Endringer

'''Oldtidsminner.''' Vest for Sti, dels i Holandskogen, dels i Stiskogen. ,ligger ''bygdeborgen Kjempeås''. Om den skriver Arne Gallis (Vestfoldminne, bd. 2, 1927/32):

«Kjempeås hever seg bratt opp fra den flate mark nedenunder. Lengden nord–syd er nokså meget større enn bredden øst–vest. Mot øst og syd faller borgen ned i bratte styrtninger; mot nord derimot og delvis mot vest heller det svakere nedover. På nordsiden har vi hovedmuren, den går i retning nordøst–sydvest. Muren er vel en 20–30 m lang, steinen er rast nokså meget ned. Noen ytre mur var ikke å se. Bortimot det syd-vestre hjørne er det også små rester av mur. På østsiden er det et sted en smal renne i fjellet, midt nedi den ligger en stor stein og fyller åpningen, så det er med nød og neppe at en mann kan bane seg vei. Det er vil ikke utrolig at denne steinen med vilje er veltet ned i renna for at oppgangen lettere kunne forsvares. Borgen ligger omtrent midt i bygda, mellom to dalfører.»

«Omtrent 150 m vest for husene ligger mange gravhauger i retningen syd–nord. Fra syd mot nord ligger gravhaugene etter hverandre slik: 1. Gravhaug ca. 10 m i tverrmål og ganske lav. I haugens topp er det gravd. 2. Gravhaug ca. 8 meter i tverrmål. Den ligger like nord for foregående. Urørt. 3–4. To gravhauger som begge er ca. 8 m i tverrmål og urørt. De ligger like ved siden av hverandre, 5. Gravhaug ca. 15 m i tverrmål og ca. 2 m høy. Urørt. 6. Avlang gravhaug 10 x 15 m i størrelse. Urørt. 7. Avlang gravhaug, som ligger like nord for nr. 6. Dens størrelse er 10 x 15 m, og den er ganske høy. 8. Tvilsom gravhaug, som ligger litt lenger nord enn foregående, på toppen av en fjellknatt. Den er utgravd. – Samtlige foregående hauger ligger på et høydedrag som er bevokst med løv- og furuskog. 9. Vest for nr. 8 ligger en stor gravhaug. Den er ca. 15 m i tverrmål og utgravd. 10. Litt vest for foregående ligger en tvilsom haug. Den består visstnok av fast fjell, 11–13. Omtrent 50 m nord for gårdens hus ligger tre gravhauger like etter hverandre. De er omtrent like store, og deres tverrmål er ca. 10 m. På den ene haugen er det satt opp en lysmast. De to andre, som er ganske lave, er urørt. 14–15. Omtrent 20 m nord for våningshuset ligger en bergknatt og på denne én sikker og én tvilsom gravhaug. Det er gravd så meget at haugenes størrelse ikke kan oppgis. – På denne gården skal det ha vært flere gravhauger som er blitt sløyfet ved pløyning.  På den andre Øvre Holandsgården (gnr. 114, bnr. 2): 1. Omtrent 60 m sydvest for husene ligger en gravhaug som er 7 m i tverrmål. Den er nesten gravd tvers igjennom og er fullstendig ødelagt. 2. Ca. 4; m vest for husene ligger en lav gravhaug av omtrent samme størrelse som foregående. Også den er gjennomgravd.»

I et utrykt diplom beskrives en ''deleoppgangsforretning'' 30/9 1589, holdt for å fastslå delet mot Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om hvor delet skulle gå. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand, heter det, ble derfor forlikte om at både skogen og en tange som ble sagt å være ''Øvre '' Holands «uteng» (muligens det senere Bommerhus?), skulle være sameige.

Dette tyder på at Holand var delt allerede før 1589. Øvre Holands eier (bruker?) kalles i deleforretningen ''Nils Solem''. I alle tilfelle er det på det rene at gården er delt ''før '' 1618, som er første gang det i skattelistene tales om to bruk, med hver sin oppsitter.

'''Bålag.''' [[Nedre Holand]], [[Skorge]], [[Lefsrød]], [[Bommerhus]], [[Sletholt]] (for Bommerhus: [[Trollsås]], [[Trevland]], [[Bjørndal]], [[Lefsrød]], Skorge (?)).

*1838: 3. *1888: 3. *1904: 3. *1950: 3.

*1711: 2. *1845: 5. *1865:21. *1891: 16.

__TOC__  

I 1654 har senere sogneprest Jens Skabo fått den, men fra 1656 er Ingebret Trevland eier. Han hadde ervervet gården ved makeskifte med Ola Larssøn Austad i Skoger samme år. Ved skiftet etter Ingebret i 1669 fikk sønnen Torsten Trevland og barna til den nettopp avdøde sønn Hans Lo på Østre Skorge, 1 bpd. hver; resten av hundreåret tilhørte så Øvre Holand først Torsten og barna til Hans Lo, senere begges arvinger. I årene 1702–06 står Hans Lo's sønner Jakob og Ivar Skorge som eiere av ½ bpd. smør, og svogeren Mikkel (g. m, . Marte, enke etter Jakobs og Ivars bror Torsten Trevland), som nå var flyttet hjem til Berge, eide resten (1 bpd.). Mikkel selger så sin part til Jakob og Ivar, som i årene 1706–08 eier hver sin halvpart av Øvre Holand. I 1709 har Jakob solgt sin part til den ene oppsitteren, Lars Torgersen, bror av Mikkel Berge (16 mk.), og til Kari Torstensdatter (8 mk.), mens Ivar Skorge fortsatt eier 1 bpd., og slik er eierforholdet til 1721, da Ivar kjøper Lars Torgersens lodd. De følgende par år eier da Ivar 1 bpd. 16 mk. smør, og Kari Torstensdatter fortsatt 8 mk. Den sistnevnte part kjøpes 1724 av Helge Trulsen Haugene i Stokke; denne selger den igjen 1730 til Ivar Skorge, som så i årene fra 1730 til sin død i 1737 står som eier av hele Øvre Holand. Ivars sønn Hans Iversen arver det meste av gården og bosetter seg på Holand, hvis oppsittere fra da av er selveiere, Se videre under Brukere.

''Ivar Hanssøn'' (Østre Skorge) 1692. Hans datter Kari blir født her. Men alt året etter finner vi ham atter på [[Østre Skorge]]; se nærmere om ham under denne gård.

''Albret Andersen'' 1733–37. F. 1703 på Østre Hasås; dit kom han også senere tilbake. G. m. Signe Arvesdatter. 2 barn på Holand, Kari, f. 1733 og Sibille, f. 1737. Mere Mer om ham under [[Østre Hasås]]. 

''Peder Pedersen'' 1748–70. F. 1722, d. 1770. Peder var fra Eftedal i Hedrum; moren Borild Tommesdatter var av smedslekten Boveng ved Hagnesverket. Han eide og brukte Bakke i Hedrum før han kom til Holand og var til sin død eier også av Bakke. Peder var en velstående mann og opptrådte som pengeutlåner til bygdefolk. Han ervervet 1756 3 huder i Vestre Skorge, som han året etter ved makeskifte overdro til Ole Olsen Lefsrød, og fikk til gjengjeld hele gården Lefsrød (2 huder) samt 100 rdl. i mellomlag (se også [[Vestre Skorge ]] og [[Lefsrød]]). Peder og Else hadde 7 barn sammen, hvorav bare tre vokste opp: 1. Helvig, f. 1750, ektet 1768 Jørgen Olsen Prestbyen. 2. Berte, f. 1753, ektet 1771 Mikkel Iversen Nedre Holand. 3. Hans, f. 1759, overtok gården, se ndfr. Else døde 1768, og Peder giftet seg igjen året etter med enken Anne Iversdatter Østre Skorge. Peder selv døde 1770, 48 år gl.; ved skiftet etter ham året etter viste boet en netto på 841 rdl., derav jordegods 452 rdl. Anne flytter vekk like etter. Ved farens død var sønnen Hans bare 12 år, og i noen år ble nå gården drevet av svigersønnen

''Hans Pedersen'' 1779–ca. 1795. F. 1759, d. 1832. Ektet 1779 Anne Andersdatter fra Stokke, d. 1827, 74 år gl. I 1782 selger han «jordestykket Bommerhus» til Peder Jansen Trollsås for 215 rdl., og to år etter sees han å ha kjøpt \u2153 1/3 i Nordre Trollsås av Ole Justsen for 498 rdl. Hans har muligens hatt økonomiske vanskeligheter, iallfall er han stadig på lånemarkedet i 1780- og 90-åra, siste gang låner han 600 rdl. av Mikkel Paulsen Gjone i 1794, men betaler dog tilbake året etter, vel i forbindelse med salget av gården. Ca. 1795 flyttet Hans med familien til Prestbyen, hvor han først bygslet en mindre part, men 1801 heter det at han er «Inderst og gaar i Dagleje». Døtrene Helvig, Inger og Anne bor da der, men ingen av de andre barna. Barn: 1. Else, f. 1780. 2. Marte, f. 1781. 3. Peder, f. 1783, ble bruker på Prestbyen. 4. Andrea (tvilling), f. 1787, g. 1842 m. Guttorm Kristoffersen Vestre Gjennestad i Skjee. 5. Ingeborg (tvilling), f. 1787. 6. Anders, f. 1790. 7. Helvig, f. 1792, g. 1840 m. Sven Hansen Løkje i Skjee. 8. Inger, f. 1795, g. 1840 med em. Andreas Nilsen Askjerød i Stokke. 9. Anne, f. 1799 (på Prestbyen). Ca. 1795 selger Hans Øvre Holand til ''Abraham Andersen Hellenessetra (Heia),'' som først eide og drev gården alene fram til ca. 1807, da han overlot halvparten til broren Mattis. Men Abraham bodde fortsatt i Heia og drev denne gården samtidig. Vi følger nå videre de to Øvre Holand-brukene hver for seg.