Endringer

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===