'''43 Våle'''
''Navnet'' uttales våle`'''l'''e. Den oppr. form må være ''Válir '' (flert. av ''váll''), som betyr «rydninger» (ved brann). Samme ord som i bygdenavnene ''Våle '' og ''Våler''. Skrives 1612 Vaalle, 1645 Waale, 1661 Vaale, 1723 Waalle, 1801 og 1835 Vaale, 1865 Waale, 1888 og senere Vaale (Våle). — I senere år har noen av slekten tatt opp skrivemåten Wåle.
'''Oldtidsminner.''' På Våles grunn ligger mange gravhauger. I Vestf. Oldt., s. 236, beskrives 7 hauger, hvorav 6 ligger 250—300 m syd og sydøst for husene, 1 ligger ca. 150 m nordvest for husene. Haugenes diameter varierer fra 5 til 10 m, 3 av haugene i syd og haugen i nordvest har fotkjede. 3 av haugene bærer spor etter «skattegraving».
'''Skylden.''' Den gamle skyld var 15 lispd. mel og 8 kalvskinn, altså nokså stor, men gården ble likevel regnet for ødegård. I 1667-matrikkelen ble den fremdeles satt som ødegård, og skylden ble satt ned til 12 lispd. tunge. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 14 øre.
Husdyr, høyavling, utsæd.
{| class="wikitable"
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1888: 1.
*1904: 1.
*1950: 9.
'''Antall personer.'''
*1711: 4. *1801: 6. *1845: 4. *1865: 6. *1891: 5.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Skog til halvt vedbrenne. Noe knapp havn.
'''Sag og kvern.'''
==Sag I 1620-åra omtales ''sag'' på Våle; den brukes av oppsitteren Hans. Skuren var i 1624 120 bord, det samme de to følgende år, og kvern==i 1627 240 bord. Men i 1628 er saga «ødelagt og slett intet brukes derpå», og vi hører ikke mere om den. I senere tid hadde Våle sagrett på Taranrød-saga.
I 1620-åra omtales sag 1681 takseres en ''kvernefoss'' på Våle; den brukes av oppsitteren HansVåles grunn til ½ lispd. Skuren var i 1624 120 bord, det samme de to følgende år, og i 1627, 240 bord. Men i 1628 er saga «ødelagt og slett intet brukes derpå», og vi hører ikke mere om dentunge. I senere tid hadde Våle sagrett på 1723 heter det at kverna har halv maling med Taranrød-sagaog halv damstokk med denne gård.
I 1681 takseres en kvernefoss på Våles grunn til ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at kverna har halv maling med Taranrød og halv damstokk med denne gård. __TOC__
==Eiere==
Den store jordegodseier ''Nils Pederssøn'' Lem på Huseby i Tjølling (som også eide Gravdal) eide i 1624 størsteparten i Våle; oppsitteren eide 2 kalvskinn i gården. I 1650 er Preben v. Ahnen blitt eier av 15 lispd. mel og 2 skinn, og Våle oppføres som hørende med til Skjelbred-godset: oppsitteren har nå 6 skinn. Sammen med det øvrige Skjelbred-godset gikk Våle over til Anders Madsen som pantegods, og i 1661 er ''Madsen'' blitt eier av gården. Våle hørte med blant de gårder som Madsen før sin død hadde bestemt skulle avsettes til et legat for de fattige, «Anders Madsens legat». Våle tilhørte dette legatet helt til 1917, og var den av Madsen-legatets gårder i Andebu som sist ble solgt til selveie. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
''Hans'' nevnes her i 1615 og har nok hatt gården en tid før det også; eide 1624, 2 skinn i Våle. Flere barn, hvorav 3 d. små. Overdro gården 1644 til sønn ''Nils Hanssøn'', som levde her helt til 1696, da han døde, 96 år gl. Han hadde mange barn, hvorav 2 d. små. Flere av hans søsken bodde hjemme, og han hadde vanskelig for å greie seg. I 1662 var det tingsvitne for at han av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 3V4 3 1/4 rdl. I 1661 har han delt gården med sønnen Hans, og til ca. 1740 er det nå to leilendinger samtidig på Våle. Vi behandler de to bruk hver for seg.
===BRUK 1===
''Nils Hanssøn'' fortsetter på denne del til ca. 1664, da han må overgi bygslingen til
''Nils Pederssøn'' ca. 1664—99. D. 1699. Av barn nevnes datteren Live, f. 1667, d. 1699, og sønnen Søren, f. 1670, se ndfr.
''Kristen Sørensen'' 1733—ca. 43. F. 1705, d. 1766 i Skjeggerød, g.m. Anne Jensdtr., d. 1783, 83 år gl. Barn: 1. Anne, f. 1730, d. 1751. 2. Mari, f. 1733. 3. Simen, f. 1735, ble husm. i Skjeggerød (se Andebu pgd., Husmannsplasser). 4. Idde, f. 1738, d. 1756. 5. Marte, f. 1744 i Skjeggerød. 1 sønn d. liten. Kristen flyttet ca. 1743 til Skjeggerød (s. d.), og bygslingsbruket hans ble visst da overtatt av leilendingen på nabobruket, Tor Gulbrandsen (se Bruk 2), som så bygslet hele Våle.
===BRUK 2===
''Hans Nilsen '' ca. 1661—1706''; sønn av Nils Hanssøn. G.m. Berte Hansdtr. 5 sønner nevnes, hvorav 1 d. ung. D. 1706, 55 år gl. Ved skiftet etter ham taksertes hans løsøre til 23 rdl., og gjelden utgjorde nøyaktig samme beløp. Hans etterfulgtes 1706 av
''Kristen Halvorsen 1706—37''1706—37. D. 1742, 78 år gl. 4 barn nevnes; sønnen Nils, f. 1702, kom til Ådne-stua. Bygslingen overtas 1737 av Tor Gulbrandsen (personalia, se ndfr.), som ca. 1743 også bygsler det andre bruket, og Våle blir nå ett-bruksgårdettbruksgård.
==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,75)===
''Tor Gulbrandsen '' ca. 1743—63''. Var fra Kittilsby «under Sognedalen på Ringerike»; hadde flere søsken i Andebu (på Ådne, Ø. Nøklegård, Hanedalen) og en bror på S. Istre i Tjølling. D. 1763, 58 år gl. G. 1) m. Malene Kristensdtr., d. 1743, 30 år gl. 5 barn: 1. Randi, f. ca. 1736, bor ug. hjemme i 1763. 2. Gulbrand, f. 1737, se ndfr. 3. Kari, f. 1738, g. 1762 m. Ivar Torsen [[Lerskall ]] (se d.g.). 4. Mari, f. 1740, g. 1761 m. em. Amund Olsen [[Stålerød ]] (se d.g.). 5. Kristen, f. 1741. G. 2) 1744 m. Kirsti Guttormsdtr. Omdal i Skjee, d. 1769, 77 år gl. Tor skjøt en sommersdag i 1738 to unge bjørner og i 1754 en voksen bjørn. Han eide part i Nedre Ambjørnrød. Ved skiftet etter ham sto boet i 123 rdl. netto. Blant løsøret: 1 sølvstøp m. innskrift «T.G.S. Aar 1761», 2 ½ rdl. (solgt for 4 rdl.), 1 sølvskje 1 ½ rdl., 1 liten do. 1 ¼ rdl., 1 kakkelovn 14 rdl., smieredskap 12 rdl., sagredskap 9 rdl., 1 kvinnesadel m. bissel 3 ½ rdl., 1 do. 2 ½ rdl., samt 1 lovbok [vel Kristian V's norske lov] 1 rdl. Dødsboets løsøre, bortsett fra nødvendig gårdsredskap m.v., ble solgt ved auksjon 20/7 1763. Som ny bygselsmann tiltrådte eldste sønn
''Gulbrand Torsen 1763—98''. F. 1737, d. 1802, g. 1767 m. Pernille Hansdtr. Døvle, f. 1743 på Ø. Skorge, d. 1827. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1769, kom til Kjærås (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). 2. Mari, f. 1771, g. 1794 m. Abraham Kristensen Møyland, f. 1771 (se d.g., Bruk 1); de kom til Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Helvig, f. 1780, g. 1798 m. Kristoffer Rasmussen, se ndfr. Gulbrand solgte sin arvepart i Nedre Ambjørnrød til oppsitterne på Torp, men kjøpte snart, sammen med Halvor Pedersen Hynne, tilbake hele Nedre Ambjørnrød; solgte igjen i 1765 og 70 til oppsittere på Nøklegård og Ellefsrød. Ved skiftet etter ham sto boet i 199 rdl. netto. Bygslingen ble overtatt av svigersønn
Utskilt fra bnr. 1 i 1939 og av Hans Wåle for kr. 300 solgt til Nils Schjelsbæk, eieren av Døvle, bnr. 2, (s. d.). Senere eiere: Andebu kommune 1953—55, lensmann Hans Bjørnstad 1955—71 (fra 1956 lensmann i Stokke), Wegger & Kvalsvik A/S 1971—73, Kjell Solø 1973—, sjøkaptein, fra Oslo, f. 1928, g.m. Ruth Elisabeth Wenche Solheim fra Oslo, f. 1933; eier også den tilgrensende bebyggelse på Døvle (se d.g., bnr. 2) og er bosatt der.
===Bruksnr. 7, Smiehaugen (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og av Ingar Stålerød for kr. 500 solgt til Einar Gulliksen Sem, eieren av Døvle, bnr. 3, som bnr. 7 senere følger.
===Bruksnr. 8, Hestehagen (skyld 11 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1946. Eier Ingar Stålerød til hans død 1960, deretter enken Karoline Stålerød, senere g. Svanevik. Fra 1974 overtatt av datteren Inger Lise Sørensen, f. 1943. — Ubebygd skogparsell.
===Bruksnr. 9, Jotheim (skyld 1 øre)===