Endringer

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.

*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.

*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

i Loftsbøen (Skjeau):12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten i Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33 rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra [[Myre]] (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn. 11. Sønnen deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål===

Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007. Arne Ravndal solgte dette i 2009 til ''Tone Helen Slettvold'', som i 2011 solgte vidre til ''Knut Ragnar Solheim''.

==Husmenn==