Endringer

'''98 Hynne'''

'''Oldtidsminner'''. På Hynne er funnet en skjeggøks (langskaftet øks med forlenget bakre hode, til kamp og ved entring) fra middelalderen.

* 1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Havna er mere enn tilstrekkelig for nåværende kreaturhold, men tungt beliggende og stenig grunn. Hovedbølet har nok skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 87 spd.

''Hynne-saga'' kom tidlig godt i gang, for alt i 1612 hører vi at saga det året har skåret 600 bord. I 1615 var nok tallet nede i 120 bord, men i 1617 igjen 600 bord Saga synes så en tid å ha vært ute av drift. I 1681 takseres sag- og kvernefossen særskilt til 3 lispd. tunge (en ganske betydelig skyld), og fra 1684 nevnes uttrykkelig igjen sag på Hynne. Hynne-saga hørte til dem som ble priviligert ved sagbruksforordningen i 1688, med bevilling på 1680 bord årlig skur; eier var da Anders Madsens enke, deretter Madsens arvinger.

''Kverna'' på Hynne nevnes i 1684, og 1723 omtales en «Flomb Quern». I 1820 heter det at vannfallet her driver både sag og kvern. Kverna var visst i drift så sent som i slutten av 1800-tallet.

Hynne-setra lå ca. en halv km fra gården og var i bruk helt til ut i 1930-åra. Den hadde åre midt på gulvet og ljore i taket. Hynne-setra står på Fylkesmuseet i Tønsberg (se illustr. i Kulturbindet, s. 109—10 og også s. 118).

2. Fredrik Kristian, f. 1836. 3. Mathias, f. 1838, g. m. Else Marie Olsdatter (et søskenbarn, datter av Hans' bror Ole Eriksen), f. 1837 på Skarsholt; de hadde gård på Klavenes i Sandar. 4. Elias, f. 1841. Hans ervervet i 1841 også Bruk 2 a.b og i 1846 Bruk 2 a.a (se disse). I 1846 skilte han ut et skogstykke («Halsås», bnr. 4, s.d.), som han solgte til Ole Hansen Askjem. I 1853 kjøpte Hans Eriksen gård på Ektvedt i Vivestad, men solgte den igjen året etter til Anders Halvorsen Stålerød. I 1854 ''delte'' han Hynne-gården, idet han solgte den ene halvdel til eldste sønn Kristen og selv beholdt resten ( ½ av skogen og ½ av fossen ). I 1855 kjøpte han gård på Klavenes i Sandar og flyttet dit. G. 2) m. Marie Kristine Gulliksdatter: de fikk på Klavenes 2 barn: 5. Anton. 6. Elen Mathea, g. 1881 m. Andris Johansen Store-Dal. — Ved skiftet i 1854 etter hans første hustrus død utgjorde boets netto den betydelige sum 5078 spd. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.

====BRUK ''1 a''====

Hans Eriksen beholdt selv denne halvdel til sin død i 1863. Ved skjøte av s.å. (tgl. 65) fra skifteretten i hans bo gikk parten til sønnen Kristen Hansen og inngikk i hans samlede eiendom (se bnr. 1).

====BRUK ''1 b''====

''Kristen Hansen'' overtok 1854 denne halvdel da faren kjøpte gård på Klavenes. Ved kontrakt s.å. ga Kristen geheimeråd M. Treschow rett til uthugst i en nærmere bestemt skogstrekning i 14 år; samtidig fikk Treschow overdratt ½ i Trollsvannsdammen med full eiendomsrett. I 1873 kjøpte Kristen ved auksjon jordstykket «Engen» (Bruk 2 a.a.a, s. d.), ca. 20 mål. Begge disse parter inngikk likeledes i bnr. 1 (s. d., hvor Kristens og familiens personalia finnes angitt).

''Ole Nilsen'' 1805—11. F. 1779 på Herre-Skjelbred. Kjøpte i 1811 Ole Mathiassens odelsrett til denne part for 500 rdl. Ole flyttet til Mørken (se d.g. i Ramnes Bygdebok, hvor personalia finnes. Her skal bare tilføyes at Ole første gang var g. 1804 m. Anne, datter av ovennevnte Peder Mathiassen; hun døde 1810, 22 år gl., deres sønn døde som liten). Ole solgte i 1811 Hynneparten med 1/8 i Trolldals-saga og fossen for 7000 rdl. dansk courant til Ole Jakobsen Store-Dal (personalia, se under [[Store-Dal]]). Denne delte i 1815 Bruk 2, idet han for 290 rbdl. solgte 2/3 til broren Torger Jakobsen (se videre Bruk 2 a) og beholdt 1/3 selv (se videre Bruk 2 b).

====BRUK ''2 a''====

''Torger Jakobsen'' 1815-31. F. 1790 i Lakskjønn, d. 1868 i Dalen (Trolldalen), g. 1813 m. Inger (Ingrid) Torgersdatter, f. 1790 i Rolighet (Lien); ekteskapet oppløst 1837. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1813, d. 1891 i Tønsberg. G 1) m. Hans Kristian Kristiansen fra Fossnes, f. ca. 1811; 2) m. Laurentius Falkenberg, Tønsberg. 2. Jakob, f. 1817, g. m. Anne Serine Jensdatter fra Hedrum, f. ca. 1824; de kom til Dalen ([[Trolldalen]]), s. d. 3. Tale Marie, f. 1823, g. 1849 m. Nils Amundsen, f. 1824 i Jonstang-Rønningen i Ramnes, de kom til Søndre Langved (personalia, se d.g. i Ramnes Bygdebok) og deretter til Nøklegård i Andebu. 4. Ole, f. 1828, g. 1852 m. Hedvig Jørgensdatter fra Skoklemo i Hvarnes, f. ca. 1825; de kom til Dalen ([[Trolldalen]]), s. d. 5. Anne Kirstine, f. 1831, g, 1858 m. Ole Eliassen Sjue-plassen, f. ca. 1832; de kom til Bjerkelund (Lunde) i Vivestad. - Torger delte i 1831, bruket i to like parter, idet han for 350 spd. og halvt opphold solgte halvdelen til Paul Helgesen (se videre Bruk 2 a.a) og beholdt den annen halvdel selv (se videre Bruk 2 a.b).

=====BRUK ''2 a.a.''=====

''Helge Paulsen'' 1835—46. D. 1865 i Lakskjønn, 71 år gl. G. 1841 m. Inger Marie Johannesdatter, f. 1810 på Sjue, d. 1867. Barn: 1. Paul Kristian, f. 1842, d. 1851. 2. Lorents Mathias, f. 1845, hadde bnr. 4 i [[Lakskjønn]] (s. d., hvor personalia finnes). Helge skilte i 1846 ut jordstykket «Engen», som han for 79 spd. solgte til broren Jakob (se ndfr. Bruk 2 a.a.a). Helge, som så flyttet til [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 4), solgte resten s.å. til ''Hans Eriksen''; denne rest ble sammenføyet med sistnevntes øvrige eiendom og inngikk dermed i det senere bnr. 1 (s. d.).

====BRUK 2 a.a.a.====

Kaltes «Engen» (20 mål jord). ''Jakob Paulsen'' 1846—72. F. 1798 i Sandsvær, g. 1836 m. Olea Johannesdatter Dal, f. 1806 på Herre-Skjelbred, d. 1866. Barn: Johan, f. 1841. Ved auksjonsskjøte i 1872 ble parten solgt til ''Kristen Hansen'' og inngikk i bnr. 1 (s. d.).

=====BRUK ''2 a.b.''=====

Torger Jakobsen (personalia, se ovfr., Bruk 2 a) beholdt denne halvdel av sin eiendom etter delingen i 1831. Ved bevilling av 1837 ble Torger skilt fra sin hustru ''Inger Torgersdatter'', som beholdt eiendommen. Hun solgte den 1841, tgl. 43 (med rett til avbenyttelse av skogen) for 400 spd. til ''Hans Eriksen''. Parten ble sammenføyd med dennes øvrige eiendom og inngikk dermed i det senere bnr. 1 (s.d.).

====BRUK ''2 b.''====

Dette var den 1/3 som ''Ole Jakobsen Store-Dal'' beholdt selv etter delingen av Bruk 2 (s. d.) i 1815 og som utgjorde «Østre Hynne skog». I 1842 delte han denne part og solgte en halvdel til hver av sønnene ''Jakob Olsen'' og ''Johan Olsen''. Denne skogen gikk dermed for godt over til Store-Dal.

==Bruksnumre==

Denne eiendom, som omfattet en stor del av Hynne, var blitt samlet av Hans Eriksen (personalia, se ovfr., Bruk 1). Den var altså blitt delt i 1854 (se ovfr.), men etter Hans' død i 1863 gikk også den halvpart denne hadde beholdt ved delingen, over til sønnen

''Kristen Hansen'' 1863—1906. F. 1832, d. 1919, g. m. Elen Nilsdatter, f. 1830 på Sjulstad i Lardal, d. 1878. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1856, sypike. 2. Hans Kristian, f. 1858, overtok halve gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1861, overtok den annen halvdel, se ndfr., bnr. 7. 4. Anne Sofie, f. 1866. G. 1) 1888 m. Anton Hansen Nordre Haugan, f. 1865 i Lien (Rolighet), d. 1890, sønn av Hans Hansen. G. 2) 1895 m. Lars Olsen Aulesjord, f. 1869 i Einarsrød (sønn av Ole Ellefsen); personalia, se under [[Aulesjord]]. — I 1872 kjøpte Kristen også Bruk 2 a.a.a (s.d.). Hans eiendom omfattet nå nesten hele Hynne og hadde en matrikkelskyld på mark 10,88; særlig hadde gården en svær skogvidde.

Den rett til uthugst m. v., som M. Treschow hadde fått ved kontrakten av 1854 (se ovfr., Bruk 1 b) overdro Treschow i 1864 til Nils Olsen Gavelstad, Paul Andersen Haslestad og Karl Johansen Grønseth. Disse tre overdro i 1869 rettigheten til Martin Andersen Holtung, som i 1871 overdro den tilbake til gårdens eier Kristen Hansen. I 1902 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Ved skylddeling samme år, 1902, lot Kristen Hansen gården dele i to like store deler (hver på skyld mark 4,94). Ved skjøte av 1906 solgte han den ene halvdel til sønnen Nils Kristensen (se bnr. 7) og ved skjøte av 1907 det resterende av bnr. 1 til eldste sønn Hans Kristian Kristensen (se ndfr.). Prisen for hver halvdel var kr. 6000.

===Søndre Hynne===

''Kristian'' og ''Hilmar Hynne'' (disses personalia, se ndfr. og bnr. 15). Samtidig kjøpte de av F. M. Treschow gnr. 97, bnr. 11 («Søndre Hynne-åsen»). Disse kjøp omfattet innmarken med husene og ca. 800 mål av skogen. Bnr. 1, 7 og 14 (s. d.) samt gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble 1932 ved tv.auksj. for tils. kr. 23 300 solgt til ''Hilmar Hynne''. Etter begjæring av denne ble i 1937 bnr. 1, 7 og 14 sammenføyd, og ved skylddeling i 1938 delt i to, bnr. 1 (nytt nr.) og bnr. 15, slik at det nye bnr. 1 ble overtatt av Hilmar Hynne, bnr. 15 av broren Kristian Hynne (hjemmel til hustruen Magnhild Sverdstad Hynne) og bnr. 14 (seter- og havneretten) skulle være felles for begge bruk (se disse bnr.). Gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble fordelt på bnr. 1 og 15.

==='''Bruksnr. 1,''' nytt nr., Søndre Hynne (skyld mark 1,81 - 600 dekar)===

''Hilmar Hynne'' 1938—59. F. 1890, d. 1959. G. m. Magnhild Gulliksen fra Søndre Sem i Sandar, f. 1889, d. 1963. Barn: 1. Bergljot, f. 1911, g. 1931 m. lærer Asbjørn Lie, f. 1896; bopel Hasle, Tolsrød. 2. Marie, f. 1912, g. 1936 m. hvalf. Helge Dahl, f. 1911, d. 1941 i England (personalia ellers, se [[Kleppan]] gnr. 91, bnr. 6). 3. Henry, f. 1917, se ndfr. I 1959 ble gården for kr. 22 000 overtatt av sønnen

Det nåværende bnr. 1 (Søndre Hynne) har 70 mål innmark og 500 mål skog. Våningshuset (foto, se Kulturbindet, s. 412) er glt., skal være påbygd ca. 1790, uthuset bygd 1908, ellers has bryggerhus og grise- og hønsehus. Den gamle Hynnestua (om denne, se Kulturbindet, s. 398—400) som er flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg, sto også på denne gården, syd for drengestuebygningen på Nordre Hynne. Besetningen var ca. 1950: 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 20—40 griser, 20 høns. I dag er driften konsentrert om griseavlen, og eieren har 10 grisepurker, 1 råne og 200 slaktegriser. Det avles bygg og havre, og alt fôres opp. Vann er innlagt fra et oppkomme på eiendommen.

====Oppdatering 2012====

Det ble slutt med husdyr i 1989. Samme år ble uthus bygget om til stall. På 1990-tallet ble et gammelt grisehus revet.

Dette jordstykke (5 mål), den ene halvdel av et stykke Ole Jakobsen Store-Dal hadde kjøpt av Niels Bull, skilte Ole ut i 1843 og solgte til sønnen ''Mathias Olsen Einarsrød''. Senere eides parten av ''Bugge & Co''., Larvik, deretter av ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte av 1915 ble bnr. 2 og 3 for tils. kr. 500 solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 solgte videre til sønn, brukseier ''G. A. Treschow''.

Dette jordstykke (12 mål), den annen halvdel av et stykke Ole Jakobsen Store-Dal hadde kjøpt av Niels Bull, skilte Ole ut i 1845 og solgte til sønnen ''Ellef Olsen Einarsrød''. Senere eiere var ''Bugge & Co''., Larvik og ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Videre som bnr. 2.

Dette skogstykke ble utskilt fra Bruk 1 i 1846 og ved skjøte av 1847 solgt til ''Ole Hansen Askjem'', som i 1877 avhendet det til ''Martin Olsen Askjem''. Denne solgte i 1898 videre for kr. 4500 til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg, som i 1910 avhendet det til godseier ''F. M. Treschow''. Denne overdro det i 1952 til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 5, 2/8 i Trollsvannsdammen (skyld 50 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 1. Ved auksjonsskjøte av 1911 solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 overdro parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 6, 2/8 i Trollsvannsdammen (skyld 50 øre)===

[Anm. De øvrige 4/8» i Trollsvannsd. = gnr. 96 (Einarsrød), bnr. 7 og 9, s.d.]

===Bruksnr. 7, Nordre Hynne (opprinnelig skyld mark 4,94)===

''Kristian og Hilmar Hynne'' (personalia se bnr. 15 og bnr. 1). Samtidig kjøpte de av F. M. Treschow gnr. 97, bnr. 11 («Søndre Hynne-Åsen»). Bnr. 1, 7 og 14 (s.d.) samt gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble 1932 ved tv.auksj. for tils. kr. 23 300 solgt til Hilmar Hynne. Etter begjæring av denne ble i 1937 bnr. 1, 7 og 14 sammenføyd, og ved skylddeling året etter delt i to, bnr. 1 (nytt nr.) og bnr. 15, slik at bnr. 1 (nytt nr.) ble overtatt av Hilmar Hynne og bnr. 15 av Kristian Hynne (hjemmel til hustruen Magnhild Sverdstad Hynne); bnr. 14(seter- og havneretten) skulle være felles for begge bruk. Se videre de nevnte bnr.

===Bruksnr. 8, Bølevannstykket (skyld mark 1,17)===

Dette skogstykke ble i 1912 utskilt fra bnr. 1 og solgt til ''Frida Wankel'', Kambo pr. Moss. Ved skjøte av 1913 solgte Frida Maseng, f. Wankel, bnr. 8 for kr. 15 500 til ''A/S Bølevannstykket''. Ang. overenskomst av 1913, se bnr. 9.

===Bruksnr. 9, Søndre Hynne skog (skyld mark 1,46)===

Utskilt 1912 fra bnr. 1 og solgt til Frida Wankel, Kambo pr. Moss. Ved skjøte av 1913 solgte Frida Maseng, f. Wankel, bnr. 9 for kr. 23 000 til A/S Søndre Hynne Skog. Ved overenskomst av 1913 (tgl. 14) tilstår A/S Søndre Hynne Skog som eier av bnr. 9, Kristian og Hilmar Hynne som eiere av bnr. 1 og 7, bruksrett til den på bnr. 9 liggende seter samt havnerett (jfr. bnr. 14) og rett til brenne for seterbruket samt bygningsmaterialer for seterhusene i den på bnr. 9 værende skog. Samme havnerett, rett til brenne og bygningsmaterialer tilståes Kristian og Hilmar Hynne også av eierne av bnr. 8, 10 og n i den på disse bruk værende skog.

===Bruksnr. 10, Trollsvannstykket (skyld mark 1,59)===

Utskilt 1912 fra bnr. 7 og solgt til ''Sigrid Wankel'', Kambo pr. Moss, som i 1913 solgte videre til ''A/S Troldsvandstykket''. Ang. overenskomst av 1913, se bnr. 9.

===Bruksnr. 11, Halsåsstykket (skyld mark 1,28)===

Utskilt 1912 fra bnr. 7 og solgt til ''Sigrid Wankel'', Kambo pr. Moss, som i 1913 for kr. 17000 solgte videre til ''A/S Halsåsstykket''. Ang. overenskomst av 1913, se bnr. 9.

===Bruksnr. 12, Nordre Hynne skog (skyld mark 1,01)===

Utskilt 1912 fra bnr. 7 og solgt til ''Sigrid Wankel'', Kambo pr. Moss, som i 1913 for kr. 21 000 solgte videre til ''A/S Nordre Hynne Skog''. Ved overenskomst av 1913 (tgl. 14) tilsto A/S Nordre Hynne Skog som eier av bnr. 12, Kristian og Hilmar Hynne som eiere av bnr. 1 og 7, havnerett i dette bruk (jfr. bnr. 14) samt rett til brenne og bygningsmateriale i skogen for den på bnr. 9 liggende seter. Likeledes skal de som eiere av bnr. 1 og 7 samt gnr. 97, bnr. 10 og 11, sålenge Hynne-saga (beliggende på bnr. 12) opprettholdes, ved denne få skåret alt trevirke fra disse skoger på forskjellige betingelser. Endelig skal eieren av bnr. 7 inntil videre avgiftsfritt benytte «Gørpussenga», beliggende på bnr. 12.

===Bruksnr. 13, Hynneelven (skyld 10 øre)===

Bnr. 13 gjelder rett til m.h.t. elven «å foreta alle slags arbeider i fløtningens og tømmerdriftens interesse».

===Bruksnr. 14, Hynne sæterrett (skyld 12 øre)===

Dette bruk utgjør den ene halvdel av det i 1937 sammenføyde Hynne, som ble delt igjen ved skylddelingen i 1938 (se ovfr.). Bnr. 15 ble overtatt av

''Knut Hynne'' 1959 — 1979. F 1918, g. 1947 m. Ester Miranda Borg, f. 1919 i Jondal. Barn: 1. Per Kristian, f. 1949, g. m. Kjellaug Madland, f. 1948. 2. Eli Mathilde, f. 1956. Knut Hynne, som har utdannelse som forstmann, overtok i 1959 også «Nordre Hynne-åsen», bnr. 10 av [[Store-Dal]] (gnr. 97). I 1967 overtok han dessuten etter sin mor Magnhild Sverdstad Hynne tre skogstykker på [[Valmestadrød]], «Sæterstykket», «Brånås» og «Brånåsstykket» (gnr. 75, bnr. 10, 11 og 12), tils. ca. 420 mål, samt et skogstykke på [[Engen]], «Ågotstykket» (gnr. 76, bnr. 2), ca. 30 mål. I 1979 overdrar han denne eiendommen samt gnr. 97, bnr. 10 til sønnen

Bnr. 15 har 80 mål innmark og 350 mål skog. Våningshuset bygd 1907, uthus og bryggerhus 1903. Knut Hynne, som faktisk hadde overtatt gården allerede i 1950, bygde nytt uthus i 1958. Vann innlagt fra eget verk. Besetningen var ca. 1950: 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser, 3 sauer, 20 høns; ca. 1970: 19 melkekuer og 17 ungdyr.

====Opdatering 2014====

* Bygninger: Våningshus restaurert 1998. Ny driftsbygning i 2009.

* Drift: Opphold i husdyrhold en periode. Startet opp igjen 2009.

==Husmenn==

I 1801-folketellingen nevnes ingen husmann på Hynne. I manntallet av 1845, som ikke oppgir navn, heter det at Hynne da har 2 husmenn med jord og 1 uten jord; de to første er sannsynligvis husmennene i Halvorseter og Hynne-Enga.

Navnet tyder på at stedet i tidligere tider har vært benyttet til seter.

Her levde i mange år, ca. 1838—ca. 75, som husmann ''Isak Jakobsen'', som tidligere hadde bodd i Lille-Dal. F. ca. 1802, g. m. Berte Kristoffersdatter, d. 1874, 66 år gl. 11 barn nevnes: 1. Kristoffer, f. ca. 1831, g. 1861 m. Karen Andrine Olsdatter, f. 1837 på Nordre Sønset. 2. Johan, f. 1833 i Lille-Dal, g. 1858 m. Gunhild Marie Andersdatter, f. 1825 i Bergs-Rønnimgen i Høyjord; bodde i Lakskjønn. 3. Ingeborg Andrea, f. 1834 i Lille-dal, g. 1874 m. em. Magnus Kristiansen (svensk), Hynne. 4. Abraham, f. 1836, i Lille-Dal. 5. Mathias, f. 1840, d. 1860, ugift. 6. Samuel, f. 1842. 7. Gunhild Marie, f. 1844. 8. Berte Johanne, f. 1846. 9. Hans, f. 1849. 10. Karen Helene, f. 1852. 11. Nils, f. 1854. I 1875 sitter Isak alene igjen her, han har da 2 sauer, sår 1/16 t bygg og ¼ t havre og setter 2 t poteter. Han er visst senere flyttet vekk. Husene i Halvorseter ble revet ca. 1890; murrester står enda igjen.

''Tideman (Timan) Helgesen'' var husmann i Hynne-Enga ca. 1860—ca. 74. F. 1828 i Lille-Dal, d. 1905 på Store-Dal, g. 1850 m. Anne Martine (Marte) Iversdatter, f. ca. 1829 på Anholt i Stokke, d. 1883 i Lille-Dal. De hadde tidligere bodd i Stein, i Vegger og på Hallenstvedt. Barn: 1. Helge, f. 1850 i Stein. 2. Ivar, f. 1851 i Vegger. 3. Karen Sofie, f. 1854 på Hallenstvedt. 4. Ole, f. 1856 i Gusland. 5. Jakob, f. 1857 på Hallenstvedt, g. 1883 m. Maren Olava Abrahamsdatter Vegger, f. 1854; de kom til bnr. 3 på [[Myre]] (s. d., hvor personalia finnes). 6. Elen Olava, f. 1859 på Hallenstvedt, g. 1892 m. snekker Anton Hansen, f. 1861 på Vestre Kile i Ramnes; kom til [[Ilestad]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). 7. Maren Mathilde, f. 1862. 8. Johan, f. 1864. 9. Nils, f. 1865. 10. Olaf, f. 1867, skipstømmermann, g. 1888 m. Else Sofie Andersdatter Lerskall, f. 1865; Olaf omkom på sjøen i 1893, og enken kjøpte så bnr. 3 på [[Nordre Sønset]] (s. d., hvor flere personalia finnes). 11. Thorvald, f. 1869, g. 1903 m. Marie Anette Jørgensdatter, f. 1873 i Honerød; de kom til [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 12. Kirsten Andrine, f. 1874. Tideman kjøpte senere Norendal (se [[Lille-Dal]], bnr. 6). Hans etterfølger som husmann i Hynne-Enga var

''Johannes Johansen'', f. 1857 i Hedrum, han var «dagarbeider i skogs- og jordbruksarbeide». G. m. Anne Bredine Evensdatter, f. 1847 i Hedrum. — Husene i Hynne-Enga ble revet ca. 1890.

Har muligens også engang vært husmannsplass.

I 1891 finner vi her ''Johan Halvorsen'', f. 1821, «snekker for egen regning og eier av rydningsplass». G. m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. De har da sønnen Halvor Anton, f. 1885. — Husene i Vassenga sto til ca. 1900.