Endringer

'''Navnet''' uttales ''nes '' (med lang e). Den opprinnelige gno. form er ''Nes''. Skrives 1604 Ness, 1624 Nees, 1668 Næs med Kaldagger og Bergen, 1723 Næss med Koldagger og Bergen, 1801 og 1838 Næs, 1865 Næss, 1888 og senere Nes (Norges Matrikel). Navnet kommer av at elva her slår bukt rundt en høyde, slik at det dannes et nes. Vanlig gårdsnavn også ellers i Vestfold.

''Kaldåker'' (utt. ''kællåker''), oppr. gno. form. ''Kaldakr,'' betyr «kald, sur åker». Navnet finnes i Vestfold også i Botne og Våle. ''Bergan'' (utt. ''Bæ’rrjæn''), oppr. gno. form er ''Bergarnir'', bestemt form flertall av ''berg'', altså = «bergene». Vanlig også ellers i Vestfold-bygdene.

* 1838: 4. * 1888: 18. * 1904: 18. * 1950: 33.

* 1711: 6. * 1801: 19. * 1845: 32. * 1865: 33. * 1891: 38.

==Sag ''Nes-saga'' omtales fra 1612 av; det året var det skåret 60 bord der. De følgende år øker skuren jevnt til 1635, da den er på 480 bord, så minker den igjen til 120 bord i 1645. For 1661 og 62 til sammen utgjør skuren 1680 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 kom Nes-saga til å høre til de «upriviligerte» sager. I 1720 ble skåret 1800 bord, i 1721 1200 bord, i 1722 1680 bord, det samme i 1724. I 1741 fikk Nes-saga (ved Jakob Åsmundsen) bevilling på skur av 1200 bord årlig. I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Nes-saga. Av forretningen fremgår at saga hadde ett blad. Vassdraget var tilstrekkelig vår og høst, men hadde ikke særlig godt fall. Skogen var tålelig og kvern mav temmelig vidde. P.g.a. de mange sagbruk kom intet fremmed tømmer hit. Skogen tålte ikke mer enn 10 tylfter sagtømmer årlig. — Saga, som lå i Nesbekken ved Sagbakken, ble som oppgangssag drevet til ca. 1870, deretter som sirkelsag til ca.v1920.==

Nes hadde også ''Nes-sagakvern'' omtales fra 1612 av; det året var det skåret 60 bord der. De følgende år øker skuren jevnt til 1635, da den er på 480 bord, så minker den igjen til 120 bord i 1645. For 1661 og 62 til sammen utgjør skuren 1680 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 kom Nes-saga til å høre til de «upriviligerte» sager. I 1720 ble skåret 1800 bord, i 1721 1200 bord, i 1722 1680 bord, det samme i 1724. I 1741 fikk Nes-saga (ved Jakob Åsmundsen) bevilling på skur av 1200 bord årlig. I 1816 holdtes besiktelse på Nes-saga. Av forretningen fremgår at saga hadde ett blad. Vassdraget var tilstrekkelig vår og høst, men hadde ikke særlig godt fall. Skogen var tålelig og av temmelig vidde. P.g.a. de mange sagbruk kom intet fremmed tømmer hit. Skogen tålte ikke mere enn 10 tylfter sagtømmer årlig. — Saga, som lå i Nesbekken ved Sagbakken, ble som oppgangssag drevet til ca. 1870, deretter som sirkelsag til ca. 1920. Nes hadde også kvern til gårdens behov; den nevnes fra 1661 av. Den ble særskilt skyldsatt til 1 lispd. tunge. Omtales 1723 som en «flomkvern»; nevnes også i 1820. Antagelig nedlagt midt på 1800-tallet.

=='''Seter==.'''

__TOC__  

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) oppgis Peterskirken i Tønsberg å eie ½ markebol i Skrellstad (nå under Nes). Senere kjenner vi ingenting til eierforholdet før fram på 1600-tallet. Utenbygds bønder har til dels store lodder i Nes med underbruk i dette århundre. Således eier Guttorm Borge i Skjee i 1612 2 bpd. smør i Nes; lodden går snart over til sønnen Jakob Borge, som i 1624 sees å ha økt den til 2 ½ bpd. Han eier den fortsatt i 1635. I 1617 eier Ingeborg Såtvedt i Sandsvær 1 bpd. smør; denne lodden hører vi ikke mere mer til. I 1624 eier Ole Østre Høyjord 1 ½ bpd. smør. Oppsitteren Jakob og hans søsken eier samtidig i gården 2 bpd. 6 mk. smør. Ca. 1650 har Jakob alene henved 1 bpd., men eier dessuten 22 mk. smør i Holt i Arnadal, 1 hud i Nordre Haugan i Våle og ½ hud i Tuften.

Anders MadsenMikkel Skollerød, Sem ................... ½ bpd.  Hans Gjellesåsen, Arnadal ............... ½ bpd. *2 I alt ................................... 3 bpd. 18 mksmør

Hovedbølet Nes:Mikkel Skollerød, Sem........................ 12 ½ mk*½ » - *I alt 3 ................................... 1 bpd. 18 3 mk .smør

Bergan:Hans Gjellesåsen, Arnadal*½ » -

*Oppsitteren Jakob*14 ½ mk Kaldåker:Mikkel Skollerød*12 ½ mk*I alt 1 bpd. 3 mk.smør Bergan:Oppsitteren Jakob *................... 1 bpd. 3 mk.smør

:Tils.*................................. 6 bpd. smør.

Hovedbølet NesBergan:Stiftamtmann Tonsberg*3 bpd.*4 ½ mk. smør

:Oppsitterne Reier og Åsmund*................... 1 » *1 ½ » » Kaldåker:Reier og Åsmund*1 » *bpd. 3 » » Bergan:Reier og Åsmund*1 » *3 » »mk. smør

De første sikre opplysninger om oppsitterne er fra 1593 og 1595; begge disse år bor enken Mari her. I 1604 står ''Gunder '' (Gunnar) som bruker, året etter ''Åsmund''.

''Anders Kristoffersen'' 1765—74. D. 1774, 36 år gl. Han og Mari fikk 3 barn, hvorav 2 døde små; sønnen Hans, f. 1767, levde opp. Anders pantsatte 1765 gården for 180 rdl. til Anders Kristoffersen Åsrum i Hedrum. Han solgte i 1771 halve bruket (Vs 1/8 av Nes) til Abraham Eriksen (se Bruk 1 a.a) og beholdt selv resten, som etter Anders' død ble solgt til Aksel Ellefsen Bøen (se Bruk 1 a.b).

''Paul Helgesen'' 1801—08. D. 1835 på Hynne, 77 år gl. G. m. Ingeborg Marie Jakobsdatter, d. 1841 på Hynne, 79 år gl. 3 barn f. på Nes, hvorav 1 døde liten; de andre var: 1. Marte Marie, f. 1801, d. 1843 på Hynne, g. 1842 m. Ole Larsen Ådne, f. 1821. 2. Anne Margrete, f. 1803, g. 1839 m. Kristen Eriksen, f. 1812 på Hotvedt; de kom til [[Lakskjønn]]-Hagan (se gnr. 99, bnr. 3). Mere Mer om Paul Helgesen og hans familie, se [[Hynne]], Bruk 2 a.a. Paul, som så forpaktet [[Lille-Dal]] (s. d.) og deretter halve [[Hynne ]] (s. d., Bruk 1), solgte i 1808 for 1200 1 200 rdl. (+ opphold til Berte Jensdatter) videre til naboen Nils Åsmundsen på Bruk 2 (s. d.). Denne avhendet parten igjen for samme pris i 1810 til Isak Jakobsen (fra Søndre Holt i Ramnes, kom siden til Gislerød), som året etter for 1360 1 360 rdl. solgte videre til en annen nabo, Erik Abrahamsen på Bruk 1 c (s. d.).

Ved delingen av Bruk i solgte Hans Hansen Gran denne annen halvpart (= ¼ av Nes) i 1761 for 330 rdl. til yngste sønn av Jakob Reiersen, ''Anders Jakobsen'' (f. 1714, d. 1784), som i 1771 solgte bruket for 300 rdl. til ''Abraham Eriksen''; dermed var det ute med Reier-greinen av den gamle Nes-slekten. ''Abraham Eriksen'' hadde s.å. også kjøpt Bruk 1 a.a (s. d.). Om det sammenslåtte bruk, se Bruk 1 c.

''Abraham Eriksen'' 1771—93. Visstnok sønn av klokker Erik Jørgensen, Gåserød og f. 1735, d. 1803. G. 1) 1765 m. enken Else Olsdatter fra Bjuerød (hun hadde tidligere vært g. m. Abraham Jakobsen Bjuerød, d. 1764, se [[Bjuerød]], Bruk 2), f. 1729, d. 1779. 2 barn: 1. Anne, f. 1766 på Bjuerød. d. 1779. 2. Erik, f. 1771 på Bjuerød, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1780 m. Mari Jørgensdatter, f. 1756 på Østre Holm i Våle, d. 1820. 2 barn: 3. Abraham, f. 1783. 4. Jørgen, f. 1788, se bnr. 7. Ca. 1785 solgte Abraham en tredjedel av bruket til ''Torger Sørensen'' fra Rolighet (bror av Torjus, se [[Lien]], gnr. 94, Bruk 2), g. 1783 m. Marie Abrahamsdatter fra Bøen. Av barna ble Berte g. m. Ole Hansen Ravnås i Hof; Berte Marie ble g. til O i Vivestad; Guri, f. 1786, ble g. 1) 1806 m. Knut Nilsen Skaug, g. 2) 1814 m. sersjant Ole Pedersen, Skaug; Ingrid, f. 1790, ble 1813 g. m. Torger Jakobsen Hynne, f. 1790 i Lakskjønn; Sibille, f. 1792, ble 1813 g. m. Torgers bror Helge Jakobsen Lakskjønn, f. 1788; Karen Marie ble g. m. Ole Pedersen Reva Revå i Fon. Torger Sørensen solgte i 1793 sin part for 430 rdl. tilbake til ''Abraham Eriksen'', som nå beholdt denne parten til sin død 1 1803; partens videre skjebne og mere mer om Abraham, se bnr. 7. Resten av sin eiendom ( ¼ av Nes) solgte Abraham i to omganger. 1792 og 1793, til sønnen Erik av 1. ekteskap. Ved skiftet etter Abraham i 1804 sto boet i 209 rdl. netto, jordegodset taksertes til 400 rdl.

''Nils Åsmundsen'' 1790—1833. F. 1767, d. 1847, 80 år gl. G. 1801 m. Anne Jakobea Andersdatter Skjeau, f. 1782, d. 1826. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1805, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1808, overtok den annen halvdel, se bnr. 2. 3. Ole, f. 1811, kom til Lakskjønn. 4. Berte Sofie, f. 1815, g. 1836 m. Nils Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. Datteren Maren Andrine ble 1858 g. m. Hans Mathias Hansen Fonahn fra gården Kvelde; han hadde flere gårder i Kvelde og drev også Kvelde Mølle. En sønn av ham var medisinalhistorikeren og språkforskeren Adolf Mauritz Fonahn, f. 1873 i Hedrum, d. 1940, g. 1915 m. Lilli Kreutz, f. 1889 i Oslo. Fonahn var fra 1917 dosent i medisinens historie, senere også bestyrer av Universitetets myntkabinett og konservator og medbestyrer av Etnografisk museums asiatiske samling. Som språkforsker arbeidet han særlig med gammelegyptisk, arabisk og kinesisk; i det sistnevnte språk underviste han ved Universitetet i Oslo. 5. Johan, f. 1817, se ndfr. bnr. 1. 6. Anne Kristine, f. 1821, g. 1843 m. em. Lars Abrahamsen Hillestad i Botne, f. 1800 på Sukke i Høyjord. 7. Erik, f. 1825, g. m. Anne Marie Fon, f. 1825. Nils Åsmundsen kjøpte i 1808 sammen med Ole Olsen Vegger ¼ av Stålerød for 2325 2 325 rdl., men Nils solgte sin 1/8 (unntatt en part av Langevannsskogen) igjen i 1809 til Jøran Kristoffersdatter og Halvor Andersen for 800 rdl. I 1822—23 kjøpte Nils i to omganger for tils. 1400 1 400 spd. det meste av gården Lakskjønn samt 1/8 i Trolldalsaga; dette ble senere overtatt av sønnen Ole Nilsen.

Etter slektstradisjonen var Nils Åsmundsen med i krigen mellom Danmark-Norge og England som tok til i 1807 og varte til 1814. Kona, Anne Jakobea, satt igjen med den vesle sønnen Abraham, som bare var 2—3 år gammel. Sønnen Andreas ble født midt på sommeren 1808, etterat Nils var reist. Nils var en av de ulykkelige som ble tatt til fange og plassert i de beryktede «Prison»-båtene, hvor han skal ha sittet i 4 år, antagelig fra slutten av 1810 til 1814. Fangene ble stuet sammen under dekk, og det kunne være opptil 1000 1 000 fanger på hver båt. En kan tenke seg hva de stakkars fangene måtte tåle av sult og annen elendighet. Anne Jakobea var da alene om å styre gården i nødsåra som fulgte. Det var barkebrødstider, kornet frøs bort, og de blandet det frosne melet med almebark for å drøye det. Da Nils kom tilbake kjente ikke folkene på gården igjen den fremmede mannen til å begynne med, men det ble jo stor glede da han ga seg til kjenne og de skjønte hvem det var.

Ved skiftet etter Nils' hustru Anne Jakobea i 1833 sto boet i den betydelige sum 2599 2 599 spd. netto. Selve gården, taksert til 1700 1 700 spd., ble delt mellom de to eldste sønner, Abraham (se bnr. 1, «Nordigården») og Andreas (se bnr. 2, «Oppigården»). Abraham fraskrev seg odelsretten til brorens del. Godset i Lakskjønn med parten i Trolldalsaga, taksert for 650 spd., tilfalt sønnen Ole. Nils selv nøyde seg med opphold av Nes og 50 spd. og overlot resten av sin hovedlodd. Han bodde i «Oppholdsbygningen» (på Oppigåndens grunn) til sin død i 1847. Gården ble altså delt i to like deler og delings- og skyldsetningsforretning ble holdt 12/7 1834. Hovedtrekkene av delingen gjengis her: