4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
=='''Sag og kvern==.'''
ingen redigeringsforklaring
'''10 . Ruelsrød'''
Skrives i alm. ''Rivelsrød''.
'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').
''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. æ`lltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.
Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.
{| class="wikitable"
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 5
*1950: 8
'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6)
*1801: 18
*1891: 20
'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.
Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.
i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.
__TOC__
==Eiere==
Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===
''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, [[Frederik Christian Styhr]]. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til
''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra [[Myre]] (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.
== Bruksnummere Bruksnumre ==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 8,18)===
Det tidligere framhuset, som var meget gammelt, ble revet i 1914; alderen ble anslått til ca. 400 år (se hosstående foto, samt foto i Kulturbindet, s. 400). Det lå ca. 50 m lenger mot nordvest oppå haugen, bestod av 1 stor stue i 1. etasje og 2 store rom i 2. etasje. Nytt framhus bygd 1913, videre has driftsbygning og redskapshus med skjul. Gården har hatt smie. Nytt vannanlegg ved boring i 1950, sammen med naboen. Hestevandring brukt til ca. 1920, senere elektrisk motor. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboen.
'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.
'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.
====Oppdatering 2016====
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.
* '''Bebyggelse:''' Våningshus fullrestaurert i 1977. Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.
* '''Drift.''' Det ble drevet med sau i en del år, traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.
Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn. 11. Sønnen deres bor på Rivelsrød i dag.
=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946.===
====Oppdatering 2012====
* Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.
==Husmenn==
''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden selv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
