4 641
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
__TOC__
ingen redigeringsforklaring
'''122. Gjelstad'''
'''Navnet ''' (uttales ''je'llsta''), som her i Vestfold også finnes i Våle, Stokke og Hedrum, har usikker betydning. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] kan det muligens komme av et gammelt ''Jarlsstaðir'', av mannsnavnet ''Jarl'', og ''staðir'' «bebygd sted». Skrives 1593 Gielsta, 1600 Jelstad, 1723 Gielstad, 1801 Jelstad, 1865 og senere Gjelstad.
''Bålag'' (for bnr. 1, 3 og 4:) [[Liverød]], [[Ljøsterød]] og [[Skoli]]; (for bnr. 2 og 5:) Liverød og Ljøsterød.
''Skylden'' oppgis i eldre tid dels til 2 bpd., dels 1 ½ bpd. smør, som i 1667 reduseres til 1 bpd.; senere oppgis 1 ¼ bpd. Gården var først på 1600-tallet satt for ødegård, i 1667 for bare halv ødegård. 1838: 2 daler 2 ort 17 skill.; 1888 og 1904: 2 mark 74 øre.
{| class="wikitable"
4
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 6. *1904: 7. *1950: 7.
'''Antall personer.'''
*1711: 4. *1801: 10. *1845: 21. *1865: 23. *1891: 25.
'''Andre opplysninger.'''
Om ''skogen'' heter det i Larviksgrevens besiktelse av 1748 bl.a. at den består av gran-, or- og bjørkeskog om hinannen, og «det er rart at see en Tolfuru der i blandt». Noe av skogen er egnet til kulleved, men det kan ikke ytes mere enn 4 lester kull årlig.
==Eiere==
Vi vet ingenting om eierforholdet før begynnelsen av 1600-tallet, men både i dette og i det følgende århundre er oppsitterne for det meste leilendinger. De første brukerne på 1600-tallet eide dog visstnok en part i gården. I 1615 er Bertel Mortenssøn Mo i Hedrum eier av en mindre part. To år etter eier Ole Kolkinn i Andebu 4 lispd. (ca. halvparten); oppsitteren har vel da eid resten. I 1637 har dog Gjelstadbonden bare ½ bpd. (= 1/3), og fra 1643 eier Ole Kolkinn hele gården. I 1662 er Ivar Olssøn Hvitstein blitt eier av Gjelstad; i 1681 selger Ivars arvinger gården til daværende foged i Brunla len, Klaus Nilssøn Røyem. Hans arvinger solgte i 1710 Gjelstad for 40 rdl. til Peder Justsen på Gåsholt, sønn av Just Andersen Schiøller, hammermester ved Hagnesverket. Fra Peder Justsen (kom siden til Rød i Kvelde) gikk gården i 1735 for 190 rdl. til Arve Ottersen, hammersmedsvenn ved Hagnes, som ble oppsitter på Gjel-stadGjelstad. Arve overlot ca. 1763 gården til sønnene Otter (på Fjære i Hedrum) og Ole Arvessønner, som 1767 solgte til Hans Ellefsen; denne kom senere til Liverød. Hans ''delte'' gården og solgte 1769 den ene halvpart til Abraham Helgesen Ljøsterød, som året etter selger videre til Anders Larsen, hammersvenn, senere «vicemester» ved Hagnes. Denne avhendet igjen sin halvdel 1790 til ovennevnte Otter Arvesen Fjære. Den annen halvpart solgte Hans Ellefsen 1771 til Abraham Iversen Rørkoll i Stokke, denne igjen til Nils Hansen Haugan, som 1776 solgte parten til Mattis Mikkelsen [[Skoli ]] (s.d.). I 1792 ble «Trettestykket» utskilt fra Otter Arvesens part. Otter solgte 1797 sin halvpart til Gullik Torsen, som ble oppsitter på Gjelstad. Boet etter Mattis Mikkelsen (d. 1836) overdro 1837 den annen halvpart til sønnen Hans Mathisen, som bosatte seg på gården. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
''Peder Olssøn'' 1652–90, antagelig innflytter, d. 1690, ca. 75 år. Hans hustru er kanskje den Mari Gjelstad som døde 1691, 73 år, vel den samme som ovennevnte Mari Iversdatter. I Peders tid brente husene. Det heter i fogedregnskapet: «Gjelstad, Peder paabor, er af Vaadeild opbrændt, saa Manden er forarmet og formaar ei Skatten at betale».
''Tore Kristenssøn'' 1692–1712, er neste bruker. Han var sønn av Kristen Nordre Trollsås og hadde bodd i huset hos Peder helt siden 1660-åra. G. m. Tora Olsdatter. Barn: 1. Ingeborg, f. 1667. 2. Kristen, f. 1669, kom til [[Nordre Trollsås ]] (s.d.), senere til Guri i Tjølling. 3. Lars, f. 1677; kom til Berge i Tjølling. 4. Astri, f. 1680. 5. Frans, f. 1683. Framhusene på Gjelstad brente igjen i 1710. Tore døde på Trollsås 1713, 84 år gl.
''Teves Jansen'' 1716–35. Fikk bygselbrev 1716 av Peder Justsen. G. m. Mari Tryggesdatter. Mange barn, hvorav minst 3 døde små. Teves var landdragon, og hadde i 1716 «verit ude mod Fienden». Da Arve Ottersen kjøpte Gjelstad i 1735, sluttet han en kontrakt med Teves, slik at denne fikk rett til å bruke halve Gjelstad så lenge han levde, likeså hustruen ifall i fall hun ble enke. Den annen halvpart skulle eieren selv bruke. Teves brukte visst nå halve Gjelstad videre til 1741, da bygslet han imidlertid halvdelen av Søndre Nordkvelde i Hedrum. Både Teves og hustruen døde i stor fattigdom. Av barna kom Jan til Uroa under Tutvedt, Mari ble g. m. Anders smed ved Moholt, Borild ble g. m. Børge Rasmussen Østre Varild i Tjølling.
Gjennom hele den tid Teves Jansen var leilending på Gjelstad verserte en vidløftig ''skogdeletvist'' mellom Gjelstad og Ljøsterød. Gjelstads eier, Peder Justsen Gåsholt, stevnet 1716 Peder Hansen Ljøsterød for å ha hugd 8 tylfter tømmer i Gjelstadskogen og for ikke å ha villet avstå det i minnelighet. Peder Ljøsterød mente skogen hørte ham til, og tømmeret var kjørt til sagene av hans brødre mens han selv var ute mot fienden. Saken gjaldt videre ca. 40 lass kullved, taksert for vel 1 ½ rdl. (etter 4 skill, lasset), som ennå befant seg på det omtvistede skogstykke. Saken ble utsatt flere ganger, for Peder Ljøsterød måtte igjen dra i krigen. Det ble derfor ingen avgjørelse, men retten eraktet at ingen av partene skulle befatte seg med det omtvistede skogstykke. Saken hvilte så i en årrekke, til 1732. Da hadde Peder Ljøsterød for annen gang gått inn på det skogstykke saken gjaldt og der felt 71 grantrær til hus- og sagtømmer og kjørt det meste av det vekk. Han ble da igjen stevnet av Peder Gåsholt og saken gikk videre i en rekke rettsmøter de følgende år, nå som sist med en vidløftig vitneførsel angående delet mellom Gjelstad og Ljøsterød. Peder Ljøsterød tapte og ble dømt til å betale Peder Gåsholt erstatning for det huggede åvirke og dessuten sammen med sin bror Ivar Hansen Fevang å betale 25 riksdaler i omkostninger for denne langvarige prosess. Skogdelet mellom de to gårder ble nå fastslått og er nøyaktig beskrevet i tingboken (Tb, 20, Larvik, fol. 164).
Kort etter overtagelsen av Gjelstad forlangte Arve ''besiktelse'' og ''taksering'' av gården for det tilfelle at en odelsmann senere skulle innfinne seg. Besiktelsen ble holdt 27/7 1736, og vi gjengir beskrivelsen av bygningene og taksten på dem:
1. ''Stue'' eller ''vånhus'', beboes av (leilendingen) Teves Jansen. Er en 4 laft granbyg-ninggranbygning, 15 omverv høy, tekket med bord og hon. I stuen en gl. skorstein og en liten bakerovn. Utenfor er tilbygd svale. Hele huset er gammelt, så godt som råttent, og snart ikke verdt å reparere; det er uten syning. Verdi bare 5 rdl.
2. ''Fjøs'' av 4 laft og 12 omverv, til 12 båsrom. Tekket med noen gamle hon, råttent og brøstfeldig. Takst 2 rdl.
6. Straks bakved ladehuset er 2 ''«skorslader»'', hvert 8 omverv, men begge bare 3 laft, tekket med gl. hon. Takst 1 rdl. 8 skill.
Den tidligere eier, Peder Justsen Gåsholt, ønsket protokollert: Han ser at Arve Otter-san Ottersen oppbygger ny stue og uthus, og begjærer at det ikke bygges for kostbart, ifall i fall noen av hans barn som odelsbårne skulle ønske å innløse. – Arve Ottersen svarte at han ikke bygde annerledes enn skikk og bruk var.
Arve var først g. m. Sibille Jakobsdatter fra Tveitan, f. 1700, d. 1737. 2 døtre: Mari, g. m. Mads Jakobsen Skarsholt, og Idde, g. m. Anders Haugberg. Arve ektet 2. gang Gunhild Nilsdatter, visst datter av Nils Hansen Tveitan. Av deres 10 barn vokste bare 2 opp: Otter, f. 1739, og Ole, f. 1750; om disse se ndfr. Gunhild døde 1762, 47 år gl. Ved skiftet etter første hustru hadde boet av jordegods foruten hele Gjelstad også 9 mk. smør i Tveitan og mindre parter i Hvitstein og i Åmot i Skjee. Jordegodset ble delt mellom enkemannen og døtrene Mari og Idde, slik at de to siste fikk hver 9 mk. i Gjelstad og 2 ¼ mk. i Tveitan, og enkemannen resten.
''Hans Helgesen'' 1764–66. Han var fra Vestre Haugan i Andebu. G. 1764 m. Oline Eriksdatter fra Hesby i Sem; de fikk s.å. sønnen Erik. I 1766 er de flyttet til Haugan. I 1767 selger Otter og Ole Arvessønner Gjelstad for 400 rdl. til
''Hans Ellefsen'' 1767–71. Var fra Svindalen. Flyttet 1771 til [[Liverød ]] (s.d.).
Som nevnt tidligere, solgte Hans 1769 og 1770 til to, og Gjelstad ble delt i to bruk. Om eierforholdet videre, se ovfr. under Eiere. Helt til slutten av 1790-åra står nå de to Gjelstad-brukene uten oppsittere, og brukene blir drevet som underbruk av eierne Mattis Mikkelsen Skoli og Otter Arvesen Fjære. I 1791 opplyses at «ingen bygninger finnes på den dal som Mattis Skoli bruker, men det står igjen noen på den annen halvdel». Angående parten «Trettestykket», som ble skyldsatt 1792, se ndfr. bnr. 6. Først 1797 kommer det oppsitter igjen på Gjelstad, og bare på det ene bruk, som Otter Arvesen selger til Gullik Torsen. Vi behandler de to bruk hver for seg.
===Bruk 1===
''Mattis Mikkelsen Skoli'' 1766–1815. Mattis' personalia, se undrer [[Skoli]]. Som vi hørte ovfr. under Eiere, hadde Mattis i 1776 kjøpt denne ene halvdelen av Gjelstad av Nils Hansen Haugan og drev den, samtidig som han bygslet halve Nedre Skoli. I 1815 overlot han driften av Gjelstad-parten til eldste sønn Hans. Mattis ''eide'' fortsatt nærværende bruk til sin død.
''Hans Mathisen'' 1815–43. F. 1789, d. 1863 på Øvre Holand. G. 1815 m. Else Olsdatter Hvitstein, d. 1870 på Holand, 80 år gl. Barn: 1. Margrete, f. 1816, g. 1840 m. Nils Iversen Skarsholt. 2. Gunhild Marie, f. 1821, d. 1872, g. 1841 m. Nils Jørgensen Øvre Holand. Gamle Mattis døde 1836, og ved skiftet etter ham overdro boet Gjelstad-parten for 400 spd. til Hans Mathisen, som i den forbindelse lånte 100 spd. av Ole Abrahamsen Sletholt; Hans overtok også bygslingen av Skoli-bruket etter faren (se [[Skoli]], Bruk 1). I 1843 solgte Hans henved halvparten av Gjelstad-bruket til Kittil Abrahamsen og beholdt selv resten. Bruket ble altså delt i to. Se videre bnr. 1 og bnr. 2.
===Bruk 2===
==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (Søistua)===
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr. ''Avling'': 500 kg hvete, 1000 kg havre, 2500 kg poteter.
===Bruksnr. 2 (Nedistua) (skyld 47 øre)===
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns. ''Avling'': 400 kg hvete, 1000 kg havre, 3000 kg poteter og noe rotfrukter.
===Bruksnr. 3 (skyld 35 øre)===
''Mikkel Jakobsen'' 1848–57. Hans og familiens personalia, se under bnr. 1, som Mikkel kjøpte i 1857. Ved skyldsetning 1848 av parten «Trettestykket» (se bnr. 6) ble noe jord (17 sk.) avdelt fra bnr. 3. Heromhandlede bnr. 3 dannet senere en enhet sammen med bnr. 1 (s.d.), deretter også med bnr. 4 (s.d.) og har hatt samme eiere som disse.
===Bruksnr. 4 (skyld 52 øre)===
''August Johannessen'' 1900–04. F. 1832 i Tanum, Båhuslen, d. 1918. Hadde tidligere hatt et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 4); hans og familiens personalia finnes under denne gård. August solgte Gjelstad-bruket igjen 1904 for kr. 3500 til ''Lars Andersen Tolsrød'', som i 1911 også kjøpte bnr. 1 (s.d.) og bnr. 3 (s.d.), som fra da av sammen med nærværende bnr. 4 danner en enhet med samme eiere. Lars Andersens og hans families personalia, se under bnr. 1, hvortil henvises.
===Bruksnr.5. (skyld 49 øre)===
''Kristen Hansen'' 1895–1918. F. 1854, d. 1918. Var også skomaker. G. 1890 m. Olava Mathiasdatter, f. 1854 på Hotvedt i Andebu. Barn: 1. Hans, f. 1891. 2. Mathias, f. 1893, overtok etter faren, se ndfr. 3. Tora Alvilde, f. 1894. 4. Kristian, f. 1898. Enken Olava overdro ved skjøte tgl. 1920 bruket for kr. 1500 til sønnen ''Mathias Kristensen'', som s.å. solgte dette bruk og bnr. 2 (som faren Kristen Hansen hadde kjøpt i 1914) for tils. kr. 9500 til ''Ingvald Anton Augustsen''; hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 2. Fra nå av danner bruksnumrene 2 og 5 en enhet og har samme eiere; fortsettelse, se bnr. 2.
===Bruksnr. 6, Trettestykket (skyld 15 øre)===
''Kristen Eriksen'' 1850–94. F. på Løkje i Skjee 1821, d. 1894. G. 1849 m. Anne Marie Halvorsdatter Pipenholt, f. 1823. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Edel Marie, f. 1852. 2. Hella Sofie, f. 1855. 3. Erik, f. 1857. 4. Karen Andrine, f. 1859. 5. Hans Kristian, f. 1862. 6. Anton, f. 1870. Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen gjorde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke. Det ble nok dårlig for dem økonomisk, for i 1896 hører vi at bruket ved auksjonsskjøte for kr. 864 er solgt til datteren ''Hella Kristensdatter'', som i 1898 for kr. 1500 selger videre til ''Nils Anton Borgersen'' i Mønnerød. Fra da av følger Trettestykket Mønnerød (Kverner) og har samme eier som dette (fortsettelse, se Skoli, bnr. 5, hvor også Nils A. Borgersens personalia finnes).
===Bruksnr. 7, Sommerro (skyld 5 øre)===
''Olav Sandfossen'' 1967–. F. 1916, platearbeider, g. m. Signe Mathiasdatter Nomme, f. 1921. De bor på Hvitstein (bnr. 41), og det bor f.t. ingen i Sommerro.
==Husmenn==
