Endringer

Opprinnelig var dette den halvdel (1/8 av Østre Høyjord) av Bruk 2 (s.d.) som ''Halvor Pedersen'' i 1823 for 350 spd. solgte til svigersønnen

''Erik Helliksen'' 1823—30. Var fra Berg i Andebu, hadde vært lensmann 1799-1821. Ektet 1819 i sitt 3. ekteskap Halvors 18-årige datter Anne Dorthea og flyttet snart hit til Høyjord. De fikk 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp, Elen Andrea og Andreas (se [[Berg ]] i Andebu). Det gikk nedover økonomisk med Erik i hans siste år. Han døde 1830, 70 år gl., og skiftet etter ham viste betydelig underbalanse. Enken Anne Dorthea giftet seg igjen 1837 m. Abraham Tollefsen [[Herre-Skjelbred ]] (se d.g.,bnr. 13). Ved auksjonsskjøte av 1833 ble Eriks eiendom for 409 spd. solgt til ''Kristoffer Hansen Kjærås'', som året etter solgte videre til

Kirkesanger ''Kirkesanger Hans A. Svendsen'' 1872—75. F. 1842 i Kråkstad, g. 1870 m. Karen Andrea Andersdatter Lerskall, f. 1846. Barn f. på Høyjord: 1. Andrine Lovise, f. 1872. 2. Anders Theodor, f. 1873. I 1875 ble utskilt bnr. 6, 9 og 20 (se disse nr.). Svendsen var lærer og kirkesanger i Høyjord 1870—74, kom deretter til Kristiania. Han solgte bruket 1875 til

''Erik Nilsen'' 1875-98. F. 1833 på Østre Høyjord (sønn av Nils Hansen), d. 1898; ugift. Ved skjøte av 1877 kjøpte så Erik av sin mor og medarvinger det store bnr. 24 (s.d.) samt en eiendom på [[Vestre Høyjord ]] (gnr. 81, bnr. 6, s.d.). Ved testamente av 1889 (tgl. 1905) innsatte Erik som sine universalarvinger Elen Andrea Nilsdatter (søster), Sølver Kristiansen Tufte i Ramnes (g.m. Otilde Andrine Kristiansdatter Myre) og Kristiane Elise Kristiansdatter Myre. Etter Erik Nilsens død hadde arvingene eiendommene til 1905, da Vestre Høyjord-bruket ble solgt til L.M. Christensen for kr. 2500 og bnr. 2 og 24 for tils. kr. 6700 6 700 til

''Hans Olsen'' 1905—41. F. 1866 på Bakerød i Vivestad, d. 1941, g. 1902 m. Julie Olsdatter, f. 1879 på Sulutvedt i Fon, d. 1964. De hadde tidligere bodd noen år på Søndre Valmestad. Barn: 1. Anna Mathilde, f. 1903, g. 1926 m. Andreas Johansen Næss (se d.g.). 2. Ole, f. 1907, g. 1956 m. Anne Kristine Næss, Kvelde, f. 1911, flyttet s.å. til Kvelde; se også ndfr. 3. Lovise, f. 1910, g. 1934 m. hvalf. og gbr. Kristian A. Sjue (se [[Sjue]], bnr. 7). 4. Olaf, f. 1916, se ndfr. Hans Olsen kjøpte i 1907 bnr. 6 (s.d.), i 1913 skogstykket «Storås» (gnr. 86, bnr. 8) av Mathias Aulesjord og i 1920 bnr. 13 (s.d.). I 1934 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 44, i 1936 bnr. 46 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1942 ble bnr. 2, 6 og 24 for kr. 22000 22 000 (hvorav for løsøre kr. 80008 000) solgt til sønnene Ole Høijord og Olaf Høijord; Ole solgte i 1947 sin halvpart for kr. 11000 11 000 (herav for løsøre kr. 40004 000) til broren Olaf.

''Olaf Høijord'' 1942-75. F. 1916, g. 1941 m. Martha Kristine Dahl, f. 1916. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1947, overtok gården, se ndfr. 2. Haldis, f. 1958. Olaf kjøpte i 1944 en gård på Kleppanmoen i Andebu (gnr. 39, bnr. 1, 2, 3 og 4) for kr. 1200012 000; han solgte den igjen i 1947 til broren Ole for samme pris. S.å. kjøpte Olaf av sin mor «Storås» (gnr. 86, bnr. 8, s.d.) for kr. 20002 000. Olaf Høijord var 1952—53 formann i Høijord Bondelag. Han overdro i 1975 gården til sønnen

[[Fil:280.002.001.jpg|mini|300px|Østre Høyjord, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]Bnr. 2, 6 og 24 og gnr. 86, bnr. 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,29. Gården har 96 mål innmark. Heimeskogen, ca . 30 mål, beliggende mellom Nybrekka og Gamlebrekka, består mest av gran. «Storåsstykket» er på ca . 100 mål, men lite av det er produktivt; det har mest gran, men også endel en del bjerk og ask. I fellesskap med naboer er skogsbilvei anlagt vest til Vrangdal. I eldre tider skal det ha hørt skog til Østre Høyjord vestpå; den skulle ha gått fra Åletjønn og vest til Lardalsdelet. Ca . 7 mål er lagt ut til beite. Grønnsaker og grasfrø dyrkes til eget bruk. Endel En del timotei dyrket til salg. [[Fil:280.002.001På grunn av den store utskiftningen på Høyjord-gårdene ble den gamle bebyggelsen revet i 1950; den gamle hovedbygningen, som var bygd tidlig på 1800-tallet, ble solgt og skulle brukes til oppførelse av et våningshus ved Ådal i Borre.jpg|mini|300px|Østre Bebyggelsen lå tidligere like ved Høyjordkirke; de nye bygningene, bnrsom ble oppført i 1949 og 50 og ligger ca. 2300 m lenger nord enn de gamle, består av våningshus, bryggerhus, uthus med heiselåve, kart etter Skog redskapshus og landskap NIBIOsmie.]]

På grunn av den store utskiftningen på Høyjord-gårdene Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet ca. 1935. Tidligere ble brukt treskemaskin med rister og kastemaskin som de eide alene; i 1942 fikk de treskeverk. Gården hadde damrett i Sukkedammen. I den gamle nye bebyggelsen revet er innlagt vann; elektrisk pumpe med trykktank. Vannrett i 1950; den gamle hovedbygningen, som var bygd tidlig olle på 1800-talletgnr. 79, ble solgt og skulle brukes til oppførelse av et våningshus ved Ådal i Borrebnr. Bebyggelsen lå tidligere like ved Høyjord kirke; de nye bygningene, som ble oppført i 1949 og 50 og ligger ca 300 m lenger nord enn de gamle, består av våningshus, bryggerhus, uthus med heiselåve, redskapshus og smie2.

Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet ca 1935. Tidligere ble brukt treskemaskin med rister og kastemaskin som de eide alene; i 1942 fikk de treskeverk. Gården hadde damrett i Sukkedammen. I den nye bebyggelsen er innlagt vann; elektrisk pumpe med trykktank. Vannrett i olle på gnr. 79, bnr. 2. '''Antikviteter:''' Kiste fra 1822, trekopp fra 1843, endel en del gl. bøker fra ca . 1850, samt endel en del dokumenter av noe nyere dato.

'''Besetning:''' (ca 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 4 griser, 25 høns. '''Avling: 2000 ''' 2 000 kg hvete, 500 kg rug, 5000 5 000 kg havre, 150 t poteter, 2-3 mål kålrot.