783
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
===Bruk 2 (1716—ca. 85)===
''Lars Sørensen'' 1716—62. Han fikk bygselseddel 1716 av assessor og lagmann Nicolai Berg. Lars var f. 1689, d. 1762. G. 1. gang m. Anne Amundsdatter, d. 1761, 78 år gl, dtr. av Amund Olsen og Anne (Anna) Guttormsdtr., Søndre Fadum i Sem. Deres barn: 1. Marte, f. ca. 1716, d. i Hellenes-setra (Heia) 1784, g. m. Anders Pedersen Heia. 2. Mari, f. 1717, d. 1783, g. 1746 m. em. Halvor Pedersen Nedre Løkje i Skjee. 3. Jesper, f. 1719, d. 1787, kom til Nedre Horntvedt i Skjee og deretter til Vestre Hotvedt i Andebu. 4. Kari, f. 1720, d. 1773, g. m. Hans Mikkelsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Anne, f. 1723, d. 1810, g. 1760 m. Erik Andersen Østre Hotvedt i Andebu. 6. Søren, f. ca. 1725, d. 1762, soldat og vært utkommandert til København. 7. Amund (Amund), f. 1729, d. 1756; tjente i Andebu prestegård («En tro Tjener», sier presten i kirkeboken). Lars Sørensen ble g. 2. gang 1761 m. Oline Iversdatter fra Tveitan i Sandar, hun døde alt året etter, visst i barselseng, og heller ikke barnet levde. Omtrent samtidig døde også Lars selv; det var altså 4 dødsfall i familien på ett år. Oline hadde i sitt tidligere ekteskap med Hans Jansen 4 døtre: Johanne, Helvig, Kristine og Anne. Lars Sørensen hadde i 1753 av Are Hansen Brekke kjøpt 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 36 rdl. Ved skiftet etter Lars i 1763 fremsto Ares sønn Torger, som hevdet å ha odelsrett til parten og tilbød å kjøpe den del av den som falt på avdøde og på hans avdøde sønn Søren, ialt 1 ¼ mk. smør, for 22 ½ rdl. Arvingene fremviste imidlertid kvittering fra Torger på at han hadde fått 8 rdl. i betaling for sin formentlige odelsrett. Enden på det hele ble likevel at Torger fikk kjøpt de 1 ¼ mk. for 49 rdl. Lars Sørensen var åpenbart godt situert; han lånte flere ganger ut penger til sambygdinger, og ved skiftet sto boet i netto 248 rdl., hvorav 6 ¼ mk. smør i Vestre Nøklegård var taksert til 62 ½ rdl. Etter Lars gikk bruket over til dattersønnen
''Peder Andersen'' 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, d. 1886 i Lastegården, Skjee, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.
''Peder Andersen'' driver så ''begge bruk'' fra ca. 1785 til sin død i 1806. Etter nedleggelsen av Fredrikstad lagstol var Østre Gallis blitt kongens eie. Ved konge-skjøte dat. 19/8 1801 fikk nå Peder kjøpt hele gården for 850 rdl. og ble selveier. 330 rdl. ble betalt kontant, og for resten utstedte han pantobligasjon mot 1. prioritet, 4 % årlig rente og 20 rdl. årlig avdrag. I 1802 ble Peder meddelt bevilling til å sette opp en bygdesag på gården. Ved skifte 1802 etter hustruens far Åsmund Gulbrandsen ble Peder eier av halve Østre Hallenstvedt (2 bpd. smør og 1 ¼ lisp. tunge), som han to år senere solgte til svogeren Jakob Mathiassen Ø. Hallenstvedt, men kjøpte det tilbake igjen i 1805 for 2 499 rdl.; han lar så Jakob forpakte sin eiendom på Hallenstvedt. Ved skifteforretningene etter Peder i 1807—08 ble jordegodset i Østre Gallis, husebygninger og sagbruk m. v. taksert for tils. 1 400 rdl.; boets netto var på 1 642 rdl. Godset i Østre Hallenstvedt ble solgt til Jakob Mathiassen for 3 100 rdl.; Jakob hadde fra før 2 500 rdl. til gode i boet og utstedte pantobligasjon på de resterende 600 rdl.
Etter Peders død satt først enken ''Berte Åsmundsdater'' med hele gården 1806— 1812; da ble Østre Gallis igjen delt, idet Berte overdro den ene halvpart til sønnen Anders for 700 rdl. (se ndfr., bnr. 2).
===Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)===
