4 691
redigeringer
Endringer
Våle
,''Tor Gulbrandsen'' ca. 1743—63. Var fra Kittilsby «under Sognedalen på Ringerike»; hadde flere søsken i Andebu (på Ådne, Ø. Nøklegård, Hanedalen) og en bror på S. Istre i Tjølling. D. 1763, 58 år gl. G. 1) m. Malene Kristensdtr., d. 1743, 30 år gl. 5 barn: 1. Randi, f. ca. 1736, bor ug. hjemme i 1763. 2. Gulbrand, f. 1737, se ndfr. 3. Kari, f. 1738, g. 1762 m. Ivar Torsen [[Lerskall]] (se d.g.). 4. Mari, f. 1740, g. 1761 m. em. Amund Olsen [[Stålerød]] (se d.g.). 5. Kristen, f. 1741. G. 2) 1744 m. Kirsti Guttormsdtr. Omdal i Skjee, d. 1769, 77 år gl. Tor skjøt en sommersdag i 1738 to unge bjørner og i 1754 en voksen bjørn. Han eide part i Nedre Ambjørnrød. Ved skiftet etter ham sto boet i 123 rdl. netto. Blant løsøret: 1 sølvstøp m. innskrift «T.G.S. Aar 1761», 2 ½ rdl. (solgt for 4 rdl.), 1 sølvskje 1 ½ rdl., 1 liten do. 1 ¼ rdl., 1 kakkelovn 14 rdl., smieredskap 12 rdl., sagredskap 9 rdl., 1 kvinnesadel m. bissel 3 ½ rdl., 1 do. 2 ½ rdl., samt 1 lovbok [vel Kristian V's norske lov] 1 rdl. Dødsboets løsøre, bortsett fra nødvendig gårdsredskap m.v., ble solgt ved auksjon 20/7 1763. Som ny bygselsmann tiltrådte eldste sønn
''Gulbrand Torsen 1763—98''1763—98. F. 1737, d. 1802, g. 1767 m. Pernille Hansdtr. Døvle, f. 1743 på Ø. Skorge, d. 1827. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1769, kom til [[Kjærås ]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). 2. Mari, f. 1771, g. 1794 m. Abraham Kristensen [[Møyland]], f. 1771 (se d.g., Bruk 1); de kom til [[Døvle ]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Helvig, f. 1780, g. 1798 m. Kristoffer Rasmussen, se ndfr. Gulbrand solgte sin arvepart i Nedre Ambjørnrød til oppsitterne på Torp, men kjøpte snart, sammen med Halvor Pedersen Hynne, tilbake hele Nedre Ambjørnrød; solgte igjen i 1765 og 70 til oppsittere på Nøklegård og Ellefsrød. Ved skiftet etter ham sto boet i 199 rdl. netto. Bygslingen ble overtatt av svigersønn
''Kristoffer Rasmussen 1798—1858''1798—1858. F. 1774 på Vennerød i Arnadal, d. 1858; hans h. Helvig var f. 1780, d. 1865. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Lars, f. 1799, kom til [[Bråvoll ]] (se d.g.). 2. Helene Marie, f. 1802, d. 1821. 3. Rasmus, f. 1811, kom til V. [[Vestre Flåtten ]] (se d.g.). 4. Gullik, f. 1816, kom til [[Herre-Skjelbred ]] (se d.g., Bruk 1 a). 5. Hans, f. 1825, se ndfr. Kristoffer kjøpte i 1822, ? 1/8 av Lange-vannskogen Langevannskogen (kalt «Vålestykket») av Halvor Andersen Stålerød (se [[Stålerød]], bnr. 7). I 1833 kjøpte han V. Flåtten, som han i 1836 overlot til sønnen Rasmus. Etter Kristoffers død ble bygselsbrev på Våle utstedt til yngste sønn
''Hans Kristoffersen 1858—96''1858—96. F. 1825, d. 1902 i Tønsberg, g. 1850 m. Maren Andrine Hansdtr. Døvle, f. 1831, d. 1895. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1851, g. 1882 m. Karoline Johanne Pedersdtr. Øvre Serkland i Våle, drev Nedre Serkland 1884—1903. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1877 m. styrm. Hans Rasmussen fra Tveitan i Sem (sønn av ovennevnte Rasmus Kristoffersen, som en tid også hadde Tveitan); de bodde i Tønsberg. 3. Hanna Martine, f. 1871. Hans Kristoffersen var med og stiftet Andebu Landboforening i 1867; var 1870— 73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Bygslingen av Våle ble i 1896 overtatt av
''Anton Helgesen 1896—1932''1896—1932. F. 1857 på S. Holt i Ramnes (faren Helge Olsen kom senere til V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 10, s. d.), d. 1933, g. 1898 m. Marthine Hansdtr., f. 1863 på Vinnelrød-pl. (s. d.), d. 1935. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Helge Wåle, f. 1902, journalist, d. 1978; ug. Etter eks. artium på Voss Landsgymnas arb. han en tid i «Tunsbergeren», Tønsberg, senere ansatt i «Vest-Oppland», Gjøvik, deretter fra 1937 til krigsutbruddet i «Oppland Arbeiderblad». Satt fra 1942 til frigjøringen i tysk fangenskap på Grini, og i «Grini-boken», bd. I og II, har han i to lengre avsnitt gitt skildringer av livet i fangeleiren. Fra 1945 til 1972 journalist i «Arbeiderbladet», Oslo, hvor han i en lengere periode var stortingsmedarb. Hadde betydelige historiske og biografiske kunnskaper og skrev mange artikler om slike emner både i «Arbeiderbladet» og i lokalpressen i Vestfold. Har skrevet avsnittet om «Prester i Andebu» i Andebu Bygdebok, bd. I. (Jfr. intervju 1 «Arbeiderbladet» 26/8 1972.) 2. Hans Kristian, f. 1905, se ndfr. 3. Astrid Marie, f. 1907, ansatt Sem Pleiehjem, ug.; bosatt Sem. Anton Wåle, som i 1917 for kr. 20 500 hadde fått kjøpt gården av Anders Madsens legat, solgte den i 1932 (tgl. 1933) til sønn
''Hans Wåle 1932—39''1932—39. F. 1905, g.m. Ragnhild Kringen, V. Kverne i Arnadal, f. 1906, d. 1972. Barn: 1. Olav Anton, f. 1939, organisasjonssjef i Sems Sparebank, g. 1963 m. Else Lid, Ramnes, f. 1940; overtok gården på Kverne . 2.. Elise Marie, f. 1942, g. 1965 m. Tore Dahl Svendsen, Porsgrunn, f. 1939; bosatt Nevlunghavn. 3. Arild Kringen, f. 1946, g.m. Aud Tvindesæter fra Brandbu, f. 1943; bosatt Vik, Sem. — I 1934 ble utskilt bnr. 2, i 1935 bnr. 3, 4 og 5, og i 1939 bnr. 6 (se disse nr.). Wåle, som i 1939 flyttet fra Andebu og overtok svigerfarens gård på Kverne, gjorde i sine ungdomsår i Andebu en betydelig samfunnsinnsats, bl.a. som form. i ungdomslaget, skytterlaget og idrettslaget (selv en god skytter og skihopper) og i tre år form. i Andebu Bondelag. I Stokke var han i en årrekke en ledende skikkelse i det kommunale og politiske liv, bl.a. som ordfører i 8 år. I 1939 (tgl. 1941) solgte han Våle for kr. 20 200 (hvorav for løsøre kr. 3000) til[[Fil:243.001.001.jpg|mini|Våle, Gårdskart etter Skog og landskap]]''Ingar Stålerød'' 1939—46. F. 1906, hvalf. og gbr., d. 1960, g. 1931 m. Karoline Marie Skjelland, f. 1910. Barn: 1. Oddvar Abraham, f. 1937, se bnr. 3. 2. Inger Lise, f. 1943, se bnr. 8. Eide siden 1935 også bnr. 3 og 5 (se disse nr.). I 1946 ble utskilt bnr. 7 og 8 (se disse nr.). Stålerød solgte Våle i 1946 for kr. 36 500 (hvorav for løsøre kr. 12 000) til ''Severin Gundersen'', som i 1948 for kr. 26 500 solgte videre til
''Jan Vestby 1977—-'' 1977—. F. 1940, sjøkaptein, g.m. Anne Karin Pedersen fra Bergen, f. 1940.
Bnr. 1 har 134 mål jord og 150 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for innmarken. I senere tid lagt ca. 8000 m drensgrøft og bygd ny utvei mot øst. Hage med frukttrær og bærbusker; kjøkkenhage. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert, uthus glt., ombygd 1942, bryggerhus, meget glt., ny kårbygning. Innrettet borevannsanlegg med dypvannspumpe i 1952. Tidligere var det innlagt vann i fjøset fra brønn. På eiendommen ligger Andebu Skiklubbs første skibakke, «Vålebakken». Det første premierenn i hovedsognet ble holdt her i 1919 (se også Kulturbindet, s. 594).
'''Marknavn ''' (i innmarken): Revævennæ, Skurven.
'''Besetning (ca. 1950): ''' 1 hest, 6 kuer, 7—8 ungdyr, 5 griser. '''Tilsådd areal: ''' 35 mål havre, 20 mål bygg, 5—6 mål poteter, 6 mål kålrot.
===Bruksnr. 2 og 4, Haug (skyld tils. 7 øre)===