Endringer

'''98 Hynne'''

'''Oldtidsminner'''. På Hynne er funnet en skjeggøks (langskaftet øks med forlenget bakre hode, til kamp og ved entring) fra middelalderen.

| |

|}

'''Matrikulerte bruk'''

* 1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Havna er mere enn tilstrekkelig for nåværende kreaturhold, men tungt beliggende og stenig grunn. Hovedbølet har nok skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 87 spd.

''Hynne-saga'' kom tidlig godt i gang, for alt i 1612 hører vi at saga det året har skåret 600 bord. I 1615 var nok tallet nede i 120 bord, men i 1617 igjen 600 bord Saga synes så en tid å ha vært ute av drift. I 1681 takseres sag- og kvernefossen særskilt til 3 lispd. tunge (en ganske betydelig skyld), og fra 1684 nevnes uttrykkelig igjen sag på Hynne. Hynne-saga hørte til dem som ble priviligert ved sagbruksforordningen i 1688, med bevilling på 1680 bord årlig skur; eier var da Anders Madsens enke, deretter Madsens arvinger.

''Kverna'' på Hynne nevnes i 1684, og 1723 omtales en «Flomb Quern». I 1820 heter det at vannfallet her driver både sag og kvern. Kverna var visst i drift så sent som i slutten av 1800-tallet.

Hynne-setra lå ca. en halv km fra gården og var i bruk helt til ut i 1930-åra. Den hadde åre midt på gulvet og ljore i taket. Hynne-setra står på Fylkesmuseet i Tønsberg (se illustr. i Kulturbindet, s. 109—10 og også s. 118).

Husmannsplassen ''Halvorseters navn'' tyder på at denne i tidligere tider har vært benvttet som seter.

Smør-parten tilhørte lenge familien Friis i Tønsberg. Allerede i 1617 har Hans Friis bruksrett til Hynne-saga; i 1661 står sønnen Vibolt Hanssøn Friis som eier, 1669—80 Truls Hanssøn Friis. Anders Madsens arvinger kjøpte senere også denne lodd, og fra 1690 er de ene-eiere både av gården og av sag og kvern. I 1725 finner vi Madsens brorsønn Anders Gregersen som eier av Hynne; han solgte 1732 gården til kjøpmann Vincents Stoltenberg i Tønsberg. I 1735 solgte denne videre til sin svigerinne Kirsten Jensdatter, enke etter Anders Gregersen. Hennes arvinger solgte 1758 gården til Mathias Alfsen, som da ble selveier. I slutten av 1700-tallet og først på 1800-tallet var deler av gården i utenbygdsboendes eie (brødrene Meltvedt i Solum, Niels Bull i Tønsberg). Fra ca. 1840 av har selve gården Hynne stort sett vært i oppsitternes eie, men størstedelen av skogen kom først på 1900-tallet på familien Traschows hender. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Ved skjøte av 1786 solgte Peder gården for 995 rdl. til brødrene ''Peder, Nils'' og ''Ole Pederssønner Meltvedt'' i Solum pr.gj. (om disse, se også [[Store-Dal]] og [[Einarsrød]]). Meltvedt-karene har nok ikke flyttet hit. Ved skiftet etter Peder Mathiassens 2. hustru i 1790 bor Peder fremdeles på Hynne; det heter at han ikke eier noe i gården, men «alene er bosiddende i husene»; muligens har han en tid vært en slags bestyrer for Meltvedt-brødrene. Peder ble ved resolusjon av 1802 erklært umyndig, men resolusjonen ble opphevet igjen i 1806. Fra 1828 forpaktet han Torjus Sørensen Rolighets part i Lakskjønn.

Peder Mathiassens yngre bror Hans Mathiassen reiste i 1793 odelssak mot Meltvedt-brødrene for å kunne ta igjen halve gården på odel. Saken ble imidlertid forlikt; de innstevnte skulle betale Hans 145 rdl. nestkommende kyndelsmesse, samt utrede saksomkostningene, mot å få odelsskjøte.

''Ole Kristoffersen'' 1803—10. Kom hit fra plassen Rønningen u. Søndre Bårnes i Hvarnes, d. 1819 på Hallenstvedt, 69 år gl. G. m. Kirsti Torgersdatter, d. 1817, 67 år gl. Barn: 1. Arne, f. 1778, g. 1810 m. enke Idde Åsmundsdatter Hallenstvedt, f. 1779; de hadde gård på [[Østre Hallenstvedt]] (s. d.). 2. Kirsti, f. ca. 1780, g. 1805 m. Ole Mathiassen Hynne, f. 1777 (yngste sønn av ovennevnte Mathias Alfsen); de fikk på Hynne barna Mari og Mathias. Ole Mathiassen solgte i 1811 odelsretten til Ole Nilsens del av Hynne for 500 rdl. og er vel så flyttet vekk. 3. Tor, f. ca. 1794, forpakter på Hynne, se ndfr.

=== Bruk 1 ===

''Kristen Hansen'' overtok 1854 denne halvdel da faren kjøpte gård på Klavenes. Ved kontrakt s.å. ga Kristen geheimeråd M. Treschow rett til uthugst i en nærmere bestemt skogstrekning i 14 år; samtidig fikk Treschow overdratt ½ i Trollsvannsdammen med full eiendomsrett. I 1873 kjøpte Kristen ved auksjon jordstykket «Engen» (Bruk 2 a.a.a, s. d.), ca. 20 mål. Begge disse parter inngikk likeledes i bnr. 1 (s. d., hvor Kristens og familiens personalia finnes angitt).

===Bruk 2===

Dette var den 1/3 som ''Ole Jakobsen Store-Dal'' beholdt selv etter delingen av Bruk 2 (s. d.) i 1815 og som utgjorde «Østre Hynne skog». I 1842 delte han denne part og solgte en halvdel til hver av sønnene ''Jakob Olsen'' og ''Johan Olsen''. Denne skogen gikk dermed for godt over til Store-Dal.

==Bruksnumre==

=== Bruksnr. 1 ===

''Kristian'' og ''Hilmar Hynne'' (disses personalia, se ndfr. og bnr. 15). Samtidig kjøpte de av F. M. Treschow gnr. 97, bnr. 11 («Søndre Hynne-åsen»). Disse kjøp omfattet innmarken med husene og ca. 800 mål av skogen. Bnr. 1, 7 og 14 (s. d.) samt gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble 1932 ved tv.auksj. for tils. kr. 23 300 solgt til ''Hilmar Hynne''. Etter begjæring av denne ble i 1937 bnr. 1, 7 og 14 sammenføyd, og ved skylddeling i 1938 delt i to, bnr. 1 (nytt nr.) og bnr. 15, slik at det nye bnr. 1 ble overtatt av Hilmar Hynne, bnr. 15 av broren Kristian Hynne (hjemmel til hustruen Magnhild Sverdstad Hynne) og bnr. 14 (seter- og havneretten) skulle være felles for begge bruk (se disse bnr.). Gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble fordelt på bnr. 1 og 15.

==='''Bruksnr. 1,''' nytt nr., Søndre Hynne (skyld mark 1,81 - 600 dekar)===

Bnr. 14 ble i 1922 ved skjøte fra samtlige Hynne-selskaper solgt til ''Kristian og Hilmar Hynne''; parsellen skal alltid følge bnr. 1 og 7 (se disse nr.).

==='''Bruksnr. 15''', Nordre Hynne (skyld mark 1,46)===

I 1801-folketellingen nevnes ingen husmann på Hynne. I manntallet av 1845, som ikke oppgir navn, heter det at Hynne da har 2 husmenn med jord og 1 uten jord; de to første er sannsynligvis husmennene i Halvorseter og Hynne-Enga.

Navnet tyder på at stedet i tidligere tider har vært benyttet til seter.

Her levde i mange år, ca. 1838—ca. 75, som husmann ''Isak Jakobsen'', som tidligere hadde bodd i Lille-Dal. F. ca. 1802, g. m. Berte Kristoffersdatter, d. 1874, 66 år gl. 11 barn nevnes: 1. Kristoffer, f. ca. 1831, g. 1861 m. Karen Andrine Olsdatter, f. 1837 på Nordre Sønset. 2. Johan, f. 1833 i Lille-Dal, g. 1858 m. Gunhild Marie Andersdatter, f. 1825 i Bergs-Rønnimgen i Høyjord; bodde i Lakskjønn. 3. Ingeborg Andrea, f. 1834 i Lille-dal, g. 1874 m. em. Magnus Kristiansen (svensk), Hynne. 4. Abraham, f. 1836, i Lille-Dal. 5. Mathias, f. 1840, d. 1860, ugift. 6. Samuel, f. 1842. 7. Gunhild Marie, f. 1844. 8. Berte Johanne, f. 1846. 9. Hans, f. 1849. 10. Karen Helene, f. 1852. 11. Nils, f. 1854. I 1875 sitter Isak alene igjen her, han har da 2 sauer, sår 1/16 t bygg og ¼ t havre og setter 2 t poteter. Han er visst senere flyttet vekk. Husene i Halvorseter ble revet ca. 1890; murrester står enda igjen.

''Tideman (Timan) Helgesen'' var husmann i Hynne-Enga ca. 1860—ca. 74. F. 1828 i Lille-Dal, d. 1905 på Store-Dal, g. 1850 m. Anne Martine (Marte) Iversdatter, f. ca. 1829 på Anholt i Stokke, d. 1883 i Lille-Dal. De hadde tidligere bodd i Stein, i Vegger og på Hallenstvedt. Barn: 1. Helge, f. 1850 i Stein. 2. Ivar, f. 1851 i Vegger. 3. Karen Sofie, f. 1854 på Hallenstvedt. 4. Ole, f. 1856 i Gusland. 5. Jakob, f. 1857 på Hallenstvedt, g. 1883 m. Maren Olava Abrahamsdatter Vegger, f. 1854; de kom til bnr. 3 på [[Myre]] (s. d., hvor personalia finnes). 6. Elen Olava, f. 1859 på Hallenstvedt, g. 1892 m. snekker Anton Hansen, f. 1861 på Vestre Kile i Ramnes; kom til [[Ilestad]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). 7. Maren Mathilde, f. 1862. 8. Johan, f. 1864. 9. Nils, f. 1865. 10. Olaf, f. 1867, skipstømmermann, g. 1888 m. Else Sofie Andersdatter Lerskall, f. 1865; Olaf omkom på sjøen i 1893, og enken kjøpte så bnr. 3 på [[Nordre Sønset]] (s. d., hvor flere personalia finnes). 11. Thorvald, f. 1869, g. 1903 m. Marie Anette Jørgensdatter, f. 1873 i Honerød; de kom til [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 12. Kirsten Andrine, f. 1874. Tideman kjøpte senere Norendal (se [[Lille-Dal]], bnr. 6). Hans etterfølger som husmann i Hynne-Enga var

''Johannes Johansen'', f. 1857 i Hedrum, han var «dagarbeider i skogs- og jordbruksarbeide». G. m. Anne Bredine Evensdatter, f. 1847 i Hedrum. — Husene i Hynne-Enga ble revet ca. 1890.

Har muligens også engang vært husmannsplass.

I 1891 finner vi her ''Johan Halvorsen'', f. 1821, «snekker for egen regning og eier av rydningsplass». G. m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. De har da sønnen Halvor Anton, f. 1885. — Husene i Vassenga sto til ca. 1900.