly. Sersjant Eitzen falt, fenrikene Engelsen og Fuglesang hoppet ut og ble tatt tilfange. Fuglesang ble myrdet den 25.3.44 av S.S. ( Hitlers superbøller) etter et fluktforsøk.

I dag er det et år siden 331 skvadron kom til North Weald. De har sannelig utmerket seg vel i løpet av den tiden.

Etter avtale kom Kitty til Epping hvor vi tilbragte en hyggelig dag med lunsj på Tatched House Hotel, spaserte i Epping Forrest og gikk på kino i Woodford om kvelden.

Tirsdag var jeg i Romford på luftvernskyting. Det går bedre og bedre for hver gang. På kino og dans i Leytonstone. Edna like giftelysten - måtte lure meg ut fra dansen.

Onsdag fikk 331 skvadron skutt ned 3 tyske Me 109 fly og mistet 1 fly selv under eskorte av 12 Ventura bombefly til angrep på jernbaneknutepunkt ved Abbeville.

Det er full fart på krigen nede i Midtøsten. Tyskerne og italienerne får juling til gangs.

Var på dans i Epping hvor jeg ble kjent med May.

Er på nattskift i kveld. I dag fikk vi ferske redikker til te.

Det er nå blitt bekreftet at hvalkokeriet “Svend Foyn” ble senket den 21. mars og at den norske destroyeren “Eskdale” gikk ned med storparten av mannskapet under kamp i Kanalen den 14. april, begge d.å..

Flyalarm før frokost da en tysk Ju 88 bomber kom inn i vårt område. Kapt. Lundsten og fen. Bakke ble sendt opp og begge skjøt på flyet samtidig så det styrtet ned i flammer. Litt av et syn. Hele mannskapet på 4 ble drept. Vraket av flyet skal sendes hit.

Det er dødsstraff for å flykte fra Norge, men ekte patrioter lar seg ikke stoppe. Flyktninger som blir tatt blir som regel myrdet eller sendt til Tyskland som slavearbeidere. Noen båter med flyktninger forliser og går ned med mann og mus.

Søndag: Riktig uvær her i dag. Det blåser og regner som aldri før og skvadronen ble released fra middag. Storparten av gjengen dro til Leytonstone på dans i Burghley Hall eller stampuben The Green Man, eller begge deler, og nordmennene var populære som vanlig. Ble kjent med Delphy.

Mandag, været er like fælt som i går, så det blir vel neppe noe flyging i dag , men jeg skal på nattskift til det blir lyst og på readiness fra da av, for å holde flyene klare for innsats. Denne uken er det tre år siden jeg kom til England.

Fikk fri tirsdag etter langvakt så jeg reiste ned til London for å utføre diverse ærend for meg selv og andre. Ble kjent med flere allierte av begge kjønn. Det er en artig ting med å være i uniform. Vi har mye felles som gjør at vi lett tar kontakt med hverandre, så jeg har aldri følt meg ensom siden jeg trakk i uniform. Særs interessant er det å snakke med folk fra den fjernere del av verden som Australia og New Zealand.

Fredag: Kledte meg i sivil og syklet til Harlow og badet i kulpen ved demningen. En herlig følelse å være i sivilt tøy selv om det er forbudt, eller kanskje nettopp derfor. Var på dans i Leytonstone om kvelden, men da i uniform, og traff Violet.

Lørdag: Et Sweep i kveld og skvadronen klarte å avskjære en formasjon på 8 FW 190 nord for Amiens. De var på vei til Poix for å angripe allierte bombefly som opererte der. Major H. Mehre og kaptein J. Ryg skjøt ned hver sin FW 190 og kapt. Weisteen skadde en. De norske reddet bomberne fra angrep av tyskere. En av flygerne kom så lavt i innlegget for landing etter toktet at han tok med seg en bit av kirkespiret og gjorde skade på flyet sitt.

På dans i Lopping Hell, Loughton. Ble kjent med Sylvia fra Buckhurst Hill, hyggelig dame.

En mekaniker var av en eller annen grunn blitt postet fra 332 skvadronens B-flight til sjøflyvingens B-flight som opererer Mosquito i Nord-Skottland. Han hadde ingen lyst til tjeneste nordpå og forhørte seg hos Adjutanten om grunnen til postingen. Adjutanten var jurist utdannet og en meget talefør bergenser. Han forklarte saken ved å si: “Hvis man haver en kasse med æbler deri og et av dem er råttent, tager man det råtne æblet ut av kassen for at det ikke skal besudle de øvrige æble.“

Adjutanten: ”Rett, helt om, fremmad bøy!”

Vår venn, som forøvrig var noe fyldig, gjorde som kommandert og dermed revnet hele buksesømmen bak og uten truse under var det ikke noe skjønt skue som åpenbarte seg foran Adjutanten. Fra da av ble det visst slutt på rutinen med å måtte få godkjenning hos Adjutanten for skifte av uniform.

Søndag: Fint vær og mye å gjøre med å sende flyene på sweep. Motoren på flyet mitt fusket litt så det ene aneroidekammeret måtte renses og deretter gikk den fint. Sto på readiness til kl 9 om kvelden. Så “Seven Sweethearts” på stasjonens kino. Fikk telegram fra Knut at han kommer til London i morgen. Det blir fest på stasjonen, men jeg vil feire dagen i London hvis jeg får fri. Dette blir den fjerde17. mai her i landet.

Skvadronene eskorterte Flygende Festninger som bombet Lorient og det kom til kamp like nord for Guernsey. Gran og Bakke skjøt ned hver sin FW 190 og skadet én.

Shaftesbury Hotel, London: Fikk en tur i luften med en Tiger Moth i ettermiddag. Reiste til London og traff Knut og Håkon Dahl. Det ble mange møtebegre sammen med bror og svoger pluss mange australienere, som gjerne ville feire dagen sammen med oss på staspuben i Leicester Square. Det gikk flyalarm iblant, men intet kunne forstyrre feiringen av 17. mai. Vi måtte jo feire for dem hjemme også.

I nyhetene på BBC ble det meldt at fly fra Royal Air Force sprengte flere av de store dammene øverst i Ruhrdalen og forårsaket voldsomme oversvømmelser og skader på kraftstasjoner, industri, veier, jernbaner og boliger. Mange mennesker omkom i vannmassene. Det var visstnok dammene Möhne, Eder og Sorpe som ble sprengt den natten. Litt av en 17. mai gave, men av de 19 firemotors Lancasterfly som deltok, kom bare 11 fly tilbake. Lederen, Group Captain Gibson, fikk The Victoria Cross for sin dåd. Han falt senere under krigen, og jeg fikk se graven hans i Bergen-op-Zoom hvor vi var stasjonert fra julen 1944 til den 25. februar 1945. Med tap av 11 Lancasters til 1,6 millioner kr. pr.stk. og det samme for hvert mannskap, dvs. ca. 35,2 millioner ++, ble det kostbart sprengstoff. Dammene var beskyttet med kraftige nett og kunne bare sprenges med bombe som kunne hoppe over nettet og synke ned på innsiden av dammen før den eksploderte.

Supergeniet, Dr. Barnes Wallis, som konstruerte den spesielle bomben for dammene, traff jeg hos Vickers Aircraft, Weybridge, under et opphold der for Fred. Olsen Flyselskap i 1956. Han gjorde de merkligste ting, men løste mange vansklige problemer for Vickers. Han var noe sprø og ble en gang sett i fabrikken iført shorts og tropehjelm midtvinters.

Flyene våre var ute på Sweep i dag. Kaptein W.Christie skjøt ned en FW 190 som styrtet i flammer, og fenrik Westly skadet én. Tyskerne stakk sin vei etter dette. Det var nok ingen “dagen derpå” blant de norske flygerne.

Mange av oss har hatt en hard 18. mai og vil stupe til køys så snart nattskiftet tar over. Iblant måtte vi ta en “sniff” oxygen for å klarne hjernen.

Onsdag: Noen av gutta i brakka fortalte at det hadde gått flere flyalarmer og vært mye skyting i løpet av natta, men de fleste av oss sov det hele over. Et sweep i dag, jeg er på nattskift og har betjent fly for patruljeflyging.

Hørte Mr. Churchill tale fra Washington over BBC. Det er godt han har så gode forbindelser i USA og skaffer rikelig med våpen og soldater til England og Midtøsten. Det er nå også blitt kjent at de allierte senket 2.400.000 tonn av tyskernes og italienernes forsyninger til Nord-Afrika så det ble et dyrt Afrika-eventyr for Mussolini og Hitler.

Speiderflygere melder om kjempeflommer i Ruhrdalen etter sprengte dammer.

Torsdag: Helt fri i dag og supert vær, så flere av oss syklet til Leytonstone for å bade. Svømmebassenget, Whiips Cross, var ganske fint. Det var mange kjente ansikter å se der og nye bekjentskaper ble stiftet.

Fredag: Flyet mitt havarerte i dag og ble vrak. Likedan gikk det med en B-17, Flygende Festning, fra US Army Air Force som nødlandet her uten understell, men det tok ikke fyr så alle mann klarte seg.

Syklet til Waltham Cross sammen med flere av gjengen og gikk på dans i Imperial Hall, hvor vi hadde det hyggelig sammen med trivelige dansepartnere. Kjempelummert og en svettende sykletur hjem.

Reiste etterpå til Leytonstone og gikk på dans i Burghley Hall. Traff igjen Peggy som jeg kjente fra sist vinter. Skal møte henne igjen på onsdag.

Søndag: Måtte tørne ut kvart før fire i morges for å gjøre flyene klare for tokt. Deretter ble det vel en times søvn før regulær arbeidsdag begynte, men jeg har ikke fått mitt eget fly ennå, så jeg benyttet anledningen til diverse studier. Etter arbeidstid var det fremdeles fint vær, så noen av oss syklet til Leytonstone og gikk på dans i Masonic Hall, og der krydde det av smukke dansevillige jenter. Ble kjent med Phyllis. Da jeg syklet hjemover, var jeg innom en nattkafé i South Woodford og spiste.

Hvilken mandag - regn og atter regn og ingen flyging. Benyttet anledningen til å overhale sykkelen min. Var på stasjonens kino og så: ”For Me and My Gal.”

Jeg håper det blir lønning snart, jeg er helt blakk. Riktignok har jeg fremdeles noen hvalfangerpund igjen, men de står i bank som reserve for eventuelle viktige kjøp.

To sweep på tirsdag uten at noe hendte. Våre fly eskorterte amerikanske Mitchell bombere under et angrep på en flyplass i nærheten av Abbeville.

Er på nattskift og har også geværvakt. Fin musikk fra Oslo Radio i kveld - hjemlengsel.

Brev fra Betty og Kitty. I morgen har jeg fridag. Leste “Kilden” av Gabriel Scott.