===Bruksnr. 1, Nordigården (skyld mark 5,42).===
''Abraham Nilsen'' 1833—50. F. 1805, g. 1839 m. Ellen Sofie Kristoffersdatter Honerød, f. 1816 på Hallenstvedt. Barn f. på Nes: 1. Andrine, f. 1841. 2. Lovise, f. 1843. 3. Kristiane, f. 1846. 4. Johanne, f. 1848. 5. Nils Kristian, f. 1850, overtok farens farm nær Chicago. Yngste barnet var sønnen Kristen, født i USA, som ble misjonsprest i Chicago. I 1847 ble Nes-Bergan utskilt av fellesskapet mellom Abraham og Andreas Nilsen. S.å. utskiltes fra bnr. 1 en part. bnr. 4, Nes-Bergan (s. d.). Abraham solgte i 1850 sin gård for 2000 2 000 spd. til broren Johan og utvandret året etter til USA, hvor han nær Chicago skaffet seg en stor farm som han kalte «Næss».
''Johan Nilsen'' 1850—54. F. 1817, d. 1892 på Tuften i Vivestad, g. m. enken Helene Marie Henriksdatter fra Fuske i Arnadal, f. 1817 på Askjem, d. 1900. Johan solgte gården alt i 1854 for 3000 3 000 spd. til broren Andreas (eieren av bnr. 2), var deretter noen år på Fuske og kjøpte så i 1861 gård på Nordre Tuften (personalia, se Ramnes Bygdebok).
''Andreas Nilsen'' 1854—74. F. 1808, d. 1874. Han hadde fra før også «Oppigården» (bnr. 2, s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Andreas Nilsens enke Karen Sofie Henriksdatter solgte i 1875 bnr. 1 til sønn
[[Fil:093.001.Gina_Ness.jpg|200px|thumb|Gina L. Næss]]
''Johan Andreassen'' 1875—91. F. 1846, d. 1908. Johan drev også en betydelig landhandel på gården, mens broren Samuel hadde bakeri. (Om landhandelen på Nes, se også Kulturbindet, s. 213). På grunn av sykdom måtte Johan avvikle forretningen og solgte Nordigården i 1891 for kr. 7400 7 400 til broren Samuel (se ndfr.). Johan var 1881—83 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 giftet han seg m. enke Gina Olava Larsdatter Bleika i Ramnes, f. 1863, d. 1953 på Sukke. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1896, g. 1923 m. Kristian Sommerstad, f. 1896; han bestyrte først skipsreder Raaums gård på Herre-Skjelbred, var deretter forpakter på Andebu prestegård og kjøpte så 1935 bnr. 2 på [[Sukke]] (s.d., hvor personalia finnes). 2. Andreas, f. 1897, overtok bnr. 9 m. fl. («Framigården»), s. d. 3. Henrik, f. 1903, ugift. 4. Jakob, f. 1902, drev landhandel på [[Kleppan]] (se gnr. 91, bnr. 10, «Fjellvang», hvor personalia finnes). 5. Ellen Olea, f. 1905, sg. 1924, m. forretningsfører Ole R. Kleppan, f. 1894; hun var assistent i Andebu forsyningsnemnd 1940 til 1950, assistent i Nortraship 1950—54, senere fullmektig i Handelsdepartementet og Landbruksdepartementet. Se ellers [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 6, hvor ytterligere personalia finnes. — Johan Andreassen kjøpte i 1905 «Framigården» av broren Nils, men døde alt tre år etter, og enken Gina Næss drev så denne gård videre til 1928, da sønnen Andreas Johansen overtok (om dette, se ellers bnr. 9).[[Fil:093.001.SamuelANess KirstianeMarieKristensdatter.jpg|300px|thumb|left|Samuel A. Næss og h. Kristiane Marie Kristensdatter]]''Samuel Andreassen'' 1891—1916. F. 1849, d. 1916. Hadde en tid sammen med broren Lorens gård på Sundby i Kvelde, hvor Samuel, som var utlært baker, drev et bakeri. Etter en tid solgte de Sundby, og Samuel flyttet hjem til Nes og drev bakeri der, mens broren Johan hadde gården og landhandelen (se ovfr.). I 1891 måtte så Johan p.g.a. sviktende helbred selge gården til Samuel, som i 1892 giftet seg m. Kristiane Marie Kristensdatter, f. 1864 i Våle, d. 1899 av tuberkulose. 3 barn: 1. Karen Sofie, f. 1892, g. 1) 1913 m. hvalf. Anton Paulsen Berg, f. 1884, d. i Vest-Afrika 1914, 2) 1919 m. Mathias Ramm, f. 1892 på Ramnes (hans far bodde senere på Nordre Ås i Sem). Ramm hadde lenge gård på Søndre Firing i Ramnes, som han kjøpte av svogeren Kristian Næss; flyttet senere til Åmot i Våle. 2. Andreas, f. 1894, overtok gården etter faren, se ndfr. 3. Kristian, f. 1896, g. 1922 m. Haldis Henriksen, Oterbekk, f. 1899 på Tjøme. Kjøpte 1918 gård på Søndre Firing, men solgte igjen to år etter til svogeren Mathias Ramm. Kristian drev deretter en tid landhandleri på Oterbekk, Nøtterøy, var senere stuert på hvalfangst. — Samuel A. Næss var 1908 —11 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank.
''Samuel Andreassen'' 1891—1916. F. 1849, d. 1916. Hadde en tid sammen med broren Lorens gård på Sundby i Kvelde, hvor Samuel, som var utlært baker, drev et bakeri. Etter en tid solgte de Sundby, og Samuel flyttet hjem til Nes og drev bakeri der, mens broren Johan hadde gården og landhandelen (se ovfr.). I 1891 måtte så Johan p.g.a. sviktende helbred selge gården til Samuel, som i 1892 giftet seg m. Kristiane Marie Kristensdatter, f. 1864 i Våle, d. 1899 av tuberkulose. 3 barn: 1. Karen Sofie, f. 1892, g. 1) 1913 m. hvalf. Anton Paulsen Berg, f. 1884, d. i Vest-Afrika 1914, 2) 1919 m. Mathias Ramm, f. 1892 på Ramnes (hans far bodde senere på Nordre Ås i Sem). Ramm hadde lenge gård på Søndre Firing i Ramnes, som han kjøpte av svogeren Kristian Næss; flyttet senere til Åmot i Våle. 2. Andreas, f. 1894, overtok gården etter faren, se ndfr. 3. Kristian, f. 1896, g. 1922 m. Haldis Henriksen, Oterbekk, f. 1899 på Tjøme. Kjøpte 1918 gård på Søndre Firing, men solgte igjen to år etter til svogeren Mathias Ramm. Kristian drev deretter en tid landhandleri på Oterbekk, Nøtterøy, var senere stuert på hvalfangst. — Samuel A. Næss var 1908 —11 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank.[[Fil:093.001.SamuelANess KirstianeMarieKristensdatter001Nordigården.jpg|300px|thumbmini|left|Samuel A. Næss og h. Kristiane Marie KristensdatterNordigården på Nes]] ''Andreas Samuelsen'' 1916—72. F. 1894, d. 1972, ugift. I 1947 ble utskilt bnr. 27 og 28 (se disse) og i 1948 bnr. 29 (s. d.). Andreas S. Næss grøftet det meste av gården og dyrket opp mange mål jord, bygde korntørke og restaurerte en del av husene. Han var meget interessert i slektshistorie. Brorbarna Georg, Else og Per Næss arvet ham. Jorda er bortforpaktet fra 1972. ''Georg Næss '' bor på gården.
''Else Falkeng'' 1983-1994. F. 1927, d. 2004; g. 1949 m. Knut Falkeng, Nøtterøy, 1923-1970; foreldre: Camilla og Jens Falkeng. Barn: 1. Jens Kristian, f. 1952, g.m. Rannveig Røssnes. 2. Unni, f. 1955,
''Egil Hem og Torunn Svenkerud'' 2007-2013.
''Ronny Mathisen'' 2013-. Driftsleder, f. 1978. Foreldre: Odd Mathisen, f. 1959 og Gunn Annie, f. 1961. Samboer: Kathrine, f. 1985; , foreldre: Anne Bakke, f. 1962. Barn: 1. Charlotte, f. 2012. 2. Odd Einar, f. 2014.
Bnr. 1 har 133 mål innmark, ca. 11 mål kulturbeite og 460 mål skog. Av korn har det vært dyrket nok både til gårdens behov og noe til salg. I 1950-åra gikk Andreas S. Næss over til bare korndyrking, bl. a. fordi det var vanskelig å få noen til å stelle dyra. Grasfrø har vært avlet på gården. Det var humlehage fra gammel tid.
Hovedbygningen, som er på to fulle etasjer, ble satt opp etter den dramatiske brannen i 1760 (se ovfr.). Uthusbygningen gl., men ombygd; ellers has ved- og vognskjul og smie. Gården har antagelig den eldste gjødselkjeller i kommunen; den er oppsatt av store steinblokker. Sag, kvern, kjone og seter hadde Nes-gårdene sammen. Vann var tidligere innlagt fra en brønn og fra en olle, men senere ble det innlagt vann fra Nes-gårdenes felles vannverk. Denne gården var blant de første i Høyjord som tok i bruk treskemaskin og hestevandring. I førstningen hadde de én treskemaskin sammen, senere kjøpte hver gård sin.
Traktor er kjøpt i 1955.
Uthuset er bygget om til sauer, på det meste var det 50 vinterfora sauer. [[Fil:093.001Nordigården.jpg|300px|mini|Nordigården på Nes]]
''Antikviteter'': Gl. kister, ridesaler, rokker, gl. skaper m. v. Gl. Toten-klokke, gl. dokumenter fra 1600-åra og nedover til idag.
På gården står en stor lønn, som skal være plantet i 1814 av gardsdrengen Ole Jensen til ære for den hjemvendte Nils Åsmundsen.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns.I 1996 blei gårdsveien lagt om, den kom da syd for gården.Jord og skog er i 2006 solgt til Nils Andreas Lien og Harald Andreas Næss, og lagt inn til deres eiendommer.
====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' I 1996 blei gårdsveien lagt om, den kom da syd for gården. Jord og skog er i 2006 solgt til Nils Andreas Lien og Harald Andreas Næss, og lagt inn til deres eiendommer. Uthuset er bygget om til sauer, på det meste var det 50 vinterfora sauer.
===Bruksnr. 2, Oppigården (skyld mark 5,43).===