Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Bråvoll

22 byte lagt til, 10. des. 2017 kl. 13:14
ingen redigeringsforklaring
'''48 Bråvoll'''
 '''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù '' og ''vollr '' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.
'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.
'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1. *1888: 2. *1904: 2. *1950: 7.
'''Antall personer.'''
*1801: 3. *1845: 9. *1865: 16. *1891: 12.
'''Andre opplysninger:'''
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.
 =='''Sag, kvern og stampe==.'''
Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».
Bråvollsaga ble ''besiktiget '' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.
''Kverna '' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.
Om ''stampa '' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92. Bråvoll var på 1700-tallet dragonkvarter (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.
Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.
Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.
 
''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]
''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2. [[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|400px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]] 
''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).
[[Fil: 048.001.002..jpg|200px|mini|venstre|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]
[[Fil: 048.001.001..jpg|100px|mini|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.
'''Antikviteter ''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.
====Oppdatering 2016====
Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.
 
==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
 
Kalles '''Søistua'''.
Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.
'''Antikviteter: ''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.
'''Besetning ''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.
===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
 
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.
 
===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
 
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til
''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.
 
 
===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
 
Utskilt 1926 fra bnr. 2.
Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).
[[Fil:048.005.01..jpg|mini| Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 l melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri;
''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune''.
 
====Oppdatering 2016====
Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.
 
 
===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.
===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===
''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9
 
 
===Bruksnr. 8 Myra===
Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.
 
 
===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===
''Roar Skjelland'' 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.
 
 
===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===
''Hanne Garmel og Joar Christoffersen'' 2011—. Joar har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverer brent kaffe bl.a. til kaffebarer i Oslo.
 
 
===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===
''Egil Bråvold'' 1991—, f. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Han bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Egil har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.
 
 
===Bruksnr. 12 Skoglund===
''Jørn Skjelbred'' 1997—
 
 
===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===
4 691

redigeringer

Navigasjonsmeny