Endringer

'''18 Askjem'''

'''Oldtidsminner.''' På Askjem er funnet en spissnakket trinnøks fra steinalderen, av finkornet grå bergart. — På bnr. 1 ble ca. 1920, en 100 m nordøst for husene, funnet to «steinrøyser», som da var pent oppmurt, og der var flere flate steinheller. Adskillig stein ble fjernet, og ved befaring i 1932 (se Vestf. Oldt. s. 231) såes røysene bare som svake forhøyninger i terrenget. De er runde, ca. 10 m i tverrmål. Begge ligger høyt, med vid utsikt over dalen og elva. Røysene er antagelig fra bronsealderen. — Omtrent 250 m sydøst for låven på bnr. 6 ligger en gravhaug som kalles «Kjempen». Den ligger i dyrket mark og er overpløyd mange ganger, slik at dens konturer er meget utvisket.

'''Skylden.''' Askjem var fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør; underbruket Torbjørnrød eller Øde-Askjem hadde 3 kalvskinn i skyld. I 1667 ble hovedbølets skyld økt til 6 ½ bpd. smør, og Torbjørnrød ble satt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 12 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 29 mark 29 øre.

{| class="wikitable"

|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 5

*1820: Skog til husbehov, god havn. Har et høyst ubetydelig kvernebruk. Lider av vannflom.

*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, på ett av brukene under middels. Godt dyrket. Havnen ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Nok skog til husbehov, og av gran, furu og lauvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 45 spd.

Underbruket Torbjørnrød (Øde Askjem) tilhørte fra gammelt et kanoni (presteembete) ved Oslo domkapitel. Anders Madsen kjøpte det i 1662; noe senere kom det som hovedbølet i prestefamiliens eie.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter oppsitteren ''Kristen''. I 1604 og videre helt til 1649 bor ''Erik'' her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selv om han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. I følge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, ''Henrik'' og ''Kristen'', leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.

==Bruk 1==

Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.

==Bruk 2==

''Kristoffer Henriksen'' 1836—63. F. 1814, d. 1897 på Sande i Slagen, g. 1837 m. Elise Helgesdatter, f. 1815 på Hasås, d. 1897. 4 barn: 1. Hans Kristian, f. 1837, se ndfr. 2. Sofie, f. 1839, g. 1859 m. Anders Jakobsen Skjeau, f. 1828. 3. Helene, f. 1843, g. 1865 m. Abraham Rasmussen Vestre Flåtten, f. 1839. 4. Henrik, f. 1849, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845; personalia, se bnr. 4. Kristoffer eide en tid også Bruk 2 a (se ovfr.). Han var medlem av formannskapet 1866—67, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1862—66 og av styret 1865—66. I 1863 solgte han Bruk 2 b til eldste sønn Hans Kristian Kristoffersen. Se videre bnr. 3.

==Bruksnumre==

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er blitt vesentlig endret da låven som lå på andre siden av veien er revet og ny driftsbygning satt opp på østsiden, første trinn 1987 med 240 m2, og andre trinn i 1993 med 150 m2. Framhuset har gjennomgått omfattende modernisering, særlig 1987-1990, men også i 2005 med bl.a. nytt bad nede.

* '''Drift.''' Det er blitt kjøpt inntil et 59 mål stort jorde fra bnr. 10 Tunheim, beliggende øst for Kjærlihetsstien, og det er solgt ut 21 mål skogareal til boligbebyggelse, i feltet Askjem Sør. Dessuten er det i 2012 steinsatt 400 m bekkekant ned mot Askjemvannet.

* '''Bebyggelse.''' Våningshuset har gjennomgått restaurering fra 1986 til 2015. Driftsbygning oppgradert rundt 1995. Fjøset er gjort om til bilverksted til hobbybruk og har vært utleid i mange år, men brukes mest av eier nå. Stabburet er restaurert i 2004 og gjort om til hjemmekino og gjestehus, se foto her; [[Medium:018.003.006.jpg|Hjemmekino.]], [[Medium:018.003.007.jpg|Seter fra Kilden kino.]] Restaurert gml. hønsehus/gjestehus og bygd ny lekestue ca. 1990, samt ny garasje i 2000.

* '''Drift.''' Det er blitt solgt 65 mål til tomtefelt i 2007. Sidebygning blir leid ut. Der er restaurert ca. 200 m skogsbilvei i 2010. Driften idag omfatter kun korndyrking.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.

Gården består ifølge Skog & Landskaap idag av 93 da dyrket mark, 252 da skog og 15 da diverse, totalt 360 da.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er stort sett beholdt med våningshus, bryggerhus og låve, mens framhuset er helrestaurert i perioden 1970-74.

* '''Drift:''' Dyreholdet ble slutt ca. 1990 mens produksjon av grønnsaker varte til 1998. Første traktor ble anskaffet i 1958 mens den andre kom i 1973.

Forpaktere på Tunheim har vært: ''Ole Nesengen'' 1929—35 (g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899; barn: 1. Nora Margaret, f. 1927, g.m. Leif Kalleberg, se [[Møyland]], bnr. 7. 2. Marta, f. 1928, g.m. snekker Sverre Koop fra Sandar, f. 1928, bor Sandefjord. 3. Solveig Martine, f. 1942, g.m. fabrikkarb. Gunnar Gustavsen fra Sandar, f. 1941, bosatt Sandefjord), ''K. Roverud'' 1935—39, ''A. Fossum'' 1939 —41, ''Asbjørn Åsenden'' 1941—53 (senere til ''Østre Flåtten'', bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), ''Ole Tobiassen'' 1953—62, ''Hans K. Olsen'' 1962—68, ''Jakob Kjærås'' og ''Asbjørn Skjelland'', Døvle, fra 1968. ''Geir Mørken'' Ramnes, bror til Karin Dahl, 1980-1985. Ca. halvparten av gården bortforpaktet 1988-1997 til ''Sigbjørn Myhre'', Åsgård gbnr16/7. Den andre halvparten til ''Odd Skjelland'', gbnr. 44/3. 1992?-1997 til ''Arne Edvard Askjem'' gbnr.18/1. Forpaktningene ble avsluttet i 1997.

[[Fil:018.010.000.jpg|mini|Bnr. 10 Tunheim.]]

Tunheim består idag ifølge Skog & Landskap av 102 da jord, 147 da skog og 9 da bebygd areal, ialt 258 da. I 1995 kjøpte Andebu kommune Tunheim av fam. Reitan for å bruke den til makebytte. I 1997 ble det inngått avtale med Andebu kommune/Karin og Sigbjørn Myhre om makeskifte. Kommunen fikk jordet syd for Herredshuset vest for Kodalveien fra Åsgård gnr. 16, bnr. 11 i bytte mot gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gnr. 17, bnr. 8 med unntak av jordene øst for Askjemveien, som ble utskilt og solgt til Kåre og Birgitt Kvernsmyr, Askjem gnr. 18, bnr. 2. Karin og Sigbjørn flyttet til Tunheim og restaurerte husene der. I kommuneplanen for Andebu 2006 ble ytterligere ca. 30 da avsatt til sentrumsformål, og eiendommen ble fradelt som gnr. 16, bnr. 172. Bolighuset på Åsgård bygget i 1975 ble i 2008 fradelt og tildelt gnr. 18, bnr. 98, Askjemveien 44. Hit flyttet Karin og Sigbjørn da de i 2008 solgte gården til yngste sønn Håvard Myhre, som da allerede hadde forpaktet gården i 2 år.

* '''Bebyggelse:''' Hovedbygningen har gjennomgått flere ombygninger og er blitt helrestaurert. Låvebygningen er nettopp også oppgradert og sidebygning modernisert og blir leid ut.

* '''Drift:''' Er uten dyrehold idag, men ikke vesentlig endret siden opprinnelig bygdebok. (Steinsatt 500 m bekk i 2012.)

===Bruksnr. 111-114, Seljeveien===

==Husmenn==