4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
==='''Bruksnr. 1''' (Nordistua)===
''Abraham Andersen'' 1807–27. F. 1749 i Heia, d. 1839. Abraham var av den kjente Heia-slekten, sønn av Anders Pedersen Heia. Han drev altså sin halvpart av Øvre Holand nærmest som underbruk under Heia. Av et skjønn i 1822 sees at Abraham eide halvdelen i de felles husebygninger; se ellers om Abraham og hans familie under [[Heia ]] (Hellenessetra). Abraham solgte i 1827 sin halvdel av Øvre Holand (1 bpd. og 6 mk. smør) for 1000 spd. til
''Jørgen Helgesen'' 1827–35. Han var fra Vestre Hasås, f. der 1772, d. på Holand 1842. Se ellers om Jørgen og hans familie under [[Vestre Hasås]]. Solgte 1835 bruket for 500 spd. og opphold til sønnen
''Nils Jørgensen'' 1835–72. F. 1814, d. 1889 på Gulli i Andebu. Ektet 1814 Gunhild Marie Hansdatter Skoli, f. 1821, d. 1872. Nils sto seg godt, men fikk i senere år økonomiske vanskeligheter på grunn av uheldig aksjespekulasjon. Barn: 1. Johan Martin, f. 1842, g. 1866 m. Helene (Helle) Andrine Hansdatter Vestre Hasås, f. 1843; han ble snekker i New York. 2. Hans, f. 1844, ble skipper i Amerika. 3. Jørgen, f. 1846, kom til Askjem, d. 1917 på Brekke. 4. Daniel, f. 1849, omkom på sjøen. 5. Edvard, f. 1851, reiste til Amerika. 6. Helle Martine, f. 1854. 7. Maren Olea, f. 1857, d. 1948, ektet 1885 Nils Abrahamsen Gulli. 8. Nelle (Nilla) Gurine, f. 1859, d. 1930 på Gulli; ugift. Nils Jørgensen solgte 1872 gården til neste bruker, kom senere til Gulli.
''Osmund Pedersen'' 1872–87. F. 1802 på Østre Gallis (var av Heia-slekten), d. 1894. Hans hustru Randi, søster av foregående bruker, var f. 1811, d. 1895. Osmund hadde tidligere i en lang årrekke gård på [[Østre Gallis ]] (bnr. 1), se nærmere om ham og hans familie under denne gård. Osmund solgte 1887 bruket for kr. 3100 og opphold for seg og sin hustru (kapitalverdi kr. 900) til svigersønnen[[Fil:314.001.002.jpg|400px|mini|Søren Trevland (Myhre), Ivar Holmen og Lorens Berg.]]''Nils Kristian Abrahamsen'' 1887–1900. F. 1857 på Hvitstein (faren Abraham Arnesen var fra Kvelde), d. 1907 på Nomme. Ektet 1882 foregående brukers datter Ragne Andrine Osmundsdatter, f. 1850, d. 1926. Nils Kristian var også skipper, og han var formann ved Nomme Dampsag. [[Fil:314.001.002.jpg|300px|mini|Søren Trevland (Myhre), Ivar Holmen og Lorens Berg.]]Barn: 1. Osmund, f. 1883, reiste til Amerika og ble gift der. Var bosatt i Ketchuban, Alaska, drev forretning. D. 1954 i Seattle, Washington. 2. Abraham f. 1884, d. 1971, drev forretning på Jåberg, Sandar, og i Sandefjord. G. m. 1) Emilie Amanda Himberg fra Sandar, f. 1882. 2) Margith Ovelene, f. 1898. 3. Olaf, f. 1890, d. 1966, g. m. Maren Lovise Kleppan fra Stokke; de bodde i Krokemoa ved Sandefjord. Abrahamsen solgte i 1900 (skjøte tgl. 1901) for kr. 6750 til
''Hans Amundsen'' 1900–54. F. på Berge 1864, d. på Holand 1959. Ektet 1896 Berte Helene Iversdatter Vestre Hasås, f. 1866, d. 1937. Ingen barn. Hans var en tid medlem av ligningsnemnda. Han solgte gården 1954 for kr. 28 500 og husvære for seg for livstid til
Bnr. 1 (Nordistua) har en matrikkelskyld på mark 2,75. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 200 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere humlehage i nedre Hagan.
Gårdens utvei gikk tidligere forbi Nedre Holand til Skorge; skal komme av at de på den måten hadde lettere adkomst til oppgangssaga på Skorge og til kverna. Veien til Lefsrød ble ofte brukt som kirkevei fra Vestre Kodal; det gikk gangsti over Nedre Holand-traet rett til kirken. Anders Holand la ned den stien. Nåværende utvei går ned til Tollehaugen.[[Fil:314.001.001.jpg|300px|mini|Øvre Holand bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]
Framhuset ble satt opp i 1728 og var da en to-etasjes bygning, visstnok med svalgang; ombygd 1891. Opprinnelig hadde Nordistua og Søistua hver sin halvdel av de felles framhus og uthus. I en skjønnsforretning 8/6 1822, i anledning av at Anders Hansen Skorge skulle tiltre forpaktningen av Søistua, heter det bl. a.: «De felles huse utgjør: 1. en dobbelt stuebygning. Bare den vestre del, som er gammel og meget forfallen, beboes. Den østre del er ny og uinnredet. I vestre del er stue og kjøkken med skorsten, og i øverste etasje stue med to vindusglugger og karmer, men uten vinduer og loftsrom. Mellom begge avdelinger en felles gang eller forstue. Østre avdeling er oppsatt til stue og kjøkken, samt stue og loftsrom ovenpå». Videre heter det at der er 3 uthuser, det ene inneholder to lader og en låve, de to øvrige er et gammelt fehus og et skjul. – Nytt uthus og bryggerhus ble satt opp av Nils Jørgensen i 1852, byggmester var Sivert Tveitan. Uthuset var det første bindingsverkuthus der i bygda. Gården har tidligere hatt smie. Det har antagelig vært en liten kvern i skogen felles for begge gårdene (men ingenting nevnes i kildene).
'''Marknavn:''' Nautehue, Gutte-ekræ, Øvre og Nere Hagæn, Steinroæ; i skogen: Kølæbånn, Dammyræ, Brånæn.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungnaut, 2 griser. '''Avling''': 800 kg hvete, 2000 kg havre, 40–50 t poteter.
==='''Bruksnr. 2''' (Søistua)===
